Andreassen Kyrre " For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges"

Krister, en ganske alminnelig mann, mener han selv!

Krister Larsen er hovedpersonen og fortelleren i boka. Han er elektriker eller "trikker" som de gutta kaller seg i fagmiljøet. Krister er fra Drammen og har høy arbeidsmoral som elektriker og er ikke redd for å ta i et takk for å hjelper folk som elektriker. Det ender noen ganger at han skal bare gjøre"en liten fille jobb" hos noen også blir det at han fikser andres slurv, for han er en skikkelig petimeter og skal ha alt slik han mener det skal være.
En dag får han prolaps i ryggen og må gå sjukemeldt, noe han ikke er vant til. På Nav klarer de å få han til å jobbe med å undervise utlendinger i hverdags-norsk, noe han selv mener at han ikke er kompetent til. Jeg er ingen pedagog hevder han, men det var en prekær situasjon og han hadde så mye realkompetanse, så dette ville gå bra hevdet sjefen, Inga Sanden.

Han vet som regel løsninger i alle situasjoner, noe ikke folk rund han ser og skjønner. For de skjønner ikke hvordan systemet fungerer, men det gjør han og når får hjelp av Magomed til å sette opp pergolaen og ser hvor mye det betyr for han og hvor glad og snakkesalig han blir, så må han jo ha rett, men det mener ikke Inga Sanden som sier han har utnytter folk til svart arbeid.

Om han var motivert til å være lærer? I starten var han det, men når Inga ikke fikk han på julebordet og han trødde litt feil, da ble hans venn legen Fyrst god å ha. Han hjelper han med tabletter, som han har gjemt i verktøykassa slik at ikke kona Marianne skjønner noe. Det er jo ikke like greit når han en dag skal stå og undervise i arbeidsmiljøloven og samtidig trenger snekker til pergolaen han skal sette opp, det går dårlig.

Det er forfatteren som leser boka på drammens dialekt. Det er en fryd å høre han les, for det blir som en lang tale. Krister forteller historien som en "strem of consciousness", det går i et sett. Hans tankevirksomhet forflytter seg raskt fra et tema og penser innpå noe annet som fortsetter en stund, før han er tilbake og nye avsporinger og morsomme historier dukker opp.

Så kan man diskutere om han er usympatisk. Han fremstår i begynnelsen av boka som sympatisk. Han sliter med ryggen og har det ikke lett, han har jobba seg frem her i livet og fikk til slutt Marianne, nå kona som kammeraten Ole Martin var så "kin på", han som bare flytter papir penger.
Seinere i boka får vi et litt annet inntrykk av mannen, da han går dypere inn i fortellingene. Han sier, jeg er ikke voldelig, slår bare i nødverge for jeg er ikke dum heller, bare uheldig. Han måtte sitte inne en gang og der gikk han i terapi for å lære aggresjons mestring, for noe tull, sier han. Han er stadig i konflikt med de fleste, men skjønner ikke selv at han er grunnen.  Han gjør ting som er helt sprøtt og blir provosert av det minste som skjer rundt han...

Han vil bare fremstå som den kjekke, sterke og danseglade elektriker. Tabletter og alkohol er heller ikke ting som går sammen og som han stadig bruker. Han kaster rundt seg med fremmedord som ofte er feil og viser stadig til evolusjonen og understreker hvordan  fysiologien funker, for han har lest boka om hjernen.
Ole Petter, som er hans barndomsvenn er gift med gullfuglen og de er naboer. Ole Petter er eiendomsmegler og tjener mye, mens Krister vil imponere han hele tiden. Byggingen av en pergola, slik han og Marianne så i Roma står sentralt i boka.

