Norskpakistanske Tariq, forteller sin historie om livet sitt og hvorfor han ble fremmedkriger i Syria.
Tariq er født og oppvokst i
Norge, det sies han kommer fra Halden? Dette er en roman som bygger på et ca.
100 timer langt fengsels-intervju av en fremmedkriger fra Norge og ikke alt er
helt eksakt. Dette for ikke å utlevere noen og for å skåne andre.
Foreldrene til Tariq kommer fra
Pakistan, faren er født her i Norge. Farens foreldre er skilt så bestemor bor
sammen med Tariq og moren, mens bestefaren har reist tilbake til Pakistan.
Far til Tariq satt "inne" i 8 år
så tiden sammen med far Dvs: barn og ungdomstiden med han, mistet han. Oppveksten til Tariq var ikke
enkel, først far i fengsel og da han slapp ut hadde de ikke et naturlig forhold.
Tariq var ca. 12 år da moren ville at han skal lære seg Pakistanske skikker og språk, derfor sendes han til en streng internatskole i Pakistan. Der var det svært militært og en veldig streng disiplin der, med harde straffer om man ikke følger reglene. Brutalt, tøff oppdragelse og disiplin råder der. Tariq får etter knappe to år formidlet at han ikke vil gå der mer og forteller om mishandlingene som både han og de andre guttene er utsatte for. Da kommer faren og henter han.
Tariq var ca. 12 år da moren ville at han skal lære seg Pakistanske skikker og språk, derfor sendes han til en streng internatskole i Pakistan. Der var det svært militært og en veldig streng disiplin der, med harde straffer om man ikke følger reglene. Brutalt, tøff oppdragelse og disiplin råder der. Tariq får etter knappe to år formidlet at han ikke vil gå der mer og forteller om mishandlingene som både han og de andre guttene er utsatte for. Da kommer faren og henter han.
Å komme tilbake til norsk skole
er sjokk, med ingen disiplin og ingen konsekvenser. Norske er vanskelig og
matten er enda verre. Det fører til mye uro i han og gjør alt man ikke skal
gjøre på skolen....
Han starter på Tip i
videregående og utdanner seg som sveiser. Han kommer inn i et tøft miljø, som
starter med litt røyking av marihuana og han utvikler seg til dop-selger og
bruker. Han sløser med penger og er storkar. De er stort sett gutter med
utenlands identitet han holder seg sammen med, særlig Carlos er hans beste venn
og svirebror.
Tariq er muslim, men røyker,
drikker og lever det glade liv. Prøver ut det som er av dop, men føler
allikevel at det et tomt liv han lever, synes han. Onkelen tar han med til
Oslo på konferansen som Islam Net har i Ekeberghallen og Tariq liker det han
hører. Det blir fester og moske om hverandre en stund, før han bestemmer seg.
20 år gammel finner han Allah,
jeg vil ha Islam, sier han. Han slutter med dop og lar skjegget gro til morens
fortvilelse. Dette vendingen likte hun ikke, hun er alene med Tariq og
lillebroren, mor og far har skilt seg.
Det blir sommer og vi er i
2012 da han finner ut av at dop er tabu. Han ba fem ganger om dagen og var på
en sterk søking etter noe mer. Han kommer inn i Islam Net og
Rabitamoskeen miljøet i Oslo. Ramadan ble et viktig vendepunkt i hans liv,
for denne sommeren skjer det mye i Syria. Han og vennegjengen blir opptatt av å
sjekke alt om kriger og elendighet på You Tube og hater Assad regimet. Vi
må ned å redde Syrias folk, sier de til hverandre og går med bøsser for å samle
inn penger.
Han forteller så enkelt og rett
frem om hvordan han og kameraten Arbi fra Tsjetsjenia fikk det for seg at de
måtte dra til Syria. Han forteller om hvordan de ordnet seg med penger, klær og
utstyr for å dra nedover for å hjelpe lokalbefolkningen i Syria. De kjørte bil
nedover til den Syriske grensa i september 2013. En lang og vågal tur frem til
grensebyen Reyhanli. Der skiltes de to guttene lag for Arbi skulle med JAM
gruppa, en russisk talende gruppe, etablert i 2012 av ikke-syrere.
Tariq viste ikke helt sikkert
hvilken gruppe han skulle slå seg sammen med. Han kom etterhvert til bonden Abu
Saad i Syria. Han som skulle hjelpe han, men det tok veldig lang tid synes
Tariq, det skjedde lite og han følte seg litt bortkommen. Etterhvert fikk han
arbeid som veisperringsvakt.
