Melissa Ohden "Du bar meg"

En amerikansk adoptiv historie

En ung jente fjorten år gammel får beskjed om at hun er adoptert. Dette utløser et skred av hvem er jeg, spiseforstyrrelser, drikking, sex osv. På leting etter seg selv ....

Melissa vokste opp i et trygt hjem, men hvorfor tok det så lang tid før Melissa fikk vite at hun var adoptert? Hun lignet ikke på noen i familien og hadde en adoptert stor søster?  

Det skulle ta 36 år før biologisk mor og datter møttes igjen. Da fikk hun hele historien om hvordan dette var gått til. Melissa skulle egentlig vært abortert vekk, men aborten var ikke vellykket og hun ble adoptert vekk, etter fødselen i syvende mnd.  Det ble en lang og kronglete historie, med religiøs undertone om at man skulle ikke røpe hvor hun var blitt av, krangling i familiene osv. Melissa gav ikke opp... og finner ut mer og mer. 

Så endelig fant hun den rette moren som hadde født henne. Begge ble veldig lykkelige, "Happy ending" tilslutt.

Jeg tror det er lettere for unge adopterte å finne foreldrene sine nå, og hvorfor holde det skult at man er adoptert. En kort liten bok, men sikkert beskrivende for hvordan man skjuler sine ting, særlig når det er mange religiøse momenter inne i bildet, slik som i denne Amerikanske fortellingen. 

Jeg har selv tre adoptivbarn og det har aldri vært noe spørsmål om å skjule at de er adoptert. Jeg tror faktisk heller at jeg var fokusert "nesten for mye" på det, når de var små. Men, så kommer de fra Colombia og ser ganske annerledes ut en meg og min blonde mann.

Adopsjoner er vanskelig for nesten alle unge en periode i livet, og det er like så store problemer om man er norsk adoptert, som om man er utenlands adoptert.(Det snakkes det for lite om i dagens adopsjons politikk) 

Utgitt i 2017, Lunde forlag.  

Atwood Margaret "Susanna Moodies dagbøker" i Diktlesersirkelen

 

En diktsamling som bygger på den engelsk forfatteren Susanna Moodies dagbok,

hun, mannen og barna emigrerte til villmarka i Canada, i år 1832.

Dette er den fjerde og siste i Anitas Diktlesersirkelen i år. Tema ferietid: 

Ikke akkurat mye ferie i denne diktboka som omhandler emigrantene som dro til Canada og søkte lykke, men ikke opplevde den. Med angrep fra urbefolkningen, dårlige avlinger, branner og døde barn. En uhyrelig spesiell bok om hvor vanskelig det var på Prærien.  

Utvalgte dikt fra samlingen:

ENDÅ LENGER AV GARDE

Etter at vi hadde komme over den lange sjukdommen

som var havet, segla vi oppetter elva

På den første øya

kasta immigrantane av seg kleda

og dansa lik sandlopper.

Vi la bak oss by etter by

i ferd med å rotne av kolera,

det eine teiknet på sivilisasjon etter det andre

og kom inn i eit stort mørker.

Det var vår eiga vankunne vi kom til.

Eg har enno ikkje komme ut derifrå

Hvertet famlar med nervøse fangarmar gjennom natta, sender ut

redsel lyden som bjørnar, krev lampelys: ellers høyrer eg, 

ventande på mannen frå skuggane,  vondskap i treas kvisking.

Eg treng ulveauge for å innsjå sanninga.

Eg nektar å sjå i spegelen.

Om villmarka er

verkelig eller ei

kjem an på kven som bur der.

NYBROT

Dei rører seg mellom den takkete skogkanten

og den takkete elvebredda på ein stuvete lapp med rydda mark.

Mannen min, ein nabo og ein til, 

lukar i dei få fårene med snittebønner og dårlege poteter.

