Flinchbaugh Hope C. "Kinas datter"

En bok om Kina, hørt på med en klype salt!

Dette er en bok skrevet svært reilgiøst og kristen messende. At jeg orket å høre på den var at jeg kuttet ut og overhørte alt det religiøse budskapet og lyttet til fortellingene fra Kina. Det var det jeg var opptatt av og ønsket å høre om. Etter å ha lest "Tapte døtre", en annen nyere bok om Kina tror jeg på mye av det som står her: NB: boka forteller fra Kina i 1997.

Kvinnenes posisjon, hvor lite døtre er verdt i samfunnet. Den forferdelige straffen som mange kvinner kommer borti fordi at de ønsker å få et barn til.  Familievernkontoret som følger med på alt og er på pletten med en gang en kvinne blir gravid for andre gang. Da fjerner de fosteret, og tvangs steriliserer henne. Klarer man og rømme og føder barnet får man en voldsom bot, og blir sterilisert etterpå.

Hører hvordan kvinner sliter og skjuler sine svangerskap. Den beste og mest humane måten og drepe et evt. jentebarn på var å legge de i store glasskrukker og skru igjen. Eller man legger spedbarnet i en pappeske i storbyen og håper at noen tar hånd om det.  Da kan det kommer på et barnehjem og blir adoptert bort.
På noen barnehjem får barna ikke nok mat og mange dør. Det er også for liten bemanning der, så ungene sitter lenka til sengene. Mange triste historier.

Men boka handler mest om Mai Lin som ønsker å studere til lege. Hun er kristen og aktivt med i husmenigheter. De blir straffet og Mai Lin blir sendt til Shanghai, 10 mnd i fengsel. Litt merkelig historie, men.....jeg sklir over det religiøse.

Lest av Per Kristian Tovsrud, svart sakte og frelsende. i 6 og1/2 time. Men timene går fort når jeg jobber på verkstedet så det har gått greit. Noe jeg ikke trodde etter 1cd plata.
Lydboka kom ut i 2005

Det året var jeg i Shanghai, Xian og Beijing så her er noen bilder Shanghai:

 Var i Kina i påsken 2005

mange sykler i alle varianter

 dette er fra "den gamle byen" hvor forfatteren skriver litt om

 Alt for flotte hoteller bodde vi på

 Shanghai skyline, dårlig bilde men det var disig

 bakgata til hotellet

mye spennende å handle på gata.

Uff, disse bildene var før digitalkamera, kjøpte faktisk et i Kina. 

Men egentlig ganske fine slids. Jeg har bare knipset de fra skjermen og det holder ikke. 

Jeg må se og få kjøpt meg en slids scanner, har noen tusen slids.

Nesten til topps på Innlandsmessa og videre til NM

Innlandsmessa for UB, Gjøvik

Innlandsmessa for Ungdomsbedrifter var i år på CC, Gjøvik.

Elevene mine hadde en flott stand, med flotte produkter.

Om produktene som er terapiposer. Disse legges i mikro-ovnen noen minutter og holder seg varme leeenge.

 Det er 3 varianter, en lang pølse til å ha over skulderne, som lindrer, varmer og er herlig.

 En pute som man kan ha hvor man vil, under nakken for en hvil. I bilsetet på kalde dager, eller på beina. 

Den minste er for å ha i lomma, på kalde dager.

De har laget alt selv!

 Flotte selgere, med fin lik gjennomført profil både i klær og interiør.

 Mange kunder var interessert

 Mange fine stands, som disse fra Storsteigen.

 Bak til venstre ser vi nye sikkerhetsvester.

Vi fikk beskjed om at vi var blant de 6 som var  nominert til "årets bedrift", men fikk ingen.

Prisutdelingen var i Kinoen, der spilte Gjøvik guttene "AMUSED" en Creem låt , som var utrolig bra spilt.

Så var det premie utdeling.

Det ble litt kjedelig når de samme fikk igjen og igjen.

Savnet en pris til Design og Håndverk!

Særlig når det var så mange priser på film, webside, logo osv som er fagene til media og kommunikasjon.

