Bloggers Sunday Walk, 27 oktober, Furnes, Norway

Bloggers Sunday Walk, er det lenge siden jeg har levert noe til,

 men på søndag gikk jeg meg en tur og tok med fotoapparat for å fange høstens siste farger.

Turen min gikk fra hytta vår i Furnes og en runde på noen km i nærområdet.

Stedet vårt er gamle Gålås Skole, som vi driver å restaurerer.

Lerka og eika sloss om å skinne i sola ved garasjen

Langs vegen var det både store og små som hadde pause fra jobben sin.

Jeg tar vegen oppover mot Maurud gård, et flott gammelt bosted,

 som jeg har hørt har aner ang. beliggenhet tilbake til Vikingtiden.

Litt av en utsikt, så man skjønner at her hadde man kontroll over store områder, visuelt.

Jeg vandret på denne lite brukte stien. Gresset var like høyt som meg.

Gårdene her har flott utsikt og fin sol-inn stråling

Langs jordet er det gamle steinrøyser som vitner om gammelt kulturlandskap

Ganske så mørkt inne i den svarte skogen

Her kunne jeg satt meg ned og hvilt, men jeg tenkte å gå litt lenger.

Tross at det er langt på året er løvetannen i live enda.

Den låvebrua hadde ikke jeg tord å kjøre på

"Røsbakroa", som Ove Røsbak (forfatteren) 

kaller gården han bor på og kommer fra.

Med utsikt til Hovinsholmen langt ute i Mjøsa

Å fotografere og tegne tistler er noe jeg alltid har likt, flotte i formen og fine farger

Men hva har den til høyere fått på seg, er det maling?

Det går mot ettermiddag og det er mørkt i skogen

Spennende og med fine motiv

Inne i skogen var det frost på skyggestedene

Denne har frosten også pyntet

Her ser vi mot skreia og litt av Mjøsa. 

Den blå timen kommer

og mens jeg vandret tilbake skinte sola ned i Mjøsa

Bloggers Sunday Walk

Gatenavn med kvinnenavn ønskes i Hamar! Byvandring.

Katti Anker Møller var en forkjemper for kvinners stemmerett i 1913, politikker,  seksualpedagog, foredragsholder, feminist.
Skulpturen er utført av Birthe Marie Løveid. Skulpturen ble oppført i 2013, 100 år etter at kvinnene fikk stemmerett i Norge.
Skulpturen står utenfor huset hun vokste opp i på Sagatun, Hamar


Byvandringen:
På Hamar har man kun 10 gatenavn med kvinnenavn av de 400 gatene som her, derav er det 128 mannsnavn på gatene. Hvorfor blir ikke kvinnene verdsatt til å få gatenavn?

Det har faktisk gått noen uker siden jeg var med på et morsomt Byvandring angående dette i byen. Det var Likestillingssenteret i samarbeid med Statsarkivet på Hamar som arrangerte dette.

Hvorfor kan man ikke hedre kvinne fra byen med gatenavn? Vi har Kirsten Flagstad museum, etter den verdensberømte sopranen Kirsten Flagstad, navnet hennes bæres på en gang og sykkelveg, med ingen adresser i?
Hvorfor skal vi kvinner behandles så stemodig!

Hvorfor er gatenavn viktig? Fordi at de som får et gatenavn etter seg, er en måte å bli hedret og huskes for ettertiden. Det er ikke bare menn som skal huskes!

 Byvandringen startet i hagen til Ankervillaen, der Katti Anker Møller  vokste opp.Torill Beate Nilsen snakket og sang noen nydelige sanger. En flott start på vandringen. 

Dette er Ankervillaen på Sagatun,. Det hadde jo vært naturlig at denne veg stumpen hadde fått hennes navn, eller et annet sted i byen.

