Karl Ove Knausgård "Nattskolen "

                                                       Bok 4. i serien Morgenstjerne

Kristian Hadeland, 20 år flyttet til London i begynnelsen av 1985, han ville bli fotograf. De første årene for han blir litt turbulente. Han dro hjemme den første jula og opplever å høre noe negativt om seg, etter en hendelse på julaften. Han forlater hjemmet uten å legge igjen noe beskjed og drar tilbake til London. Han skal ikke være deres sønn mer, og vil ikke ha mer med familien å gjøre. 

Han traff en merkelig fyr, ikke så lenge etter at han på sensommeren flyttet til London i 1985. Det var Hans, en nederlandsk ti år eldre mann. Kristian elsket manuelle teknikker som fotografi, plater og platespiller osv. Hans var opptatt av den nye teknologien som datamaskinene og alt det andre som vil være med på å endre verden, sier Hans. 

Kristian treffer Vivian via Hans. Vivian er teater-regissør og skal sette opp Doktor Faust av Christopher Marlow, hun vil at Kristian skal ta bilder av forestillingen. Kristian vet ikke helt hva han skal svare, for han synes den historien er så vanskelig å tolke.

Foto skolen har mange ulike gjestelærer og av en av dem får han ikke så god kritikk av, som han ventet seg. Han uteblir fra skolen en stund, for å finne nye innfallsvinkler å jobbe med. Jeg synes det er morsomt å høre hvordan Kristian jobber og tenker ang temaer, i foto med lys, tid, vinkler og komposisjon i sine bilder. En spennende tematisk oppgave han gir seg selv.  

Historien med katten, var litt makaber og var han virkelig så ukyndig som 20-åring, bak grytene. (Moren kokkelerte jo mye skjønte jeg.) Moren ringer og skriver til han, men han bryr seg ikke og svarer ikke. 

Han får til noen fine bilder, en ny veg i livet til Kristian åpenbarte seg .... 

Så en dag skjer det en hendelse med en uteligger ... Hva viste Hans, hva skjedde egentlig med uteliggeren, var bilde i avisa bilde av han? Den hendelsen preger Kristian voldsomt .... Så plutselig kommer politiet på skolen og henter han, men det ble bare en natt, så var han fri mann igjen. Han finner ut at han må bytte navn og kaller seg Kristian Pedersen.

Kristian tar på seg foto jobben av Teatergruppen, som Vivian ville. "Doktor Faust" er et vanskelig stykke å sette opp, de sliter med å få det til, det er så mange ulike temaer som må tolkes i stykket. Han er ganske egosentrisk og jobber bare med sitt, og får aldri levert Vivian bildene.  

Han klarer ikke fotografere på flere mnd., men drar opp til på øya som han husker Emil, fortalte om. Han hadde et hus på Vestlandet, på en øde øy utenfor Førde. Naboen kommer neste dag og presenterer seg, og sønnen Viggo. Kristian sier han heter Arild Kvam, trenger ro til å arbeide med å skrive bok. Et vakkert sted synes han...

Da han kommer tilbake til London er Hans sporløst vekk, ateliet har en annen mann overtatt. Kristian får en pose med noe Hans har glemt igjen, noen kopier.

Det har gått 20 år og Kristian Pedersen har blitt en kjent fotokunstner. Han åpner en retrospektiv utstilling på Moma i New York. Dette var en veldig spennende og godt beskrevet situasjon om hvordan man monterer en utstilling. Hvordan tanker og meninger bak opphenget er utrolig viktig. Han får mye positiv tilbakemeldinger. Dagen etter skal Kristian har en artist talk og der klarer han å ordlegge seg idotisk, og verden følelsene og alt faller i grus.

Ikke bare kunsten, men en mørk og trist avslutning på boka ble det også. Her ser vi hvor kort det er fra man er på topp i livet, karrieren og familiemann, til man faller helt ned og livet endres totalt.

