Ingstad Helge "Klondyke Bill"

En sjarmerende bok om det harde livet som pelsjeger i Canada i 1.ste halvdel av 1900 tallet

Dette er debutromanen fra Helge Ingstads. Den kom ut i 1941 og finnes nå som lydbok.

Vi er på tundraen i Nord -Canada der vi følger pelsjeger Bill. Hans ensomme liv sammen med hundene som betyr alt for han, de er hans trofaste venner i tykt og tynt.
Boka starter med at han ikke har hatt flaks sist vinter, både han og de fem hundene er helt utsultet. Den hardhausen Bill søker ly hos sin venn og der får han hjelp til å få fett på kroppen og oppdrag videre. Han skal dra den 2000 km lange vegen til Aklavik for å gi beskjed om at nå går skinnprisene opp og det må handles inn nå.
Hans konkurrent vil nå dette kappløpet, det er halvindianeren Machu som er slu som en olm.  De havner ut i en voldsom storm og hundene til Machu nekter å gå. Bill hjelper og fått spannet på land. Da stormen har gitt seg, stikker Machu av samtidig som han forgifter noen av hundene til Bill...... spennende hvordan han fakker han. Bill er en rettferdighetens mann og Manchu havner i arresten.

Han har bare sine to hunder Sheriff, lederhunden og Blackie. Manchu sine hunder ville han helst ikke beholde mer, for de var mishandlet og ikke gode nok. Det er vår i Aklavik og solen gnistrer ved Mekensafloden. Han sitter der og sørger over tapet av sine tre hunder. Han får tak i tre nye hundehvalper og vi hører mange historier om dem., skjønne observasjoner av de tre hundevalpene Balta, Mink og Duffy.

Det går mot høst og Bill drar ut på Tundraen og av en indianer som han hjelper får han vite om et flott fangst område. Der blir han vinteren over og hører om livet der. Alle drømmene han har og mange opplevelser fra gullgravertiden minnes han der i hytta si i Granviken. Han drar tilbake med en kjempe stor oppakning av ulv og hvitrev skinn. Alle er misunnelige og lurer på hvor han har vært.

Mange morsomme lurer historier og måter prøver folkene å lure ut av han sannheten. Mary dukker opp og han blir stormforelsket i henne. Slim, en av pelsjegerne har bet henne og han drar til drømmestedet til Bill.
Det er ikke plass til begge jegerne og de blir skikkelig uvenner, men det ender på en helt annen måte enn det man forventer.

En litt gammeldags bok, med litt moral og pekefinger føler jeg, men fantastiske beskrivninger av landskapet, jegerliv, hundeoppdragelse og for en overlevelses strategi han tok i bruk.

Fasinerende bok.
Jeg ville nok kalt det en ungdomsroman i dag og det er rene Lars Monsen i gamle dager, med gammelt utstyr.
Lest av Torstein Bugge Høverstad.
Lydbok fra lydbokforlaget 2009. 7t 37min
Lånt på biblioteket



Helge Ingstad - 1899 2001. bildet på lydboka.
Han var norsk jurist, pelsjeger, sysselmann, polarforsker, arkeolog,  forfatter og historiker - og kanskje mest kjent for å påvise at vikingene "Oppdaget"  Amerika  ca 1000 år e, kr -500 år før Colombus.

Det kommer mer om han...

Storeide Anette redaktør "Tidsvitner"

Håper at vi aldri opplever noe slikt mer, som disse fortellingene beskriver.

Sterk bok hvor 8 unge menn forteller hva de opplevde under krigen. Fem norske unge menn som forteller historiene sine fra Sachsenhausen konsentrasjonsleir og 3 jøder, som kom levede hjem fra Auschwitz konsentrasjonsleir og tilintetgjørelsesleir.

"Hukommelsen er som en flyktig venn", sier en av de som forteller sin historie i boka og syns at det er trøst. Man prøver å tenke på det positive og skyver all vondskap vekk.Men den ligger der og dukker noen ganger opp. Det er ting man aldri glemmer.

Jeg leste boken "Unge Tidsvitner" og syns det var en fin og ærlig bok, denne er laget over samme konsept ved at de forteller sin historie. Jeg har lest masse vis med bøker fra krigen og hørt mye om dette, men fikk lyst til å høre denne også (mens jeg sitter å jobber).

