Kerstin Ekman "Vargskinnet, Morgen kommer" bok 2 .

 

Denne boka forteller om livet til Elis, Myrten og Kristin (Risten)1940-1970

1. ste boka i serien heter Vargskinnet, guds barmhjertighet.   

                                   

Oslo, 9 april 1940:  Elis bor i Oslo og sitter og ser på lerretene sin, som ingen vil ha nå når krigen er på vei til Norge, han holder seg for seg selv, han er en einstøing. Han prøver å leve av kunsten sin, men det er ikke lett. Han møter en dag Dagmar og tankene hans går til gamledager, det er gått mange år siden han dro hjemmefra.  

Hvor hører han til? Han vil til Trondhjem kanskje det er bedre der, han har med bilder og det blir utstilling, og salg. Han føler at det er uttrykt å være i Trondheim, han går nordover mot Grong. 

 Elis fant den fisker-hytta han bodde i som for over 25 år siden. Vinteren 1941 hadde han kravler seg ut av Norge og over grensa til Sverige. Til fisker-hytta kommer en gamling og to fille fanter. De to var rømte fanger fra gruvene i Norge. Baltere, slite utsultede karer i dårlige klær. De var i svært dårlig forfatning, men sakte og sikkert fikk han og gamlingen dem til Svartvattnet, i sikkerhet. 

Kristin eller Risten som hun ble kaldt, opplevd selv mye under krigen, Hun hadde vært fosterdatteren til Hillevi og Trond, i Svartvatten. Hun, same-jenta som kom til familien Halvarsson tre år gammel. Hun giftet seg med samegutten Nila.  De bodde i Langvasslia på norskesiden og drev med rein. De hadde sønnen Mats, og forteller om turen hun opplevde under krigen når hun skulle født Klement. Her hører vi hvordan tyskeren behandlet samene og reinen deres, de kom med stadig nye forandringer om rein beite osv. Svigermoren Nanna lærte henne mye, men Risten følte seg aldri helt akseptert hos samene. Mannen hennes Nila døde, hun ble alene med de to sønnene. 

 Livet er ikke enkelt for folkene i Svartvattnet i Jemtland, selv om dette stedet ligger i Sverige. Krigen påvirker alle i grenseområdet. Hillevi og Trond sin datter Myrten har blitt 20 år i februar 1942, da var det -45 grader i Svartvattnet. Hun hadde fått seg en kjæreste, men opplevde en forferdelig handling han gjorde.

Elis er tilbake etter krigen, han har truffet Myrten. Elis forteller ikke Myrten hvem han egentlig er, hvor gammel han er og hvor han kommer fra. Moren hennes Hillevi liker ikke at Myrten er sammen med den mange år eldre mannen. Hun vil snakke med han om barnet som døde, i 1919 (1.boka). og forlangte at han må forsvinne. 

Elis hadde jobbet på et glassverk og drar tilbake i bransjen som designer. Myrten drar hjemmefra til Stockholm med sin hemmelighet, som ingen får vite noe om. Heller ikke Kristin (foster-søstera) får vite noe. Myrten får jobb i et vaskeri, hun har blitt med barn, men røper ikke barnefarens navn. Hun forteller ikke dette til moren, som vil komme og besøke henne. Myrten juger og dikter opp en historie, om at hun skulle reist til Frankrike. Hun mister jobben, kommer til et mødrehjem "Ludderkåken", der er det flere gravide jenter, men hun vil ikke føde der. Hun kommer seg tilbake til Stockholm, får datteren Ingefrid, som hun etter en vanskelig tid skjønner at hun ikke kan ta vare på. 

Kristin flyttet hjem, fosterfaren Trond blir syk, død. Hillevi i sjokk. De selger butikken, for broren Tore er ikke i stand til å ta hånd om den.

Elias Elv, skal ha utstilling i Stockholm. Myrten er nysgjerrig på han, men tørr ikke gå dit, er redd for å møte han, selv om hun har lyst. Han har i mange år jobbet med design av glass. En spennende og fin historie om glassindustrien. Eldbjørg var 19 år og satt lam i rullestol. Hun var datteren til eieren av glassverket Elias var blitt 43 år, han frir til henne og de gifter seg. Vi hører litt om livet hans og følger han helt fram til 1970 da han og Eldbjørg er på bilferie i Europa.

Siste fortellingen om Hillevi er at hun gifter seg med forfatteren, så ble hun altså gift til slutt....