Dei bøyer seg, rettar seg opp: sola

lyser opp ansikta og hendene deira, stearinlys blafrande i vinden mot den 

uopplyste jorda. Eg ser dei, eg veit

ingen av dei trur dei er her. Dei fornektar grunnen dei står på,

lest som den skiten er framtida.

Og dei har rett. Om dei gav slepp på

den illusjonen, for dei like handfaste som ein skyffel, 

og berre for eit augeblinkk opna auga

for desse trea, for akkurat dette solskinnet, 

ville dei bli omringa, storma, tvinga

i kne av greiner, røter, slyngtrådar, den mørke sida av lyset

slik eg er.

FRAMFOR   SPEGELEN

Det var som eg vakna

etter å ha sove i sju år 

og fann stive knipplingar, rotna

preste-svarte av  jordslag og sterk drykk

og huda mi var blitt herda

til bark og håret grått ved røtene

I mitt arvestykke av eit ansikt bar eg

med meg knust eggeskal

saman med andre restar: det kinesiske porselenet i knas

langsmed skogsvegen, sjalet

frå India morka, brot av bokstavar

og sola med sitt barbariske lys

hadde gjort meg skjoldete

Stive hender, fingrande skjøre som kvistar

augaa fortvilla etter sju år, og nesten blinde /knoppar, 

som berre kan sjå vinden

munnen sprekk opp som stein i et bål prøver å seie

Kva er dette 

(du finn berre den forma du allereie har, men kva om du har gløymt den

eller oppdagar du aldri har kjent den)

Tekst er bearbeidet og bak på boka står det:

Margaret Atwood er mest kjent for sine romanen, men hun har også skrevet flere diktsamlinger. Denne diktsamlingen bygger på forfatteren Susanne Moodie sin selvbiografiske bøker fra 1832, da hun som immigrant kom til Canada fra England. Hun blir regnet som en av de første forfatterne i kanadisk litteraturhistorie. Her finner Atwood mye av de sammen konfliktene som er sentrale i hennes egen diktning. Motsetningene mellom natur og kultur, villmark og sivilisasjon, det irrasjonelle og det Analytiske. 

Gjendiktning og  etterord ved Anne Karin Torheim  kom ut i 2013, Cappelen Damm as, 76 sider.

Atwood Margaret "Susanna Moodies dagbøker"  

 Kat 3: Ferie dikt i Diktlesersirkelen. Ugitt på Norsk. 2013Cappelen Damm. Egen kjøpt.

Det regner fugler av Jocelyne Saucier

En roman fra Canadas dype skoger, om menn som vil leve det frie livet i skogen.

 Det bor tre menn langt inne i de Canadiske skogene, de har hytter like ved hverandre, men kan ikke se til hverandres hytter. De treffes daglig og samarbeider om diverse ting. Det kommer en kvinnelig fotograf (som har hørt om legenden om Boychuck, som overlevde storbrannen som rammet Canada i 1916, der han mistet hele familien sin. Hun jobber med et prosjekt og vill fotograferte de overlevende, og høre deres historie. Charlie kjenner ikke til den historien. Men, Ted eller Ed eller Edward som han kalte seg, må være Ted. Han er død, han døde i forrige uke sier Tom og Charlie, som viser henne graven til Ted. De gikk etterpå opp til hytta til Ted, hmmm...

 De to andre herrene er ingen ungfoler, Tom er 86 år. Han er en gammel fyllik, som alle ville sende til et gamlehjem. De to ungene hans hadde underskrevet på en slik plassering. Men, Tom ville ikke dø innesperret og flyktet til skogs. 

Charlie er 89 år og hadde jobbet i posten, med kone og to barn. Han hadde en drøm, om å bli pelsjeger og da han for 15 år siden nesten døde, dro han til skogs, fri som fuglen og hadde ingen ansvar mer.

