Nilsen Tove "Himmelse tilstander"

En varm, hyggelig bok, med fine historier fra Kreta og om livet.

En nydelig fortelling om å være midt i livet, om kjærligheten, døden, ensomheten og konfliktene oss mennesker imellom, om skilnadene mellom rik/fattig, flyktning/hjelp ....

Faren min er nettopp død, moren min har vært død i mange år, nå vil jeg reise til Kreta!

Hennes henrykkelse over å reise dit, for å få ny energi. På Kreta treffer hun de samme menneskene når hun komme dit, hun vil være der som en gjest og en kjær venn. Hun har ankommet Chania ca. femti ganger, så noe av de hun kjenner der er som familie for henne. Manolis, hennes gode venn begynner å bli gammel og er syk. Sønnen Yannis har overtatt restaurant driften. Hun ønskes velkommen og stor stas og åpne armer og hun bor på hotell i Agia Marina.

Hun går lange turer alene og forteller oss om lukter, spesielle steder og historier og endringene som har skjedd i Hellas, både persomlige og kulturelle. Forteller om kulturkollisjon., kulturendringer, mat skikker, drikkekultur, myter, fortellinger, farger, dyr og mennesker.

Flyktningestrømmen rundt den vakre øya og alle båter fullastet med flyktninger som har forlist i Middelhavet, rundt de greske øyene. 
Et gjentagende tema er alle telefonene hun tenker på som ligger i Middelhavet, alle som aldri kan nåes mer, et fint tankekors jeg egentlig ikke har tenkt over før! 
Det er også en kamp om arbeidsplassene og de urolige tidene ang. arbeid i Hellas. 

Chania, gamlebyen og områdene rundt, skriving, tanker, drikke vin og hygge seg med god mat hos Manolis på kveldene.

Hun referer til så mye og forteller om tankene sine, alt fra Hemingway som har skrevet boka "Katt i regnvær" til den slitne unge kattemora, med de syv katteungene som hun blir kjent med. Søt historie. 

Til historier om Van Gogh som studerte Rembrandt sine bilder og nattelivet. Han mente at de som jobbet om natten, de viste hva lyset var og slik ville han ha sine bilder. Morsomt, når jeg akkurat har vært i Amsterdam og sett disse.

Kretas historie og fortellinger, både religiøse, bibelske myter er hyggelig å høre om. Tove forteller om biller og dyr som blir mystiske fortellinger. Så går hun over til Hieronymus Bosch sine malerier som han malte på 1400 tallet og som vi kaller surrealisme i dag.
(se foto, jeg har mange av disse fig. har vært opptatt av hans kunst)

  

 Dette er naturligvis ikke altertavla, men 3D figurer som er laget ut fra maleriene.

Hun savner den nye kjæresten, hun er nyforelsket! Han er ganske ny i livet hennes og hun tenker på hvor komplisert det er å holde sammen, hvorfor?

Den Rumenske tiggeren som hun prøver å hjelpe, men det er og blir et tankekors for henne hvordan? Han har arvet vinterfrakken og hanskene til faren, men hvor ble det av når politiet hadde rassia der, det er ikke enkelt. 
Slik surrer tankene hennes fritt i boka, slik det også gjør i mitt hode. Hun forteller mye om farens siste tid og minnes han. Hennes to voksne døtre har flyttet hjemmefra, men de har hun et nært og fint forhold til.

Hun hadde kjøpt billetter for en uke, men hun fikk en følelse av at det ikke holdt og vil være der lenger. Yannis hjelper henne så hun får bo privat hos Oretis, Kretas Sokrates som Yannis kaller han. Hun blir med Orestis en dag da skal over fjellet for å få seg en ny hane. Turen går med flere stopp og flotte betraktninger til byen Paleochora på sørsiden av Kreta. Jeg har også tatt turen til den byen, ikke med bil men med buss. Dette er en veldig hyggelig by, med mye charme. Men, at grekerne enda tror at det er en hasj by stemmer ikke, det var på 70 tallet. Morsomme beskrivelser av ulike folk, personligheter i byen.

Dette er en reiseroman med fri flyt av tanker, refleksjoner og kulturopplevelser. En fin, varm bok om landet, -kultur, mat, medmenneskelighet, språkproblemer .... Jeg likte den godt, dypt personlig, men samtidig ikke utleverende. 

En nydelig bok jeg storkoser meg her jeg går og finner frem sommer tøy. Jeg skal også ut å reise, ikke til Kreta, men til Marokko. Denne boka passet meg så godt akkurat når jeg er på veg i tankene til varmere land og alt det innebærer av det som Tove skriver så bra om i denne boka, om å ta livet, menneskene og tradisjonene dit man kommer.

Jeg skal til et muslimsk land, har vært der før i 2009. Man må kle seg deretter og ikke fly rundt og provosere menn, med å gå med superkort skjørt/shorts eller på annen måte skape kulturkollisjon. Det handler om å respektere andre mennesker. 

Egentlig var jeg litt sjokkert og forbanne på marokkanske menn som så nedlatende på kvinner, men egne kafeer, klødde seg åpenlyst på kjønnet... det provoserte meg. Den gangen var jeg bare i Marrakech, nå skal jeg se mer av landet. Eks: Fes, Casablanca, Rabat... Gleder meg! 

