torsdag 26. april 2018

Ferrante, Elena "Kvelande kjærleik"


Hvem var egentlig Amalia, min mor?

Amalia. 63 år har blitt funnet druknet den 23. mai på min fødselsdag, sier jeg i boka. Det er Delia som hennes eldste datter på 45 år, hun bor i Roma. Mor bodde i min barndomsby Napoli og alle lurte på om far var i begravelsen. Jeg så han helt bakerst, da jeg bar kisten med mor. Han ville ikke gjøre seg synlig for meg og mine to søstre. Det var jeg og onkel Filippo, mors bror som ordnet alt rundt begravelsen, vi hadde ingen samling etter på for jeg har nesten ikke kontakt med søstrene mine, sier hun.

Delia drar hjem til morens leilighet i 4 etg. hun kjører alltid først opp i 6 etg., slik hun gjorde som barn. Det var mitt tilfluktsted når jeg vokste opp, sier hun. Hun hentet nøkkelen til leiligheten hos nabo kona og hun kan fortelle om en mann moren ofte hadde på besøk. En høy flott og svært presentabel eldre mann, da var moren din alltid så glad! sier nabokona.

Hun ser seg rundt i leiligheten til moren og finner en søppelsekk med alt det gamle undertøyet til moren, det var helt utslitt. Når Amalia ble funnet hadde hun bare på seg en eksklusiv ny BH.
Sent på kvelden ringer tlf. det er Caserta, sier han. Han vil gjerne hente noe hos henne og det er posen med undertøy...
Dagen etter drar hun til onkel Filippo for hun vil vite hvem Caserta er. Da, får vi høre om at de har alltid kjent hverandre og vært bitre fiender. Det er et sjokk for Delia å komme hjem til Napoli og se alle de gamle stridigheter er som i gamle dager, da hun vokste opp. Ingen ting er glemt mellom familien og uvennene.

Delia har vokst opp i et hjem hvor faren har prøvd å ha stålkontroll over sin vakre kone, han har vært en voldelig og sjalusi ektemann. Dette preget hele familien og de var aldri trygge for at faren skulle slå moren eller em.  Faren og Caserta var på en måte kompanjonger. Faren levde av å malte sigøyner kvinner som Caserta formidlet. 

Ferrante er fantastisk til å formidle og beskrive alle lyder, støy, øyenkast, bevegelser og stress. Jeg lever meg så inn i boka at man glemmer tid og sted. 

I denne boka utspiller det seg mange fantastiske historier og barndomsminnene til Delia blander seg med nåtid på en fengende og flott måte. Hun treffer igjen mange folk fra barndommen og opplever dem slik de har blitt nå. Flotte bilder av moren, der hun omfavner sine kunder med målebånd og forvandler det til papirmønster som hun klipper ut og sydde til de lekreste kreasjoner. Selv snur og vender moren på sin gamle blå drakt som blir en viktig symbolrekvisitt i boka. Dette blir en viktig del for Delia da hun vil rekonstruere morens siste dager. 

Mer om innholdet sier jeg ikke.  Les den, den er fengende som alle hennes andre bøker og jeg synes de er topp. Jeg leste et sted at hun sammenlignes med Sigrid Undset og i denne boka hadde jeg det i bakhodet og hun er fantastisk på å tolke alle sansene vi bruker, slik Undset var.

Fantastisk bra!

Utgitt på italiensk 1999
Av Samlaget i 2018, 171 sider
Oversatt av Kristin Sørsdal
Lånt på biblioteket
Andre som har lest boka: Rose-Marie,  Reading Randi, Min bok og maleblogg,

10 kommentarer:

  1. Denne måtte jeg legge til side, slet med konsentrasjonen. Håper det bare er det.. Tenker å lese den ferdig i helga. Nå går det på krim.

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne er ikke mye krim, så kanskje den derfor ikke fenget? Det er en fin historie!

      Slett
    2. Nei, det har ikke noe med det å gjøre. Jeg leser veldig mye annet enn krim og har lest flere bøker av Ferrante. Enten er denne dårligere enn de andre, eller så handler det om timing.

      Slett
    3. jeg skjønner, for av og til er det slik med meg også. Tid og sted eller om man har andre ting i hodet. Noen ganger passer det ikke!

      Slett
  2. Jeg er nettopp ferdig med boken til Herbjørg Wassmo - Den som ser - og jeg får den ikke ut av systemet. Hvordan er det mulig å skrive slik? For en historie i disse bøkene!
    Har du lest den? Hvis ikke - les i vei hvis du orker. En god helg ønskes av Tove

    SvarSlett
  3. Ja, ikke ikke den boka og serien fantastisk. Les hva jeg skrev om dem her: https://kleppanrova.blogspot.no/search/label/Wassmo%20Herbj%C3%B8rg

    Herbjørg Wassmo er fanastisk!
    Ha en fin helg, jeg sliter på verkstedet. Det er bare en uke igjen til vi skal montere en stor utstilling på Domkirkeodden. Mye som skal være ferdig av mine ting og organiseres av de andre 20 vi har invitert.

    SvarSlett
  4. Svar
    1. Enig! Oppdaget at jeg har glemt å linke til andre innlegg, det får jeg gjøre, litt travle dager for meg.

      Slett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!