Boka har et fint og ryddig forord om de ulike stedene denne boka handler om. Om oppbygningen av disse to konsentrasjonsleirene og driften og hverdagen var.
De åtte som fikk sin histori hadde fått spørsmålene på forhånd og har brukt tid til å svare på dette. Det  var tre spørsmål og det var hvorfor du havnet der, minnene de hadde hvordan det var og hva som de spesielt husker.

Dette er sterkt stoff og man sitter med forferdelige bilder på netthinnen. Tenk at noen har vært med på dette og overlevd. De forteller om forferdelige mareritt fra tiden, men de hadde alle et fremtidshåp som de bar med seg. Alle var sendt dit pga av sin avstand til nazistene, på grunn av sin ras eller som hevn. Det var bare flaks at de klarte seg. Alle var unge og sterke menn i utgangspunktet.

To av mennene var ungguttene Midtveit og Øvretveit fra Telavåg (utenfor Bergen)det regnes som et av de stedene som fikk virkelig hard medfart av nazistene under krigen. Der var det hevn som gjorde at de ble sendt vekk. Først måtte de stå og se på at de fem gårdene ble brent ned før de ble sendt til forhør og Grini og videre. De var sammen i Sachsenhausen og hadde det ikke vært  for Røde Kors pakningene hadde de ikke overlevd, sier de. Der fikk varer som de kunne bytte bort i klær, men det viktigste var nok pakkene fr Røde Kors. Noen viste at de var der, det var et signal på at noen utenfor leieren viste om oss, det var viktig for selvoppholdelsesdriften.

De som var i Sachsenhausen konsentrasjonsleir opplevde å se mye, de hadde det ille, men kanskje ikke så forferdelig som de i Auschwitz. Det var bare tilfeldigheter at de overlevde og spesielt de siste dagene når de i tynne klær i januar måtte ut på en lang dødsmarsjen i Januarkulden og gå 80 km. De holdt de på å fryse i hjel. Forferdelig!

Jeg er imponert over at de har klart å fortelle om dette og at de ikke har sinne til tyskerne. Alle sier at det var ikke nasjonen med individene i leirene som var grusomme.

Da krigen var slutt og de kom hjem opplevde de at ingen forsto hva de hadde gjennomgått, så de snakket lite om det. Midtveit sier at han aldri har snakket med sønnen sin eller barnebarna sine om sine opplevelser.
De andre har vært  i leirene seinere, med de hvite bussene og har en felles beskrivelse: "Det er forferdelig å se, men det vi virkelig opplevde kan ikke vises på et museum".

En lydbok som gjør inntrykk.
Fantastisk lest av Anders Ribu,
Utkom på lydbokforlaget i 2007. 5t og 36 min

Harstad Johan "Buzz Aldrin, hvor ble det av han i alt mylderet"

En morsom bok som sier mye om livet, psykisk problemer, hva og hvorfor man kan rammes av det og mye, mye mer!

Denne har jeg sett filmatisert på TV, men det var en fin og helt ny opplevelse og lytte til lydboka.
Filmen i 4 deler gikk 2011eller 2012? på NRK. Jeg fikk med meg de tre første delene, så jeg har gått og undret meg på hvordan det gikk med Mathias. Boka kom ut i 2005, men nå har lydboka kommet.

Men nå var over til lydboka som kom ut i vår:
Mattias er et enebarn og ville ikke “bli sett”, som andre barn og unge. Han ønsker å leve stille liv og ikke stikke seg frem på noen måte. Han tar sangtimer og er flink på skolen,  han vil bli gartner som voksen, men det sier han ikke til noen. Alle tror at han skal studerer og bli noe stort, den gutten. Han er så opptatt av astrologi og månefart. Dette er den røde tråden i boka og henviser til tittelen. Buzz Aldrin var ikke den første på månen, men nr  to, det vil han også være.
Han har ikke mange venner, men Jørn er hans trofaste venn gjennom mange år......

