Skyggedanseren av Sara Omar

En skremmende og fryktelig historie fra det Islamske miljøet.

Den første boka "Dødevaskeren" er den første bok om historien til Frmesk. Der får vi historien hennes fra hun ble født i 1986. Hun var et jentebarn en stor skam og faren hennes mente hun burde drepes som nyfødt. Det ble hun ikke og Frmesk fikk vokse opp hos besteforeldrene. Parallelt er vi i 2016, hvor Frmesk ligger på sykehus i Danmark, sterkt skadet.

Denne boka handler om Frmesk sin barndom hos besteforeldrene som hun elsker over alt på jord, de er tryggheten hennes i Kurdistan. Hun går på skole og får koran-undervisning i byens Store Moske. Frmesk sin onkel Muhammad er imam der, der skjedde det fryktelige ting. Historien og oppgjørets time fortelles i 1994. Jeg vil på ingen måte røpe hva som skjedde, for det er for forferdelig.

Frmesk har mistet livsgleden og snakker ikke. Hun tegner fantastisk tegninger, de var det ingen som hadde tolket hva betydde og synes hun var litt grotesk i tankene og med blyanten. 

 Parallelt er det også historien fra 2007- 2011 som rulles opp. Hun bor i Danmark sammen med familien sin, hun passer småsøsknene sine og går på universitetet på dagtid. Frmesk er i opposisjon til å gå tildekket, i tillegg skriver hun dikt. Når faren oppdager dette blir det et helvete for henne. Tross dette drar Frmesk til Horsens på Jylland for å lese opp sine dikt, der treffer hun en mann som sjarmerer henne. 

Frmesk får vite at hun er vuggeviet til Kamal sin sønn, noe hun aldri har hørt noe om.

Frmesk gifter seg med Bahzad- 2008 og flytter til Tyskland. Bahzad er ikke mannen hun trodde han var og dette blir virkelig et helvete hun havner i. Han har psykisk fantasier og utøver vold på henne som er helt umenneskelig. Han er rå og får sykehuset til å tro at hun selvskaders seg og blir neddopet, innlagt osv.

Nei! Det er så ufattelig mye vondskap at jeg ble nesten kvalm. For et samfunn som ser så ned på kvinner, for en tro og myter folk tror på, jeg er sjokkert!

LES DEN! Det er vondt, men kanskje vi blir litt mere observante på våre medmennesker av å lese en slik bok! Kanskje får man litt mer innsikt, verden kan virkelig være vond for mange kvinner. UFF! 

Takk for leseeksemplar fra Aschehoug, 2020!

440 sider. Den var helt nødvendig å lese selv om jeg hørte lydbokopplesningen også. For noen ganger må man lese det selv for å skjønne, ikke bare en gang, men flere!

og

Lytt eksemplar fra Lydbokforlaget, 9 timer 42 minutter. 

Lest av Charlotte Grundt

Linket til Smakebit på søndag

Omar, Sara "Dødevaskeren"

En skremmende, opplysende, modig og viktig bok om muslimsk kvinneforakt!

Boka starter så voldsomt at jeg vet ikke om jeg kom med noen lyder der jeg satt og leste i den på toget til Gardermoen. Noe glodde iallfall rart på meg... og jeg måtte ta en time out!

Det var litt av en åpning på ei bok, den fortalte om grusomme scener og handlinger seinere også, men heldigvis var jeg mer forberedt da.

Jeg kom i gang og ble oppslukt. Denne boka er så brutal, voldsom og samtidig så fin at jeg ble helt hekta og grepet av denne forferdelige historien som handler om vold og æresdrap og da særlig ovenfor kvinner. Det handler rett og slett om at kvinnene har ingen menneskerettigheter.

Forfatteren må jo være et sannhetsvitne og ha må ha sett eller opplevd mye av dette selv for å kunne skrive så levende om alt, tror jeg! Hun må leve under politibeskyttelse har jeg lest, litt av en verden vi lever i!

