Karl Ove Knausgård "Nattskolen "

                                                       Bok 3. i serien Morgenstjerne

Kristian Hadeland, 20 år flyttet til London i begynnelsen av 1985, han ville bli fotograf. De første årene for han blir litt turbulente. Han dro hjemme den første jula og opplever å høre noe negativt om seg, etter en hendelse på julaften. Han forlater hjemmet uten å legge igjen noe beskjed og drar tilbake til London. Han skal ikke være deres sønn mer, og vil ikke ha mer med familien å gjøre. 

Han traff en merkelig fyr, ikke så lenge etter at han på sensommeren flyttet til London i 1985. Det var Hans, en nederlandsk ti år eldre mann. Kristian elsket manuelle teknikker som fotografi, plater og platespiller osv. Hans var opptatt av den nye teknologien som datamaskinene og alt det andre som vil være med på å endre verden, sier Hans. 

Kristian treffer Vivian via Hans. Vivian er teater-regissør og skal sette opp Doktor Faust av Christopher Marlow, hun vil at Kristian skal ta bilder av forestillingen. Kristian vet ikke helt hva han skal svare, for han synes den historien er så vanskelig å tolke.

Foto skolen har mange ulike gjestelærer og av en av dem får han ikke så god kritikk av, som han ventet seg. Han uteblir fra skolen en stund, for å finne nye innfallsvinkler å jobbe med. Jeg synes det er morsomt å høre hvordan Kristian jobber og tenker ang temaer, i foto med lys, tid, vinkler og komposisjon i sine bilder. En spennende tematisk oppgave han gir seg selv.  

Historien med katten, var litt makaber og var han virkelig så ukyndig som 20-åring, bak grytene. (Moren kokkelerte jo mye skjønte jeg.) Moren ringer og skriver til han, men han bryr seg ikke og svarer ikke. 

Han får til noen fine bilder, en ny veg i livet til Kristian åpenbarte seg .... 

Så en dag skjer det en hendelse med en uteligger ... Hva viste Hans, hva skjedde egentlig med uteliggeren, var bilde i avisa bilde av han? Den hendelsen preger Kristian voldsomt .... Så plutselig kommer politiet på skolen og henter han, men det ble bare en natt, så var han fri mann igjen. Han finner ut at han må bytte navn og kaller seg Kristian Pedersen.

Kristian tar på seg foto jobben av Teatergruppen, som Vivian ville. "Doktor Faust" er et vanskelig stykke å sette opp, de sliter med å få det til, det er så mange ulike temaer som må tolkes i stykket. Han er ganske egosentrisk og jobber bare med sitt, og får aldri levert Vivian bildene.  

Han klarer ikke fotografere på flere mnd., men drar opp til på øya som han husker Emil, fortalte om. Han hadde et hus på Vestlandet, på en øde øy utenfor Førde. Naboen kommer neste dag og presenterer seg, og sønnen Viggo. Kristian sier han heter Arild Kvam, trenger ro til å arbeide med å skrive bok. Et vakkert sted synes han...

Da han kommer tilbake til London er Hans sporløst vekk, ateliet har en annen mann overtatt. Kristian får en pose med noe Hans har glemt igjen, noen kopier.

Det har gått 20 år og Kristian Pedersen har blitt en kjent fotokunstner. Han åpner en retrospektiv utstilling på Moma i New York. Dette var en veldig spennende og godt beskrevet situasjon om hvordan man monterer en utstilling. Hvordan tanker og meninger bak opphenget er utrolig viktig. Han får mye positiv tilbakemeldinger. Dagen etter skal Kristian har en artist talk og der klarer han å ordlegge seg idotisk, og verden følelsene og alt faller i grus.

Ikke bare kunsten, men en mørk og trist avslutning på boka ble det også. Her ser vi hvor kort det er fra man er på topp i livet, karrieren og familiemann, til man faller helt ned og livet endres totalt.

Så hvem var nå denne Hans? Var han en virkelig person eller en slags skybert .... jeg tenker mitt!