Sønnen Andreas har vært i slåsskamp på skolen,  han og Marianne må møte kontaktlærer, avdelingslederer, helse-søster og rektor på møte. Det er virkelig morsomt å høre hans betraktninger. Hvordan han konkretiserer og harselerer med pedagoger osv.
Som lærer og kontaktlærer, humra og lo jeg mange ganger for han tar folk på kornet, imponerende i både hvordan de sitter, står, handler og prater sammen. Hvordan de tolker og tar sine slutninger etter møte med og om foreldrene. Det er usedvanlig bra og morsomt, for meg som har opplevd dette både som lærer og mor mange ganger.

Krister har ikke selvinnsikt, alle andre har feil, men ikke han. Fortellingene om Monica og Vanja viser en annen side av Krister. Marianne forguder han på en måte, han er glad i henne. Men, han kan ikke akseptere at når det er hun som fikk han til å få timer hos Yvonne, kan hun ikke være sjalu........dette var noen smakebiter fra boka.

En meget spesiell bok!

 EN FANTASTISK LYTTEROPPLEVELSE!

Den var nominert til Brageprisen 2016, men vant ikke. Han fikk P2-lytternes romanpris

Utgitt av LYDBOKFORLAGET 

Først utgitt: 15.12.2016
Spilletid: 09t og 17min
ISBN Lydfil: 9788242164506
Målform: Bokmål
Leseeksemplar

Andre som har lest boka er mange eks: Rose-Marie, Tine, Artemisias,

Harsem Anne - Britt "Brev til min datter"

Datteren fra Alvdal-saken forteller om sitt liv som mor og kampen om sitt barn.

Eline er datteren til moren som ble dømt for grove overgrep mot sine egne barn i Alvdalsaken. Eline forteller hvor mye en hun egentlig savner en mor (jeg har ikke lest boka"mammas svik" enda). Det å bli avvist av moren- den enste mammaen hun hadde, tross alt. Denne boka handler mye om hvordan Eline prøver å være en å god mor, for sin datter- det kjæreste hun har i livet og vil ofre alt for!

Eline ble overtatt av barnevernet når hun var 12år, da ville ikke moren ha henne mer. Det ble tre ulike fosterhjem og diverse institusjoner på henne de neste 7 årene.
Som 19åring drar hun fra fosterfamilien i Gudbrandsdalen og inn til Oslo der hun får hjelp og mye støtte hos sin gamle fostermor Tinemams. Etterhvert treffer hun en gutt og det ender med graviditet. Hun hadde før dette drevet en del med rus og hadde takket nei til hjelp fra Tyrilikollektivet. Dette en stund før hun ble gravid.

Hun får sitt barn Tuva, og flytter tilbake til vennen i Gudbrandsdalen. Får seg ny kjæreste, men klarer ikke å knytte seg til noen. Når det blir for nært må hun ha luft og slår opp. Barnevernet er involvert i Tuva og Elines liv. Hennes største mareritt er hele tiden, kampen om at barnevernet ikke måtte tar barnet fra henne. Det eneste og kjæreste hun har....

Når Tuva er tre år flytter hun tilbake til Oslo for å gå på Hudpleieakademiet, hun ville ha en utdanning som sikrer henne og barnet en trygg tilværelse og kunne forsørge seg selv. Dette hadde barnevernet ingen tro på og la mange kjepper i hjula for henne i stede for støtte henne.
Skolen ble det helt umulig å gjennomføre for alle møter med Nav, barnevernet og andre hjelpeinstanser skulle skje på dagtid. Selv om hun sa at skolen fokuserte på fravær, og godtok ikke mye (men de var fleksible for Eline).
Barnevernet fokuserte bare på det negative og kom aldri med et rosende ord til henne.
Eline klarte i løpet av en sommerferien og lese seg opp og igjennom pensum og fikk sin eksamen, med diplom på veggen. Ingen av de gode hjelperne gratulerte henne.

Etterhvert fikk Eline en familievernleder engasjert fra barnevernet, som kunne hjelpe og støtte henne i oppdragelsen av Tuva, de ble hun god venn og Eline åpnet huset for henne. Men, så fant hun ut at familieveilederen var venn med stefaren og broren hennes. De var trusler for Eline og hun hadde volds alarm, i tilfelle de skulle dukke opp. Så når hun endelig kjente seg litt trygg, så bar det utfor igjen og familieveilederen forsvant.