 De tre mennene har alle sine historier om hvorfor de vil være fangstmenn og ensomme i skogen, mange fine fortellinger om det, som jeg hopper over her. Bruno og Steven var  portvoktere deres og deres gode hjelpere. To hasjdyrkende og hasjrøykende menn, som henter alderspensjoner, matvarer og medisiner osv. til dem. De to er de enste som er bindeleddet mellom de tre mennene og verden. 

 Ted var mannen som opplevde den store brannen i det nordlige Ontario på begynnelsen av 1900 tallet, den førte med seg grusomme ødeleggelser. Ted, overlevende da byen hans  brant opp i Ontario, i 1916, og han fant familien sin død i kjelleren. Han ble en legende som fikk mer og mer historier på seg for hver gang hans historie ble gjenfortalt. Dessverre hadde Ted død stille og rolig en kort tid før fotografen kom på besøk. Men, han hadde malt hundrevis av malerier.

 Marie-Desneige er tanten til Bruno. Hun hadde levd på en Psykiatrisk klinikk i 66 år. Ble innlagt som 16 åring, etter en katastrofe. Bruno hadde aldri hørt om henne, men da moren fikk nyss om dette tok hun kontakt med Bruno. Han og tanten ble enige om at dette var ikke noe sted å være for henne. Bruno ba tanten pakke kofferten, og så rømmer de derfra. Han ringte til moren og så at tanten hadde stukket fra han på bensinstasjonen, og leteaksjon ble startet. Men ingen leter lenge etter en 78 år gammel kvinne, så Steve og Bruno tok seg av henne. Hun fikk en ny identitet og hun ble integrert i de gamles samfunn rundt innsjøen.

 For Charlie og Tom ble dette litt overveldende, og de satte i gang og bygge et hus til Marie-D ved siden av Charlie sitt hus. Ting utvikler seg mellom dem, som vi ser på coveret. En ganske morsom, og søt historie.

Den kvinnelige fotografen og Marie-D. ble gode venninner og etter at de har vært inne i Ted sin hytte og sett på bildene der, klarer de å se hva han har malt. Det er den store skogbrannen som han har skildret. Det er 367 malerier totalt, mange fra brannen, også er det malerier som viser til de to tvillingsøstre Angie og Margie Polson.  En fin og rørende historie, jeg røper ikke mer. 

 Dette er en fin og spesiell fortelling. Den hadde et vakkert syn på mennesker, om man er outsidere, eller spesielle av andre grunner. Stedet til mennene ved innsjøen ble aldri det samme, etter at Marie-D og fotografen kom inn og forstyrret deres verden, men hyggelige ting skjedde også. Fotografen fikk til en stor utstilling, og Angie fikk sett maleriene og etterlot seg et brev i galleriet, hun var 102 år gammel. 

Fotografen, hun ble preget av hva hun hadde gjort og opplevd. Livet hennes ble endret etter dette og hvordan det endte står i boka, for hun traff Richard.... 

En rørende roman som hyller kjærligheten og alderdommen med en ny sjanse, selv om man har blitt gammel. Litt trist også, men slik er livet. Dette er en bok om de gode fortellingene som man ikke så lett klarer å legge bak seg. 

Lest av Mads Oustal og Anne Ryg. Fra Cappelen Damm. spilletid 5timer, fra Storytel 2021.  Orginaltittel er; "Il pleuvait des oiseaux" oversatt av Gøril Eldøen, 2020

"Eventyret" biografi om Helge Ingstad, bok 1 av Benedicte Ingstad

  

 Helge Ingstad, juristen som fulgte guttedrømmene sine og ble en av vår tids store helter.

Når en datter skriver om sin fars opplevelser er det så naturlig og kjærlige fortalt. Vi hører om hans barndom, foreldre og søsken. Allerede som ung gutt var hadde Helge en uvanlig stor trang til å være ute i naturen, komme seg ut i skog og mark, helst alene.