Bokas hendelse veksler mellom 1986, Zamwa i Kurdistan, Irak og 2016 på Skjelby sykehus i Danmark. Dette er to tydelige steder som det fortelles om, men hvor vi skjønner at ingen steder kan man være helt trygg, om man kommer fra dette samfunnet. Skremmende! 

Det første kapittelet startet med en presentasjon av Frmesk sin familie, faren som er så voldelig at søsteren Khada dør. Bildene fra barndommen som ikke vil forlate henne, men som hun har mareritt om hver eneste natt.

Vi får ikke vite konkret hva som feiler henne, men hun er inne på sykehuset og blir operert. Vi skjønner at hun har vært igjennom mye vold og grov voldtekt.

Frmesk  født 21. august 1986 i Zamwa i Kurdistan. Hun er barn nr to i familien, hun har en fem år eldre bror Baban. Faren er en voldelig mann med navn Anwar og Rubar er hennes mor. 

Det ble en hard fødsel og faren blir sint og skjeller moren ut for at det ble et pikebarn når han kommer hjem. Rubar har til og med født og sølt på min madrass, sier han. Han vil gravlegge barnet levende, det er en skam å få et slikt barn med en hvit hårdott på hodet.

Frmesk tar dårlig til seg mat og skranter, men Gawhar bestemoren vet råd. For å redde Frmesk fra døden og omskjæringen som farmoren vil gjennomføre, blir det til at Frmesk flytter hjem til mormor Gawhar og morfar Darwesh. Det er bra, for Answar mener at "kona er bare full av sur melk". Rubar lever i dødsangst hver dag, for at mannen hennes skal drepe henne, hun føyer han som et lam.

Det er mange voldelige historier, eks:

Answar er en voldelig mann og blir styrt mye av sin mor Bahra. Hun er rett og slett en ond kvinne og får han til å skyte ste tanten Jairan, på hennes ordre fordi hun les og oppfører seg udannet, som en hore. Bahra vil ha alt tatt opp på lydbånd slik at hun kan få bevis. Jairan sine tre barn blir morløse.

  

Gawhar, Frmesk mormor er dødevaskeren. Det vil si hun vasker alle de døde kvinnene og barna som har blitt mishandlet og drept, som ingen andre tar seg av pga. skam og ære. Slik at de rene kan legges i kiste og bli begravet. De er Zoroaster, det er muslimer men med en litt annen tro.

På sykehuset i Danmark er Frmesk heller ikke lenger trygg, hun snakker med sykepleieren Darya, de er begge fra samme provins og de føler samhørighet. Faren til Darya vil ha full kontroll over hva Darya gjør på jobb og hvor hun er, han ringer henne på jobben hele tiden, noe ikke ledelsen aksepterer.

Frmesk gjør en stor tabbe ved at Darya sin far kommer på uventet besøk og hun svarer han med en løgn, noe hun skal angre på. Frmesk nekter faren til Darya at han skal komme og besøke henne mer på sykehuset.

Morfar og mormor, deres eldste barn som de tok hånd om Muhammad har blitt imam i moskeen, men det hjelper ikke for hvordan han tar seg til rette og særlig ovenfor Frmesk. Røper ikke noe mer om det....

Boka er utrolig sterk påkjenning å lese, jeg drømte om hendelsene og de surrer rundt i hodet mitt. 

Det var veldig mange navn i boka, men med register først i boka var det greit å følge med på hvem som var hva. 

Jeg synes det er fint å lese om de dagligdagse hendelsene, hvordan de dyrket mat, at folk har ulikt syn innen muslimsk tro, hva de solgte på markedet og hvordan de laget måltider.  Den er innsiktsfull og opplysende på alle måter. 
Det er mye jeg kunne skrevet, men dette var en liten smakebit fra en bok jeg leste ble besatt av og klarte nesten ikke legge den fra meg. 

ANBEFALES, LESE DEN!

Forfatteren hevder at den ikke er biografisk, men at hun et sannhetsvitne og ha må ha sett eller opplevd mye av dette selv for å kunne skrive så levende om alt, tror jeg! Hun må nå leve under politibeskyttelse har jeg lest, litt av en verden vi lever i! Hennes intensjon om å skrive boka er opplysning om hvordan kvinner blir behandlet og ønsker at resten av verden får vite dette. 