En god historieforteller er Kerstin Ekman, det skal være sikkert. Jeg liker godt henne skrive og fortellerstil, men det tar meg ofte litt tid å skjønne hvem som forteller hva, når det blir nytt avsnitt. Boka var spennende og voldsom, men flotte historiske tilbakeblikk på hvordan samfunnet har endret seg. Denne historien handler om grenselandet Norge-Sverige og noen havner i Norge og andre i Sverige. Elis eller Elias blir man ikke helt klok på, for hvor gammel er han egentlig?

En litt lang omtale, men dette blir som en huskeliste for meg, ser fram til at siste boka blir ledig på biblioteket.

Kerstin Ekman er en Svensk forfatter som har blitt 90 år.

Utgitt på svensk og på norsk i 2002, Aschehoug 409 sider.   

Kjersti Anfinnsen " Øyeblikk for evigheten"

 Oppfølgeren til boka "De siste kjærtegn" hvor vi møter Birgitte som bor i Paris. 

Javier og Birgitte drar til Oslo, hun skal motta en utmerkelse fra Rikshospitalet. Hun blir hedret som Norges første kvinnelige hjertekirurg. Hun blir smigret, men har sarkastiske meninger over at ingen av de anerkjente kjente hjertekirurgene er til stede. De bor på Grand Hotel, men våger seg nesten ikke ut på glattisen og kulda. Men, de tar en tur på kirkegården, så hun kan se gravene og minnes moren som hadde slik makt over henne og familien.

 De to har flyttet sammen og hygger seg, krangler og snakker om hvor synd det er at de ikke traff hverandre før. Omgangskretsen deres er liten, men de har betalte hjelpere. Javier, har vært arkitekt og tegnet de vakreste byggverk, han elsker å sitte ved arbeidsbordet sitt og drømme seg vekk, og hun satt og så ut gjennom vinduet. En tidlig morgen ligger den en lapp fra han på kjøkkenbenken "Har reist til Island". Han kom ikke hjem, hvor er han?  

Stakkars Birgitte som mistet sin kjæreste, nydelige tanker om kjærlighet og ha en og dele sorger, og gleder med. Hun er en litt bister og skarp dame som ikke er helt god å ha med å gjøre, men heldigvis har hun Michel, som kommer bare hun løfter en finger (betalt hjelp).

 Hun savner telefonsamtalene med søsteren, og minnes den iskalde moren, "Hun skulle aldri fått barn", sier hun. En dag faller hun og havner på sykehus, der føler hun seg ydmykelsen tar helt overhånd, når hun blir behandlet som et barn. 

 En bok full av fine tanker, Birgittes bitterhet ligger aldri langt unna. Hennes sårhet, morsomme og vonde tanker blir fremstilt på en sarkastisk og morsom måte. Det er ikke enkelt å bli gammel og ensom.

 En veldig fin, tankevekkende og god bok om å eldes og bli ensom. En bok jeg har lest små porsjoner av, hver dag i det siste. Den må fordøyes!

Utgitt på Kolon Forlag, 2021, 108 sider. Leseeksemplar fra Kolon forlaget,  

(hvor jeg er fri til å skrive hva jeg vil om boka ) 

"Jeg skal ta vare på deg" av Gunn Marit Nisja

 

En historie om å tørre å ta sine egne valg.

Vilja er en ung kvinne som går på lærerutdanningen i Levanger. Der har hun en god venninne Anne Siri og den godt voksne kjæresten, teaterinstruktøren Stein. Hun synes livet er herlig, endelig å få stå på enge bein, og å komme vekk fra bygda hvor hun har opplevd så mye mobbing og vondt. Nå har hun endelig det livet og fått det hun alltid har savnet, med både en venninne og kjæreste, det er noe nytt for henne. 

Så en kveld ringer moren, hun virker litt utenfor, forvirret og prater usammenhengende, hun ringer flere ganger. Moren bor i Molde så det er ikke bare å dra, stikke innom. Dagen etter ringer tanta og forteller at Idun, moren er innlagt på sykehuset med hjernebetennelse. Vilja drar hjem og blir hos henne lenger en avtalt. Stein blir sur for at hun ikke møter til øyinger på revyen og klarer hun studiene bare ved hjelp av Anne Stine sine notater?

Barndommen hennes var vanskelig, hun trøstespiste og var for tykk, sliter med overspising. Hun har en eldre søster Tyra, som er svært opptatt og bor langt unna. Foreldre som ble skilt og hvor far døde kort tid etter skilsmissen.

