En helt spesiell vakker bok fra en Vietnamflyktning
Det står på forsiden. "Det går ikke an å skrive en bedre bok enn dette".
Dette utsagnet stiller jeg meg ubetinget bak, men jeg vet ikke om jeg vil betrakte det som en bok. Den har en fortelling, men det er så himla mye vakker poesi som blir fremstilt på disse sidene og det er visdom over alt og på alle plan som er helt spesielt. Man kommer inn i en rytme som du blir vugget inn i.
Dette utsagnet stiller jeg meg ubetinget bak, men jeg vet ikke om jeg vil betrakte det som en bok. Den har en fortelling, men det er så himla mye vakker poesi som blir fremstilt på disse sidene og det er visdom over alt og på alle plan som er helt spesielt. Man kommer inn i en rytme som du blir vugget inn i.
Jeg tar meg selv i å sitte å bla frem og tilbake og nyte poesien og det tette språket som blir formidlet svært billedlig og spontant. Vakkert!
Boka starter med at det står en forklaring :
På fransk betyr RU "Bekk" eller i overført betydning- en strøm (av tårer. blod, penger).
På vietnamesisk betyr RU "Vugge".
Dette er en selvbiografiske roman som har alle disse ord og begrep nydelig beskrevet inne i denne boka, med små notater som er helt ukronologisk i sted, tid og handling men tross dette forteller en historie om Kim som måtte forlate Vietnam som 10 åring.
Vi hører om flukten fra Vietnam for tretti år siden, over Sinaibukten. Hvordan det var og være i flyktningeleiren og det å komme til Canada og måtte lære så mye på nytt.
Hvordan man ser tilbake på barndommen, familien og hvordan holdninger og det å se på ting, og verden har endret seg etter at hun selv ble mor.
Hva betyr noe for en i verden? er det penger, familie eller.....
Ja, det kan man sette spørsmålstegn ved etter å ha lest denne lille boka på 150 sider. Hun skilder alvoret i hendelsene, men også med mye humor og glede. Alt er svært spontant fortalt, nesten litt rått og tøft, men også vidunderlig vakkert.
Eks side 15:
Jeg hverken skrek eller gråt da de fortalte meg at min sønn Henri var fanget i sin egen verden, da de sa at han er et slikt barn som ikke hører oss eller snakker til oss, selv om han hverken er døv eller stum.................osv
... Han kommer aldri til å få vite at jeg, takket være ham, opplever hver liten gnist av lykke som en velsignelse, og at jeg alltid kommer til å kjempe mot autisme, selv om jeg på forhånd vet at den er uovervinnerlig. Alt før kampen begynner er jeg robbet, beseiret og tom.
Hun forklarer lukter, og i den forbindelse har jeg lyst til å fortelle en selvopplevd episode fra mitt liv som adoptivmor. Vi var i Colombia med et av barna og vi var å spiste på et forferdelig sted (Kafe). Der får min 15 år gamle datter helt kikk på noe hun spiser. Det er mat hun gjenkjenner og spiste mye av før hun kom til oss som 3åring. Det var noe slags brød greier som smakte helt pyton, vi greide ikke å spise det, men hun spiste som en gal og synes det var helt herlig. Hun måtte innom der hver gang vi ferdes i det strøket for å handle.
HURRA!
Forfatteren fikk i 2010 den prestisjetunge prisen Governor General`s Literary Awards of Canada.
RU ble nominert til Prix des cinq continents de la Francophonie 2011 og ble
tildelt den franske prisen Grand prix RTL-Lire i 2010
En fantastisk bok som jeg må kjøpe meg, og som jeg vil bruke til å slå opp i når livet ikke er helt i vater.
En bok til ettertanke og som jeg er svært takknemlig over å ha oppdaget. Takket være min forberedelse til Vietnamturen jeg skal på i februar.
Jeg sier en ting!
Løp og kjøp eller lån denne boka.
Du får så mye klokskap og energi av den.