Takk, sier jeg for dette er skremmende opplysninger.

Sara Oman er født 1986 i Kurdistan og kom til Danmark i 2001 som politisk flyktning. I  Bokklubben sitt skriv om boka sier hun: Romanen er ikke min historie, men historien til millioner av kvinner og barn. Hun sier at dette ikke gjelder alle, det er mange som får utdannelse. Men at det i det helet tatt finnes kvinner og barn som lever under slike forhold er uakseptabelt. Kvinner som brukes som kjøkkenredskaper, sexleketøy og fødemaskiner. 
Kvinner i slike samfunn har tre muligheter: Underkaste seg og tåle undertrykkelsen,taust  bak et slør. Eller man kan velge å dø, neten ved egen hånd eller bli drept av mannen. Eller man kan forsøke å rømme, slik hun gjorde.
Hun er selv muslim, sier hun. 



Utgitt på Aschehoug 2018, 
Urginaltittel: Dødevaskeren, utgitt i DK, 2017
Oversatt av Hilde Rød-Larsen
333 sider
Takk for leseeksemplar!

Andre som har lest boka : Rose-Marie , Beathesbokhjerte, Jeg leser, Bjørnebok og sikkert flere

Shakar Zeshan "Tante Ulrikkes vei"

Dette er historier fra to gutter som bor i Tante Ulrikkes vei, på Stovner.

Til Lars Bakken skriver Mohammed på alle sine eposter  til Bakken, mens Jamal leser inn på lydfil/kassetter. De er begge med i et forskningsprosjekt som seniorforsker Lars Bakken fra NOVA har gjennomført. Dette handler om en kartlegging av unge med minoritet bakgrunn på Stovner, mellom 2001-06. 

Jeg er Mohammed, men jeg kaller meg bare Mo. Hvorfor jeg heter Mohammed er noe alle førstefødte heter, etter profeten. Jeg er født i Norge og bor i en blokk på Stovner, i tante Ulrikkes veg i 8. etasje fra 80 tallet, med mor, far og to mindre søsken. Slik starter hans fortelling, ryddig og skriftlig. 

Mo går på Bredtvet vg. Skole og er pliktoppfyllende og flink på skolen. Hans motto er å komme seg på universitetet og studere, han ønsker seg sterkt en utdanning å bli noe. Mo har støtte hos foreldrene sine, selv om de ikke har det så økonomisk bra. Mor og far er sykemeldte og får ikke så mye penger. Alle gleder seg og venter til den 20 i mnd. da de får penger. Det betyr god mat, kos og litt snop.

Han har et lite stipend, men sier at han må få seg en deltidsjobb, for å få seg en mobil. 
"Når jeg sa det til far fikk jeg en mobil av foreldrene mine, en Nokia, det fineste noe jeg har fått av dem, lykkelig. Du skal studere ikke jobbe samtidig sier faren".

Mo liker å lese og er en arbeidshest angående skolearbeid og det skal vise seg lønner seg for han. Mo kommer inn på universitetet etter endt vg. skole. Han får stipend til å gå der, noe Karl I. Hagen raser over i en avisartikkel hvor han er imot at innvandrere skal favorittseires fremfor Norske studenter. 

Studentkantina er skummel, men etterhvert går det seg til for Mo.

Mo får en venn på universitetet fra Fagernes, og ved juletiden en kjæreste, Maria. Livet er verd å leve. Han lever som på en sky og livet går på skinner.

Mo og Maria reiser på ferie. Når de landet på Gardermoen, opplever Mo noe som svir, vi får sannheten om den norske skepsisen rett i tryne. Dette preger Mo, og kjærligheten gråner, - slutter.

Depresjon over mange ting begynner å gnage i han, jeg avslører ikke mer....