Eline ønsket å flytte, får seg leilighet slik at Tuva kan starte på skolen i trygge nye omgivelser. Men Tuva blir utsatt for massiv mobbing, hun er for tykk, kommer for seint til skolen osv....
Skolen og barnevernet er på hugget igjen og samtidig planlegges det sak hvor Eline skal i retten og fortelle om forholdene i barndommen og vitne mot sin mor og stefar.
Eline er så heldig å har en bistandsadvokat Anne Kristine Bohinen som har stått henne nær siden hun var 14 år til i dag da hun er 27. Hun har vært mer en advokat for henne, en hjelp, støtte og barnepasser. Hadde  hun ikke hatt henne er det ikke greit å vite hvordan dette hadde endt.

En omsorgsovertakelse ble det av Tuva, til ukjente fosterforeldre. Hun hadde ikke sjanse om å få beholde henne, så hun gikk inn for frivillig overtakelse. Denne boka er skrevet som et brev til datteren som hun nå får treffe 8 ganger i året. De fikk 7 år isammen, før Eline kjørte henne til de nye fosterforeldrene.

En bok om hvordan man nesten kan føle at barnevernet er på klappjakt etter de ikke helt vellykkede i samfunnet og ser lite på hvorfor det har blitt slik Sterkt rørende og innmari urettferdig, særlig når vi i slutten av boka hører om Elines barnevernskontakt som er iskald med det hun har gjort og føler ingen skyld eller kommer med noen beklagelser over sine valg og Elises skjebne.
Rystende, trist og for en kraft Elise må ha, tross alt!

Utgitt på Nova forlag i 2013, 183 sider.
Takk til forlaget for lese eksemplar

Noen tanker og refleksjoner fra meg:
Dette er en sosial-realistisk bok om hverdagen til Eline, men det er mange som har det slik,. Jeg har adoptivbarn og for mange år siden gjorde de dumme ting(de var barn). Slik ble jeg innblandet i barnevernet  og de viste best!
Vi opplevde at det vi sa/fortalte ble fordreid til en annen virkelighet i notatene og at av alt vi gjorde, var det bare det negative som de fokuserte på. Tror aldri de sa et vennlig ord til oss eller roste oss for noen av alle grepene vi tok. Pedagogiske teknikker var helt ukjente for dem, synes vi. De kjørte frem og brukte makta si der etter, en skremmende opplevelse som jeg ikke ønsker min verste fiende å komme borti!
Dette er lenge siden og historier nå.
Denne boka er sannferdig og troverdig på alle punkt, for meg. Men det skremmer meg at vi har et slikt system, hvor enkeltmennesker i systemet bestemmer over folk.

Sigvart Anne "Som avtalt med legen"

En skremmende historie fra virkeligheten og de såkalt "gode" hjelperne!

Vi møter i boka moren som starter med å fortelle om seg selv. Hun slet med spiseforstyrrelser og sitt selvbilde, men traff en gutt Tom som drev med amfetamin og han ble hun ble gravid med. Hun sier at hadde det ikke vært for graviditeten den gangen, hadde jeg vært død eller narkoman i dag.

Hun fødte sin sønn Aleksander og  flytter etterhvert bort fra barnefaren, via krisesenteret og hjelpen fra familien sin.Aleksander er allerede som lite barn svært krevende og sta, men kan også gjemme seg bort med puslespill i timesvis. Han går helt opp i det og ingen må forstyrre han i dette, da blir han veldig sint og aggressiv. Barnehagen oppfatter han som svært spesiell gutt. Han er krevende og sta å ha med å gjøre.

Da Aleksander går i 4 klasse får han etter testing hos BUP, diagnosen ADHD og starter med Ritalin tanletter. Moren er så glad i gutten sin og sier han er et Søndagsbarn, derfor er han anderledes- (søtt forklaring)!