Han vokste opp i Bergen, utdannet seg til jurist og hadde egen sakførerpraksis i Levanger i noen år, før han solgte den. 26 år gammel brøt han opp og ble pelsjeger i Canada. Der levde han sammen med andre pelsjegere og indianere i fire år. Da han kom hjem skrev han boka Pelsjegerliv (utgitt 1931) som ble en stor selger og oversatt til mange språk. Om folket og livet i Canada i de fire år 1926 -30 han overlevde som pelsjeger i Canada og  livet der med indianerne som levde ved Store Slavesjø. Der traff han mange mennesker som seinere skulle bety mye for han. 

Han kom hjem i 1930 og livnærte seg med å holde foredrag og var det store idolet for mange, ble svært berømt og tjente mye på boka. Jeg har ikke lest den)  

Helge synes det var tungt å komme hjem, alle vennene hadde giftet seg og stiftet familie. 

Han skrev en bok til seinere om å være pelsjeger, det er boka: Klondyke Bill om å være pelsjeger i Canada, fra 1941.

Han var jurist og hadde erfaring under konflikten med Danmark om Øst Grønland, han ble sysselmann der fra 1932 fram til 1933 og det ble ei ny bok av:" Øst for den store bre": bokomtalen, fra da han var sysselmann på Øst Grønland. Boka utkom i 1935 da han var sysselmann på Svalbard fra 1933-35. 

Helge Ingstad var litt av en eventyrer, her ser vi bilde av han og hunden Prikk som seinere reddet livet hans på Svalbard.

Anne Stine Moe fra Lillehammer var 18 år yngre enn Helge, Han var hennes store helt og hun drømte om et Pelsjegerliv og han. Hun var en beundrer og hun skrev mange vakre brev til han, de brevvekslet i mange år  og etterhvert ble hun hans kone. 

Det kommer i biografien bok nr. 2. 

1 1936 dro Helge til Mexico i apache-indianernes fotspor, den boka har jeg lest og den kan du lese mer om her. Utrolig spennende bok. Helg var fascinert over alle likhetstrekkene han fant hos Apache indianerne og indianerne, fra Canada. Han drar hjem og finner ut at han snart også må etablere seg.

Han gir seg ikke og i 1949 - 50 drar han til Alaska, den boka har jeg også lest; Nanaminut, blant innlands indianere i Alaska. 

En fantastisk fin biografi om Helge Ingstad f 1899-2001, skrevet av datteren hans Benedicte.  Han ble en av våre store helter og i bind to omhandler det livet til Helge (eventyreren) og Anne Stine(arkeologen). Har lest den også, omtalen kommer.

Boka utgitt på Gyldendal 2009, 

280 sider + noter. Boka er full med fine bilder fra turene hans.(alle bildene er fra boka)

og

Storytel: 10 t. 15 m.

Katteøyet av Margaret Atwood

 

Kunstneren som tar opplevelser og hendelser fra barndommen opp i sine malerier 

Elaine Risley har kommet tilbake til sitt barndoms by Toronto for å ha en retrospektiv utstilling med sine malerier. Det er ikke bare kunstneren Elaine som kommer tilbake, men også hele barndommen velter opp i henne. Alle minnene som både er gode og vonde får vi å høre om. Hele livet hennes passerer i revy, alt fra barndommen og ungdomstiden. Hvordan hun opplevde vennskap og det vanskelige forholdet hun hadde til venninnene og særlig Cordelia som hun trodde lenge var en venn, men som hun føler seg forfølger av. En venn man aldri kunne stole på og som plaget henne.

Historiene fra barndommen tar veldig mye av boka og jeg synes at den kanskje ble i det lengste laget til å begynne med, men som i hennes andre bøker er starten den lange tunge starten en viktig del for seinere og skjønne Elaine.

Svært kort så hadde hun en merkelig barndom, med mor, far og broren Stephen. De hadde ingen fast bopel før faren ble professor i Toronto og de flyttet inn i et halvferdig hus. Hun fikk venninner og ble kjent med familier som var annerledes i skikker og religion enn det hun var vant med. Dette satte sin spor som hun brukte i sin kunst.