Jamal, jeg er svarting, muslim fra Stovner, bor i fra Tante Ulrikkes veg, du veit! Vi kaller det bare T.U.V. og jeg liker ikke å skrive, men kan snakke.  Han snakker et skikkelig "Kebab- norsk", med mange merkelige ord, kan ikke grammatikk og har mange ordstillingsfeil i sin stakkato tale. Han snakker inn mange monologer på bånd. De er svært impulsive og ofte i affekt for et eller annet.

Moren er deprimert, syk og ligger mest på sofaen, de har lite penger. Faren dro avgårde, men hvor? Hun er deprimert og Jamal må ta meg av lille broren sin, Suli. Følge han til barnehagen, smøre matpakke osv.

Jamal liker å chille og røyke keef/hasj. Han bruker ikke penger på og kjøper mnd. kort, så slik sparer han penger. kan triksene med å lure. Han går også på Bredtvet vg. skole, får 1000 kr i stipend i mnd, gir moren sin 300 av disse og beholder resten selv til sigaretter ol..

Han er i opposisjon til læring og slutter på skolen, men de ringer etter han. "Norske å folk er så fuukka folk, det er bra! Ut å gå på tur i 1.ste time, det er kaldt, vi er i Norge. Jeg fryser, sier jeg. Du må kle på deg mer klær, sier læreren!  Jeg skal ta meg jobb. Må ha pause og samle tankene! sier han." 

Han får seg en jobb, svart med å vaske biler. Broren, Suli begynner på skolen, Jamal må ta ansvaret, går på foreldremøter og får høre at det lukter tiss av han, og han har ikke bra nok matpakke og er ikke sosial nok.  Moren vil at vi jeg skal lage mat også - hva faen, sier Jamal

Beskrivelsene av vennskap, jenter, drikking, dop og hvordan man omgås, flott! 
Jamal har svært liten selvinnsikt og klarer ikke innordne seg. Han synes at nordmenn ikke klarer å respektere han og derfor vil ikke han heller respektere dem heller. Jamal får seg svart jobb i en vaskehall og når høsten kommer får han skifte hjul på bilene, for det gidder ikke potet folka sjøl, sier han. Mange folk poteter, - det er nordmenn!

Å lunke rundt, drive med damer, røyke keef og prate med folk er kult! Men, han innser at noe må gjøres og vil starte på skolen igjen.....

Språket Jamal har er helt utrolig og løfter spesielt lydboka fantastisk frem.

En veldig bra bok! Oppfordrer alle til å lese eller lytte til denne!

Man kan undre seg på integrering, hvem er det som står bak mye av bråket og beskyldningene, det er ganske så samfunnskritiske momenter som kommer frem. Her setter de fingeren på mange ting, vi norske overser fra vår verden. Er det rart at ungdom fra minoritetens bakgrunner blir stigmatisert?
Dette er en roman, men kunne like gjerne vært saksprosa.

Dette er forfatteren Zeshan Shakar sin debutroman. Han er selv oppvokst på Stovner. Utdannet økonom fra BI, jobber i dag i Oslo Rådhus.

Tildelt Tarjei Vesaas`debutantpris 2017. 

Lest av Ivar Nergaar, Martin Lange og Tohid Akhtar.

Roman fra LYDBOKFORLAGET
spilletid 10.38 min
Bokmål, utgitt 2017
Lytteeksemplar

Andre som har lest boka: bokogpalett , Beatesbokhjerter, og sikkert flere

Seierstad Åsne " To søstre"

Sjelden har jeg blitt så sint, irritert og provosert og takknemlig over alt faktastoffet som presenteres i denne  fantastisk bok!

Jeg satt og lyttet til denne og rev av meg øreproppene i sinne stadig vekk i frustrasjon. Kan folk bli så hjernevaska, oppføre seg slik!