Men moro var det lell og delta!

og bomba...

"KIPU UB" GÅR VIDERE TIL NM!

morsomt!

Carmona- Alvarez Pedro " og været skiftet og det ble sommer og så videre"

Boka som vant P2 lytternes romanpris i februar

Boka handler om norske Kari som gifter seg med amerikanske Johnny i New York på 1957.

De er stormforelsket og alt går i deres retning og de lever lykkelig. Etterhvert får de to fantastiske døtre og livet lyser for dem og alt ser rosenrødt ut. Så skjer den fatale ulykken og de to døtrene dør. Livet går helt i svart og de flytter til Oslo i 1967. Året etter får de datteren Marita.

Johnny har store problemer med å finne seg tilrette i Oslo. Han har problemer med språket og klimaet. Han skjønner ikke nordmenns måte å feste på og alt blir komplisert. Han og Kari sitt ekteskap skurrer og tilslutt rakner det helt. De har ingenting å si eller gi hverandre mer, Johnny går inn i musikken og Kari i alkeholen.
Men med alt det usakte vokser Marita  opp og skal ikke få vite om sin søsken mener Kari ...,.jeg røper ikke mer.

Her skjer det og skrives utrolig mye vakker i og mellom linjene. Denne boka er fantastisk med sine korte setninger og gjentagelser som gjør den poetisk og vakker, selv om tematikken ikke alltid er det. Den får en til å tenke og fundere over hvordan man er.

Marita er fortellerstemmen som slenger ut noen hint i fortid og fremtid i forhold til fortellingen. Dette er pirrende og gjør det til en flott komposisjon. En bok, som røre deg langt inn i hjerterøttene og som lar mye av barnets tanker og meninger fra en stor plass som rører meg.

Fantastisk bra bok,  bra lest av Ines Prange på en flott måte.

Tid ca 6timer

Carmona Alvarez,  Pedro synes det var ekstra betydningsfullt å få denne prisen fra P2 lytterne, som er fra leserne og ikke fra kritikkene, sier den norsk - chilenske forfatteren til avisa HA. Han har tidligere fått Cappelenprisen, Sult-prisen og kritikerprisen for beste oversettelse.
Gratulere!

Dette er en mann jeg skal følge nøye med hva gjør, dette var kjempebra og spennende!

Fiorato Marina "Glassblåseren fra Murano"

En bok om Venezia, kjærlighet og ikke minst glassblåser yrket.

En historie som fortelles fra to ulike personenes liv og tidsperiode som smeltes sammen.
Corradino Manin f 1631 levde på Murano og ble en kjent glasskunstner. Venezia var den gang en republikk, hvor hovednæringen var glassblåsing. Etter at Venezia hadde brent flere ganger pga av glasshyttene, ble alle flyttet ut til øya Murano. De som var der hadde utviklet utrolige teknikker som var svært hemmelige. Særlig det å lage speil.  Corrandino forsøker å beskytte sin hemmelige datter, ved å gjøre et forlik og dro til Frankrike. Der utøvde og lærte han opp sin forretningershemmeligheten omgav derved sin sjel til Solkongen, Ludvik XIV i Vasailles.

Den andre personen er nålevende og bor i Engeland. Ekteskapet har havarert og hun som til daglig er lærer i glass og keramikk, med utdanning fra St. Martin ønsker å dra til Venezia og lære mer. Hun ville ikke bare dra dit pga det, men også faren hennes var fra Venezia og Nora var født der.

En kjærlighetshistorie og trivelige vandringer i Venezia er hyggelig og spennende å høre om, fin å lese i forkant av at man har tenkt seg dit. Også glassblåserne, hvorfor de døde, jobbet osv er greit.
Dette har vært en bestselger i 2008, men jeg synes det blir for mange ting som vikles inn i historien for å få leseren interesser. Det kunne vært utelatt en hel del og jeg hadde likt boka bedre. Jeg synes nok ikke den er mer en 4, skulle den fått terningkast.
Hvorfor er det to kapitler som er helt like?   Det irriterte meg.
Bra lest av Anne Ryg , 8cd.


