Januartur til Vilnius, Litauen

Januarturen gikk i år til Vilnius. Reisemålet  var litt tilfeldig valgt, men et meget godt valgt reisemål synes vi begge, Brit og jeg. Dit er det lett å komme, under to timer med fly fra Gardermoen. En arkitektonisk flott gamleby med mye historie. Gamlebyen  er på Unescos verdens arvliste (fra 1994) og en av de best bevarte middelalderbyene i Nord -Europa.

En by som har vært  under mange styrer og land. Allerede på slutten av 1387 undertegnes den polsk-litauiske unionspakten, Kreva- avtalen. På 1700 tallet er de under svenske og russiske styrker, så i 1795 blir de en del av Russland.  Tyskerne tar Vilnius i 1915, så er det selvstendig i noen år før Polen tar det igjen.  1941- tyskerne okkuperer Vilnius og 1944 er det sovjethæren som overtar makta.

1989- En lenke med 2 millioner mennesker kobler Vilnius med Tallinn i protest mot den 50 år gamle. Molotov- Ribbentrop-pakten.
1990- Litauen høyeste råd krever selvstendighet for Litauen og tilbaketrekkningen av sovjetiske styrker.
2004- blir de medlem av Nato og EU.
Så de har ikke vært mye frihet og selvstendighet der!

Domkirken  som egentlig heter st. Stanislav og Vladislav katedralen er et utrolig vakkert byggverk. Vi var inne der på messe, søndag en kort stund. Bygget er fra 1419, med en blanding av barokk, nyklassisisme og renessanse. Merkelig å tenke på at denne kirken var kunstgalleri fra 1950 og frem til 1990!

 Vi kalte å få tak i billeter til Opra og baletthuset og fikk sett avskjeds forestillingen av balletten Zydrasis Dunojus, med musikk av Strauss. Utrolig vakkert, men mange flott kostymer, nydelig musikk og helt stappfullt av folk. Bildet over er fra foajeen i pausen, der drakk man mini kopper med varm sjokolade, deilig.
En billett på rad 7 kostet, 125 norske kroner. Det må man si er billig!

Veldig mange vakre hus og kirker rundt i byen

Lin, lin var det over alt. Litauen  er storprodusent av lin og vi handlet massevis med stoffer, duker osv.

Rav er det også mye av, da handlet jeg inn det som materialer som jeg skal bruke videre i mine smykker.

Mye vakkert handverk over alt.

De er gode på både nytt design og ta vare på det gamle og bruke naturmatrialer og som nevt over det var veldig billig der.

Inngangspartiet til  Litauens nasjonale dramaterter, de tre musene. 

De representerer henholdsvis drama, tragedie og komedie.

Folket opplevde vi som trivelige, hyggelige, imøtekommen og koselige mennesker.

Bildet fra hotell rommet og så skal vi ta en tur på borgen, under

Kommer mer..... i del 2

Min nominasjons til bokbloggerpris 2013

Min nominasjonslister til BLOGGPRISEN 2013:  
Vi bloggere/bokbloggere kan være med å nominere  bøker i to kategorier innen 7 januar til denne prisen.
De må være utgitt på norsk første gang i 2013. 

Dette er noe alle skjønner en veldig vanskelig oppgave. Hvordan velge ut de beste bøkene for i 2013?
Et utrolig vanskelig valg siden det er så mange bra bøker. Nå sliter jeg litt med at lydbøker er det som passer meg best, for de "går" når jeg kjører bil og jobber på verkstedet. Har alt for liten tid til å sitte rolig å bare lese. Ekspert på multitasking som det heter.

Årets norske roman: - omfatter romaner og krim

1. Roy Jacobsen - De usynlige    

2. Herbjørg Wassmo -  Disse øyeblikk 

3.Gaute Heivold  - Over det kinesiske hav

4.Henrik Langeland - Fyrsten   

5. Helga Flatland - Det finnes ingen heilhet

Åpen klasse: Herunder bøker i alle sjangere, saksprosa, barn-ungdom, lyrikk, noveller etc

1. Anne Britt Harsem - Brev til min datter

2. Anne Sigvart - Som avtalt med legen

Alle tre akvarellene er malt av Lars Lerin, Karlstad, se flere .