Vilja prøver å være student, men gir opp og flytter hjem. Moren blir mer og mer dement og hun føler at alt annet ikke betyr noe, hun må ta vare på mor, for hun kan ikke bo alene mer, for hun gjør så mye rart. Samtidig skjer det mye og de to søstrene kommer hverandre nærmere. 

Slektsgården, Øverlia er også tematisert godt. Hvordan byen vokser og byggefeltene popper opp. Alle endringer som skjer i et liv, i kanten av store byer og utbygging. 

Dette er en historie om helt vanlige forhold i en familie, hvor noen føler ansvar og må ta avgjørelser som ikke er helt vanlige.  Jeg følte denne boka fortalte veldig godt hvordan demente mennesker ikke har selvinnsikt, og alt de finner på. Har selv en far som ble slik, kanskje det er derfor jeg ser at dette er godt tolket og at det er en av grunnen til at jeg likte boka. (uten sammenligning for mor levde og passet han, til hun ikke klarte mer).

Etterordet skjønte jeg, men synes det kunne vært integrert i historien, ikke på slutten. Selve boka har en åpen slutt om hvordan det hele endte, med hva som skjedde med Vilja? Ellers var det en god historie og den fenget meg. Noen ganger må man få med seg de positive historiene om livet også, selv om de er hverdagslige. 

Godt skrevet, og det samme med temaet dement!

Storytel 8 timer 17 minutter. Lest av Anne Ryg, hun leser veldig bra. Utgitt 2020

Mjønes, Johan B. "Heim"

En tankevekkende bok om å bli gammel, alle tankene om livet og odel!

Jørgen Heim ligger hjelpeløs på sykehjemmet, der ligger han og husker tilbake på det lange livet og alle opp og nedturer.  Han glir ut og inn av tiden, hva skjer nå med meg og nå. Samtidig som pleierne ordner med han, rundt han og han svever mellom klarhet og fjernhet.

I sykehussenga får han ofte klare beskjeder om hva som skjer, men han skjønner det ikke, for han er i sin verden eller knytter smerten opp mot noe han har opplevd. Han har ikke vært på do på mange dager, hvordan han blir løftet får klyster osv., ydmykende for Jørgen. Ligger i senga og er helt hjelpeløs. Hva er det tunge som ligger over meg, er det dyna.... far som ble liggende under en tømmerstokk. Hva er det i ryggen på meg? Jeg er så tørst, kan ingen gi meg vann?

Harald storebroren er tre år eldre enn meg, han fikk være med i tømmerskogen, men ikke jeg for det var han som skulle bli bonde på Heim, hvorfor får ikke jeg være med far og farfar til skogs?

Harald og jeg som fikk brev fra onkel Jan i Amerika, i brevet var det en pengeseddel en dollar til hver og et seilfly. Jørgen drømte om å reise til Amerika.

Jeg har hatt så vondt i hendene, magen min koker. Jeg er så sulten og tørst...

Jeg vokste opp i skyggen av broren min! Broren min skulle overta gården ikke jeg....

Hvorfor skulle Harald dø?

Det er krig og Jørgen er 17 år, han blir sendt hjem fra skogen? Han går tilbake for å se hva far og farfar skjuler i skogen......

Onkel Jan kjempa og døde, rett før krigen var slutt. Jeg skulle til Amerika, til onkel Jan, hva gjør jeg nå? 
Jeg er fanget i gården og i dyna. 

Studerer medaljene som kom etter onkel Jan. Nå er jeg 20 år. Jeg kan gå på Nære Landbruksskole. Det er en mulighet for å komme vekk....

Sykepleierne pleier han, men han skjønner ikke helt hva som skjer. Han blir snakket om over hodet sitt, han hører de snakker om at han er dement, det går mot slutten osv.

Hvordan hans fantasi settes i sving, der han ligger. Skjelettet har stivnet og leddene er stive som glass- skår. Jeg er alene med lukten, sulten og tørsten.

Moren dør av kreft da han er 35 år, faren gikk inn i en depresjon og flyttet til gamlehjemmet ved siden av faren sin. Han ble sittende alene igjen på gården, skal jeg selge, eller bygge ut stedet til et flott moderne gårdsbruk. Dyra kan ikke vente, jorda kan ikke vente. Jørgen må overta slik sønner har blitt bundet til slektsgården i generasjoner før han. Odel er ikke noe valg, det er plikt og et privilegium. 