Ragnhild Kaata (1873 - 47) den første  døvblind  jente, som fikk ordentlig skolegang. Når hun var tre og et halvt år  mistet hun: syn, hørsel, lukt og smak etter skarlagensfeber. Hvordan lærer en døv-blind jente til å  snakke?. Hun ble en inspirasjon for Helen Keller.
Klikk på navnet hennes og les om henne, imponerende historie.
Damen til høyere er  Hilde Diesen, hun driver å skriver bok om Ragnhild Kaata, den kommer snart ut.

Dette er huset hvor Elias Hofgaard læreren hennes var bestyrer, Hamar Institutt for døve. 

Han lærte henne å snakke.

Det var ekstremt mye folk som fulgte byvandringen

 Neste stopp var nedenfor kirka der. Biskop Solveig Fiske snakket om  Ingrid Bjerkås ,Hun var den første kvinnelige prest i Den Norske Kirke da hun ble ordinert til prest på Hamar i 1961 i Vang kirke. Biskop Solveig Fiske snakket  og fortalte om Ingrid Bjerkås. 

Det hadde vært det perfekte navn på gata, der Hamar Kunstforening nå har lokaler. I dette huset ble Signe Scheele født 1860 - 1942. Hun var malerinne, hun er mest kjent for sine  portretter og den helt spesiell lyssetting hun jobbet mye med.

I hagen til Hamar Kunstforening hadde Elisabeth Hagli Aars (skuespiller) en fantastisk forestilling.
Det var en stor og heftig opplevelse å høre Signe sin tanker..

Elisabeth spilte Signe, som slet med maleriene sine. Hvordan mannlige malere ble sett, men kvinner som malte ikke ble regnet med eller sett . 

Signe hadde en lang utdannelse bak seg, men følte aldri det hun gjorde var godt nok. 

 Det var så nydelig som man ser ut fra bildene, med perfekt tidsriktig klær og hår.

Nå står vi foran Kirsten Flagstad museum. Hun som har fått en gang og sykkelveg oppkalt etter seg.

Det er derfor ikke Kirsten Flagstad som skal nevnes men Pauline Hall.

Annika Åsen fortalte om denne kvinnen som var en markant person i norsk musikkerliv i begynnelsen av det 20 århundre. Hun var komponist og jobbet som kritiker i Dagbladet. Men det hun er mest kjent for at hun er stifteren av foreningen Ny Musikk. Pauline Hall har faktisk fått heder i Hamar ved at en av salene i Kulturhuset har fått hennes navn, det er bra!

Jenny "Tater-Milla" Pettersen, (1890 - 1976) en kjent tater kvinne som ikke bodde på Hamar, men var ofte i bybildet. Hun bodde i Våler i Hedmark. 

Hun ble visualiser av sitt oldebarn Sara Wilhelmsen, som har laget teater stykke om taterne. Hun er en som aldri har lagt skjul på sine tater aner. 

Det var en flott, rørende og tøff historie hun fortalte om Tater- Milla.

Fredrikke Waaler, (1865- 1952) Komponist, musikkpedagog, fiolinist og en stifter av Hamars første orkester. Hun var en drivende kraft i Hamar sitt musikalske liv. 

Torill Nybrott er også musikkpedagog og her er hun flott kledd ut som Fredrikke Waaler og skal prøve å få oss alle til å synge Hamar-sangen av Fredrikke Waaler.

En morsom opplevelse. Sangen sto i programmet, så teksten hadde vi.

I Hamar park står det en stor skulptur, minnesmerke fra 2. verdenskrig.

Eva Kløvstad (1921 - 2014) Hun var motstands kvinne og leder i Milorg i andre verdenskrig. Hun brukte kodenavnet Jakob, og ingen viste at hun var kvinne. Hun fikk ikke være med å gå i Milorgs parade i Oslo i juni 1945. Hun fikk endelig deltakermedalje i 1988. 

Frøydis Sund fortalt mye om henne, det var interessant.