Ærlighet varer lengst!

En dag før jul jeg kom ut på skolens parkeringsplass og da så jeg at noen hadde bulka borti bilen min. Ingen meldte seg. Jeg spurte alle mulige kollegaer og de ble nesten fornærmet. Så jeg gikk på den interne hjemmesiden for oss ansatte og etter et par dager dukket det opp en person som melde seg som synderen.

I går var jeg og fikk taksert skaden til 14.000 kr, og snakk om at jeg er lykkelig for å slippe å betale den regningen ut fra egen lomme.

Hurra, nesten som å vinne pengene!

Så ærlighet varer alltid lengst!

Obs, litt kjapp

Jeg var litt kjapp til å legge ut nominasjonslista mi......
Så igår at det var flere som hadde gjort det og jeg tenkte ikke mer på at datoen.
Innsendelsen er ikke før 7. januar. Så derfor er den trukket tilbake nå, slik at jeg ikke påvirker noen.
Så mine favoritter kommer opp igjen 8. januar.

Beklager!

Heivoll Gaute "Over det kinesiske hav"

En sjarmerende bok om medmenneskelighet og tanker fra en  oppvekst

En bok som tar tak ideg  og du blir med på historien om en anderledes, uventet oppvekst og verden. En verden som ikke er fjern og som jeg tror var bra for dem som opplevde den. Boka er om han som vokste opp sammen med sine søstre i et forpleiningshjem som foreldrene drev for "åndsvake" et sted i sør Norge. Opplevelser fra å vokse opp i galehuset har gjort denne historien til en vidunderlig historie og med nydelige poetiske fremstillinger av de som han bodde sammen med og viste slik omtanke for.

Før jeg går videre vil jeg si at forfatter en Gaute Heivoll er født i 1978 og vokste opp på Finsland utenfor Kristiansand. Han har skrevet flere bøker, men boka som het: Før jeg brenner ned rystet meg og denne boka er skrevet like så vakkert, omtenksomt, medmenneskelig  og om taushet som dirrer. Som nevnte bok bygger denne boka også på papirer, brev og dyktig dokumentasjon som gjør den så troverdig.

Boka handler om et par som treffer hverandre på Dikemark, han som diakon og hun sykepleierske.
Rett før krigen vil mannen hjem til sørlandet og de bygger sitt eget forpleiningshjem for åndsvake på hans hjemplass. Moren Karin er fra Oslo og synes hun hadde reist til "verdens ende" da de endelig kom frem, med han/fortelleren ved hånden og 6mnd gravid, med søsteren i magen.

Huset fyllles av paienter, med den religiøse Christian Jensen som dro til Amerika for å bli prest, men leste, leste og tørna. Josef som også leste og leste men det var stedets bibliotek om igjen fra a-å mange ganger og var god til å synge. Matiassen satt for det meste under aske-treet og rugget og rugget på stolen sin og tygget på spyttet sitt. Han hadde også vært i Amerika og hadde der havnet i en ulykke som gjorde han til den han ble.

En søskenflokk på fem  fra Stavanger,som foreldrene ikke klarer å ta hånd om er de siste beboerne som fyller huset.  De er alle åndsvake og har ulike ballaster og tik.
Ingrid som er autist og er like gammel som fortelleren. Jeg synes at hvordan han klarer å skildre i boka, den kjærligheten(ikke seksuelt) og omsorgen han viser henne er spesielt vakkert fortalt.

Men boka skildre ikke bare dette men også hans forhold til mor og far som sterkt religiøse mennesker, men som aldri nevner søsteren Tone som døde bare 4år gammel. Hun skulle man ikke snakke om...? Så boka handler også om å miste en søster som barn og tausheten rundt det. Denne historien om Tone  fletter seg igjennom hele denne historien som skjer, fra før krigen og til huset brennes ned i 1996 under brannvesenets kontroll.

Boka er så nøyaktig dokumentert og troverdig at jeg skjønner ikke hvordan en mann som er født i 1978 klarer å skildre alt dette så flott. Nydelig komposisjon og tematisk gripende.
Jeg sier ikke mer om innholdet, men, les den selv!
Da får du også et svar på tittelen av boka som kan tolkes mange veier.