Boka handler om to Somalisk-Norske jenter fra Bærum som ble radikalisert og dro til Syria.
Vi møter og følger først og fremst familien til disse jentene som kalles Ajan og Leila i boka.
Far, Sadiq kom til Norge i 1998, etter at faren og onkelen ble drept i Somalia og han rømte fra krigen der. Det var egentlig bare flaks at han klarte å komme unna. I 2000 kom kona Sahra og de tre små barna til Norge . Etterhvert fikk de to sønner til.
Jentene som boka handler mest om integrerte seg godt i Bærum og levde som skolejenter flest, med venninne snakk, klær, sminke, gutter og tester ut grenser sammen. De var skoleflinke og ivrig opptatt av hverdagsting, sport, kvinnefrigjøring, religion og politikk osv som alle andre.
  
Den 17 oktober 2013 kommer de ikke hjem fra skolen, hvor er de? Morgenen hadde vært helt normal og de hadde gått til skolen. Seinere på kvelden får foreldrene sjokkmeldingen om at de er på veg til IS- kalifatet i Syria.

Historien veksler mellom faren som reiser etter dem, politiet som kobles inn osv og vi får kjennskap til jentenes oppvekst.

Ajan, den eldste var som en fremmed fugl med Somalisk utseende, men hun hadde to venninner som også skilte seg ut- en fra Kina og en fra Kosovo. De vokste opp sammen og delte alle drømmer og var sammen om alt. Ajan var skoleflink og skrev flotte stiler/noveller som var reflekterte, drømmen var å bli diplomat. Hun var modig og selvstendig, hun hadde høye krav til seg selv og  begynte på IB linja på Nesbru vg.
Det var på vg i andre klasse at hun begynte å endre seg og ble radikalisert.
 Jeg ble irritert over at skolen og lærerne fant seg i alt hun ville endre. Dette er noe jeg aldri ville funnet meg i, snillisme og tilrettelegge på den måten.....se helt nederst. Sukk: Ang K.
Leila, 16 år gikk siste året på ungdomsskolen og hadde det siste året gått fra å være en flott jente som elsket fargerike klær til å gå i lange skjørt og å gå med niqab. Hun var mer ydmyk overfor skoleverket og samfunnet.

Ok, hvordan kunne dette skje at de ble radikalisert og gikk inn i dette helt frivillig? De fikk en ny lærer i koran undervisning, Mustafa, som de hadde hver søndag. Kan han være en inngangsport til dette? Jeg tror det, selv om det kommer frem at politiet ikke har funnet noe straffbart på han.......

Hvor var egentlig foreldrene? Moren hadde bodd i Norge i mange år, men var ikke int. i å lære seg norsk, og vi hører om faren som er ganske så voldelig. Men, at de ikke skjønte noe sjokkere meg. Hva med alle lappene med Arabisk som var over alt i leiligheten, og kleskoden som endret seg. Moren syns ikke de skulle gå med niqab for de var ikke så religiøse, men de gjorde det likevel.......her er det mye....
Familien splittes totalt og foreldrene blir sett ned på i Norge av andre Somaliere pga at de gikk til politiet osv. Hvor redd mor var for barnevernet så hun dro til sin familie i Somalia. Dette er historien om mennesker på flukt, men som aldri slår røtter, for hvor er det de hører hjemme?

Faren som drar avgårde husker jeg godt fra tv reportasjene. Han er en dikter og lever i en virkelighet jeg ikke skjønner, (jeg stoler ikke på alt han sier). Hvordan han og Osman, vennskapet deres og alle tlf samtalene. Jeg har bare sympati med han en gang og det er når han overnatter i leiligheten som er fullt møblert, etter at huset har miste en vegg og folkene har rømt. Da seg han på bryllups bildet og skjemmes over å ligge i deres seng.
Hvordan klarte faren og dra så mange ganger til Syria, uten at han ble stoppet? Nav utbet han penger..... Osman utnyttet han også på alle måter. Helt ville og uforståelige historier, særlig turen med PST og filmteamet, sier ikke mer.

Broren Ismael er skeptisk til koran lærere og forteller moren det, men hun vil ikke høre på han for hun har vært med å ansette han og betaler for undervisningen deres. Ismael er svært skeptisk og i loggene som boka bygger på stiller han mange av de spørsmålene vi andre ville ha gjort.
Det viser seg at han tar den motsatte vei i livet og vil bli så norsk som mulig. Han bryter helt med søstrene og deres valg respektere han ikke. Han vil ikke ha kontakt med dem mer, hører vi

Jentene får barn og de prøver å få broren og resten av familien til å komme til deres "drømmeland". Hvor de får alt, hus, strøm, mat, klær ja alt er gratis. Hvordan kunne de bli så hjernevasket, være mannen sin tjener og godkjenne flerkoneri osv osv.

