Vi blir med det pensjonerte ekteparet Andres og Nicole, de er et pensjonert par, de er sosiale og engasjert i mye hjemme i Paris. De skal til Moskva på besøk til Andres, sin datter Masja, fra et tidligere forhold. De har møttes mange ganger da hun var liten og het Maria, sammen med moren Clair, da var de på besøk noen timer.
Det var først i 1960, at Andres og Masja fikk god kontakt
med hverandre, da de besøkte henne i Russland første gang. Da skjedde det noe mellom dem, de var begge opptatt av historie,
politikk og familien. Hun likte å høre om Andres sin mor som var 83år og fremdeles
aktiv i politikk, i kommunismen osv.
Nicole sitter på flyet fra Paris til Moskva og betrakter mannen sin,
han røykte for mye, hadde fått hvitt hår og har sluttet å trene, han som før
var så opptatt av å holde seg i form, også drikker han for mye. Hun gruer seg
egentlig til de lander og skal være i Moskva i en hel måned.
Masja, datteren hans venter på dem på flyplassen i Moskva, hun snakker
flytende russisk og fransk. Hun jobber på et forlag som utgir russiske
klassikere på fransk. Hun er gift med russeren Jurij, som bare kan russisk. Hun
er guiden og medhjelperen deres på hele turen.
Paret hadde pekt seg ut mange steder de ville se, men så enkelt var det
ikke å reise rundt. Vi er på sekstitallet og den kalde krigen er bakteppet i
romanen. Noen steder kan de ikke kjøre bil til, men må ta tog, andre steder er
stengt for turister, osv.
Nicole ser på seg selv som en 40 åring, men kroppen blir for sliten og
en dag fornærme Masja henne kraftig, med å si at hun var blitt eldre. Hun som i
hele sitt liv har vært opptatt av å holde seg i form, og å holde på figuren
sin. Nå har hun blitt 60 år og pensjonert lærer, men gammel, det nekter hun på
å være i sitt stille sinn.
De reiser rundt og ser og opplever mye, men Nicole føler at hun aldri
har Andres alene, for datteren hans er der hele tiden, eller han er opptatt med
å lese og lære seg russisk. Hun føler seg ensom, oversett og bortkommen og vil
aller helst hjem til Paris. Så en dag forteller Andres at de skal være ti dager
lenger, da tipper det for henne og de krangler åpenlyst foran Masja. Det blir
et ekteskap som settes på prøve, de føler det som en stor krise og mye som har
ulmet av skitkasting, kommer uventet opp. Ting settes opp mot hverandre og vi
kommer tett innpå dem.
Romanen er spennende å lese fordi den veksler hele tiden mellom hans
stemme og tanker, som kommer tydelig frem, Hva han føler og hvordan han
oppfører seg og hva han ikke synes om henne, F.eks. at han har føyet seg i
hennes krav hele tiden. Så glir fortellingen over på en elegant måte til vil leser hva
som er hennes taker og følelser, og belyser ekteskapet sett fra hennes vinkel.
Det går sømløst over i hverandre. Sammen har de sønnen Philippe og han blir
også omtalt.
Den handler om en tur hun har forventninger til, med kjærlighet og
omtanke for hverandre. Hun blir forvirret over han og desillusjonert over hans
valg, på reisen. En veldig god beskrivelse av et ekteskap. Hun blir litt sjalu
tenker jeg, og at bobla sprekker er ikke så rart. Det ender heldigvis med at de
blir enige, om å fortsette livet sammen.
Denne romanen kan jeg ANBEFALE på det varmeste, den er så følsom og
flott skrevet.
Romanen ble skrevet og omhandler 1966-67, ble publisert i 2013 på fransk.
Utgitt på Pax 2021, sider 139, Lese-eksemplar fra Pax