Produsert av: LBF                    LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 11.09.2017
Spilletid: 08:40:16
ISBN Lydfil: 9788242164834
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman, reiseroman

Lytter eksemplar fra forlaget

Jeg likte ikke så godt "Konge i snø", men skjønner nå at den også bygger på selvbiografisk stoff ang faren, familien osv.
Hun har skrevet mange bra bøker, men det er fra tiden før jeg begynte å blogge.

Andre som har lest denne boka : Artemisias,

Ingstad Helge "Øst for den store bre"

En fascinerende historie om vennskap, overlevelse og vanvittig mot

Denne boka forteller om Helge Ingstad sine opplevelser i 1932-33. Da var han norsk sysselmann på de okkuperte områdene av Eirik Raude land på Grønland.

Da Ingstad vendte hjem fra Canada var Grønlandssaken under oppseiling. Sterke krefter i Norge mente at man hadde folkerettslig bakgrunn for å legge Øst-Grønland under norsk myndighet. I 1931 heiste fangstmannen Hallvard Devold det norske flagget ved radiostasjonen i Myggbukta, støttet av en sterk nasjonal aksjonsgruppe. Regjeringen ble dermed presset til å følge opp okkupasjonen, og det måtte skaffes en offisiell representant på stedet. Valget falt på Ingstad, som var jurist og hadde erfaring fra arktiske strøk, og han ble offisielt satt inn som sysselmann på Øst-Grønland. Det var han fram til 1933, da den internasjonale domstolen i Haag ga Danmark rett til hele Grønland. Oppholdet på Grønland resulterte i boken Øst for den store bre, som kom ut i 1935.( Alt dette er fra Wikipedia)

Ingstad og Andersen  drar inn over på Grønnland og finner steder der de kan sette opp små jakthytter som skal brukes som depoer og overnatting vinterstid, men ennå er det sommer og så varm som i de sydlige land midt på dagen, sier han.
De setter opp en mer permanent bolig som får navnet "Heimen" der  gjør de seg litt mer flid. Hytta er ca 2x2 meter pluss en sjå, et vindfang. Der har de to veldig korte små senger og et bord. Imponerende å høre om Andersen, vi får ikke vite mer enn navnet Andersen, nordlendingen som venner seg til alt.

De lever så tett, men har en så formell tone mellom seg, ganske så gammeldags og imponerende. De ble aldri uvenner og aksepterte hverandre fult ut, tross kulde, frost, sult og strabasiøse turer. Der til og med to av hundene døde av utmattelse. Litt gammelmodig språk preger hele boka, men det gjør den ekstra morsom synes jeg.

Fy, for et tøft liv! Hva gjør man når bjørnen har tatt vinterforsyningen av kjøtt til mennesker og de 12 hundene? Utrolig mange utfordringer på de lange sledeturene de foretok i mørketiden. Hvordan han bereter om lyset og snøen og våren som kommer, jeg fikk lyst til å se det med egne øyne. Han skriver så fortellende og godt at man blir fanget i historiene.
Alle hundene og deres personlighet beskriver han så fantastisk. Litt morsomt å høre om hunden Peik som kom som valp opp dit og som han beskriver i boka Apache(se nedenfor). Der får han beskjed om at Peik er død, noe han virkelig sørget over.

De finner mange utdødde boplasser i det nordøstlige Grønland, eskimoenes land. Han forteller om moskusens skjebne og hvor viktig den har vært for folket.Tenk ulla er som silke, det viste ikke jeg.
En herlig biografisk bok, fra den gang.


Lest av Trond Peter Stamsø Munch i ca fem timer
Utgitt på Lydbokforlaget i 2007
Lånt på biblioteket

Bøker jeg har omtalt så langt er disse:
Ingstad var i Mexico hos Apachenes land og skrev boka som kom ut i 1939
Ingstad var i Alaska og skrev om eskimoene når han overvintret med dem i 1949-50

Romaner har han gitt ut Klondyke Bill, fra nord Canada, den kom ut i 1941
Les mer om Helge Ingstad Her

Storeide Anette redaktør "Tidsvitner"

Håper at vi aldri opplever noe slikt mer, som disse fortellingene beskriver.

Sterk bok hvor 8 unge menn forteller hva de opplevde under krigen. Fem norske unge menn som forteller historiene sine fra Sachsenhausen konsentrasjonsleir og 3 jøder, som kom levede hjem fra Auschwitz konsentrasjonsleir og tilintetgjørelsesleir.

"Hukommelsen er som en flyktig venn", sier en av de som forteller sin historie i boka og syns at det er trøst. Man prøver å tenke på det positive og skyver all vondskap vekk.Men den ligger der og dukker noen ganger opp. Det er ting man aldri glemmer.

Jeg leste boken "Unge Tidsvitner" og syns det var en fin og ærlig bok, denne er laget over samme konsept ved at de forteller sin historie. Jeg har lest masse vis med bøker fra krigen og hørt mye om dette, men fikk lyst til å høre denne også (mens jeg sitter å jobber).

