Så er jeg hjemme igjen etter to uker på rundtur i Marokko. Bilder kommer!
Jeg fikk lest en del bøker underveis, så her er den første. En fantastisk fin bok!
Leda, 47 bor i Firenze. Hun er alene etter at hennes to voksne døtre på 22 og 24 år har flyttet til Toronto i Canada, til faren sin. Leda jobber på universitetet i Firenze og har i ferien sin leid seg inn et sted på sørkysten av Italia, der skal hun slappe av og forberede seg i neste års studenter og deres pensum.
Hun går til stranda hver dag for å sole seg og koble av, hun er opptatt av utsende sitt og ser bra ut,
mener hun selv. På stranda er det en støyende Napolitansk stor-familie som tar
all hennes oppmerksomhet.
Leda sitter bare og følger med på den vakre unge
moren Nina på ca. 20 år og hennes datter Elena på rundt 3-4
år og hva de foretar seg. Hun sitter og beundrer det gode forholdet de har og tenker
tilbake på sitt forhold til døtrene sine.
Nina, er så rolig og tålmodig
der hun leker med Elena og dukken hennes. Hun er gift med en liten tykk mann,
som dukker opp i helgene. Søsteren hans Rosario er høygravid og støyende, hun
kommer med kake til Leda og vil integrere henne, noe hun ikke vil.
Elena forsvinner og himmel og
jord settes i sving for å finne henne og det gjør de etter hvert. Dukken hennes finner
de ikke, men det gjør Leda og tar den med seg hjem. Noe hun angrer på og vil
kjøpe klær til den, men det blir mange forviklinger.
Gino er badevakten på stedet, han er en
ung hyggelig gutt som sikkert døtrene hennes hadde likt. Gino og Leda spiser middag sammen og han sier at Signora Rosario er vondskapsfull, så hold avstand. Leda tar Gino og Nina på fersken når de kliner.....
Leda begynner å minnes
sin barns oppvekst. Hennes datter Bianca, som ikke ville gå i barnehagen og hvor tålmodig hun var når vi hadde hula under kjøkkenbordet. Hun klarte ikke å
studere samtidig som hun var mor og var ulykkelig over sin egen tilstand.
Bedre ble det ikke når Marta ble født, hun lekte med dem uten innlevelse og
glede.
Leda føler hun er den mislykka
mora som dro fra sine døtre når de var små. Hun var borte i tre år og studerte
og hadde andre elskere. Noe ble ødelagt i forholdet til
barna etter dette.
Bianca som ble den usympatiske, egoistiske, trassige
ungjenta som alle likte, bare ikke hun. Marta som var den skjøre
datteren som stengte seg inne etter episoden hvor hun ba venninnen vaske
gulvet, der hun hadde sølt.
Hun minnes hun var for ung,
bare 20 år når hun fikk sin første datter, for ung.
Tenk alt kunne vært
annerledes.
Valgene hennes, konsekvensene av det og de to vakre døtrene.
En vakker roman som griper
en.
Romanen handler om å se seg tilbake på
hva man gjorde og hennes merkelige valg angående familien på stranda.
Spennende og veldig godt skrevet.
Utgitt på samlaget i 2017,
Originaltittel: La figlia oscura fra 2006
Oversatt av Kristin Sørsdal
Boka har 151 sider, nynorsk
Lånt på biblioteket.
