En bok om Venezia, kjærlighet og ikke minst glassblåser yrket.
Corradino Manin f 1631 levde på Murano og ble en kjent glasskunstner. Venezia var den gang en republikk, hvor hovednæringen var glassblåsing. Etter at Venezia hadde brent flere ganger pga av glasshyttene, ble alle flyttet ut til øya Murano. De som var der hadde utviklet utrolige teknikker som var svært hemmelige. Særlig det å lage speil. Corrandino forsøker å beskytte sin hemmelige datter, ved å gjøre et forlik og dro til Frankrike. Der utøvde og lærte han opp sin forretningershemmeligheten omgav derved sin sjel til Solkongen, Ludvik XIV i Vasailles.
Den andre personen er nålevende og bor i Engeland. Ekteskapet har havarert og hun som til daglig er lærer i glass og keramikk, med utdanning fra St. Martin ønsker å dra til Venezia og lære mer. Hun ville ikke bare dra dit pga det, men også faren hennes var fra Venezia og Nora var født der.
En kjærlighetshistorie og trivelige vandringer i Venezia er hyggelig og spennende å høre om, fin å lese i forkant av at man har tenkt seg dit. Også glassblåserne, hvorfor de døde, jobbet osv er greit.
Dette har vært en bestselger i 2008, men jeg synes det blir for mange ting som vikles inn i historien for å få leseren interesser. Det kunne vært utelatt en hel del og jeg hadde likt boka bedre. Jeg synes nok ikke den er mer en 4, skulle den fått terningkast.
Hvorfor er det to kapitler som er helt like? Det irriterte meg.
Bra lest av Anne Ryg , 8cd.
Ludvig den 14, Versailles.
Bare noen bilder derfra (2011), siden boka skriver så mye om dette. Flere bilde kan du se: Paris
Fra speilsalen, vinduer til høyre og speil til venstre
Utrolig fasinerende speil
Slottet sett fra inngangen, stadig under restaurering
Hagen er enorm stor og fantastisk vakker med mange spennende elementer av vann, fontener osv
Denne leste jeg for et par år siden og likte kjempegodt!
SvarSlettKlem fra Kari
Heisann!
SvarSlettDenne boka har jeg sett utstilt i vinduet til bokhandleren jeg går forbi hver dag til og fra jobb. Har blitt litt nysgjerrig på den...
Og er jeg skikkelig opprørt her jeg sitter. Har prøvd å oppspore slekt i varierende grad de siste åra, og i dag ser det ut til at en venninne av meg fra Sverige vil påta seg videre forsking... og så viser det seg at vi har slekt fra samme sted... kanskje det går troll i ord... for jeg sa på fleip at .. skal se vi er i slekt! Makan.... Dette blir til de grader spennende å finne ut av. Se
http://allmyroots-slektami.blogspot.no/2009/11/18.html
Ha ei flott jobbuke ;:OD)
Da jeg var 19 år og nyforlovet, dro min forlovede og jeg til Venezia på ferie.
SvarSlettVi dro også ut til Murano, og det var helt fantastisk hva de laget der.
Vi kjøpte flere ting, bl.a. både vinglass, cognacglass og likørglass med karaffel. Og det jeg liker aller best, en vase og et "fat" i en vakker blå farge.
Tenk dette er ca. 50 år siden!
I Venezia var det den gang også en gondolier som het Fausto dela Pieta. Han hadde bodd i Oslo, men måtte reise tilbake til Venezia og overta som gondolier etter sin far. Han kalte gondolen sin for "Oslofjord". Han hadde bodd i nærheten av min forlovede, og vi fant ham på Marcusplassen. Vi hadde en flott gondol-tur med Fausto. Gode minner fra Venezia.
Kanskje jeg skal ta bilder av disse tingene og legge dem ut på min blogg, og vise til ditt innlegg her på din blogg!
En flott og solrik dag ønskes av Tove
Å så rørende historie. Jeg har vært i Venezia for mange år siden, men aldri ute på Murano. jeg tror jeg skal sette det opp på "Reise, har lyst til å dra..." Lista.
SlettDet var jo en kjempeflott ide og skrive om glassene derifra på bloggen din. Det skal bli spennende å se, bare hyggelig hvist du lager link til min.
Klem fra Ingun
Tenker tilbake på dette besøket med stor glede!
SvarSlettJeg skal forsøke å ta bilder av glassene, men rekker det ikke før etter påske.
Da skal jeg prøve å legge inn en link. Jeg er ikke flink til slikt. God kveld ønskes deg av Tove