Så var det på dette kostymeballet hvor Mattias kler seg ut som Buzz, månefartpiloten. Han er født samme dag som månelandingen og faren var opptatt av hva som skjedde den gangen. På festen drikker Mathias seg full og går opp på scene for å imponere Helle og synger. Ja, til de grader synger han og alle er helt sjokkert for det er så bra, Fantastisk!
Han og Helle blir sammen på videregående, og det varer i tolv og et halvt år....

Han blir med på tur sammen med Jørn til Færøyene, han skal passe lyden for bandet. Han finner seg selv midt på en veg i ødemarken på Færøyene. Hva har han gjort? Hvor er de andre? Havstein er en mann som plukker han opp og vil hjelpe han. Det ender med at Mattias blir med Havstein til Fabrikken i Gjógv. Der får han sove ut. Dette er et ettervernsenter for psykiske pasienter og det er bare fire andre der.......

Hva slags sted er dette?. Det skjer ingen ting av behandling bortsett fra at de får mat og må jobbe. En dag han er alene hjemme finner han i Havsteins skuff en guide, 20 år gammel bok over Kariben.
Fabrikken i Gjógv trues med nedleggelse, noe de er sterkt imot. De andre som bor der får vi bli kjent med og de driver med forskjellige ting. Mathias jobber i fabrikken sammen med Enen, som har en spesiell bakgrunn. Etterhvert får han seg gartnerjobb og planter trær på Færøyene.

En merkelig sak at Mathias bare blir der, men vi skjønner at Havstein har kontakt med foreldrene hans. Faren kommer på besøk, en dag uten å si ifra på forhånd. De har det fint sammen og reiser rund og ser seg om.  Mathias drar hjem til Stavanger og møter Jørn. Der blir han konfrontert med hva som skjedde og han drar tilbake til Færøyene.

Det skjer mye og en dag dukker Carl opp, hvem er han? Hans historie er ganske så fantastisk, denne amerikaneren som har vært stjerner fotograf rundt i hele verden og dekket krigs skildringer. Han har P.T.S. og etter at de har fanget Grindhval får han et utbrudd. (Post traumatisk stress)

Havstein må legge ned fabrikken og Eidis dukker opp og blir kjæresten hans. De drar til Kariben i en selvlaget båt. Mange år seinere kommer de hjem til Stavanger med sønnen og lever et normal liv som alle andre. Men for en reise!
Alle vil egentlig bli sett, men på hvilke måte er min konklusjon.

En kjempe bra bok, man kommer nesten i transe, når boka er på over 19 timer, men pytt!
Lest av Ingar Kristiansen. Han fikset jobben bra, men litt morsomt for man merket at han ble sliten og strevde med de rare Færøyske ordene og det var litt kult synes jeg. Det passet til bokas innhold og stemning. 

ÅÅÅÅ, jeg fikk lyst til å reise til Færøyene!

Produsert av: LBF          TAKK FOR LYTTER EKSEMPLAR fra Lydbokforlaget!
Først utgitt: 11.05.2016
Spilletid: 19:15:39
Antall CDer: 15
ISBN CD: 9788242172181
ISBN Lydfil: 9788242163578
Målform: Bokmål
Sjanger: Romaner

Andre som har lest boka Tine, Berit, bøker og bokhyller

Buss skuret på Hamar, et år etter.

 Du husker kanskje buss skuret på Hamar som det sto om i alle aviser for et år siden. Bilde fra dengang.

Det er helt fantastisk, men det står like så fint enda. Jeg stakk inn om å levert en bærepose med barne og ungdomsbøker for noen dager siden, for det var blitt litt tynt med bøker der. Ja, der har jeg plassert mange bøker og de som tar bussen  kan  finne seg en bok, ta den med seg å lese den.
Tenk så flott at andre vil  lese noe som bare blir stående i min bokhylle og støver ned. 
Skikkelig gjenbruk!

Det er helt fantastisk at dette stedet har fått stå slik. Dvs, de to damene som satte det opp en natt for et år siden, de er stadig og bytter ut det som har blitt styggt, som fillerya osv. Nye ting dukker opp og andre forsvinner. Telefonen  har jeg ikke sett der før. 

Kult!

Slapgard Sigrun" Maleren"

En roman om maleren A. C. Svarstad som kjempet mange kamper, som far, kunstner og ektemannen til Sigrid Undset.