Det er 25 år siden dro hun fra byen og et umulig ekteskap og bosatte seg i Vancouver. Nå skal hun vise mange av bildene sine i Toronto og vi skjønner dermed hvordan hun gruer seg, for gjennom bildene blottlegger seg. 

Denne bok handler mye om hvordan hun ble kunstner, feminist og vil ta igjen, særlig ovenfor Cordelia, nå har de på en måte byttet plass. Moren til Grace får også gjennomgå, et spark til de religiøs.

Noe jeg likte veldig godt var historien om hvordan hun utviklet seg som kunstner. Hvordan hun søkte i gamle maleteknikker for å finne sitt språk og hvordan hun brukte gamle maleteknikker som Jan van Eyck i det kjente maleriet Bryllupsportrett fra 1400 tallet, hvor speil brukes. Også hvordan hun skildrer bildene med inspirasjon fra barndommen 

Tidsbildene i denne boka er fantastisk bra skildret med klær, stil og moter. Hennes malerier er i en tradisjonell kunststil, mens hennes første mann som også var kunstner var stadig på søken etter det nye som var i tidsbildet innenfor abstrakt kunst og hva han levde av, så litt stilhistorie får man også med i fortellingen. Hennes kjærlighetsliv osv.

Denne boka handler om hvordan vi kan bli påvirket og modner som menneske. Hvordan vi blir den man blir, ikke av arv og miljø, men utfra indre behov for å formidle noe. Jeg likte boka veldig godt, for særlig tematikken var inspirerende for meg.

Cat`s Eye er orginaltittel, utgitt 1988
Katteøyet på Norsk, Utgitt 1989
Lydbok 16t 18 min lest av
Storytel, svensk

Andre bøker jeg har lest av forfatteren: 

Den blinde Morderen  fra 2000 (The Blind Assassin) på N. 2001

Røverbruden, fra 1993(The Robber Bride) på N. 1994

Alias Grace fra 1996  (Alias Grace) på N. 1997

Tjenerinnens beretning  fra 1985 (The Handmaid`s Tale) N. 1987

Gileads døtre fra 2019

Hoem Edvard "Liv andre har levd"

En usedvanlig vakker familie krønike er avsluttet.

Dette er fjerde bok i serien Edvard Hoem har skrevet om sine forfedre. Boka er en roman og scenene er oppdiktet, men med fakta stoff om hva som skjedde med familiemedlemmene til Hoem, det bygger på hans innsamlete materiell. Tror det er en fordel å ha lest de første for å få fult utbytte av bok fire.

Han begynte med første bok: "Slåttekar i himmelen" der vi blir kjent med

Vi er på slutten av 1800tallet der det fortelles om folk, livet, redskaper, arbeidsmetoder og utvandringen fra Norge.

Vi følger livet til Nesje og Serina som jobber Gjørvelgården, ved Molde. Der har han å bygsle tomt og bygd hus og brøt ti mål land. De får etterhvert fire barn, pluss Hans som er Nesje sin sønn fra før. Vi hører om livet hans som arbeidskar der om dagen og med egen slått på nattestid, et slit.

Noen reiser til Amerika, noe man blir med på i boka. En lang ferd som man måtte planlegge godt for å komme til Sør Dakota. De, det er lillesøsteren til Serinna som heter Gjertine og salmaker Ole vi følger tett på turen, med barna.

Andre boka "Bror din på prærien", handler mest om Eilert Knutsen som 16 åring drar til slektningene i Amerika. Eilert Knutsen er sønnen til Knut Hansen Nesje.  Denne boka handler mest om Eilert, men også foreldrene som ble sittende igjen i gamlelandet. Mange av de andre familiemedlemmene som dro avsted på den lange reisen til Amerika og Canada, hører vi også om.

