Malmquist Tom "I hvert øyeblikk er vi fortsatt i live"

 

                     Dette er en selvbiografisk roman om kjæresten Karin som er høygravid og dør, mens barnet, Livia overlever .

Dette er en kjærlighetsroman til Karin som Tom mistet og til sitt nyfødte barn, Livia.
De har vært kjærester i ti år og venter sitt første barn. Karin blir akutt syk, de tror det er influensa til å begynne med, men det er mer enn det...
Barnet blir tatt ut med keisersnitt og lagt i kuvøse. Dette blir en tøff tid for Tom. Han løper mellom intensivavdelingen der Karin ligger og nyfødt posten der Livia ligger i kuvøsen.

Karin hadde en cyste i hodet og ble operert for den i 2004. Tom var ved hennes side hele tiden og  etter operasjonen, men han klarer ikke å huske hva som klart hva som skjedde. Tom og huske bare bruddstykker og detaljer som er uvesentlige. Hun vil at det er han all informasjon skal gies til og at han skal formidle det videre til familien. Så derfor har han bestemt seg for å følge opp og skrive ned alt hva som skjer med Karin.

Han var nok en intens og irriterende mann på sykehuset, der han gikk rundt med sin blokk og skulle vite alt
Familien syns dette er vanskelig og han styrer for mye, særlig Karins far som selv er lege syns det.

Han hadde god hjelp av sin mamma og moren til Karin som byttet om å være der på natta. Hans far hadde vært kreftsyk i 10 år, og ble dårligere og dårligere så det var mye trist som skjedde rundt han.
Det var tøft å høre om hans opplevelse rundt det å bli alenepappa uten at de var gift eller at han hadde underskrevet papirene på at han påtok seg farskapet. Han må nærmest sloss mot myndighetene for å bevise at han er pappaen til Livia, slik at han kan få barnetrygd og bli omsorgspersonen for datteren. Jeg trodde man skrev under slik på sykehuset når ungen ble født, eller han var jo med til jordmor hver gang?

Boka hopper fra nåtid og fortid med glimt fra livet han levde som gladgutten med gjengen og livet sammen med Karin. Deres drøm om å kunne leve av å skrive var målet for begge. Det er lit vanskelig å følge med, for det er bare et litt lenger avsnitt, men det går seg til. Dette gjør at vi blir bedre kjent med dem begge. At det er sorg og at han var sjokkert over hva som har skjedd er forståelig, men boka handler om mye mer enn det. Det er en bok om livet og tittelen "I hvert øyeblikk er vi fortsatt i live" skjønner man utmerket og passer perfekt. Der han på de siste sidene følger Livia i barnehagen for første gang og går fra henne og vinker til henne. Det hadde han aldri gjort før....

Bilde tok jeg under TV programmet: Brenner, 21. sept 2016. 

Bare noen uker etter at Karin døde begynte jeg på boken, våren 2012. Jeg var alene med et spedbarn og alt var voldsomt heftig og nytt for meg.  Han ville forstå og se hva han hadde opplevd, kunne han takle det? sier han i Brenner intervjuet jeg så med han på tv i høst.

Boka var: Nominert til NORDISK RÅDS LITTERATURPRIS 2016
Vinner av: Karin Boyes Litterære pris
Vinner av: Dagens Nyheters Litteraturpris
  
Til dette sier Tom Malmquist:
Han sier at det viktigste med boka er at økonomien har endret seg. Nå kan han kjøpe det han vil og der ved bli en bedre pappa. Han imponerte meg og viste så fine følelser i programmet, da han fortalte om sin rolle som mamma og pappa til Livia.

Nå, etter å ha lest boka syns jeg den var ok, men ingen høydare eller den skulle jeg lest på svensk, da hadde jeg fått et annet inntrykk er min konklusjon. For oversettelsen fløt ikke og mange svenske ord var ikke oversatt og det skurrer litt i mitt hode.
Den tok opp mye essensielt, ja! Men, med så mange priser og innstillinger må det være noe mer med boka enn det jeg fikk ut av den. Det kan være tid og sted ikke passet med innholdet for meg, akkurat nå.........

Annet har han utgitt:

 Lyrikk om mannskulturen -ishockeyspiller. "Sudden death" 2007 og

 "Fadersmjølken""2009, der skrev han om en far som ble alene med et barn.