Kristine Andreassen var en banebrytende kvinne. Hun flyttet til Hamar i 1913 og jobbet på en systue, hun var pådriveren til å starte Hamars første kvinnelige fagforening"Syerskernes Forening" 

Disse to Torill Nybrott og Kirsti Hougen står bak forestillingen som første 1. gang ble spilt i år med premiere den 1. mai. Det er tenkt som et årlig spill  "Rød tråd".

Det handler Hamars første kvinnelige fagforening "Syerskenes forening". Det er driftige teaterentusiaster som har gjenskapt denne historien om syerskerne.
les mer om dette her

Performance festivalen på Kunstbanken, Hamar 2019

 Performance Festivalen var på Hamar, fredag 18 og Lørdag 19 oktober. Der var det mange utøvere Som viste forestillinger over tematikken  "Bevegelse"som var årets tema.

Jeg var der lørdag og mitt første møte med med rockeringer på mange, mange år. Gamle kunster var ikke helt glemt, for alle måtte delta. Det var Elisabeth Færøy Lund som hadde dette morsomme og inkluderende opplegget. Det var  masse vis av rockeringer i ulike str. og farger, med og uten lyd inni.
 Jeg var så opptatt med å være med, så jeg tenkte ikke på å ta bilder, denne gangen Bildene over og under er de eneste bildene jeg tok.

Dette bilde har jeg lånt fra brosjyren av Elisabeth Færøy Lund.

Erik Åberg, fra Sverige. Hans prosjekt Ghostkube var en forestilling om bevegelse og geometri, hvor klosser og kuber nesten ble levende. De to øverste bildene er av han også.
Han har bakgrunn fra sirkus hvor sjonglering og trylling har vært hans program. Hans oppfinnsomhet og kreativitet har ingen grenser og han viste sin dyktighet med baller, kjegler osv.
Disse kubene har han brukt 8 år på å eksperimentere seg fram til. 

Han har utforsket matematikk og geometri i disse kubene. Fantastisk imponerende visning, jeg ble helt matt av at man kunne bygge og endre boksen som omdannet seg hele tiden til noe nytt.
Han imponerte meg virkelig!
Etter forestillingen fortalt han hvordan han har jobbet for å komme frem til dette resultatet, det var spennende.

Det var naturligvis masse annet å se der, dette var bare to smakebiter.
Performance Festivalen er på Hamar annen hvert år.
Ønsker du å lese mer så ta en titt: https://kunstbanken.no/performance/

Przewalskis hest av Maja Lunde

Boka handler ikke bare om hester, men om klima, foreldre og barn, om å se og ta vare på hverandre også! 

(Reklame: Boka er et leseeksemplar fra Aschehoug Forlag)

Dette er tredje boka, til Maja Lunde om samfunns-endringer, hun kaller den "Klimakvartetten". I denne boka møter vi tre hovedpersoner. Alle historiene har en felles historie om de gamle villhestene som ble malt i huler i Frankrike for ur gammel tid siden. 

1882:

Zoologen Mikhail, jobbet i Zoo-hagen i St. Petersburg. Han får vite om Przewalskis en polsk- russisk oberst som har fått et skinn og en hodeskalle av ur- hesten, den alle hester stammer fra. Den lever som villhest i Mongolia. Mikhail vil prøve å få noen slike til sin dyrehage. Mikhail kontakter den da kjente eventyreren og dyre-fangeren Wilhelm Wolff. Sammen drar de til Mongolia for å fange villhester i 1882. De skulle fange føll, for å ta med hjem. Det blir ikke så enkelt, men etterhvert klarer de det. 

Dette er en fortelling som er skrevet i brevs form og er av svært personlig privat karakter. Mikhail forteller om planleggingen, ferden og hvordan de fanget føllene. Hvordan de klarte seg i minus førti kuldegrader og ferden hjemover med en stor karavane med dyr og mennesker. Det er langt og etter åtte mnd. er de tilbake i Moskva, hvorav svært mange dyr døde underveis. 