Dette er boka om maleren Anders Castus Svarstad som etterhvert ble gift med Sigrid Undset. Han er en helt annen mann en jeg hadde tenkt meg. En mann med sterke følelser for de der hjemme, var en hardt arbeidende kunstner som ikke levde det såkalte "Kunstnerlivet", som man tror bare er å drikke, preike og ha store visjoner. Nei, det var en hardt arbeidende mann som kom seg frem, en mann som ville opp og ut å jobbe -strever for hver krone som kommer inn. Å være gift med hun, ulvinnen var ikke enkelt.

Anders Castus Svarstad , f 1869- 1947 vokste opp under fattige kår og han følte skam den dagen Svarstad gikk under lensmannens hammer og de måtte flytte ut i en trekkfull husmannsstue på Ringerike. Faren var en driftig dekorasjonsmaler som malte i de fornemmes hus og var læremester for Anders. Anders ville ikke gå på skolen, men male som far og etterhvert ble målet hans, å bli kunstner.
Faren lærte og indoktrinerte han tidlig at: Håndverk må du lære "Det er det ingen som kan ta fra deg", gutt.
Det var harde tider og drømmen om Amerika var sterk i fam. Mange dro, fetter, onkel og tante dro avsted, men de fikk en våt begravelse i havet på overfarten til det forjettende land, de fikk difteri.

23 år gammel, etter å ha gått på Kunst og Håndverksskolen i Kristiania i tre år og lært om farger, teknikk, kunsthistorie og stilhistorie med Cristian Krogh som lærer, reiser han til Amerika. Mulighetenes land, for han vil bli stor kunstner. På overfarten går det "gjet-ord" om hvor flink han er til å spikke små ting og sitter aldri med hendene i fanget. Kaptein Børresen får høre om dette og det skal vise seg at dette ble et viktig bekjentskap for Anders videre i livet, han tegner portrett av han osv.
Han ankommer New York og tar toget videre til Chicago, hvor den store verdensutstillingen skal være dette året, men livet går ikke helt slik han vill. Det er for mange arbeidssøkende og alt er vanskelig og det er kalt og han sulter. Han blir i Amerika fra.

1906, han er på Academie Colarossi i Paris og har lært mye om Goethe sin palett. Anders har stor selvtillit og er sikker på at en dag vil han slå igjennom. Han er gift med Ragna og de har tre små barn, men lite penger. Han elsker sin rødhårede kone, men ser at hun sliter hardt, denne stolte høvding datteren fra Trysil.
Anders jobber iherdig og reiser rundt, han bruker all sin fritid til å spikke figurer til ungene han savner. Samtidig bruker han tiden fornuftig, for da slipper han kneipene og alt som følger med det. Han har vært og sett mye kunst i Amsterdam, og studert Rembrandt osv.  Kaptein Børresen har har hjulpet han videre.
 
Sigrid Undset har vært på utstillingen hans i Kristiania Kunstforening i 1908 og kjøpte der et bilde av Anders. Bildet Vøyenenga. Hun hadde da gitt ut sin første bok Fru Marta Oulie og ble omtalt som skandaleforfatteren. Hun har drømt om å bli maler selv og liker dette bildet ekstra godt, og sier om han at: "han er en betrakter av tiden".

Han har nylig kommet tilbake til Roma etter et opphold i Napoli i 1909. Det er snart jul og han savner barna sine og Ragna, men så skjer det noe som setter han helt ut av kurs......
Den norske forfatterinnen Sigrid Undset bor like ved han i Roma og han treffer på henne over alt...
Hans fiendskap til maleren Henrik Sørensen, er morsomt å lese.........kan ikke fortelle alt

Han skriver iherdig om sine reiser og opplevelser i sin notatblokk, men ingenting om sine to opphold på Glittre sanatorium. Derfra er mye av stoffet til boka hentet fra og brev. Om vennskapet med den spesielle presten Luigi som hjalp og støttet Svarstad. Dette var gjensidig og Anders utførte også oppdrag for Luigi og støttet han i hans kamp for gruvearbeiderne både i Italia og da han ble bortvist fra Vatikanet.