Utkom på svensk 2015,

Norsk 2016, 291 sider
Lese-eksemplar fra  Gyldendal

Knall start første dagen på Madeira, del 2

Vi hadde så vidt kommet ut døra på hotellet 1.ste dag, da vi ble stoppet av en mann. Han ville stille oss noen spørsmål og jeg sa ok.
Det endte med at jeg vant en halvdagsutflukt med Jeep Safari.
Det ble første dags opplevelsen av Madeira

Vi ble fraktet til et hotell (Pestana, interiør-bildet) og fikk kaffe. En svensk dame pratet med oss, egentlig skulle hun prøve å selge oss et hotell opphold- konsept.  Men, det var uaktuelt så hun pratet i veg om alt det spennende som man kunne oppleve på Madeira, i stede. Hun var virkelig hyggelig og fortalte masse om Madeira.

Hun viste oss rundt på området og på stranda, der kom en krabbe, etterhvert minst ti....
Flotte former og farger!

Takk, for all den fine informasjonen du gav oss, Lovisa.

Turen vi vant var en Jeep Safari rund på Madeira, med denne bilen som hentet oss på ettermiddagen

Utsikt over den nærmeste byen Camara de Lobos (kommer mer fra den, seinere)

    

Vi kjørte gjennom fantastisk områder med bananer som de dyrket over alt. 

Bratt var det!

På Safarien var et fransk par, oss og sjåføren, Diego

Her står ved ved en klippe og ser ned til et isolert samfunn som man når bare pr. båt eller med gondolen.

Dette hadde vært en fiskerlandsby før, men nå turist/hytte sted. Den lå helt isolert under fjellet. 

Derfor en gondol som fraktet det man trengte opp og ned av varer og mennesker.
Det var flere Gondoler på øya

Det er praktfull utsikt hvor hen man er og nesten alltid en bar i svingen med lokale folk.

For oss bar det lenger og lenger oppover på smalere og smalere veier.

Flaskekostplante  blomstrer

Vi kjørte på stup bratte veger som snodde seg som Trollstigen oppover. 

Så møtte vi en trailer, den måtte rygge, vi hadde akkurat klart å sno oss forbi et lite ras som lå i vegen.

 

  Eukalyptus trær, de brukes til papir, lysstolper osv. Ikke ved, for det brenner for fort opp.

Langt inne i skogen

Mimosa en blomstret

Diego, var utrolig flink til å fortelle om botanikken som var der. Han stoppet stadig opp så vi fikk se. Dette er ei plante som du kan bruke mot Diabetes, men hva den heter......husker ikke.

 

Dette er en helt spesiell frukt for Madeira, men navnet....

 De terrasserer over alt og vannet renner i levadaer som man finner over hele øya.
Det er vanningssystemet som ble bygget av slavene slik at sukkerproduksjonen bidrog til øyas rikdom.
Det ble allerede fra 1400tallet sendt slaver til Madeira. Omkring 1552 var det ca3000slaver på Madeira.
Uten dem hadde det ikke vært ei grønn øy i dag for det var de som måtte bygge levadaene , øyas store nettverk av kanaler til vanning. Slavene var fra Afrika, Kanariøyene og India

Dette er  Curral das Freiras (Nonenes tilfluktssted) Det er fordi at nonene fra Santa Clara-klosteret i Funchal flyktet dit for å unnslippe franske sjørøveres overfall. Byen ligger ca 20km fra Fuchal. Det var en hemmelig dal, som et kjempe krater, Moderne vei ble det ikke dit før i 1959.

 

En spennende tur som omhandlet mye mer enn disse få bildene. 

 

Ja, naturlig vis var det dyr langsmed vegen, de koser seg i kvelds sola

Så bar det tilbake til Funchal etter noen timer. 

 Del 3 blir fra Monte og den tropiske hagen, med gondol tur fra Funchal.....

Del 1 finner du her: Julestemning i Funchal

Knutsen Per "Broren til Hugo"

En fantastisk rørende historie fra en brutal og hard oppvekst, hentet fra etterkrigstiden i Norge.

Faren var nazist og opplevde mye forferdelig under krigen. Han treffer moren som er finsk-samisk og de får sønnen Hugo dagen etter at krigen sluttet i Finland. Etterhvert kommer Erkki til verden og fortellingen utspiller seg er i etterkrigstidens Nordland.

De lever et hard og fattigslig liv, faren og onkel Tapio har en liten fiskebåt. De lever fra hånd til munn og kua Krone, er morens trøst som gir dem melk og fløte til fiskekakene hun selger. Livet er et slit, de overleve ved å juge, lure andre, drikker og banner så det gjaller. De har gjeld over alt og skrekken er lensmannen.