Erland Bakker er god oppleser av boka som varer i ca 7timer
Fra Lydbokforlaget 2013

IKKE GÅ GLIPP AV DENNE!
Den får en til å reflektere over så mye urettferdigheter her i verden, så jeg brukte litt tid på å høre den. Høre spor på nytt, når følelsene grep meg og tårene rant. Hjerteskjærende historier!

Nå har jeg vært involvert i psykisk utviklingshemmede over mange år siden min mann har jobbet med dem, og jeg har blitt kjent med mange av de. De kan gi så mye, men også være ganske bestemte, avvisende og vanskelige å forstå til tider.

En verdig nominert bok til Brageprisen 2013, men ikke denne gangen!

Romjulsbilder fra Hamar

 Koigen er ei populær badestrand på Hamar, ser ut som den er klar til å brukes snart.  Fra turen 5. juledag.

 Fyret på tjuvholmen en ettermiddag

 Skybilder over Stangelandet

 Starten på turen nedenfor oss, med Helgøya i bakgrunnen. 

Flotte fargevariasjoner i bildet 

 Det er kaldt og varm om hverandre, så isen tiner 

 og blir helt borte, ssssssssssssssnart må det bli vinter!!!!!

 6. juledag var det frosthvitt ute

 og is noen steder på Mjøsa som danner fine striper

og ligger der og glinser i sola

man kan undre seg på at ikke alle steinene har is roser bare noen?

Men inne er det stadig jul og varmt i peisen!

Et GODT NYTT ÅR 

ønskes alle!

Jacobsen Roy "De usynlige"

En eventyrlig vakker bok, om menneskenes kraft til å overleve ute i havgapet .

Vi møter en liten familie som lever på ei lita øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten. Dette er en veldig parallell historie som jeg og min familie har/kommer ifra. Boka sin historie spenner fra 1913 til 1928 og fortellingen om deres beinharde liv og slit for å overleve. Men samtidig den trassen og optimismen som disse menneskene har over livet, slitet men også gledene som de har ved å bo der. 

Jeg fikk lyst til å visualisere dette landskapet som jeg har skrevet så mye om i Kleppan historie som bygger på  dagbøkene til Arnold, som starter i 1936. Kleppan historie er historien til Pappa, Arnold, bestemor, bestefar og deres forfedre på øya, Onøy i Lurøy kommune og Træna hvor bestemor vokste opp.

     

               Så velkommen til en reise til EVENTYRLANDET her nord som Arnold kalte det!

Langt ut i havgapet finner vi øya Barrøy, der Ingrid som hovedpersonen i boka vokser opp

med mor Maria,  far Hans og den enfoldige tanta Barbro, hennes sønn Lars og deres gamle far.

Et hardt og karrig liv, men så vakkert på en sommernatt.

Barrøy er et fiktivt navn, så jeg vet ikke nøyaktig hvor den øya er. Historien skal vistnok bygge på morens sanne historie og den er så troverdig og parallell med min familie sin historie, så det er skremmende.

men fine bukter med lang grunn srandt

Barrøya er en grønn vakker øy, hvor dyra kan beite ute store deler av året og kvinnene går i fjøset og mennene er ute på fiske. Det var slik det somregel var.

 Det er ikke mange husdyr de hadde, og alle husene var umalte dengang.
De herset høyet og ga dyra tang og tare som tilleggsfor på vinteren.

Fra samme periode som boka.
Her ser man hvordan klær og redskap man brukte dengang under arbeid.
Bildet er fra onøya der far vokste opp.

Også fra samme periode. 

Dette er bestemor i midten som lite jente med stor krave. Hun var født i 1900.

Hennes foreldre og søsken.

Bestemor vokste opp langt uti havgapet på Træna

 Dette er hvite strender som i Hellas og når man kan bade må det være fantastisk. Det er ikke ofte det blir så varmt, så strendene ligger der til ingen nytte.
 Vi hører om  Ingrid og medelevene som  måtte lære å svømme når de begynte på skolen. Det var ingen nåde, tøft og brutalt!