Han treffer Alma, og kjærligheten til henne er sterk, de får tre døtre og livet blir lykkelig. Karen, tok over gården, men hun vil selge bjørkeskogen! Endringene blir store, men lykken i Sigurd, barnebarnet i bjørkeskogen.

Forsoningen med livet, sånn som det ble er en sterk leser opplevelse.

Dette er en fantastisk bok! 

En av de aller beste jeg har lest i år!

Jeg har faktisk hatt denne boka med meg både i drømme og på dagtid. Den rystende, men vakker og tar opp så mange viktige tema rundt, odel, arv, familierelasjoner, å bli gammel, sykehjemspasient, trygghet og døden!

Til Slutt: Odel og odelsrett er en viktig tematikk som burde vært diskutert mye mer. Det kan være en befrielse eller føles som tvang, som her i denne boka.

Bare et lite eksempel: Vi, jeg og mannen min kjøpte gård på det åpne markedet og solgte den etter 19 og et halvt år. Det var pga at ingen ønsket å overta og har man en gård lenger en tyve år er det automatisk odelsrett. Da er den nesten verdiløs å selge på det åpne markedet, for få vil kjøpe en gård med odel hvor familien kan komme i årevis etter og kreve den tilbake, på odelsretten. På den ande siden er det fint at odel-taksten er en helt annen enn verditakst slik at de som ønsker å overta kan klare det økonomisk.

Utgitt på Aschehoug 2018

253 sider

Leseeksemplar

Andre som har blogget om boka: Tine

Mankell Henning "Svenske gummistøvler"

En utrolig vakker historie om å endre seg, hva som skal til for å se anderledes på livet!

Dette ble Henning Mankell sin siste bok før han døde og er en frittstående oppfølger til "Italienske sko" som kom for ut10 år siden. Vi møter igjen Fredrik Welin som har blitt en eldre mann og bor ute i den svenske skjærgården alene. Han er pensjonert lege, har en datter som heter Louise som han fikk vite om for 10år siden da hans gamle kjæreste Harriet kom over isen med sin rullator og fortalte dette. Fra boka "italienske sko".

Fredrik er en ensom mann og bor alene ute på øya hele året i sitt arvede hus som besteforeldrene bygde. Han har en nabo Janson, den tidligere postmannen som kommer innom han hele tiden, men de er ikke gode venner og har et litt anstrengt forholdt til hverandre. Janson, er hypokonder og vil stadig konfrontere legen med hva som feiler han.

En natt våkner Fredrik av at huset hans brenner, han kommer seg ut av huset og får på seg to venstre gummistøvler ellers berger han  ingenting. Han grubler voldsomt over hvorfor det begynte å brenne for alt var i orden med det elektriske. Han er helt på bar bakke, en 70 år gammel mann uten noen ting, hva skal han gjøre? Hans datter Louise har en campingvogn stående på øya, der må han bo. Janson vil at han skal flytte inn hos han, men det vil han ikke.

Han ringer etterhvert til datteren Louise og forteller henne om brannen, det er hun som skal arve huset og hun vil se hvordan det står til. De to kjenner hverandre knapt og har ikke den helt gode tonen seg imellom. Hun vil ikke si hvor hun er, men kommer så fort hun kan. Hun er tross alt det eneste menneske han har og hun kommer.

Det kommer mange og vil studere branntomta, men ingen finner ut av brannårsaken. De tror den er påsatt og Fredrik må inn til avhør, han er overbevist om at de anklager han for å ha tent på. Det eneste de finner på branntomta er ei skospenne fra Chiaconelli sin ene håndsydde sko, den italienske skomakeren. Det kommer også en journalist, Lisa Modin som skal skrive om dette. Hun vil gjerne ut til noen andre øyer og han lover å vise henne rundt. Lisa sier at han er anklaget for brannpåsettelsen. Påtalemyndighetene vil anklage deg sier hun. Hun vil skrive om dette., en svart kledd surfer med kurs mot havet, en hustrig oktober dag, hva driver han på med?.

Lisa Modin, journalisten begynner han å drømme om. Hun er bare 40år og han 70år. De drar ut til de fattige fiskerøyene Vrongskjær, et goldt landskap som hun hadde hørt så mye om. De bodde i dal søkket som ligger skjult mellom klippene. Roser som er 200år gamle, han husker godt at han var der på omvisning med bestefaren/morfaren og en geolog. Det bodde ca 40 mennesker der ute som bosatte seg der på 1700tallet. Et tøft liv med for nok til bare ei ku. Lisa vil komme tilbake og gir henne tlf. nr hans..