Erkki vokser opp hos disse foreldrene og er mang en gang livredd for far som er full og brutal. Mor liker han ikke, det er han overbevist om for hun bryr seg bare om eldste broren, øyenstenen Hugo. Moren gir han aldri noen kjærtegn eller vennlige ord på sengekanten. Erkki ønsker kjærlighet fra moren og legger armene rund henne, men hun vifter han vekk. Erkki er så glad i moren sin, ingen er som henne og lager så god mat.

Når hun drar avgårde for å tjene penger og Erkki må bo hos Petrina, da nekter han og spise og syns alt er ekkelt hjemme hos henne. Han lengter etter moren og er overlykkelig når de drar og henter henne. For at hun skal redde faren, som er helt fordrukken,.....

Moren har et skap med fine gamle kjoler, Erkki elsker å prøve de, men faren ville drepe han om han fikk se han i disse kjolene. Hugo er en skikkelig luring av en storebror og en gang lurer han Erkki til å drikke pisse potta, da han lokket med sukkertøy, men de var spist allerede.

Hugo kommer hjem i sommerferien etter å ha vært i Trondheim et helt år. Det blir ballade når moren leser et av hans brev og skjønner at sønnen er litt annerledes enn hun trodde. Mens Erkki skjønner broren godt for han er slik selv. Foreldrene sender bud på ei klok kone.....jeg kan ikke røpe mer av fortellingen.

En fantastisk historie om tiden, bildet av folk som tenkte annerledes om mange ting og skildringene av Erkki.

Boka er skrevet i en knapp stil, med korte fortellinger fra oppveksten. Nydelig dramaturgi som bygger seg opp på en fantastisk måte.  Den er vakker på en måte selv om den skildrer det brutale livet og reaksjonene.
Jeg satt igjen med hjertet i halsen når boka var ferdig.

En god bok som anbefales på det varmeste!

Utkom 2016 på Cappelen Damm
191 sider
Lånt på biblioteket.

Andre som har lest boka er Tine

Julestemning fra Funchal, Madeira, 1

 

Vi bodde midt i sentrum av Funchal, på Hotel Madeira og dette er utsikten ned i folkeparken.

 Folkeparken var full av utsmykninger til jul og barnehager, skoler og alle var inn om der med familien og venner. 

Musikk fra scene hver kveld. Steinar sitter på terrassen med fullmånen og ser ned i parken.

 

Hele døgnet var det opptreden i gata nedenfor hvor det var stort julemarked og folkeliv.

Her er det en dansegruppe som opptrer. Morsomme kostymer.

 

 Tradisjonelle håndverkstradisjoner ble vist rundt et torg

    

Disse små alve-jentene var det masse vis av.     Juletre av tomflasker,enkelt og flott!

  

 Bilder om kvelden fra folkeparken, det vrimlet av barn, men nå var det sein på kvelden.

 

Over alt var det lys i alle farger, mye mer enn jeg har sett noen gang.

   

Julemarkeds gata.

Den 23 desember hadde de juleopptog, det fikk ikke vi med oss. 

Folk traff hverandre og var sosialt sammen i denne førjulstiden, slik tror jeg det er.

 For ikke å snakke om juledekorasjonene over alt, de var overdådige

 Langs det enorm park/brygge området var det masse pynt, sjekk str. på dette.

Nyttårsaften er den store dagen i Funchal. Da er det et kjempefyrverkeri som fyres av.

Mange turister kom til Madeira bare for å se det.

 Borgen i kveldslys

Julestjernene blomstret over alt i bedene

Tulipantreet blomstret over alt akkurat nå, de er så nydelige!

Det kommer fler reportasjer om turen, vi fartet rundt på beina, i buss og på Jeep Safari ......


GODT NYTT ÅR!
ØNSKER JEG ALLE MINE LESERE AV BLOGGEN!

Seierstad Åsne " To søstre"

Sjelden har jeg blitt så sint, irritert og provosert og takknemlig over alt faktastoffet som presenteres i denne  fantastisk bok!

Jeg satt og lyttet til denne og rev av meg øreproppene i sinne stadig vekk i frustrasjon. Kan folk bli så hjernevaska, oppføre seg slik!

