Heivoll Gaute "Over det kinesiske hav"

En sjarmerende bok om medmenneskelighet og tanker fra en  oppvekst

En bok som tar tak ideg  og du blir med på historien om en anderledes, uventet oppvekst og verden. En verden som ikke er fjern og som jeg tror var bra for dem som opplevde den. Boka er om han som vokste opp sammen med sine søstre i et forpleiningshjem som foreldrene drev for "åndsvake" et sted i sør Norge. Opplevelser fra å vokse opp i galehuset har gjort denne historien til en vidunderlig historie og med nydelige poetiske fremstillinger av de som han bodde sammen med og viste slik omtanke for.

Før jeg går videre vil jeg si at forfatter en Gaute Heivoll er født i 1978 og vokste opp på Finsland utenfor Kristiansand. Han har skrevet flere bøker, men boka som het: Før jeg brenner ned rystet meg og denne boka er skrevet like så vakkert, omtenksomt, medmenneskelig  og om taushet som dirrer. Som nevnte bok bygger denne boka også på papirer, brev og dyktig dokumentasjon som gjør den så troverdig.

Boka handler om et par som treffer hverandre på Dikemark, han som diakon og hun sykepleierske.
Rett før krigen vil mannen hjem til sørlandet og de bygger sitt eget forpleiningshjem for åndsvake på hans hjemplass. Moren Karin er fra Oslo og synes hun hadde reist til "verdens ende" da de endelig kom frem, med han/fortelleren ved hånden og 6mnd gravid, med søsteren i magen.

Huset fyllles av paienter, med den religiøse Christian Jensen som dro til Amerika for å bli prest, men leste, leste og tørna. Josef som også leste og leste men det var stedets bibliotek om igjen fra a-å mange ganger og var god til å synge. Matiassen satt for det meste under aske-treet og rugget og rugget på stolen sin og tygget på spyttet sitt. Han hadde også vært i Amerika og hadde der havnet i en ulykke som gjorde han til den han ble.

En søskenflokk på fem  fra Stavanger,som foreldrene ikke klarer å ta hånd om er de siste beboerne som fyller huset.  De er alle åndsvake og har ulike ballaster og tik.
Ingrid som er autist og er like gammel som fortelleren. Jeg synes at hvordan han klarer å skildre i boka, den kjærligheten(ikke seksuelt) og omsorgen han viser henne er spesielt vakkert fortalt.

Men boka skildre ikke bare dette men også hans forhold til mor og far som sterkt religiøse mennesker, men som aldri nevner søsteren Tone som døde bare 4år gammel. Hun skulle man ikke snakke om...? Så boka handler også om å miste en søster som barn og tausheten rundt det. Denne historien om Tone  fletter seg igjennom hele denne historien som skjer, fra før krigen og til huset brennes ned i 1996 under brannvesenets kontroll.

Boka er så nøyaktig dokumentert og troverdig at jeg skjønner ikke hvordan en mann som er født i 1978 klarer å skildre alt dette så flott. Nydelig komposisjon og tematisk gripende.
Jeg sier ikke mer om innholdet, men, les den selv!
Da får du også et svar på tittelen av boka som kan tolkes mange veier.

Erland Bakker er god oppleser av boka som varer i ca 7timer
Fra Lydbokforlaget 2013

IKKE GÅ GLIPP AV DENNE!
Den får en til å reflektere over så mye urettferdigheter her i verden, så jeg brukte litt tid på å høre den. Høre spor på nytt, når følelsene grep meg og tårene rant. Hjerteskjærende historier!

Nå har jeg vært involvert i psykisk utviklingshemmede over mange år siden min mann har jobbet med dem, og jeg har blitt kjent med mange av de. De kan gi så mye, men også være ganske bestemte, avvisende og vanskelige å forstå til tider.

En verdig nominert bok til Brageprisen 2013, men ikke denne gangen!