Oppførselen til Aleksander gjør at han ikke blir invitert i barneselskaper, for i slike situasjoner eskalerer hyperaktiviteten.Han blir beskyldt for alt galt som gjøres på skolen og han føler seg utenfor. Han blir krenket av rektoren på skolen den dagen han skal forklare klassen hva som er problemet til Aleksander: " ADHD er en feilkobling i hjernen hans, sier han til klassen".
På den liten skole blir både han og moren stigmatiser både av foreldrene, lærer og elevene. Bedre går det ikke på ungsdomsskolen. Han får etterhvert tilbud om en å gå på en spesialskole. Der går han i to år, der fungerer alt supert! Liten klasse, tett oppfølging og mye praktisk arbeid, lite teori.

I vg. skole starter de tunge problemene som boka handler mest om, hvordan han ble skikkelig tungt medisinert og hvordan dette stoppet utviklingen hos gutten. Hvordan kroppen endret seg med alle medisinene. En rystende fortelling om hvordan barn blir endret. Et møte med hjelpeapparatet og fordommene i samfunnet kommer tydelig frem.
Han får en praktikantjobb etterhvert og blir en kjernekar i barnehagen, hvor han elsker barna og de han. Aleksander er en snill og pliktoppfyllende gutt.  Jobben fungerer en god stund inntil rutinene endres ved at en nye sjefer kommer inn. Da endres alle rutiner og det klarer ikke Aleksander, stabilitet i hverdagen må han ha for å fungere.

Nav og hjelpeapparatet er for tungrodd og har for lange prosedyrer. Når man søker om noe tar det flere mnd før svaret kommer og da hadde situasjonen til Aleksander endret seg. Gutten blir pillenarkoman, gir blaffen i alt og hater seg selv . Han utsettes for mye uakseptabelt av politifolk, lærere osv. Kampen om å få hjelp. Ikke bare penger fra Nav, men noe å drive med er viktig for en med hans diagnose, isteden blir han dopet ned og blir behandlet som en narkoman..
Moren er en skikkelig tiger og kjemper en kamp for gutten sin, som setter hennes livssituasjon på mang en prøvelse. Hun føler seg alene i kampen mot byråkratiet og hjelpeapparatet. Når Aleksander blir 18 år vil ikke legen snakke mer til henne, de har taushetsplikt. dette skaper naturligvis mye usikkerhet og problemer Faren Tom kommer inn i bildet når hun er veldig utslitt og hjelper han med avrusing, han kjenner til hva som må gjøres siden han har vært en del av dette selv før.

Skremmende å lese om all den tunge medisinbruken og jeg setter ekstra pris på den fine forklarende teksten umiddelbart under nytt medikament han får. Det sier ikke så lite om hvordan medikamentet er og hvem det er tiltenkt for i form av diagnoser.

Er dette virkelig mulig i dagens Norge kan man spørre om?
Da er mitt svar veldig klart, SLIK ER DET!
Dette er ikke tull og fanteri. Denne boka skildrer en sosialrealistisk opplevelse som en mor har hatt og kommer til å fortsette å ha. På lik linje med mange andre foreldre med lignende problem som sliter for sine barn i hjelpeapparatet. Legene får anmerkninger og blir svartelista ei stund og ikke noe mer! De står ikke til ansvar for de mange skadede barn og unge som ligger igjen etter deres forsøk.

Jeg vet dette er virkelighet siden jeg har en svært nær familiemedlem som har blitt ødelagt på samme måte. Det er noen tiår siden skaden skjedde, men han er skadet for livet og vil bo på institusjon resten av sitt liv.

Så for de som ikke kjenner denne problematikken, bør denne boka leses.
TIPS: Alle Nav ansatte, psykiatere og legestanden kunne få et eksemplar i jule gratsial fra kommunen sin som jobber med barn og unge. Kanskje de kunne lære noe av andres feil


Boka er på 197 sider fra Nova forlag, 2013.
Takk for lesereksemplar!