Det er en slektsroman, men også livet i vesten får vi høre om på Hoem sin sanselige, følsomme fortelling gjennom en flott fortalt historie i et særegent poetisk språk. Særlig p.g.a. at han leser selv inn lydboka på Romsdalsdialekt og det gjør boka så ekte og troverdig så man lever seg helt inn i historien.

Tredje boka" Land ingen har sett" I bok nr tre av serien "Familien frå Rekneslia" starter den med at vi blir bedre kjent med Anton Edvard. Det var yngstegutten til Slåttekaren Knut og Serianna. Han som ble plassert hos sin onkel Erik, "fin-snekkeren" og Tante Anne da han var 7år gammel. Han skulle vokse opp hos dem, siden de var barnløse og han skulle overta gården etter dem.

Eilert Knudtson,(som han het nå) broren hans som dro til Amerika og livet hans. Brevene de to brødrene skriver til hverandre om livene sine som bønder, familiefar og utviklingen i samfunnet.

 Anton Edvard er Edvard Hoem sin bestefar.

Nå i denne boka: kommer vi helt frem til hva forfatteren selv husker som liten.  Eilert Knutson døde på min bursdag, på min 10 årsdag, sier Hoem. 

Boka tar oss med til Eilert som har mistet sin kone Marta og er bonde på Alberta-prærien. Eilert sitter nå alene igjen med sine åtte barn og bestemmer seg for og reiser hjem til Norge på besøk, etter 34 år. Han ankommer Molde i 1927. Han har besøker broren Georg Bastian i København på turen., skredderen som måtte rømme landet da han nektet militærtjenesten.

Lars, 16 år sønnen til Anton Edvard og Berit Anna, blir med Eilert til Canada. Lars er tilsynelatende en stor sterk gutt, med mye pågangsmot. Men, det er noe som plager han hjemme og han vil ut og se verden. Det utvikler seg til en trist historie for han..., Uff, som han slet og ble sendt hjem.

Barna til Eilert vokser opp tar utdanning og Eilert får seg ny kone, Kate Ness. De harde 30 åra er forferdelige og spennende å høre om. Harde kår på 30 tallet, det får en til å grøsse på ryggen. Eilert kjøpte seg tilleggsjord på 20 tallet, men når avlingene ikke kan høstes, krise!

Barna som gjør andre valg enn foreldrene og flytter langt vekk. Ruby, den minste jenta med Downs syndrom som alltid vil forbi et barn og de tre jentene som tilslutt flytter inn i hus i Calgary med Ruby og Eilert. Store vanskelige valg og endringer i livet. 

Kan vi alltid velge selv?

Han kommer inn på boka og forteller i korte trekk fra boka: "Mors og fars historie". Der han forteller om far Knut som var predikant 7 mnd. i året og moren Kristine fra Fåberg, Gudbrandsdalen. Hun jobbet som kokke, og hadde en datter med en tysker. Denne boka er egentlig ikke med i serien. (det burde den). 

Siste brevet fra Eilert kommer fra Calgary 12. desember 1958. Sønnen Knut leste det høyt for faren Anton Edvard, der Eilert skrev fra bryllupet til barnebarnet sitt, Sofias eldste datter. 

Berit Anna og Eilert døde i 1959 begge to. Da var det bare Anton Edvard igjen av barna til Serinna og Slåttekaren Knut.

Boka er så fantastisk god! 

ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!

Litt gammelmodig i fortellerstilen, og det passer så perfekt. Jeg liker slekts-historier godt og her fortelles den i et riktig stemningsleie og fortellerteknisk.

Det er ikke bare slekta, men all granskningen Edvard Hoem har gjort for at dette skal bli så riktig som mulig. Den viser tidsbildet og utviklingen på en flott, enkel og rett fram måte. Hvordan vi utviklet oss i litt ulik tempo i Canada og her hjemme. Eks: siste gangen Eilert var hjemme i Norge tok han fly.