Ludvig den 14, Versailles.
Bare noen bilder derfra (2011), siden boka skriver så mye om dette. Flere bilde kan du se: Paris

Fra speilsalen, vinduer til høyre og speil til venstre

Utrolig fasinerende speil

Slottet sett fra inngangen, stadig under restaurering

Hagen er enorm stor og fantastisk vakker med mange spennende elementer av vann, fontener osv 

Nordlandstur med moren 1949

Bilde av bestemor og tante Klara er i Løvdalen, sammen med barna til Einar og Margit Løvdalen og ei nabojente.

Pappa hadde lovet moren sin at de skulle reise nordover sammen sommeren -49.

Det passet ikke helt for han når han hadde truffet en kjæreste på Lillehammer, men tur ble det.

Bestemor og bestefar var nordover sommeren før, men hun savnet så huset, plassen og alle bekjente på Onøya.

Bestemor fant seg ikke helt til rette på Bygdøy, der hun og bestefar bodde.

Bestemor og tante Klara på Onøya

Tante Klara var pappas tante, ikke min.

Tante Klara hadde bodde delvis eller periodevis sammen med bestemor på Onøya, før bestemor flyttet sørover. 

Klara jobbet på Nesna, og de to var veldig gode venner. 

Kleppan var barndomshjemmet til Klara. mer om dette Her

Klara (f-1903) giftet seg godt voksen  i 1952 med Albert August Jørgensen, fra Vedneset i Lovund, de flyttet til Lovund til hans hjemplass.  

Lovund er øys rett ut i havet fra havna på Onøy, fra turen min dit i 2010.

Litt morsomt men bloggen : http://venesphoto.blogspot.no/ hun  har overtatt huset deres nå.

Verden er ikke stor!

Livet på brygga og fiskelukta var et stort fravær i tilværelsen for bestemor i Oslo.

Dette var livet for henne.

NB: jeg har oppdater og tatt med mye nytt på innlegget om:
Et Arvestykke går videre

Clave Chris "Gull"

om å være idrettsutøver....

I disse VM tider har jeg ikke kikket mye på tv, men har derimot fått med meg en bok om hvordan det er  å være aktive idrettsutøvere, mens jeg har jobbet på verkstedet. Ganske så interressant å få mer kunnskap om hva som kreves av dem og hva slags liv de egentlig lever. En roman er tematisk bare kunne handlet om dette, men det er mye mer.

Boka er om tre sykkelister med spesialfelt på forfølgelsesritt på bane. Det meste av treningen foregår på veledronen i Manchester.Vi blir kjent med fem ulike personer i boka som er knyttet til hverandre i et skjebnefelleskap. Hvor alle er involvert i hverandres liv på en merkelig måte.

Kate og Jake er et par med en datter, Sophie som er 8år og har leukemi. Vi møter Sophie som er alvorlig syk, men er mer opptatt av å skåne sine problemer for foreldrene og lever i sin fantasi verden. Hun leker i sin verden som er i verdensrommet og ser alt med "Star WARs" øyne og ut ifra det perspektivet.
 Hennes konkrete ønsker er at om bare foreldrene vinne gull, vil alt ordne seg og hennes sykdom må ikke stå i vegen for deres karriere. Foreldrene er besatt av drømmen om å vinne OL-gull i veledromsykling og dette er like før det braker løs i London sommeren 2012.

Treneren Tom, som er helt utslitt i knærne tusler rundt dem og pusler livene dere sammen, og vet alt om dem.
Zoe og Kate er de to beste kvinnelige sykelistene, motstandere, venner, uvenner, og noe annet......
som jeg ikke vil røpe.

Zoe er en flott dame, rene fotomodellen som brukes mye i reklame og er å finne på plakater over alt i England og alle vet hvem hun er, og hva hun gjør. Men er hun lykkelig? Hva betyr egentlig noe her i verden? og hva er hun villig til å ofre!
Man kommer litt på innsiden av disse menneskene og jeg synes Clave har fått frem en intens, hjerteskjærende og viktig fortelling som rørte meg!