Boka har et fint og ryddig forord om de ulike stedene denne boka handler om. Om oppbygningen av disse to konsentrasjonsleirene og driften og hverdagen var.
De åtte som fikk sin histori hadde fått spørsmålene på forhånd og har brukt tid til å svare på dette. Det  var tre spørsmål og det var hvorfor du havnet der, minnene de hadde hvordan det var og hva som de spesielt husker.

Dette er sterkt stoff og man sitter med forferdelige bilder på netthinnen. Tenk at noen har vært med på dette og overlevd. De forteller om forferdelige mareritt fra tiden, men de hadde alle et fremtidshåp som de bar med seg. Alle var sendt dit pga av sin avstand til nazistene, på grunn av sin ras eller som hevn. Det var bare flaks at de klarte seg. Alle var unge og sterke menn i utgangspunktet.

To av mennene var ungguttene Midtveit og Øvretveit fra Telavåg (utenfor Bergen)det regnes som et av de stedene som fikk virkelig hard medfart av nazistene under krigen. Der var det hevn som gjorde at de ble sendt vekk. Først måtte de stå og se på at de fem gårdene ble brent ned før de ble sendt til forhør og Grini og videre. De var sammen i Sachsenhausen og hadde det ikke vært  for Røde Kors pakningene hadde de ikke overlevd, sier de. Der fikk varer som de kunne bytte bort i klær, men det viktigste var nok pakkene fr Røde Kors. Noen viste at de var der, det var et signal på at noen utenfor leieren viste om oss, det var viktig for selvoppholdelsesdriften.

De som var i Sachsenhausen konsentrasjonsleir opplevde å se mye, de hadde det ille, men kanskje ikke så forferdelig som de i Auschwitz. Det var bare tilfeldigheter at de overlevde og spesielt de siste dagene når de i tynne klær i januar måtte ut på en lang dødsmarsjen i Januarkulden og gå 80 km. De holdt de på å fryse i hjel. Forferdelig!

Jeg er imponert over at de har klart å fortelle om dette og at de ikke har sinne til tyskerne. Alle sier at det var ikke nasjonen med individene i leirene som var grusomme.

Da krigen var slutt og de kom hjem opplevde de at ingen forsto hva de hadde gjennomgått, så de snakket lite om det. Midtveit sier at han aldri har snakket med sønnen sin eller barnebarna sine om sine opplevelser.
De andre har vært  i leirene seinere, med de hvite bussene og har en felles beskrivelse: "Det er forferdelig å se, men det vi virkelig opplevde kan ikke vises på et museum".

En lydbok som gjør inntrykk.
Fantastisk lest av Anders Ribu,
Utkom på lydbokforlaget i 2007. 5t og 36 min

Hoem Edvard "Prøvetid"

En ung skuespiller sin erkjennelse, oppvåkning og endring av seg selv!

Den unge skuespilleren Johannes Bergmann er hovedpersonen i boka. Han er en gutt fra landet som har gjort stor suksess på en tv serie og blitt kjendis. Nå jobber han med prøvene på  Det Norske Teater av teaterstykket "Frk. Julie" og har fått den store rollen som Jean.

Johannes er i sitt andre ekteskap med kona Linda, de har vært gift i tre år og sliter i ekteskapet. Hun er på filminnspilling i Sverige og Johannes lever et utsvevende liv i Oslo.  Han er en skikkelig kvinnebedårer og har stadig nye kvinner, men drikkingen hver kveld tar helt av. Han møter bakfull på prøvene og er ikke psykisk tilsted. Rett og slett en egoist, høy på seg selv og sin karriære så langt i sitt korte liv og bruker dette for alt det er verd ved å ha intimkontakt med mange damer og stort alkehol inntak. Dette blir litt av en prøvetid for han.

Gamlekjæresten Kristin som han var sammen med for 5år siden er han ekstra interessert i, men hun har fått barn og avviser han. Fortvilet og ensom drar han til et mislykket møte med Rita i Fredrikstad, som har helt ville og egoistiske tanker om han og ekteskap, litt vilt...

Han ønsker å oppnå det uoppnåelige som er Kristin, men blir seg bevist på vegen dit og tar seg sammen.
Han slutter å drikke og går nærmest i sølibat for å konsentrere seg på å bli den han skal spille, nemlig Jean. Han går  igjennom livet sitt og boka er både i nåtid og fortid, han begynner å se på seg selv fra utsiden og dveler ved fortiden, selvransakende.

Han klarer endelig å komme seg opp og får til å bli en Jean, men Kristin........

Dette er en vakker bok om å være kunstner, for man utleverer seg og stiller seg ut på mange vis. Det å være kunstner er et tvetydig liv, men for Johannnes tok det ekstra av. jeg likte boka veldig godt og vi skjønner at Hoem har god menneskelig innsikt. Etter å ha lest Barndom ser jeg også at han har brukt mye av sin barndom som Johannes sin barndom, flott trekk når man vet at Hoem ikke har vært skuespiller.

Lydboka utkom i 2007på lydbokforlaget
Lest fantastisk bra som alltid av forfatteren selv.
Spilletid tre gode timer