Han hevder at han aldri var med
i noen spesiell gruppe, men var med Abu Saad. Han blir boende på gården til Abu
Saad, lenge og de får et fint forhold seg i mellom. En sykebil blir
etterhvert arbeidsredskapet deres og i den frakter de, medisiner, smuglervarer
og skadde personer.
Han opplever mye, bilbomber og
ser en del forferdelige ting. Hvordan Sharialovene blir håndhevet, eks: to
homoseksuelle som skal drepes og det er kort og brutalt. En Assad soldat som
blir slept etter en bil...skudd, drap osv.... dette er litt mareritt aktig.
Folk flykter fra byen og er livredde for å gjøre eller si noe galt.
Carlos, vennen fra Halden
treffer han på nettet på nett-kaféen og Carlos er klar og vil dra nedover til
Syria han også. Tariq gleder seg, det blir konge!
Tariq besøker Arbi, som da var
i Sayfullahs gruppe i Haritan. De har også et sterkt vennskap seg imellom og Albi
vill at han skal bli med dem. Men, Tariq vil ikke inn i den gruppa heller. Det
er gnisninger mellom de ulike gruppene Sayfullah og Dawla og han vet ikke hva
han skal støtte.
Jiadister som Tariq er ikke så
populære mer, folk i Syria er skeptiske til hvem de er, disse fremmedkrigerne.
Det skjønner man, når Tariq
ikke klarer å finne ut av hvem han skal slå seg sammen med.
"Mistenksomheten var plutselig blitt konge i Syria, alle passer på
alle", sier han.
Carlos kom i begynnelsen av
januar 2014. Konfliktene mellom gruppene vokser og de jobber ved en
veisperringen. Carlos ville inn i Dawla gruppa som blir IS etterhvert, så han
dro avgårde med dem.
Tariq er ofte med i ambulansen til Abu Saad, krigen kommer nærmere også en dag blir Tariq skadet, og klarer
etterhvert ved hjelp og komme seg til Tyrkia. Han vil hjem!
Del 3, der hører vi hvordan det
gikk med kameratene hans der nede. Etter at Tariq kom hjem gikk det nesten et
år kom han i varetekt og fikk dom.
Tariq fremstiller seg selv som
veldig ordentlig kar, men ut fra konteksten og ting han ymter om inni mellom i
boka, tror jeg at han vil fremstille seg selv som en litt annen person og figur
enn den han egentlig var og hva han gjorde i Syria. Han hadde jo merkelige
drømmer om kone, krig, om å bli martyr osv.
Tariq avslutter med å si at man
må skille mellom religion og politikk, det er viktig.
En skikkelig god fortelling om
hvordan man kan vikle seg inn og bli en fremmedkriger. Her er det mange feller
man ser at de unge på søken kan falle i og ikke skjønner konsekvensene av, før
det er for seint.
Boka har en fantastisk flott fortellerstemme,
med et naturlig språk, slik man vet at ungdom i noen kretser prater. Litt halv
pakkis språk!
Hvordan de med utenlandsk
utseende holder sammen og støtter hverandre. Dette er et typisk trekk jeg
kjenner igjen hos mine elever og adoptivbarn. Veldig troverdig hvordan han kom
inn i dette, på søken etter seg selv.
Historien er kronologisk og
lett og følge, veldig ryddig og bra. Til å begynne med virket den litt rotete,
med svar og ikke spørsmål. Det var noe som gled fort over og man skjønte
konteksten veldig raskt.
Fantastisk bra bok!
Anbefales veldig!
Les den!
En bok alle burde lese. Den
sier så mye om hvordan rotløshet, fremmed fugl i eget land og søken etter noe
annet og dypere kan ende slik.....
Dette er en helt annen
fortelling en "To
søstre" av Åsne Seierstad som
du kan lese min omtale av ved å klikke på tittelen.
Jeg har også lest boka "Syria" som omhandler hvordan krigen startet,
er og hva som skjedde og skjer der. Den boka er mer om krigen, strategier,
religionen, aktørene bak, folket, hendelser, hvordan Is og de andre gruppene
går frem osv. Anbefales å lese denne her boka før man gir seg i kast med Cecilie Hellestveit sin bok om Syria. Det er så innviklet
og mer en mer konkret faktabok, men bra.
Litt om forfatteren: Demian Vitanza f 1983 er forfatter og
dramatiker. Han debuterte i 2011 med den kritikerroste romanen
"Urak". Siden har han gitt ut romanen "Sub rosa" 2014 og
skuespillet Londinium i 2012. Det har blitt oversatt til dansk, fransk og
kinesisk. Fra bokcoveret.
Utgitt på Aschehoug i
2017
sider 345
Leseeksemplar fra forlaget