Lest av  KristineWeldre Tranås, som leser for fort noen ganger.
Spilletid 9.30, utgitt i 2012.

Denne forfatteren skrev "Little Bee" for noen år siden, den ble en bestselger.

Et lite arvestykke går videre!

Til Cornelia og Håvard!
Gratulere med den store dagen i dag når dere gifter dere i Oslo rådhus!

 Cornelia, denne skal du få som et lite arvestykke  fra meg!

Denne fikk jeg av mor nå jeg giftet meg i 1981.

Men, fikk den faktisk ikke i eie før hun døde for tre år siden.
Hun likte den så godt og det var nesten alltid blomster eller kvister i den på peishylla.

Hun fikk den av sin mor i bryllupspresang, da hun giftet seg 1950.
Anne Marie Amundgård f 25.021929 - 11.03. 2010 med
Marselius Zahl Kleppan f 13.06 1921 - d 20. 04. 2001

 Adele (min bestemor)  hun fikk den av sin mor når hun giftet seg  med Oluf 
 (har ikke brudebilde). Anne Marie (mor) stående th, Anton og Eli
Adele Antonsdatter Kvigstad f 27.07 1898 - d. 1987 gift med
Oluf Kleven f 16.08. 1902 - d. 02.11 1949

De flyttet

til Amundgård ca 1920.
 Et bilde som antagelig er eldre, men fint.
Hundorp i Gudbrandsdalen, litt høyere opp i lia en Kvikstad.

På Amundgård har du vokst opp som datter av broren min Svein Tore. Om han
Du har sterk tilknytning og røtter på Hundorp og jeg synes  derfor du er en naturlig
eier/videre forvalter av denne gjenstanden.

Denne muggen/vasen kommer fra Kvigstad, der bestemor kom fra og er ca fra 1850-60.

Den har vært i familiens eie og videreført via kvinnene i familien opp gjennom tiden.

Egentlig tror jeg det er en kakao mugge.

Adele sin mor. 

 Anna Engebretsdatter Kvigstad f. 13.04 1870 - d. 22.11. 1958 

gift med Anton Ommundgaard f 25.12.1854- d11.06. 1929.

Anna var datteren til:

Kari Bergsveindatter Melgard f 1837

som ble gift med Engebret Segelstad f.19.12 1830.d 1895

De kjøpte Kvigstad og dette bildet er min oldemor Anna Engelbretsdatter Kvigstad.

Den gangen tok man navnet på gården som etternavn.

(NB: her sto det feil navn før, nå er det rettet opp Kvikstad sto det)

Så kanskje dette var hennes bryllups presang??? 

Det kan stemme med at muggen er fra ca. 1850

Dette er noen av dine formødre som har hatt muggen, Cornelia!

Ikke så stor, men en historisk morsom gjenstand.

Gratulere med den store dagen i dag!

Lykke til videre i ny leilighet hvor denne kan pryde en hylle og du blir derved den nye forvalteren!

Synd vi ikke kunne komme til vielsen og sammenkomst, men det er ikke så greit på en torsdag.
Hils alle kjente fra meg!
Du får muggen ved første anledning.

Anders Sandvig gav refs....

 Mamma er her sommeren 1947, dette er hennes første sommer på Maihaugen.
Hun har på seg en egenkomponert  bunad i Gudbruandsdalssnitt. Denne hadde hun redesignet/sydd om etter morens Hulda Garborg drakt. Mamma var en kreativ sjel og som 18åring synes hun dette var veldig smart å gjøre dette. Det sleit så på bunaden hennes og bruke den hver dag på jobb, noe de måtte bruke. Den gamle Hulda Garborg drakten var det jo ingen som brukte mer, så den ble sydd om.

Så en dag var Anders Sandvig (grunnleggeren av Maihaugen) ute og gikk på Maihaugen, da fikk han se mamma som hadde denne omsydde drakten på seg.

Han gav seg til å kjefte henne huden full og ba henne gå hjem med en gang og skifte til ordentlige klær. 

"Kom hun tilbake i den kostymen, som var vandalisme en gang til så hadde hun ikke mer der å gjøre, sa han!" 

