Collett Camilla "Amtmannens døtre"

Oy! dette var litt av en kvinnesakskvinne!

At denne boka ble utgitt anonymt i 1854-55 ja, det skjønner jeg. Dette var nok heftig stoff på denne tiden. 

Boka virket provoserende på offentligheten på grunn  av at det var en kvinne som stilte slike opprørske spørsmål rundt foreldrenes/fedrenes og ektemennenes urokkelige autoritet i samfunnet, den gang. Nå ler vi nærmest av at så sykt var det.

Tidene har forandret seg, men det har ikke kjærligheten gjort.

I boka møter vi unge Sofie som har tre eldre søstre som alle har blitt giftet vekk og ikke har kunne fått bestemme sine ektemenn selv, men glir inn i det livet som forventes av dem. Sofie er den yngste datteren og betrakter søstrenes stille sorg og tause opprør og slik vil ikke hun bli behandlet bestemmer hun seg for. Hun vil velge selv og leve sitt liv ikke mannens.

Det er en nydelig beskrivelse der hun som barn ser opp til sin søster Louise og kler dukken sin som henne osv. Men den dagen Louise blir giftet bort murer hun barndommen og dukken med alle klærne i bergveggen. Vakkert og poetisk!

 Ja, det er mye av det i boka til tross for at hun tar opp utrolig moderne tematikk som understøttelse til de fattige, takt og tone mellom mennesker og klasseskillet. Små fortellinger som nydelige scenebilder forteller og forklarer hun, svært vakkert.

Men kvinnesak og kvinnens rettigheter til å kunne få være seg selv og bestemme over seg selv er det sentrale i boka. Her er det mye snakk om kjærlighet, og dette er ikke triviallitteratur, langt derfra.

Sofie selv får bestemme, men tiden og kommunikasjonen er en annen, så det ble nok ikke helt som hun drømte om. Uff, synes synd på henne...............finn ut av dette selv, vil ikke røpe det.

Men det ender i dobbeltbryllup samtidig med søsteren Amalie. Der får Sofie sin 50år gamle prost Rein!

Boka er vakkert fortalt, men flotte naturskildringer av folk og deres dagligliv og stand i bonderomantisk stil. Nydelige beskrivelse av interiør og særlig gate-bybilde fra Kristiania synes jeg var fantastiske fin beskrevet. Klær og stien på dem synes jeg også sier og forklarer veldig godt mye om personene og tilhørigheten i samfunnet på den tiden og er spennende lesning.

Dette er en bok jeg har hatt lyst til å lese lenge, men vanskelig å komme igang med. Bokutgaven er tung og vanskelig i språket sett med dagens øyne. Men etter en del sider kommer man inn i det litt gammelmodige norske språk. Fant en lydbokutgave på biblioteket med kassetter fra 1997 med Lise Fjelstad som oppleser. Ja, da var det ikke mulig å komme utenom den. Hun leser denne boka helt fantastisk!

Tid 15 timer.

Maleriet er et portrett av Camilla Collett malt av Johan Gorbitz1839(Oslo Bymuseum)

  

Dette er bokutgaven som jeg leste i, når man kunne sitte ute, den er eldre og tyngere i språket.
Litt om: (lånt deler fra omslaget) Camilla Collett som levde fra 1813-1895

Hun var Henrik Wergeland sin søster og var heftig og fortvilet  forelsket i brorens rival, Welhaven. Hun ble ikke gift med han, men med den kjente juristen Peter Jonas Collett i 1841. De fikk ti år isammen før hun ble enke, da satte hun seg ned og skrev denne romanen som ble hennes eneste roman og hovedverk.

Boka ble et nybrotsverk på flere måter.

Romanformen var ny i Norge og boka var den første samfunnskritisk roman. Det var litteraturens første tendensroman.

 Det samtidig  med at det var første gang kvinners liv ble satt i fokus i en roman, det var mye nytt og halsbrekkende på en gang og opptakten til kvinnesaks bevegelsen som Camilla Collett skulle vie sitt liv til.


Dette er absolutt en bok man bør lese, og tenk det er 150 år siden den kom ut. 157 år for å væe nøyaktig.
Spennende og vakker

NB: TA EN KIKK PÅ HVORDAN JEG HAR HEDRET HENNE: HER