torsdag 8. januar 2015

Anne franks dagbok


En sterk bok av en viljesterk ung jente.

Noen ganger er det så vakkert å høre på en så fantastisk roman på lydbok. Den er så trist men, samtidig så ærlig og fantastisk fortalt. En stor klassiker som jeg har lest mange ganger, sett på teater og film. Men man blir like rørt hver gang.
Denne gangen har jeg hørt romanen fordi jeg skal hedre henne med et smykke og må få inspirasjon og se for meg hvordan hun levde. Å høre en boka sittende og suldre med skisser samtidig som lydboka går er for meg en fantastisk inspirasjon. Dette er jo en forferdelig historie, men drømmene til Anne kommer så flott frem. De hadde planlagt lenge å gå i dekning for nazistene, men så blir søsteren innkalt til tvangsarbeid i Tyskland den 1.juli 1942. Bare noen dager seinere er de i skjul i bakbygningen i Prinsengracht 263, i Amsterdam. Det er i bakbygningen til far, der henne dagbok ble skrevet over en to års periode.

14 juni 1942 får Anne en dagbok i fødsels dagspresang på sin 13års dag. Det blir boken "Kitty" som hun betror seg til og forteller hvordan de hadde det der. Hvordan de levde, kranglet, hva de spiste, hvordan man oppførte seg, hvordan de går hverandre på nervene og alle drømmene Anne har. Hun skulle gi ut bok og bli journalist nå krigen ble slutt, det var hun sikker på.

Anne Frank satt i bakbyningen som tilhørte Otto Franks kontorbygning i to år, sammen med 7 andre jøder. Se bildene her
Det var hennes mor Edith, far Otto og søster Margot. Familien Van Daan, her og fru og sønnen Peter, 3år eldre en Anne. Dusser var siste mann som ankom seinere og han måtte dele rom med Anne. Han var en sær og lite medgjørlig mann på 53år, så de kom ikke godt overens. Hun ofret seg for å ikke trå han på tærne, mens han ikke firte på noe. De hadde noen kamper!

Anne er syndebukken i huset og var høylytt, energisk og veldig engasjert når noe engasjerte henne, sier hun selv. Herr og fru Van Daan var nok verre, de kranglet og skjente på alle og sønnen Peter hadde det nok ikke bra, men Anne ble venne med han etterhvert. Han har også med katten sin.

Vi ser en veldig veslevoksen jente som har sine meninger og er i opposisjon til moren spesielt. Hun respekterer ikke moren, mens faren er hennes gode venn. Iallfall mesteparten av tiden.
De lever i et uvisse og det er stadig innbrudd der. Det er de 4 ansatte på kontoret som er hjelperene deres og skaffer de mat og annet nødvendig.

4. august 1944 blir de tatt og fraktet bort av det grønne politiet og nazistene. Noen hadde angitt dem, ingen vet hvem. En av hjelperne, Miep var å henter dagboka etter at alle var fraktet bort og tok vare på den.
Faren Otto er den eneste som overlever og utgir boka. Det var gjennom et brev fra en medfange at faren fikk vite at Anne og Margot var døde. De døde ca 2 mnd før freden i Bergen-Belsen april 1945 av tyfus.

Anne skriver i dagboka og sier at :" tenk om noen finner den dagboka når krigen er over, vil de ikke skjønne hvordan vi har hatt det her". Det er sant!
Det er helt umulig for meg å fatte dette, selv om jeg har lest og sett ganske mye historie fra 2. verdenskrig og jødeutryddelsen så rører denne historien meg.

En vanlig tenåring, hennes tanker,drømmer og lengsler og forventninger til fremtiden skrevet av Anne Frank og utgitt etter krigen, men farens tillatelse.
Lest av Ann Jones, 8 timer  og 46 min, hun leser denne boka veldig bra!
Utgitt på lydbokforlaget



Noen bilder fra jeg var på Anne Frank museet i april 2014, Amsterdam.
Det var ikke lov å ta bilder der, så disse et tatt av plakatene i butikken.

Anne frank sitter å skriver, her ser vi hvordan huset ligger i forhold til de andre husene i kvartalet.

Plakat som viser huset hun og familien bodde i.


Hvordan jeg jobbet, ja da må du se på min side Ingun Kleppan . 
 Det ble et nytt smykke i prosessen



Les om prosessen frem til hvordan den ble slik HER Der ligger også flere bilder.






4 kommentarer:

  1. Flott å se hele prossessen fram til ferdig smykke. Hvordan du virkelig setter deg inn i stoffet og jobber grundig med materialet. Imponerende arbeid, Ingun! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Jorun. Dette er jo morsomt arbeid!

      Slett
  2. Anne Franks dagbok har man lest, men det må da vært en opplevelse å se huset hvor hun bodde. Flott å se din prosess til ferdig smykke. Virkelig nydelig.
    Ha en fin helg.

    Varm hilsen fra nord.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var en sterk opplevelse å gå i huset der Anne hadde bodd. Jeg må innrømme at tårene klarte jeg ikke å holde tilbake nå jeg kom ut. Det ser så stort ut, men det var ikke mye plass der når 8 mennesker var der i to år.
      Huff!
      Ha en fin dag!

      Slett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!