Så snudde han på hælen og gikk!

Uskarpt, men veldig typisk bilde av mamma i farta.

Alle bildene som jeg viser her er hilsner fra Danmark, Tyskland osv bakpå. 

Så da var det å ta på seg Lundeby drakta.

Mamma fikk denne til konfirmasjonen under krigen og var laget av dårlig naturfarga garn, krise materialer til bunad å være.

Søstra mi, Anne Kristine fikk denne. Datteren hennes Emilie, bruker den nå. Koselig!

Restene etter den utskjelte Hulda Garborg drakta har jeg enda. En dag skal jeg montere den isammen igjen slik den skal være. Tenk denne drakta broderte bestemoren min (Adele) i 1915, så innen 2015 skal den være komplett og feire 100 år.
Det hører med til historien at denne har ikke vært i bruk siden den dagen mamma fikk så kjeft for å bruke den. Kun skjørtet er fjernet, sikkert sydd om til noe annet.

Barbery Muriel "Pinnsvinets eleganse"

Hvorfor sette seg selv og andre i bås?

Renee er portnerkone i en bygård i Paris. En bygård for de rike og vellykkede mennesker som bor på mange kvadratmeter hver. Hun derimot er 54 år, enke og barnløs. Hun lever opp til myten om den sløve, late,  nysgjerrige portnersken som følger med på alt, men egentig gir hun katten i alt hva de andre fordriver tiden med.
Det hun er opptatt av er å lese litteratur, film, filosofi, lytte til vakker musikk og studere kunst. Men det vet jo ingen andre og hun deler ikke sin kunnskap med noen. Hun bruker derimot ganske mye energi på å holde fasaden som den kjedelig portnerkone.

Paloma er en 12 år gammel jente som i mellomtiden har klart å få kontakt med denne merkelige fru Michel, portnerkonen. Dette fordi Paloma er en spesiell jente som har mange rare tanker. 

Renee kommer fra fattige kår og tror hun må være der for bestandig, men så en dag flytter en japansk mann inn og Renee kommer ut av pinnsvindrakten.........mer sier ikke jeg.

En søt bok, litt annerledes vinklet og rørende historie.

Janne Kokkin leser Renee stemmen og Silje Lundblad leser Paloma.

Boka utkom i 2006, lydboka i 2008

Spilletid ca 9 timer


NB:
Nå har denne vinterferien gått og jeg er godt fornøyd med hva jeg har fått gjort på verkstedet.  At jeg har vært mye på verkstedet ser man på forbruket av lydbøker, det er en viss sammenheng der.

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra filmen "Anna Karenina", den var helt fantastisk. Den mest fantastiske scenografi og filming som jeg har opplevd noen gang. Og for noen kjoler og smykker og farger....AHHH!
Det er en film til terningkast 6 mener jeg.

Maihaugen og kjærlighet, 1949

Tid for en bolk "Kleppan historie"

Vinter og våren gikk , men så en vakker dag var pappa på Maihaugen og der møtte han en flott omviser/guide som han ikke kunne glemme. Dette var en ung pike på 20 år, som het Anne Marie Amundgård.
Jeg tror nok han hadde møt henne på sin veg og sett denne jenta over lengre tid. Han bodde nemelig i Anders Sandvigsgate 37 og hun bodde i nr 4, i samme gate på Lillehammer.

Hun var en jente fra en gård på Hundorp i Gudbrandsdalen,  gikk på Nybu Husflidsskole og jobbet i feriene på Maihaugen. Nå har jeg funnet lite dokumentasjon på akkurat når dettte utspant seg, men det var denne vår-sommeren 1949. Denne jenta ble jo min mor.

Litt uklart bilde, men Anne Marie er nr tre fra venstre

Det var faktisk tredje sommeren mamma var omviser  på Maihaugen. Hun startet i 1947 og var der hele sommeren -47, 48 og 49.
Neste peportasje om Kleppan historie er en  reportasje om at hun fikk så kjeft av Anders Sandvig, han som var grunnleggeren av Maihaugen.  Dette glemte hun aldri,!