fredag 24. april 2015

Juan Gabriel Vasques "Lyden av ting som faller"



Et tilfeldig bekjentskap kan komme til å prege deg resten av livet!

En flodhest har rømt fra en dyrehage og blir skutt. Det settes igang en tankestrøm  i hodet til Anotonio om Pablo Escobars mystiske rike og dyrehage som ble beslaglagt i 1993 når Pablo Escobard ble drept i 1993(narko kongen i Colombia). Anotonio Yammarra, var der som 12åring  og så den, uten foreldrenes tillatelse og tankene spinner rundt i hodet hans og minnes sine opplevelser fra den gangen.

Anotonio begynner å tenke på hans kortvarige bekjentskap til Ricardo Laverde, hans liv og skjebne fra det gang han ble kjent med Laverde, den 48 år gamle tause mannen ved biljardbordet Bogota. Som han fikk i tale etterhvert og de fikk et kortvarig bekjentskap selv om Anotonio bare var en 26 år gammel. Han var da  lektor i juss  på universitetet i Bogota, Colombia. Ricardo Laverde gjorde et inntrykk på han som han ikke kan forklare, det var noe mystisk og magisk med denne mannen, men hva.....

Lavenda har sittet inne i 20 år i fengsel, hva har han gjort? De drikker seg fulle og Anotonio følger Laverde til bostedet hans, der Laverde vil at han skal være med inn,  men det får bli en annen gang, mener Anotonio. Det er snart jul og hans kjæreste og tidligere elev Aura er gravid, de venter barn sammen.

Den 21desember 1996 styrter et fly som skulle gå inn for landing i Cadis, ombord på dette flyet er Laverdes kone Elena Fritts, det er 20 år siden de så hverandre sist. Men det blir ingen møte....

Da Anotonio og Ricardo treffes etter jul sier ikke Ricardo Laverde noe om dette flystyrtet, han forteller ingen ting. Han er bare opptatt av å få hørt på en kassett. De blir begge beskutt på åpen gate, når de går av gårde... 
To år seinere i 1998 drar Anotonio  tilbake til åstedet der de to ble skutt. Laverde døde, men han overlevde på en mirakuløs måte. Han var sint, bitter og fortvilet over alt han hadde lidd og måtte gjennomgå av smerter disse årene. Nå er han moden for å ta en kikk og besøker bostedet og vertinnen til Laverde, der han får høre mer om Ricardo og høre på en lydkassett...... 

Maya Fritts, datteren til R. Laverde ringer Anotonio ni mnd etter at hans besøk hos vertinnen til avdøde Laverde. Datteren til Laverde tar kontakt Anotonio, hun er birøkter og bor på landet og kommer ikke fra, så Antonio må drar til henne. Der blir han fortalt Ricardos og hans familie-historie.... spennende.

Litt om:
Moren, Elena Fritts, var en amerikansk jente fra Florida som var lei Vietnamkrig og håpløshet, hun vil gjerne gjøre noe annet og jobber for fredskorpset i Colombia, slik kom hun til Colombia. Elena får leie et rom hos fam Laverde og der blir hun kjent med Ricardo og de blir venner,- treffer tonen...
De gifter seg og Ricardo sier at foreldrene eier ikke nåla i veggen, så et slikt liv vil ikke han ha. Man skjønner etterhvert at vennene Mike, Carlos og Ricardo har skumle ting på gang.........Elena og Ricardo flytter til La Dorada i Magdalenadalen.

Vi får kunnskap om Ricardo sin bardom og oppvekst, hos en far som ville at han skal ta økonomistudier, noe han starter på mot sin vilje. Det er flyger han ville bli og det brant han for, bestefaren støttet han og ordner flytimer for han. Historisk om flyhistorie og flystevne hvor alt gikk galt...

Ricardo jobber lite, men har mye penger. Dette er penger fra narkotrafikken som han flyr til USA, Bahamas osv. Han vil gjerne ha barn og det går opp for Elaine at hun er gravid når de er i Manizales. (Der hentet vi tre adoptivbarn i 1989)
Maya blir født i 1971 og etter fem år skal Ricardo ta en siste tur, men kommer ikke tilbake. Maya får vite at han er død og moren dikter han opp som en romanfigur for datteren. Maya har blitt voksen og vil gjerne treffe Anotonio, kan han fortelle litt om fars liv? Hvem var han?......