Så hvem var nå denne Hans? Var han en virkelig person eller en slags skybert .... jeg tenker mitt!

En fantastisk fengende bok, jeg ble helt i transe. Her har Knausgård virkelig fått det til med alle de fine skildringene av London, studentlivet, familien sin, New York, karrieren, kjærligheten og fallet.  

Det var inspirerende om alle de gamle engelske forfatterne og musikken han liker. Kanskje jeg snapper opp noen av de forfatterne en dag. Og ikke minst fotografiet, den historie delen og det tekniske. Jeg har undervist i vg. skole i foto selv, og elsker de gamle teknikkene i mørkerommet. Utrolig mye han har satt seg inn i og jeg kan bekrefte at foto-historien, den kunne han. Denne boka har inspirert med til å finne fram fotoutstyr igjen, for de to-tre siste årene har mobilen min tatt helt over, for det er så lettvint og tar fine bilder. Men, å jobbe med speilreflekskamera er noe annet.  

Forlaget Oktober, utgitt 2023, 485 sider. Bibliotekets bok.

Linn Ullmann "Jente 1983"

 

En vakker og trist historie fra 1983, hva skjedde egentlig den gang? Hun sitter og ser på bilder og minnes.

En ung jente på 16 år har fått jobb som modell i Paris. Hun fikk ikke lov til å dra av moren, men hun klarer å overtale henne og fikk dra etter at de var blitt enige om en avtale. Hun ankommer Paris, blir hentet på flyplassen og kjørt til hotellet, der hun satt fra seg bagasjen og de dro vider til fotostudio, der A. skal ta bilder av henne. Det er i morgen jeg skal fotografere deg, sier A., en mann på 44år gamle. Det vrimler  av folk og hun føler seg oversett, hun var sulten og sliten.  Hun ble med to av jenter hjem til dem, de skulle pynte og sminke seg for å dra på byen, til et diskotek. Der møtte hun igjen A. og fikk adressen hans på en lapp, hun stakk den i lomma. 

Han åpner for henne midt på natten, han beskylder henne, men det er bare ord. Han har henne i sin makt.

Det handler om å prøve å huske fortiden, hva var det som skjedde, når hun gikk seg vill i de ukjente gatene i Paris. Hun husket ikke adressen til hotellet sitt, det skjedde så mye i hodet hennes når hun satt fra seg bagasjen. Hvorfor husket hun ikke hotellet, men hadde fotografens adresse i lomma? 

Moren som hun hadde lovet å ringe hver kveld kl.10, hva tenkte hun? Historien utspiller seg i Paris, Oslo og i New York. Hun leter febrilsk i hukommelsen sin og lag på lag av minner som dukker opp og dannes fortellingen. Det er de innerste tankene og opplevelsen av det aller hemmeligste hun vil fortelle om og angsten for ikke å være perfekt. Over makten som mennene hadde over henne og skammen over hva det drev henne til, og avmakten hun følte. 

En vakker, poetisk, vond og sterk bok over temaet #me Too. Hun sier også noe om de mannlige eldre menn som omgav seg med, de unge vakre jenter som de hadde makt over og hvordan det endte med dem. 

Det er ikke alltid like enkelt å være barn av kjente folk, slik Linn Ullmann er med, moren Liv Ullmann og faren Ingmar Bergman. Hun skriver så vakkert om forholdet til moren sin, og hva de betyr for hverandre. Litt komisk, det med handlelistene, men det sier samtidig så mye om samholdet og kontakten, vakkert. Jeg har likt alle de bøkene jeg har lest av henne, hun skriver veldig bra.

Utgitt på oktober Forlag 2021, Book Bites 5t og 43 min

Veldig bra, bok som traff meg midt i hjertet! 

Mannen til Linn: Niels Fredrik Dahl har også skrevet fine bøker og favoritten min er "På veg til en venn".

Andre som har lest boka: Anita,Tine