Etter stormene kunne man finne alt mulig rart som fløt i land, stokker, materialer, flasker...

Nordlandsbåter av ulikt slag. Det var antakelig slike de hadde i boka?

Var det en slik brygge som Hans bygde?
og slike gjeld de satte opp for å tørke fisk?

Dette bildet er fra 1937, da de drar på fiske fra Onøya som er ligger i Lurøy kommune

Et tradisjonelt handelssted som kunne være slikt som de dro å handlet på

og et nord landshus hvor feks. presten kunne ha bodd.

(fra Lurøy)

Langt nord ut i havgapet finner du Træna og Trænahavet.
Dit dro de i boka og fisket når de ikke dro til Lofoten.
Bildet er tatt fra Onøya

Træne er to øygrupper som man ser her. Bestemor Ester, var oppvokst der ute på Træna og faren hennes bodde der til han døde. Bestemor elsket å fortelle meg historier om hvor værhardt det var der ute. Noen ganger når hun skulle til skolen måtte de krype på alle fire for å komme seg fram. Broren hennes Andreas, rømte hjemmefra som 15åring, for han hatet fiske og ville ikke omkomme eller slite seg ut på havet.

Ingrid blir som ung pike "Mor" for Susanne og Felix.

Hun finner Susanne som leker med skjell, slik hun gjorde som liten.

Et annet handelssted på Helgelandskysten som kunne vært fra den tid

Det er så mange vakre stemninger i boka, så du må lese den selv..

så dette ble en annen bok-variant!

Kart over området. 

Finnes det noe vakrere på jord, en solnedgangen i nord?

Tenk i dag snur sola og vi går mot lysere tider!

Kjære Roy Jacobsen! 

Jeg venter nå på oppfølgingen av boka....

eller må jeg skrive den selv???       (he,he!)

Lydboka jeg hørte ble opplest av Nils Johnson og varte i 6 og en halv time.

Fantastisk! Fantastisk! Fantastisk!

Behøver ikke si mer!

En verdig nominert bok til Brageprisen 2013, (men den prisen fikk den ikke).

GOD JUL 

ønskes alle venner og bekjente og andre lesere av bloggen min

Hilsen Ingun

Julegave tips til hunden?

Trenger du gaver til din gode turvenn, er det en morsom butikk i Oslo.
Ja, da kan du bare stikke hit, langsmed Akerselvas bredde nedenfor Sagene.

Hunde kafé, hvor man tar hunden med inn og kose seg med kjæledyret i rolige omgivelser i varmen

Ellers får man alt mulig av kåper, bånd, senger osv osv

Her får du halsbånd til hunden og smykker i ulike varianter

som her med masse bling og luksus looc

Når man skal ut å gå på tur.

Bildet her fra broen over Akerselva rett nedenfor de gamle fabrikklokalene.

Harsem Anne - Britt "Brev til min datter"

Datteren fra Alvdal-saken forteller om sitt liv som mor og kampen om sitt barn.

Eline er datteren til moren som ble dømt for grove overgrep mot sine egne barn i Alvdalsaken. Eline forteller hvor mye en hun egentlig savner en mor (jeg har ikke lest boka"mammas svik" enda). Det å bli avvist av moren- den enste mammaen hun hadde, tross alt. Denne boka handler mye om hvordan Eline prøver å være en å god mor, for sin datter- det kjæreste hun har i livet og vil ofre alt for!

Eline ble overtatt av barnevernet når hun var 12år, da ville ikke moren ha henne mer. Det ble tre ulike fosterhjem og diverse institusjoner på henne de neste 7 årene.
Som 19åring drar hun fra fosterfamilien i Gudbrandsdalen og inn til Oslo der hun får hjelp og mye støtte hos sin gamle fostermor Tinemams. Etterhvert treffer hun en gutt og det ender med graviditet. Hun hadde før dette drevet en del med rus og hadde takket nei til hjelp fra Tyrilikollektivet. Dette en stund før hun ble gravid.

Hun får sitt barn Tuva, og flytter tilbake til vennen i Gudbrandsdalen. Får seg ny kjæreste, men klarer ikke å knytte seg til noen. Når det blir for nært må hun ha luft og slår opp. Barnevernet er involvert i Tuva og Elines liv. Hennes største mareritt er hele tiden, kampen om at barnevernet ikke måtte tar barnet fra henne. Det eneste og kjæreste hun har....