Boka starter med at det står en forklaring :
På fransk betyr RU "Bekk" eller i overført betydning- en strøm (av tårer. blod, penger).
På vietnamesisk betyr RU "Vugge".
Dette er en selvbiografiske roman som har alle disse ord og begrep nydelig beskrevet inne i denne boka, med små notater som er helt ukronologisk i sted, tid og handling men tross dette forteller en historie om Kim som måtte forlate Vietnam som 10 åring.
Vi hører om flukten fra Vietnam for tretti år siden, over Sinaibukten. Hvordan det var og være i flyktningeleiren og det å komme til Canada og måtte lære så mye på nytt.
Hvordan man ser tilbake på barndommen, familien og hvordan holdninger og det å se på ting, og verden har endret seg etter at hun selv ble mor.
Hva betyr noe for en i verden? er det penger, familie eller.....
Ja, det kan man sette spørsmålstegn ved etter å ha lest denne lille boka på 150 sider. Hun skilder alvoret i hendelsene, men også med mye humor og glede. Alt er svært spontant fortalt, nesten litt rått og tøft, men også vidunderlig vakkert.
Eks side 15:
Jeg hverken skrek eller gråt da de fortalte meg at min sønn Henri var fanget i sin egen verden, da de sa at han er et slikt barn som ikke hører oss eller snakker til oss, selv om han hverken er døv eller stum.................osv
... Han kommer aldri til å få vite at jeg, takket være ham, opplever hver liten gnist av lykke som en velsignelse, og at jeg alltid kommer til å kjempe mot autisme, selv om jeg på forhånd vet at den er uovervinnerlig. Alt før kampen begynner er jeg robbet, beseiret og tom.
Hun forklarer lukter, og i den forbindelse har jeg lyst til å fortelle en selvopplevd episode fra mitt liv som adoptivmor. Vi var i Colombia med et av barna og vi var å spiste på et forferdelig sted (Kafe). Der får min 15 år gamle datter helt kikk på noe hun spiser. Det er mat hun gjenkjenner og spiste mye av før hun kom til oss som 3åring. Det var noe slags brød greier som smakte helt pyton, vi greide ikke å spise det, men hun spiste som en gal og synes det var helt herlig. Hun måtte innom der hver gang vi ferdes i det strøket for å handle.
HURRA!
Forfatteren fikk i 2010 den prestisjetunge prisen Governor General`s Literary Awards of Canada.
RU ble nominert til Prix des cinq continents de la Francophonie 2011 og ble
tildelt den franske prisen Grand prix RTL-Lire i 2010
En fantastisk bok som jeg må kjøpe meg, og som jeg vil bruke til å slå opp i når livet ikke er helt i vater.
En bok til ettertanke og som jeg er svært takknemlig over å ha oppdaget. Takket være min forberedelse til Vietnamturen jeg skal på i februar.
Jeg sier en ting!
Løp og kjøp eller lån denne boka.
Du får så mye klokskap og energi av den.
Jeg løper! Denne boka må definitivt leses! Takk for tips og flott omtale!
SvarSlettMorsomt det du skriver om datteren din - har opplevd det samme med min sønn, skjønt det ikke var gått like lang tid. Hans favorittmat i Korea var sjøgress, noe han aldri fikk etter han kom til oss, hehe ... Etter halvannet år hjemme, var vi på stranden, og han kom opp av vannet med tang og tare, hvorpå faren sier "har du funnet deg sjøgress?" Gutten vår på 2,5 år svarer: "Sjøgress, eg vil ha s jøgress." Vi kjøpte dagen etter, og da han spiste det for første gangen på halvannet år, lo og gråt han om hverandre. Det er ganske sterkt!
Ha en glad dag!
Pia
Takk for hyggelig respons. Jeg er sikker på at du vil like den.
SlettNotert. 150 sider; så bra at det finnes slike bøker. Alt for mange mursteiner som jeg sliter meg igjennom og gjør at en bok med godt innhold tidvis irriterer. Supert tips; ikke hørt om den før.
SvarSlett