Fasinerende og høre om hans tanker om komposisjon, farger og stemninger han vil formidle, men også om hva slags kunst han likte og ikke satte pris på. Han vil være seg selv og ikke tilhøre en gruppe, eller flokk.

        

Bilder Anders var veldig fornøyde med: «Panaletto Santa Lucia» og er malt i Napoli i 1909.  Oslobilde med tydelig perspektiv i begge, noe han var veldig opptatt av å få til.
Andre bilder av Svarstad finner du HER

Bildet av Tora Halmstrøm var et av portrettene han likte aller best av de portrettene han hadde malt.

 

På bryllupsreisen i London er han og ser bilder av Matisse 1. bilde og Picasso sitt "Pikene i Avignon, 1907", Fy faen for noe svineri, sier han om bildene og er sint og irritert på kunstens veger og folk som hyller disse bildene, sterke meninger.....

 

Hans gamle gode venn Rousseaus, som også var med på utstillingen hyllet han.  De er naivistiske, men har perspektiv.


Del 2 av boka begynner med Anders C. sitt samliv med Sigrid Undset og det er et liv som er ganske så likt som " Kristin og Erlend i Kristin Lavransdatter", noe han selv også sier "jeg er Erlend". De elsket hverandre, men klarte ikke å leve sammen.

De får sønnen Anders som er syk og Sigrid som reiser hjem til Norge, med sønnen. Anders som er fortvilet over at han ikke ble med hjem og føler at han svikter, henne. Han har så store tanker og vyer om kunsten, men da han kommer hjem til Sigrid og Anders og begge har blitt runde ser han at hun har endret seg.

Skilsmissen med Ragna gikk smertefritt, men han bruker mye energi og omtanke på henne og barna. Han har så gode tanker om henne. Ebba og Gunhild blir plassert på et barnepensjonat, men Trond vil hun beholde, selv om hun jobbet hardt og tjente lite.
Han blir så lykkelig den dagen han får et stort stipend og kan gi penger til Ragna slik at Trond kan få hjelp og han selv kan reise til Paris. Sigrid kommer også til Paris på vårparten. "Vi må finne tilbake til kunsten, vi må løfte hverandre, sier han". Hun mener hun gjør det og skriver på sine middelalderromaner, mens hun handler inn servise og klær. Besøket i Monets hage, hvor hun får med seg stiklinger er en drøm for Sigrid, hun drømmer om hus og hage.

De flytter til en større leilighet i Kristiania, og etterhvert flytter Svarstad sine tre barn inn der. De kaller Sigrid for Mor og hun er gravid, med Mosse.
Sigrid og Anders var uenige i alt. Trond, 8år som ikke hadde språk og hun lurte på hvor de genene kom fra, det måtte være Ragna, hun hadde lite pent å si noe om. Sigrid selv, skulle være den perfekte husmor og bakte og var husmor til uti fingerspissene.
På forsommeren 1919 er Sigrid igjen gravid og stikker avgårde til Lillehammer og legger igjen et brev til han. "Jeg er lei av å slite meg ut for dine, skriver hun".  På Lillehammer får hun etterhvert tak i et hus, Bjerkebæk. Hans blir født, og foreldrene har isfront mellom seg. Han vil ikke bo på Lillehammer, kunstnerbyen, ha!. Han får ikke til å male og hennes bøker får kritikk for å være platte.

Svarstad flytter til Kampen. Ebba har blitt 19 år og styrer huset. Hun gjennomskuer faren og ser at han lengter etter Sigrid. Han drar så ofte han kan til Lillehammer for å besøke barna, særlig Mosse som setter så pris på han. Det eneste ordet hun kan si er pappa.

(Bildet) Henrik Sørensen, var og ble hans bitre fiende allerede i Italia, da han fulgte flokken og ble Matisse sin disippel som, Svarstad kalte han. Det toppet seg helt da Anders C. Svarstad ble innstilling som nr 1, i stillingen som professor på Kunstakademiet, etter Cristian Krogh. Store krefter ble satt i sving og Anders tapte, for Revold fikk jobben....