Når Tuva er tre år flytter hun tilbake til Oslo for å gå på Hudpleieakademiet, hun ville ha en utdanning som sikrer henne og barnet en trygg tilværelse og kunne forsørge seg selv. Dette hadde barnevernet ingen tro på og la mange kjepper i hjula for henne i stede for støtte henne.
Skolen ble det helt umulig å gjennomføre for alle møter med Nav, barnevernet og andre hjelpeinstanser skulle skje på dagtid. Selv om hun sa at skolen fokuserte på fravær, og godtok ikke mye (men de var fleksible for Eline).
Barnevernet fokuserte bare på det negative og kom aldri med et rosende ord til henne.
Eline klarte i løpet av en sommerferien og lese seg opp og igjennom pensum og fikk sin eksamen, med diplom på veggen. Ingen av de gode hjelperne gratulerte henne.

Etterhvert fikk Eline en familievernleder engasjert fra barnevernet, som kunne hjelpe og støtte henne i oppdragelsen av Tuva, de ble hun god venn og Eline åpnet huset for henne. Men, så fant hun ut at familieveilederen var venn med stefaren og broren hennes. De var trusler for Eline og hun hadde volds alarm, i tilfelle de skulle dukke opp. Så når hun endelig kjente seg litt trygg, så bar det utfor igjen og familieveilederen forsvant.

Eline ønsket å flytte, får seg leilighet slik at Tuva kan starte på skolen i trygge nye omgivelser. Men Tuva blir utsatt for massiv mobbing, hun er for tykk, kommer for seint til skolen osv....
Skolen og barnevernet er på hugget igjen og samtidig planlegges det sak hvor Eline skal i retten og fortelle om forholdene i barndommen og vitne mot sin mor og stefar.
Eline er så heldig å har en bistandsadvokat Anne Kristine Bohinen som har stått henne nær siden hun var 14 år til i dag da hun er 27. Hun har vært mer en advokat for henne, en hjelp, støtte og barnepasser. Hadde  hun ikke hatt henne er det ikke greit å vite hvordan dette hadde endt.

En omsorgsovertakelse ble det av Tuva, til ukjente fosterforeldre. Hun hadde ikke sjanse om å få beholde henne, så hun gikk inn for frivillig overtakelse. Denne boka er skrevet som et brev til datteren som hun nå får treffe 8 ganger i året. De fikk 7 år isammen, før Eline kjørte henne til de nye fosterforeldrene.

En bok om hvordan man nesten kan føle at barnevernet er på klappjakt etter de ikke helt vellykkede i samfunnet og ser lite på hvorfor det har blitt slik Sterkt rørende og innmari urettferdig, særlig når vi i slutten av boka hører om Elines barnevernskontakt som er iskald med det hun har gjort og føler ingen skyld eller kommer med noen beklagelser over sine valg og Elises skjebne.
Rystende, trist og for en kraft Elise må ha, tross alt!

Utgitt på Nova forlag i 2013, 183 sider.
Takk til forlaget for lese eksemplar

Noen tanker og refleksjoner fra meg:
Dette er en sosial-realistisk bok om hverdagen til Eline, men det er mange som har det slik,. Jeg har adoptivbarn og for mange år siden gjorde de dumme ting(de var barn). Slik ble jeg innblandet i barnevernet  og de viste best!
Vi opplevde at det vi sa/fortalte ble fordreid til en annen virkelighet i notatene og at av alt vi gjorde, var det bare det negative som de fokuserte på. Tror aldri de sa et vennlig ord til oss eller roste oss for noen av alle grepene vi tok. Pedagogiske teknikker var helt ukjente for dem, synes vi. De kjørte frem og brukte makta si der etter, en skremmende opplevelse som jeg ikke ønsker min verste fiende å komme borti!
Dette er lenge siden og historier nå.
Denne boka er sannferdig og troverdig på alle punkt, for meg. Men det skremmer meg at vi har et slikt system, hvor enkeltmennesker i systemet bestemmer over folk.