En fantastisk fengende bok, jeg ble helt i transe. Her har Knausgård virkelig fått det til med alle de fine skildringene av London, studentlivet, familien sin, New York, karrieren, kjærligheten og fallet.  

Det var inspirerende om alle de gamle engelske forfatterne og musikken han liker. Kanskje jeg snapper opp noen av de forfatterne en dag. Og ikke minst fotografiet, den historie delen og det tekniske. Jeg har undervist i vg. skole i foto selv, og elsker de gamle teknikkene i mørkerommet. Utrolig mye han har satt seg inn i og jeg kan bekrefte at foto-historien, den kunne han. Denne boka har inspirert med til å finne fram fotoutstyr igjen, for de to-tre siste årene har mobilen min tatt helt over, for det er så lettvint og tar fine bilder. Men, å jobbe med speilreflekskamera er noe annet.  

Forlaget Oktober, utgitt 2023, 485 sider. Bibliotekets bok.

Hjort Vigdis , "Er mor død"

 

Klarer en mor å avvise sin datter? 

En bok hvor datteren forteller om hvordan og hvorfor familien har blitt skuffet og har avvist Johanna, den første fødte datteren i familien Hun sviktet familien sin for over tretti år siden, da hun valgte å hoppe av jusstudiene og dro fra ektemannen Torleif, slo seg sammen med en Amerikansk mann og skulle bli kunstner. Slik gjorde mann ikke i den advokatfamilien, hun skulle bli som sin far- advokat.

Hun kom heller ikke hjem da faren døde og dette kommer heller ikke moren og søsteren Ruth over. De to har en sammensvergelse om ikke å ta tlf. eller ha kontakt med Johanna. Hun har også fornærmet dem vet å stille ut bilder i byen som røper familiekonflikten. 

Johanna har flyttet hjem til Norge, etter at mannen hennes Mark døde. Moren bor like ved henne ca 5km unna. Tenk om de treffes på gaten en dag? Johanna bestemmer seg for å skygge mor og Ruth. Hva driver de med i livene sine, hvordan ser mor ut, har hun det røde håret enda? Denne litt hysteriske skyggingen av mor blir litt på kanten. Johanna som sitter i bilen eller gjemmer seg inni buskene? (Hun er seksti år gammel og oppfører seg som en tenåring, litt overdrevet....de måtte da kjenne igjen bilen etterhvert, tenker jeg). 

Da hun skygger mor til kirken, det var mer naturlig og bra. Her skjønte vi også litt mer av morens følelsesliv og at hun ikke har hatt en normal og god oppvekst som har preget hennes liv,.....      

 Johanna sin barndom blir også fortalt, hun var et barn som ville bli likt og elsket, hun forgudet på en måte sin mor, men fikk liten respons. Johanna fikk sønnen Jon, og har blitt bestemor og kan ikke forstå at moren hennes ikke bryr seg om henne og Jon, og vil treffe dem.

Hun ringer men får ikke svar: “Jeg skammet meg over at jeg ville snakke med henne, hvorfor ringte jeg? De viste at jeg var i landet."

 Tematisk veldig bra!Det er en bra bok! Nydelig poetisk fortalt

 Den er hjerteskjærende og vond. Hun er en ensom sjel som vil ha kontakt, livet i tømmerkoia med elgen og som maler er ikke nok....

Jeg nylig leste en mor- datter bok som gjorde litt større inntrykk på meg enn denne, boka:Et liv forbi av Helga Flatland. Bok hun skrev:Snakk til meg, den handler om sønnen som avviser moren sin. Jeg synes den kanskje var hakket bedre enn denne. Vi har alle egne opplevelser og erfaringer som gjør at noen bøker virker sterkere inn på oss, enn andre bøker. Slik er vi mennesker, iallfall jeg...

Utgitt 2020, Cappelen Damm

Andre som har blogget om boka Anita, Tine,og sikkert mange flere.

Et liv forbi av Helga Flatland

 

En flott bok om forholdet mellom mor og datter.