Romanen forteller om Colombia, binder historier sammen med kjente store hendelser i verden og plasserer fakta og fiksjon sammen på en fantastisk måte.  Narkotrafikken og fredskorpset som lærte bøndene til å dyrke marihuana og kokain osv.
Utrolig mye skjer.... ..den må leses selv, men slutter litt trist, stakkars Anotonio.

En fantastisk bok!   LES DEN! Virkelig god bok som kan anbefales!
Vinner av IMPAC-Prisen  2014 og av de XIV Alfaguara prisen og  har blitt utgitt i 25 land

Andre som har skrevet om boka:
Les et mer dyptpløyende innlegg hos Rose- Mari, det var der jeg fanget interessen for boka.

Ugitt på Aschehoug 2015, oversatt av Christian Rugstad, originaltittel "El ruido de  las cosas al caer"
Boka har 287sider.
Takk for lese eksemplar fra forlaget!


Noen ord til slutt:
Jeg var som fortalt over 1.ste gang i Colombia i 1989, da fikk vi ikke lov til å kjøre bil gjennom Magdalena dalen (av adopsjonsmyndighetene, det var for farlig) og jeg skal love deg at det var ganske så skummelt og lovløse tilstander i Manizales som ligger høyt oppe i Andesfjellene også. Men, vi var jo der i flere uker, så noen turer rundt om og ned i Magdalena dalen ble det. Mange gjenglemte, fattige, hippier langs vegen osv....

Det er ikke ofte det oversettes bøker fra Colombia, den siste jeg leste og som omhandlet livet i Colombia var Ingrid Bertancourt . Hun som satt som FARC fange i jungelen i 61/2 år.

NOEN Colombiabilder fra 2001
Byliv og hus 
Slik ser bussene ut i Colombia
Der spilles det  salza musikk og alle bussene er ulike/individuelle innvendig

Colombia er et utrolig frodig og flott land
Å slappe av under en parasoll i sola er herlig.
Dette fra Colombiaturen vår i 2001, med mann og datter.



6 kommentarer:

  1. Denne boka leste jeg om på forlagets nyhetsbrev, og ble interessert med en gang. Har fått lånt dne på biblioteket nå, og den venter på snarlig lesing. Godt at både du og Rose-Marie likte den.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du kan glede deg, jeg likte den veldig godt!

      Slett
  2. Så fantastisk at dere også har vært der!
    Jeg rekker ikke å lese så mange bøker som deg. På torsdag var jeg på Lillehammer vgs. De hadde etikk i religion,og en prest og jeg var der. Jeg snakket om foreningen Retten til en verdig død. De var fantastisk lydhøre. To grupper a 150 russ i hver. En opplevelse! I går var Det Verdighetskonferanse. Den ble veldig fin! Fortsatt god søndag ønskes av Tove

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har vært i Colombia to ganger, den første gangen var for å adoptere tre barn, den andre gangen på ferietur.
      Det landet har preget meg og fanget meg siden den gang, kanskje vi tar en tur dit igjen, nå er det ikke så urolig der mer.
      Så spennende opplegg du har vært på skal ta en titt.

      Slett
  3. Takk for linken. God anmeldelse. Jeg har ikke forbindelser til landet, men jeg har i en del år vært interessert i bøker og det som er mulig å finne av dokumentarer om landet, dets nære historie og politikk. Og for det det er verdt heiet jeg på det Colombianske landslaget i fotball VM i fjor:-) Pleier dere å reise dit ofte ? Har ting bedret seg i forhold til da dere var der for første gang?

    Har lagt deg i lenkeoversikten min slik at jeg enklere kan følge bloggen din.

    Ha en fortsatt fin kveld

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi har bare vært der to ganger i 1989, da vi hentet tre adoptivbarn og i 2001, men det har blitt roligere der, så tanken er at en dag kan vi dra dit igjen. En av døtrene har planer om å dra med kjæresten, så vi får se....
      Fint at du la meg til, jeg gjør det samme!

      Slett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!