De allerede utgitte bøkene i serien:
1. Slåttekar i himmelen
2. Bror din på prærien
3. Land ingen har sett
4. Liv andre har levd

 "Familien frå Rekneslia" Alle lydbøkene har Edvard Hoem selv lest. Han har en vakker røst og leser veldig bra!
Boka Barndom er også fin, om hans barndom.

Produsert av LYDBOKFORLAGET
Sjanger: Skjønnlitteraur
Nynorsk
utgitt 30. nov 2017
Spilletid 13.03.13
Lyttereksemplar


Håper han får mye  heder for denne fantastisk bokserien, det burde han! 
Dette er vår nære historie!

Ingstad Helge "Klondyke Bill"

En sjarmerende bok om det harde livet som pelsjeger i Canada i 1.ste halvdel av 1900 tallet

Dette er debutromanen fra Helge Ingstads. Den kom ut i 1941 og finnes nå som lydbok.

Vi er på tundraen i Nord -Canada der vi følger pelsjeger Bill. Hans ensomme liv sammen med hundene som betyr alt for han, de er hans trofaste venner i tykt og tynt.
Boka starter med at han ikke har hatt flaks sist vinter, både han og de fem hundene er helt utsultet. Den hardhausen Bill søker ly hos sin venn og der får han hjelp til å få fett på kroppen og oppdrag videre. Han skal dra den 2000 km lange vegen til Aklavik for å gi beskjed om at nå går skinnprisene opp og det må handles inn nå.
Hans konkurrent vil nå dette kappløpet, det er halvindianeren Machu som er slu som en olm.  De havner ut i en voldsom storm og hundene til Machu nekter å gå. Bill hjelper og fått spannet på land. Da stormen har gitt seg, stikker Machu av samtidig som han forgifter noen av hundene til Bill...... spennende hvordan han fakker han. Bill er en rettferdighetens mann og Manchu havner i arresten.

Han har bare sine to hunder Sheriff, lederhunden og Blackie. Manchu sine hunder ville han helst ikke beholde mer, for de var mishandlet og ikke gode nok. Det er vår i Aklavik og solen gnistrer ved Mekensafloden. Han sitter der og sørger over tapet av sine tre hunder. Han får tak i tre nye hundehvalper og vi hører mange historier om dem., skjønne observasjoner av de tre hundevalpene Balta, Mink og Duffy.

Det går mot høst og Bill drar ut på Tundraen og av en indianer som han hjelper får han vite om et flott fangst område. Der blir han vinteren over og hører om livet der. Alle drømmene han har og mange opplevelser fra gullgravertiden minnes han der i hytta si i Granviken. Han drar tilbake med en kjempe stor oppakning av ulv og hvitrev skinn. Alle er misunnelige og lurer på hvor han har vært.

Mange morsomme lurer historier og måter prøver folkene å lure ut av han sannheten. Mary dukker opp og han blir stormforelsket i henne. Slim, en av pelsjegerne har bet henne og han drar til drømmestedet til Bill.
Det er ikke plass til begge jegerne og de blir skikkelig uvenner, men det ender på en helt annen måte enn det man forventer.

En litt gammeldags bok, med litt moral og pekefinger føler jeg, men fantastiske beskrivninger av landskapet, jegerliv, hundeoppdragelse og for en overlevelses strategi han tok i bruk.

Fasinerende bok.
Jeg ville nok kalt det en ungdomsroman i dag og det er rene Lars Monsen i gamle dager, med gammelt utstyr.
Lest av Torstein Bugge Høverstad.
Lydbok fra lydbokforlaget 2009. 7t 37min
Lånt på biblioteket



Helge Ingstad - 1899 2001. bildet på lydboka.
Han var norsk jurist, pelsjeger, sysselmann, polarforsker, arkeolog,  forfatter og historiker - og kanskje mest kjent for å påvise at vikingene "Oppdaget"  Amerika  ca 1000 år e, kr -500 år før Colombus.

Det kommer mer om han...