Sigrid bor i Oslo, hun er lege og hun har et anstrengt forhold til foreldrene sine. Moren Anna bor alene på gården hvor Sigrid og broren Magnus ble født. Moren er 67 år gammel, hun har jobbet i alle år som lærer ved skolen i bygda. Nå har fått diagnosen kreft etter å ha vært hos legen og føler at hun ikke orker så mye mer av dyrehold. Hun slakter alle hønene, og putter de i fryseren, da har hun iallfall mat og kan klare seg. Hun skal ikke på sykehjem det er helt sikkert.  

Faren til Sigrid, Gustav sitter på sykehjemmet. Han fikk slag allerede da Sigrid var 7 år. Moren brukte all sin energi og kjærlighet på jobben med å ha mannen sin hjemme. En dag etter tredje slaget mistet han språket og han ble helt dement, da måtte han flytte til sykehjemmet.

Sigrid følte at barndommen hennes bare dreide seg om den syke faren og at hun ikke ble sett, hverken hun eller broren, de var bare som skygger i hjemmet. Sigrid var utagerende og litt vill som ung jente, til hun ble storm forelsket i bygdas turnus lege Jens og ble gravid.  Jens dro avsted før Mia ble født og Sigrid satt alene igjen i leiligheten og følte seg hjelpeløs med det nyfødte barnet. Da Mia var 8 mnd. flyttet de inn hos Aslak og Mia vokste opp med han som far. Nå har Mia blitt 19 år og hun har begynt å treffe faren sin, Jens og ser opp til han.....

Sigrid og Aslak har en sønn på 4 år sammen. Aslak har stått ved Sigrids side i alle år og vært en god far for Mia. Sigrid og moren sitt forhold er svært anstrengt. Sigrid beskylder henne for alt i barndommen, og moren mener det ikke var slik. Nå har moren blitt alvorlig syk og hvordan skal de forholde seg til det? 

Moren, Anne er glad for at familien kommer, men det tar ikke lang tid før konfrontasjonen er i gang. Moren bor i et alt for stort hus, og hva om hun dør? Hvem skal ta seg av hunden Kant og huset, med alt innhold? Alt dette svirrer rund i hodet og bekymrer henne.

Sigrid vil gjerne ha kontroll over morens sykdomsbilde,"legen Sigrid". Moren mener hun kan klare seg selv, og klare alt alene. En dag spør moren om Sigrid kan hjelpe henne med noe spesielt, da begynner Sigrid virkelig å skjønne hennes tilstand. Men det skjer så mye rundt henne, med pasienter, forholdet til broren, farene, moren, med Mia sin far som plutselig vil ha kontakt etter 19 år med datteren. Aslak som blir forvirret/ sjalu/ usikker på hvor han står, det blir ekstremt slitsomt og alt for mye på en gang... Hva, hvordan skal hun gripe tak i alt?

Denne boka var så gjenkjennelig på så mange arenaer for meg at jeg klarte ikke kutte ut boka når den først var i gang. Forholdet til moren var vanskelig, men valgene hennes til moren var så like mine at tårene strømmet på , der jeg husker jeg satt med den samme følelsen som Sigrid, om ikke å strekke til nok. Den alene tiden hun/jeg fikk  i bilen til og fra, og det å få snakket ut om det som ligger en på hjertet, det var så likt. 

Her har forfatteren virkelig skrevet en bok som gikk rett inn i mitt hjerte! Skildret det psykiske ved alt rundt det å miste sine foreldre, omstillingene, ansvaret og alle tankene som svirrer rundt når foreldre er i ferd med å dø fra en, hva har man usnakket?  En sterk, fengende, meningsfylt og konsist beskrevet! 

Lydboka blir lest av to stemmer, de var en fin opplevelse: Anne Dahl Torp som Sigrid og Anne sin stemme leste Liv Bernhoft Osa. Det ble så tydelig og flott gjort.

Spilletid 6.55. 38 min, Lydbokforlaget 2020, Lytteeksemplar