Smirnoff Karin "Vi dro opp med mor"

 

Bok nr. 2 i Jana Kippo trilogien.

I slutten av første boka"Jeg dro ned til bror" hentet Jana moren på sykehjemmet, hjem til Jul. Hun var slagrammet og redusert. Jana har fått kontakt med sin egen datter Diana som ble adoptert vekk, for 22 år siden. Jana var dengang bare15 år og for ung til å ta ansvar for et barn, så foreldrene ville det slik. Jana har tydelig vis begynt å tenke over sitt forhold til moren. Egentlig vet hun svært lite eller ingen ting om sin egen mor. Bortsett fra at hun broderte og var husmoren i huset og fikk bank hver helg av sin fulle mann. Jana dro hjemmefra 16 år gammel og det tok 20 år før hun kontaktet moren. Hvor kom moderen fra? Hadde hun familie i nærheten? Hvorfor ble hun kone på Kippo gården?

Nå i denne 2 boka får vi en del svar på dette. Moren, Siri ligger for døden og hennes siste ønske er å bli begrav i hjembyen sin, Kukkojärvi i Norrbotten nær grensen til Finland. Slik blir det og begravelsen blir en merkelig opplevelse, med en pastor som sverter moren for at hun forlot menigheten. 

Silas, pastoren sin kone Martha (kusinen til Jana) forteller til Jana at han er voldelig. Hun kan ikke skilles, men kan ikke det i denne sekten, sier hun. Silas er en skikkelig drittsekk og har flere barn med andre damer, ikke bare med Martha. Han bestemmer og fremstår som en gud i bygda. De som bryter reglene, eller ikke vil bli inkludert i sekten, blir skyvet ut og neglisjert av dette manns styrte, religiøse samfunnet. Martha, kusinen sier til Jana at hun burde ta et valg, enten dra eller bli med i sekten.

Bror går inn i sekten, som har en religion som er voldsom gammeldags (Læstadianere).  Bror slutter med alt, alkohol, snus og tobakk, han er blitt helt hjernevasket og forelsket. Han skjemmes over at Jana ikke vil la seg overtale, til å bli med i sekten.  

Moren, Siri hadde etterlatt seg to brev, som skulle leses etter hennes død. Det var et til tvillingene, som forteller at de har arvet et hus på hennes hjemplass i Kukkojärvi. Og et brev til Maria, (moren visste ikke at Maria var død), det er langt og de leser litt av gangen av brevet. Brevet til Maria forteller hennes historie om hvorfor hun forlot hjemstedet sitt og flyttet til Smalånger. Den historien og pastoren, som trodde han var gud tror ikke Bror på,  det var for 50 år siden, han vil ikke innse at tiden har ikke endret seg på det religiøse plan i bygda. 

Jussi (et søskenbarn) og Jana er søskenbarn og de finner hverandre og ligger med hverandre. Jana vet ikke helt hvor hun har Jussi, han er 52 år og vil gifte seg med Jana 36 år og få barn, men det vil ikke hun. Jana ville begynne på nytt, men skal jeg heller dra hjem til Smalånger? Hun savner John og ønsker å dra hjem, men ikke uten Bror. Her blir det mange fine fortellinger om hennes arbeid i skolen, på hotellet og folk hun treffer. 

Hun er broren er tilstede på en samling, der enslige menn og kvinner kan treffes. Bror har helt glemt Angelica, han vil være i sekten. Angelica får ikke barn, sier Bror. Nå skal han gifte seg med Sirkkaliisa, fra menigheten. Jana blir forbanna og lurer på hvor de skal bo, hun rydder huset der Magdalene har fått bo, tenner er bål og det går virkelig galt. 

Boka slutter med at Bror har rømt tilbake til Kippogården og det blir svært dramatisk. Tredje boka kommer snart ut på norsk, så får vi se hvordan det går. 

Veldig godt skrevet, spennende og peker på mange ting i dagens samfunn, som sekter som lever helt annerledes. Hva er verst sekt eller alkohol? Eller er det å finne ut av hvem man selv er. Både mor og Jana adopterte bort barnet sitt, så savn, tilhørighet og adopsjon er også et viktig tema i boka, pluss mye mer. En bok man ikke klarer å legge fra seg.

NB: Jeg har i min omtale valgt å bruke store bokstaver på navnene/personene i boka, slik er er det ikke i bok, men ble mitt valg. 

Denne serien tror jeg alle har noe å lære av, fantastisk bra!

Lånt på biblioteket, 352 sider. Utkom i 2019 i Sverige, på norsk 2022.