Louise kommer til øya, hun har et vanskelig temperament og er gravid. Far og datter kjenner ikke hverandre særlig godt og de kommer ikke godt overens. De snakker lite med hverandre, men holder hverandre på en underlig måte under oppsikt. Dette går dem begge på nervene og han er skikkelig brysk mot henne da Louise er stygg mot Lisa Modin som kommer for å snakke med han. 

Han og Louisa drar for å handle og da viser det seg at hun har lagt igjen en lapp om at han bare kan dra hjem. Hun er reist!

En tlf oppringning noen dager seinere, hun er i Paris og sitter i fengsel, du må hjelpe meg!

Han drar til Paris og det skjer mye vakkert, vanskelig og spennende, men jeg kan ikke røpe alt.

Det er flere hus som brenner og denne boka handler om dype psykiske problemstillinger hos noen.....

På nyttårsaften brenner enda et hus i skjærgården ned, og alle høstens hendelser leder til en forklaring som Fredrik Welin aldri har kunnet forestille seg.

Det er mange paralleller i boka, hva som skjedde han og hva som skjer med datteren,- Paris osv De grønne gummistøvlene er veldig symbolsk i boka, og får oss til å reflektere over import osv. Det er en vakker refleksjon over livet og hvordan hans hat til datteren går over til kjærlighet til henne og barnebarnet. 

Da han legger ned skospenna som grunnstein for det nye bygget, er jeg skikkelig rørt. Nydelig symbolbruk.
Link til boka "Italienske sko"

Denne boka har ingen krimtekniske finneser om hvordan politiet jobber,  vi hører ingenting om etterforskningsmetoden. Heller ikke om hvordan forsikringen er bortsett fra at huset er fullforsikret. Det liker jeg veldig godt ved boka, den handler om Fredrik. Hans liv som ensom ulv og hvordan han endres og alt han opplever. Fantastisk bra! 

Anbefales på det varmeste! 

Ola Otnes leser veldig bra!

Takk fot lydfil fra Lydbokforlaget.

Mars 2015 var boka ferdig, og Henning Mankell døde bare et drøyt halvt år etter, 5 oktober av kreft. Noe han skriver om i boka "Kvikksand" som er en erindringsbok og mye mye mer!

Produsert av: LBF   
Først utgitt: 12.04.2016
Originaltittel: Svenska gummistövlar
Spilletid: 12:48:19
ISBN Lydfil: 9788242162991
Målform: Bokmål
Oversetter: Kari Bolstad
Sjanger: Roman

  

Jeg har lest flere av Henning Mankell sine romaner, men aller høyest setter jeg nok "Kvikksand" som kom ut høsten 2015. Det er en fantastisk beretning fra en klok mann, som var fullstendig åpen om at han snart skulle dø og mange fortellinger om hva han har opplevd i livet og gitt livet mening. Krim er jeg ikke så glad i så Wallander kjenner jeg bare fra tv.

Bildet av Henning Mankell er lånt fra Lydbokforlaget og det samme er omtalen under. 

Henning Mankell

Henning Georg Mankell (1948-2015) var en svensk forfatter og teaterregissør.

Han debuterte med romanen Bergsprängaren i 1973, men det var først i 1991 at han fikk sitt virkelige gjennombrudd, med den første boken om Kurt Wallander. Bøkene om kriminalførstebetjenten er oversatt til 38 språk og utkommer i over 100 land. De fleste Wallander-bøkene finnes på lydbok.

Mankell ble i 1995 nominert til Nordisk Råds litteraturpris for Comédia infantil, en roman om gatebarn i Afrika. Denne boken er også filmatisert.

Han har mottatt Svenska Deckarakademins pris for beste kriminalroman to ganger. "Morder uten ansikt" ble i tillegg kåret til beste skandinaviske kriminalroman i 1991.

Henning Mankell har mottatt en rekke priser: Astrid Lindgren-prisen, Augustprisen, Deutscher Jugendliteraturpreis, Nils Holgersson-plaketten, Svenska Deckarakademins pris og Gold Dagger Award. I 2002 ble han tildelt German Book Award som Tysklands mest populære forfatter