Green John "Faen ta skjebenen"

Et alvorlig tema som taes opp og skrives om med ungdommenes språk.

Vi møter Hazel som er 16 år og har diagnosen kreft og kommer aldri til å bli frisk. Hun må hele tiden trille med seg sin oksygenflaske for å kunne puste. Moren vil at hun skal være mer sammen med ungdommer ettersom hun har vært syk i tre år og Hazel starter i en samtalegruppe der hun blir kjent med to unge gutter. Den ene er Augustus som hun sakte men sikkert får et flott kjærlighets forhold til.Han har fjernet det ene beinet oh har protese.
Isak er den andre gutten som er Augustus sin venn. Han må fjerne øynene og ironien har har over å bli blind er ganske spesiell. De to guttene har en ironi som blir en overlevelse strategi for dem, den er sær men ganske reel  i deres situasjon,synes jeg.

En bok er sentral i fortellingen og de blir besatt av å finne mer ut av den, den sluttet så uventet og brått!
Tja! tja ..dette grepet likte jeg ikke ved boka. Det var litt for barnslig og dårlig skrevet. Men, de kom seg til Amsterdam.

Augustus blir veldig syk og jeg synes foreldrene til Hazel oppfører seg merkelig, men..... litt for amerikansk og eller ulogisk.Augustus ønsker å høre minnetalene som Isak og Hazel skal ha over han når han dør og det er litt surrealistisk, men når alle ser på døden med sine sykdommer er, blir det litt vakkert også.

En bok som er sånn midt på treet, for den er skrevet litt for mye mot ungdom uten at det er en ungdomsbok, der blir det litt krasj i min oppfattelse av boka. Dvs masse teori om filosofi, fremmedord, sykdom , forfattere osv som er på voksennivå, mot den litt naiviteten i noe av fortellingen.
Tematikken er flott skildret. Man blir berørt og beveget av boka.

Lest av Bodil Vidnes- Kopperud som ikke hadde helt den rette stemmen til boka, synes jeg.
Tid 7t45 min utkom i 2013