Boka handler om to Somalisk-Norske jenter fra Bærum som ble radikalisert og dro til Syria.
Vi møter og følger først og fremst familien til disse jentene som kalles Ajan og Leila i boka.
Far, Sadiq kom til Norge i 1998, etter at faren og onkelen ble drept i Somalia og han rømte fra krigen der. Det var egentlig bare flaks at han klarte å komme unna. I 2000 kom kona Sahra og de tre små barna til Norge . Etterhvert fikk de to sønner til.
Jentene som boka handler mest om integrerte seg godt i Bærum og levde som skolejenter flest, med venninne snakk, klær, sminke, gutter og tester ut grenser sammen. De var skoleflinke og ivrig opptatt av hverdagsting, sport, kvinnefrigjøring, religion og politikk osv som alle andre.
  
Den 17 oktober 2013 kommer de ikke hjem fra skolen, hvor er de? Morgenen hadde vært helt normal og de hadde gått til skolen. Seinere på kvelden får foreldrene sjokkmeldingen om at de er på veg til IS- kalifatet i Syria.

Historien veksler mellom faren som reiser etter dem, politiet som kobles inn osv og vi får kjennskap til jentenes oppvekst.

Ajan, den eldste var som en fremmed fugl med Somalisk utseende, men hun hadde to venninner som også skilte seg ut- en fra Kina og en fra Kosovo. De vokste opp sammen og delte alle drømmer og var sammen om alt. Ajan var skoleflink og skrev flotte stiler/noveller som var reflekterte, drømmen var å bli diplomat. Hun var modig og selvstendig, hun hadde høye krav til seg selv og  begynte på IB linja på Nesbru vg.
Det var på vg i andre klasse at hun begynte å endre seg og ble radikalisert.
 Jeg ble irritert over at skolen og lærerne fant seg i alt hun ville endre. Dette er noe jeg aldri ville funnet meg i, snillisme og tilrettelegge på den måten.....se helt nederst. Sukk: Ang K.
Leila, 16 år gikk siste året på ungdomsskolen og hadde det siste året gått fra å være en flott jente som elsket fargerike klær til å gå i lange skjørt og å gå med niqab. Hun var mer ydmyk overfor skoleverket og samfunnet.

Ok, hvordan kunne dette skje at de ble radikalisert og gikk inn i dette helt frivillig? De fikk en ny lærer i koran undervisning, Mustafa, som de hadde hver søndag. Kan han være en inngangsport til dette? Jeg tror det, selv om det kommer frem at politiet ikke har funnet noe straffbart på han.......

Hvor var egentlig foreldrene? Moren hadde bodd i Norge i mange år, men var ikke int. i å lære seg norsk, og vi hører om faren som er ganske så voldelig. Men, at de ikke skjønte noe sjokkere meg. Hva med alle lappene med Arabisk som var over alt i leiligheten, og kleskoden som endret seg. Moren syns ikke de skulle gå med niqab for de var ikke så religiøse, men de gjorde det likevel.......her er det mye....
Familien splittes totalt og foreldrene blir sett ned på i Norge av andre Somaliere pga at de gikk til politiet osv. Hvor redd mor var for barnevernet så hun dro til sin familie i Somalia. Dette er historien om mennesker på flukt, men som aldri slår røtter, for hvor er det de hører hjemme?

Faren som drar avgårde husker jeg godt fra tv reportasjene. Han er en dikter og lever i en virkelighet jeg ikke skjønner, (jeg stoler ikke på alt han sier). Hvordan han og Osman, vennskapet deres og alle tlf samtalene. Jeg har bare sympati med han en gang og det er når han overnatter i leiligheten som er fullt møblert, etter at huset har miste en vegg og folkene har rømt. Da seg han på bryllups bildet og skjemmes over å ligge i deres seng.
Hvordan klarte faren og dra så mange ganger til Syria, uten at han ble stoppet? Nav utbet han penger..... Osman utnyttet han også på alle måter. Helt ville og uforståelige historier, særlig turen med PST og filmteamet, sier ikke mer.

Broren Ismael er skeptisk til koran lærere og forteller moren det, men hun vil ikke høre på han for hun har vært med å ansette han og betaler for undervisningen deres. Ismael er svært skeptisk og i loggene som boka bygger på stiller han mange av de spørsmålene vi andre ville ha gjort.
Det viser seg at han tar den motsatte vei i livet og vil bli så norsk som mulig. Han bryter helt med søstrene og deres valg respektere han ikke. Han vil ikke ha kontakt med dem mer, hører vi

Jentene får barn og de prøver å få broren og resten av familien til å komme til deres "drømmeland". Hvor de får alt, hus, strøm, mat, klær ja alt er gratis. Hvordan kunne de bli så hjernevasket, være mannen sin tjener og godkjenne flerkoneri osv osv.

