Solstad Dag "16.07.41"

En kortversjon av en velkjent roman

Han er en merkelig skrue, han godeste Dag Solstad, men jammen kan han fortelle så man blir fascinert langt ned i støvlene, både over han, hans handlingsmønster og hvordan han oppfører seg. Boka er som små historiefortellinger fra livet hans, noe tittelen refererer til.

Jeg har lest boka før og har den, men fant denne kortversjonen på biblioteket. En liten repetisjon av denne fantastiske boka skader ikke. Det er for meg en måte å slappe av på,- koble alt annet ut og gjøre kjedelig husarbeid og bare ha fokus på å lytte!

Dette er en selvbiografisk roman som kom ut i 2002. Det er besnærende å høre hvordan Dag Solstad befinner seg i et fly og ser sin egen far i skyene over Frankfurt. "Der svever han og jeg,  men å heve hånden for å hilse på klarte jeg ikke, noen kunne se meg".
NB: faren døde da Dag var 11år gammel, så det er bare minnene som svever fordi og i dette forteller han oss om barndommen, minnene, foreldrene og spesielt om far. En vakker historie

Han flytter til Berlin og bodde der i mange år, men lærer seg ikke tysk. Han går på de samme kneipene og er ikke oppsøkende slik man forventer at en forfatter vil være. Dette er merkelig, han er et vanemenneske med faste rutiner skjønner man, litt struktur på livet har han.

Han drar fra Tyskland for å være med på en klassefesten i Sandefjord, men har glemt å lest hvor den skal holdes og tar taxi rundt om i hele området for å se om han ser noen kjente på noen av festlokalene han kjenner. Tlf hadde vært fint å bruke, da hadde man funnet frem, tenker jeg, men det er ikke Solstad sin metode. Han drakk kanskje litt for mye og ble litt for full, der han sosa rund i sin barndoms by Sandefjord.
Tilslutt hørte han bråk og larm fra leiligheten der han selv vokste opp, men da var det for seint å gå opp, det var langt på natt.
Han ble stående å tenke tilbake på barndommen og farens oppfinnelse "Fallskjermen" som bare fungerte en gang og ble en fiasko. Han og kameraten kastet balle Fallskjemene ut fra terassen en gang og foreldrene sa ingenting, men det var søppel etter de over alt.
Dag Solstad pakket sammen neste morgen og drar tilbake til Tyskland uten å treffe noen av klassekameratene...

Her er det så mye vakre minner og utrolig morsomt skrevet, men igjen.  Jeg liker romanene hans, han er morsom å se på tv og lydbok som han som oppleser er til smile av hele tiden. En litt spesiell mann han Solstad, som det ikke går mange av på dusinet.

Herlig liten lydbok, boka husker jeg også som veldig poetisk og vakker.

Boka ble i 2009 kåret til en av tiårets beste romaner i VG.
Denne kortversjonen, spilletid 3t40 min
Lest av Dag Solstad selv
Lydbokforlaget 2011