Det er en annen tid, og intime scener og kjærlighet oppstår, noe som ikke må nevnes når de kommer hjem. Mikhail som har vokst opp med sin mor og bor hos henne, presser han til å få seg kone.

Lykken er stor når hans to ur-hester får et føll i 1890 og Wolff kommer for å se..

1992:

Karin er en tysk heste-veterinær, som brenner for at villhestene skal tilbake til steppene etter Sovjetunionen fall i 1992. Hun har med seg sønn Mathias, han er en voksen mann på 34 år, men sliter med narkotika, i Berlin. Han mistet foreldreretten til datteren Sarah og ser det som en løsning å bli med moren til Mongolia. Der får han oppleve mye nytt og får kommet seg vekk fra dop. 

Karin vokste opp under krigen og har mange traumer fra den tiden. Hennes ønske har hele livet dreid som om hester, vi får vite en del om hennes barndom. 

Karin er en litt kald mor synes Mathias. Karin bruker netter og dager for å hjelpe sønnen, når han er på avveie i dop-verden. Mongolia blir jobbing og et helt nytt liv, men det er heller ikke lett.

Slutten på denne historien synes jeg var utrolig vakker, hvor Mathias i 2019 tar med datteren Sarah (26 år) til Mongolia.

2064:

Eva bor i Norge, sammen med sin datter på 14 år. De bor på en familiedrevet dyrepark, hvor de har hatt mange ulike dyr. Det er uår, med tørke et år og dette året stopper det ikke å regne. Det blir problemer med avlingen og innhøstningen. 

Samfunnet har gått i oppløsning og penger har ingen verdi, det har blitt et byttesamfunn. Mange har reist nordover og det er farlig å ferdes på vegene. Man kan ikke stole på noen og folk stjeler av hverandre. 

En dag ser Eva en ung dame som venter på bussen, det går ingen buss. Louise blir med henne hjem. Først blir datteren Isa sint på moren, for at hun har tatt fremmede folk i huset, men det endrer seg.

Isa er i en vanskelig alder og er i voldsom opposisjon til moren sin, men innerst inne er hun glad i henne.

De tre kvinnen opplever mye, både på godt og vondt, men sammen er de sterke. 

Hva jeg synes:

Først og fremst er det en morsom fortelling om hestens historie og de helt sprø valgene man gjorde med å flytte dem hit og dit. 

Men, det er også en bok som tar for seg forholdet mellom foreldre og barn. Svært ulike vinklinger, historisk sett ulike oppfatninger, toleranse, samhold, konflikter, modningsprosesser osv.Bra!

Louisa som vi møtte i boka "Blå" som barn sammen med faren på båten (den var på land) Det synes jeg var et bra triks.  

Jeg er imponert over hvor gode kunnskaper Maja Lunde har med dyrehold, mating, foring, fødsler, slakting osv. (jeg har vært sauebonde i 20 år, og hun kan mange av triksene)

Jeg likte boka godt, kanskje den beste av de tre, i serien!

                      

Maya Lunde var i skikkelig forteller modus på Aschehaugs høstmøte i Oslo 10 oktober.

 Hun fortalte kort litt fra sin tredje bok i serien om fotid, nåtid og fremtid-visjoner.

1. "Bienes historie", som jeg likte veldig godt, super god bok!

2. "Blå", ok,men ikke så begeistret, det tok seg opp etterpå

3 . "Przewalskis hest",likte jeg veldig godt, kanskje den beste av de tre.

4.  bok kommer, spennende hva hun skal skrive om da....  

Utgitt på Aschehoug 2019,

Sider 555

Kilde: leseeksemplar

Lydboka utgitt 2019 på Lydbokforlaget Veldig bra opplesing med mange ulike stemmer som passet perfekt til personene jeg så for meg.

Spilletid 14.25. 36

Kilde: Lytteeksemplar

Andre som har lest Boka: Tine