Boka forteller mye om det islamske miljøet i Oslo. Hvordan de går fra Islam nett til å høre om Profetens Ummah med Arfan Batti i spissen. Dette er skremmende og høre om, hvordan de blir indoktrinert og må bet bøter osv. Hvordan mennesker endres og dobbeltlivet som andre har, eks: Bastian som hadde en fosterfamilie i Bærum og familie i Oslo. Hans drap på den 2år gamle stesønnen.
Ja, her er det mye tøft,som går over min forstand. Men, Batti er nå dømt og sitter i fengsel i Norge. 

Åsne Seierstad er fantastisk flink og ryddig. Hun har skaffet seg et stort kildemateriale og legger dette frem på en spennende og fin måte. Mye av kildematerialet bygger på intervjuer og hva som ligger på nette av logger, hjemmesider osv. Hun forklarer veldig godt så mye om situasjonen politisk, religiøst og historisk.

Jeg blir faktisk gansk engstelig når jeg hører at det er 30 000 gravide kvinner i Kalifatet til IS. De skal gå den harde skole, der gutta skal bli Løveunger og lærer halshugging osv. Perlene, jentene som taes frem når det er bruk for dem og helst er gift ved 16 års alder. Hvordan kan folk bli og tenke slik??
Jeg har lært utrolig mye av denne boka, som er nyttig for å vite og ikke minst skjønne.
Nei, jeg skjønner ikke alt, men det får være.

Jeg er veldig spent på hvordan det går med jentene, ingen har hørt noe fra dem siden sept og det skjer mye der for tiden.

En bok alle bør les! 
En viktig bok!
Fantastisk bra lest av Ane Dahl Torp.

Se samtale om boka som Åsne har i Stavanger

BOKA FIKK BRAGEPRISEN 2016, saksprosa

Produsert av: LBF    Lytte-eksemplar fra  LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 28.10.2016
Spilletid: 15:19:0
ISBN Lydfil: 9788242163783
Målform: Bokmål
Sjanger: Samfunn og historie

Sukk: Ang å være kontaktlærer for en kl på VG skole er en voldsom stor jobb med mange utfordringer:
 Jeg er litt sjokkert over skolen, hvor blinde de var og tilrette la for gym undervisning, hvordan Ajan kunne svare for seg, ang bruk av tildekningen osv. kan man si i ettertid. De fokuserte bare på tvangsgifting?
Veldig lett å se i ettertid, men det er ikke alt vi som lærere klare, makter eller vil gå inn i. For de som ikke vet hvor mye mer ansvar det har blitt å være kontaktlærer de siste årene, så har oppgavene virkelig vokst og det er enorme mengder og krav vi skal løse. Jeg jobber 100% st. i vg. skole og er kontaktlærer selv
"Hjelp, jeg vil undervise" er mitt slagord mange ganger.
Jeg må bare si det å være kontaktlærer er 5 prosent av min jobb. Noen år går dette bra,andre ganger jobber man seg i hjel!  Med tlf til alle tider på døgnet(særlig fredag kveld), krav om dokumentasjon, oppfølging- samtaler, veiledning, psykiske problemer, rus, konflikter osv. Dessuten er det ikke en jobb man kan si opp, men er pålagt. Jeg har prøvd å slippe, nektet, men det går ikke. Har prøvd det!......
Så alle de der ute som har så store forventninger burde heler takke oss lærer for hva vi  bruker fritiden vår på, utrolig mye jobb som burde være foreldrene sin jobb! 


Andre som har lest boka Artemisias ,Åslaug/MedBokogPalett og sikkert mange flere  

Noen kiqab kledde kvinner, bildet har jeg tatt i Istanbul

Noen koste seg .....

 I høst kjørte jeg forbi denne gjengen med griser ved Gaalaas, det var sikkert 200 stk.

 

De var i alle str, og farger, ganske søte?

 

Den perfekte jule marsipan gris

Hvorfor jeg fant frem disse bildene nå er fordi jeg sitter og skal skrive omtalen av "TO SØSTRE" av Åsne Seierstad, men er enda svært usikker på hvor jeg skal starte. Den boka har så mye å fortelle og så mye å ta tak i voooov!!!! 

Så kom jeg til å tenke på griser og muslimer. Jeg ble sint, skremt, forbanna og skikkelig redd for alle tankene og ideologiene til IS folket. Skremmende, men en fantastisk bok!....

 Griser spiser vi, men "Haram" for dem.

Yes; jeg er hjemme igjen etter to uker på Madeira, HERLIG TUR!

Bilder kommer.......etterhvert!