Boka forteller mye om det islamske miljøet i Oslo. Hvordan de går fra Islam nett til å høre om Profetens Ummah med Arfan Batti i spissen. Dette er skremmende og høre om, hvordan de blir indoktrinert og må bet bøter osv. Hvordan mennesker endres og dobbeltlivet som andre har, eks: Bastian som hadde en fosterfamilie i Bærum og familie i Oslo. Hans drap på den 2år gamle stesønnen.
Ja, her er det mye tøft,som går over min forstand. Men, Batti er nå dømt og sitter i fengsel i Norge. 

Åsne Seierstad er fantastisk flink og ryddig. Hun har skaffet seg et stort kildemateriale og legger dette frem på en spennende og fin måte. Mye av kildematerialet bygger på intervjuer og hva som ligger på nette av logger, hjemmesider osv. Hun forklarer veldig godt så mye om situasjonen politisk, religiøst og historisk.

Jeg blir faktisk gansk engstelig når jeg hører at det er 30 000 gravide kvinner i Kalifatet til IS. De skal gå den harde skole, der gutta skal bli Løveunger og lærer halshugging osv. Perlene, jentene som taes frem når det er bruk for dem og helst er gift ved 16 års alder. Hvordan kan folk bli og tenke slik??
Jeg har lært utrolig mye av denne boka, som er nyttig for å vite og ikke minst skjønne.
Nei, jeg skjønner ikke alt, men det får være.

Jeg er veldig spent på hvordan det går med jentene, ingen har hørt noe fra dem siden sept og det skjer mye der for tiden.

En bok alle bør les! 
En viktig bok!
Fantastisk bra lest av Ane Dahl Torp.

Se samtale om boka som Åsne har i Stavanger

BOKA FIKK BRAGEPRISEN 2016, saksprosa

Produsert av: LBF    Lytte-eksemplar fra  LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 28.10.2016
Spilletid: 15:19:0
ISBN Lydfil: 9788242163783
Målform: Bokmål
Sjanger: Samfunn og historie

Sukk: Ang å være kontaktlærer for en kl på VG skole er en voldsom stor jobb med mange utfordringer:
 Jeg er litt sjokkert over skolen, hvor blinde de var og tilrette la for gym undervisning, hvordan Ajan kunne svare for seg, ang bruk av tildekningen osv. kan man si i ettertid. De fokuserte bare på tvangsgifting?
Veldig lett å se i ettertid, men det er ikke alt vi som lærere klare, makter eller vil gå inn i. For de som ikke vet hvor mye mer ansvar det har blitt å være kontaktlærer de siste årene, så har oppgavene virkelig vokst og det er enorme mengder og krav vi skal løse. Jeg jobber 100% st. i vg. skole og er kontaktlærer selv
"Hjelp, jeg vil undervise" er mitt slagord mange ganger.
Jeg må bare si det å være kontaktlærer er 5 prosent av min jobb. Noen år går dette bra,andre ganger jobber man seg i hjel!  Med tlf til alle tider på døgnet(særlig fredag kveld), krav om dokumentasjon, oppfølging- samtaler, veiledning, psykiske problemer, rus, konflikter osv. Dessuten er det ikke en jobb man kan si opp, men er pålagt. Jeg har prøvd å slippe, nektet, men det går ikke. Har prøvd det!......
Så alle de der ute som har så store forventninger burde heler takke oss lærer for hva vi  bruker fritiden vår på, utrolig mye jobb som burde være foreldrene sin jobb! 


Andre som har lest boka Artemisias ,Åslaug/MedBokogPalett og sikkert mange flere  

Noen kiqab kledde kvinner, bildet har jeg tatt i Istanbul