En bok som hadde så mange paralleller til mine opplevelser..
Historien starter med ryddingen av mors hus. Moren har fått Alzheimer og hun døde ikke før et par år etter. Ryddingen var så likt mine opplevelser fra den gang vi tømte vårt barndomshjem på Nesøya. Alle tankene og minnene som hun så vakkert beskriver om tømmingen av barndomshjemmet, mens andre bare vill bli ferdig. Det var bare så tett opptil mine opplevelser at det var nesten skummelt.(Vi var 5søsken og hadde en fin opplevelse av dette). Hvordan hun opplevde å ligge på rommet sitt og undre over livet etter at huset var tømt, den opplevelsen gjorde jeg også, siste natten i huset med møbler. ......
Cecilie skrive så vakkert om gavene som moren sirlig har notert og forteller små historier innimellom, hvor vi hører om feks: slektningene som dro til Amerika for å tjene penger for å kjøpe igjen gården, men mistet alt 1920 åra. Og om faren som kom fra den rike familien i Ålesund, og Rønneberg huset som måtte rives.
Hvordan været var de ulike årene og hva som var mote/inn og drive med. Mange fine og sjarmerende/onde episoder får vi høre om. Om moren som var en radikal kvinnesaks kvinne som var gift med Finn, direktøren.......utrolig mange flotte historier........ dette må man høre/lese selv.
Denne boka, som jeg hørte på lydbok gikk i ett etter at jeg satt den på. Det var som å gå inn i min ungdomstid og nære tid. Der hun forteller om gartneriene på Høn som nå lå til forfall, der jeg jobbet som ungdomsskoleelev og satte tulipaner i kassevis hver høst. Så nært, men allikevel med en del år imellom oss siden jeg er født i -55 og hun i -63.
Flere paralleller:
Mitt foreldrehjem lå bare noen kilometer fra Cecilies mor sitt hus på Høn og begge var på samme behandlings sted Bråseth i 2010. Mor var også der da og døde der i 2010, men hun hadde kreft og det var et fint sted å være med flinke ansvarsfulle folk. Alle disse stedene er i Asker utenfor Oslo.
Det som er det morsomme er at Cecilie fant gavelistene og jeg fant alle dagbøkene til onkelen min, når vi ryddet huset. Det var disse dagbøkene og alle tegnebøkene etter pappa som var grunnen til at jeg startet for fult med denne bloggen. Det var egentlig ment bare for at søsknene mine kunne lese og se alt jeg ryddet i, som nå ligger ute under Kleppan historie her på bloggen.
Cecilie som beskriver gamle læreren min fra Torstad ungdomsskole (forfatteren) Dag Skogheim, som en nytenkende rabiat. Han var en fantastisk lærer som imponerte meg og fikk meg til å undres over mange ting her i livet, en lærer man aldri glemmer.
OY! for en nær og fantastisk bok. Moren hennes var som min mor, engasjert, aktiv i alt og hvor familien var den som til syvende og sist sto i sentrum for henne.
Jeg behøver ikke å si at denne boka rørt meg, for det har man allerede skjønt!
Lest av forfatteren selv, meget bra!
Spilletid 5.46.12
Utgitt på lydbokforlaget i 2013
Cecilie skrive så vakkert om gavene som moren sirlig har notert og forteller små historier innimellom, hvor vi hører om feks: slektningene som dro til Amerika for å tjene penger for å kjøpe igjen gården, men mistet alt 1920 åra. Og om faren som kom fra den rike familien i Ålesund, og Rønneberg huset som måtte rives.
Hvordan været var de ulike årene og hva som var mote/inn og drive med. Mange fine og sjarmerende/onde episoder får vi høre om. Om moren som var en radikal kvinnesaks kvinne som var gift med Finn, direktøren.......utrolig mange flotte historier........ dette må man høre/lese selv.
Denne boka, som jeg hørte på lydbok gikk i ett etter at jeg satt den på. Det var som å gå inn i min ungdomstid og nære tid. Der hun forteller om gartneriene på Høn som nå lå til forfall, der jeg jobbet som ungdomsskoleelev og satte tulipaner i kassevis hver høst. Så nært, men allikevel med en del år imellom oss siden jeg er født i -55 og hun i -63.
Flere paralleller:
Mitt foreldrehjem lå bare noen kilometer fra Cecilies mor sitt hus på Høn og begge var på samme behandlings sted Bråseth i 2010. Mor var også der da og døde der i 2010, men hun hadde kreft og det var et fint sted å være med flinke ansvarsfulle folk. Alle disse stedene er i Asker utenfor Oslo.
Det som er det morsomme er at Cecilie fant gavelistene og jeg fant alle dagbøkene til onkelen min, når vi ryddet huset. Det var disse dagbøkene og alle tegnebøkene etter pappa som var grunnen til at jeg startet for fult med denne bloggen. Det var egentlig ment bare for at søsknene mine kunne lese og se alt jeg ryddet i, som nå ligger ute under Kleppan historie her på bloggen.
Cecilie som beskriver gamle læreren min fra Torstad ungdomsskole (forfatteren) Dag Skogheim, som en nytenkende rabiat. Han var en fantastisk lærer som imponerte meg og fikk meg til å undres over mange ting her i livet, en lærer man aldri glemmer.
OY! for en nær og fantastisk bok. Moren hennes var som min mor, engasjert, aktiv i alt og hvor familien var den som til syvende og sist sto i sentrum for henne.
Jeg behøver ikke å si at denne boka rørt meg, for det har man allerede skjønt!
Lest av forfatteren selv, meget bra!
Spilletid 5.46.12
Utgitt på lydbokforlaget i 2013
Skjønner godt at boken fenget deg når dere hadde nærmest lik historie og du kjenner igjen mange ting.. Er mye man finner når man skal rydde i et barndomshjem.. Jeg bor i mitt barndomshjem, men det er mye endringer vi har gjort etter at vi overtok..
SvarSlettVarm hilsen fra Eva
Ingen av oss ville overta mors hus, siden vi hadde etablerte hjem alle sammen. Det er vemodig, og jeg har ikke vært der siden den dagen jeg svingte ut av gårdsplagssen i 2010. Tror ikke jeg ønsker å se stedet endret heller. Jeg vil bevare stedet som mitt barndomshjem og ha det i mitt minne. Det er viktigst for meg!
SlettKlem fra meg!
Denne boken har fått mye oppmerksomhet og jeg har både lest om den og hørt opplesninger fra den på radio og flere intervjuer med forfatteren.
SvarSlettDet er jo spesielt når det blir så mange paralleller til ditt eget liv, med steder og mennesker du kjenner.
Hos meg ble parallellen at jeg selv har laget slike lister over gitte og fåtte julegaver helt siden 80-tallet. Jeg lager fremdeles lister, men har aldri tenkt det kunne bli litteratur av det :)
Det var morsomt at du også hadde laget lister.
SlettDet er konteksten hun har satt det inn i som er så flott gjort. Følelsesmessig og nydelig!