Dette ble atter et nederlag for Anders C. Svarstad og han krangler og er uenig i Georg Brandes teorier. Han skriver i avisen og blir uvenner med alle for alle jobber i flokk, som Matisse. Alle snur han ryggen bortsett fra Søren Onsager. De starter privat kunstskole, med 14 elever

Hun, Sigrid konvertere til katolikk og sier at ekteskapet til Svarstad er ugyldig fordi Ragna lever og det blir oppløst 1927. "Ulvinnen har drevet meg inn i skyggen og H. Sørensen har spist meg, sier han." Han mister selvtilliten.






Svarstad kaller Mosse og Trond "Englebarna våre", han likte ikke ordet tilbakestående. Var det min feil bebreidet han seg stadig vekk for.
Sigrid får Nobelprisen i 1928 og han selger bilder, men alt er forandret. Ensomheten og en bunke sedler er ikke noe for han. Han opplever voldsom lykke da Hans rømmer til han, fra kostskolen i Asker. Den spilloppmakeren og uromakeren som hun har sendt fra seg, men som ikke har lov til å oppsøke sin far.

Mosse dør i  - 39, et voldsomt slag og han er bare en statue i begravelsen. Det er hennes barn og hun har ordnet alt. "Ikke steng meg ute tigger han" han er 70 år og hun 57år og han drømmer om henne. De feirer hans 70årsdag, med barna. Gunhild og Ebba har ordnet alt. Anders og Gunvor som skal gifte seg og Hans, hva skal det bli av han?
Det blir krig og han skal ha en utstilling i Stockholm, da får han beskjed om at Anders er skutt ved Segalstad bru "Kjærlighetsbarnet deres". Sigrid er på veg til Amerika og de treffes. Hun gjør sorgen til sitt politiske budskap og avisene hadde førstesidebilder av Nobelprisvinnerens sønn var død på forsiden. Han bar mitt navn, men det teller ikke, er ikke nevnt. Hard for han. "Jeg har vært i ilden, nå er jeg i asken, sier han".

H. Sørensen vil gjerne inn på sykeleie, men får ikke komme inn. Han vil be om unnskylding, det er for seint sier Svarstad, når han får beskjeden om at han har vært der.

Til Slutt:
Her skjønner vi at det har vært to sterke sjeler som har elsket hverandre og hatet hverandre til de grader. Mange av mine replikker har hun brukt i sine bøker og kaller de sitt åndsverk, osv. To mennesker som man ser veldig tydelig er modellene i Kristin og Erlend og i hennes andre bøker som Jenny.

Jeg syns denne boka var fantastisk bra, den forteller om kunstnere som han jobbet med og ting de slet med, teknisk og teoretisk i kunsten. Veldig mange kjente navn er oppgitt i boka og jeg har nesten fått en gratis gjennomgang og opplevelse av kunsthistorien i denne tiden på nytt. Jeg kjenner problematikken og skjønner deres syn og følelser fra kunsthistorien, men det er fortalt så personlig gjennom Svarstad. Jeg har kost meg og bladd i kunstbøker og sett på hva de kranglet om ved å se på bilder, spennende.

Hva som er oppdiktet og hva som er sant vet ikke jeg. Men et annet syn på Sigrid Undset har jeg fått. Hun var litt av ei ulvinne, det skal være sikkert. Jeg kunne skrevet så mye, men les den selv fordi den er så godt skrevet..........

UTROLIG BRA BOK!

Utgitt på Cappelen Dam i 2015, 423 sider.
Lånt på biblioteket

Anbefales på det varmeste om man er int. kunst og kultur og hva ellers som foregikk politisk i dette  tidsbildet.
Jeg har storkost meg med denne boka.

Andre ting jeg har blogget om i forbindelse med Sigrid Undset
Biografi, Ørjaseter, bok
Min hedersstol til Sigrid Undset 
Ellen Horn sitt skuespill og min Hatt "Kristin Lavransdatter" CD
Jenny,bok
Smykke jeg har laget til Jenny, hommage til Jenny" osv 
Lykkelige dager, bok
Blomsterglede, bok

Kom på at det var mange kunstnere nevt i boka og en av de var kunstneren Halfdan Holbø fra Lillehammer, som var Svarstad sin elev. Litt morsomt for pappa gikk på mange kurs hos han, da han bodde på Lillehammer.