mandag 18. mai 2015

Mühleisen Wencke " Kanskje det ennå finnes en åpen plass i verden"


Feministen, aktivisten, performans kunstner har skrevet en dokumentar roman om seg selv og sin far, som var nazist

En ærlig og åpen bok som forteller om Wenche Mühleisen, født 1953 om sine ni år i AAO kollektivet i Friedrichof og hvordan det gikk, eller endte tilslutt. Hennes forhold til faren og søkingen etter, hvem var han egentlig, denne nazisten?
Ay, denne boka tok meg med fra første side og jeg har glemt alt rundt meg under lesningen. En usedvanlig flott biografi. 

Wenche finner et brev som faren skrev til henne på 80 tallet, en dag når hun rydder. I dette brevet viser han til at han enda har rasistiske holdninger, men verst av alt han regner med at hun skal forstå han, hva mente han med dette? Dette utløser en forskning og leting på en erkjennelse av, hvem var egentlig far? Dette gikk så inn på henne at det ender med denne boka som forklarer hennes flukt til AAO og farens historie.

Faren var slovensk og gikk frivillig inn i Wehrmacht i 1941, han er politisk på høyre siden, men han var taus om dette ovenfor barna, så hun viste ikke om det før hun var voksen. Det var først en gang på 1980 tallet at hun fikk vite at faren hadde vært sodat på østfronten. 

Wenche går inn i AAO-kollektivet på 70 tallet i Østerrike. Det var et kollektiv basert på fri sex og felles eiendom. Det var hennes opprør mot samfunnet.
Dette kollektivet får vi nøye beskrevet i og med at Wenche bodde der i 9 år og kom høyt opp i hierarkiet. Det hele ble ledet av Otto Muehle (1925-2013) som svar på 68 generasjonens store spørsmål om frihet, likhet osv.i 1970, han var kunstner og grunnlegeren, en voksen mann på rundt de femti når Wenche ankom.

Wenche dro i 1976 til kollektivet, fordi hun drev med  eksperimentelt teater og skulle delta på et 12 dagers kurs. Det ender med at hun rømmer derfra ni år etter, fordi hun ikke kunne leve med at kollektivet skal oppdra hennes snart 2år gamle datter, fordi barnet er blitt for knyttet opp mot moren som ideologiens mester Otto Muehle har bestemt og står for. Han har blitt den rene eneveldeherskeren "solguden" i moderne drakt og bestemt at en 16 årig jente skal bli datterens erstatningsmor. 
Livet i kollektivet er en vesentlig del av boka og uhyre godt skrevet, både boforhold, hva de drev med og hvordan de levde og hvordan dette spredde seg i Europa, spennende stoff og se tilbake til nå i etterkant.

Boka er godt bygd om ved at det fortelles vekselvis fra AAO kollektivet og om Wenches søken i papirer og reiser for å finne ut av familiens historie og minnene om faren. Dette gjør at man nesten ikke klarer å legge den fra seg, den griper tak i dag.

Det er skremmende scener som kommer frem i boka av hvem faren var: Faren er en skikkelig rasist og da hans egen datter får et barn med en fra Nigeria, kutter han all kontakt med datteren og vil ikke se barnebarnet "Bastarden". Han holder fast ved sin rasistiske holdninger livet ut og forblir en  fremskritspartimann hele sitt liv. 

Wenche var glad i faren og har mange gode barndomsminner om han og  må nevnes der hun forteller at hun satt hos han til han døde i 1996, vakkert, rørende og enkelt men, gripende fortalt...

En fantastisk spennende og god bok, den anbefales på det varmeste! 
Det er så mye historie og fakta som beskrives, fra før krigen, etter krigen og frem til i dag som jeg ikke viste!
Den er fullpakket av info som jeg ikke har ramset opp her, les den!
Den dama har opplevd mye!

 Bildet har jeg tatt av tv skjermen,, under et intervju med Wenche den 11 mai 2015


Lenge siden jeg har sett Wenche M i heftige debatter osv på tv, hun var jo et ikon på noe litt skremmende frigjort kvinne husker jeg fra tidligere, samtidig imponerte hun meg til stadighet med friske meninger om mangt..
Å enda en bok om en far som man viste så lite om og bli først opptatt av han etter døden, og da begynner å lete. Nei, dette er ikke det vesentlige i  denne boka, den er helt anderledes ved at hun ser på seg selv og erkjenner det livet hun  valg å levde, opp mot faren og det livet han levde. En meget reflektert bok

Hun er i dag forsker og underviser på universitetet i Stavanger og Oslo. . 

Boka kom ut 11 mai 2015 på Gyldendal, 306 sider 
Takk for lesereksemplar!

7 kommentarer:

  1. Hvordan i all verden har du fått tid til å lese nå? Med 17. mai og pakking til utstilling! Sover ikke du slik vi andre dødelige gjør? Håper du hadde en hyggelig dag i går selv om du hadde det travelt.
    I morgen kveld kommer jeg til Hamar, men regner vel ikke med å se deg på Ajertun når du har det så travelt.
    Jeg har lagt ut en liten invitasjon på bloggen min nå. Jeg snakket med min fetter som bor på Hamar, og han sier at våre besteforeldres hus bare ligger et steinkast fra Ajertun. Men det er bygget om, så det er visstnok ugjenkjennelig. Jeg skal ta en titt. men kjenner meg nok ikke igjen ettersom det er bygget mye der. God tur! Hilsen Tove

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei1
      Jeg satte inne i drivhuset og leste resten av boka i går i regnværet, det var deilig i et par timer for jeg orket ikke gå ut i regnværet. Jeg tror ikke jeg rekker å komme på Ajertunet, men skal prøve. Jeg er ikke så veldig kjent på Ajer, men vet at det har vært store endringer der. Lykke til!

      Slett
    2. Ikke stress med det! Du har hørt meg før, men selvsagt hadde det vært hyggelig å se deg igjen. Men tusen takk for at du har spredd budskapet.
      Jeg gjentar - kjør pent over fjellet! Hilsen fra Tove

      Slett
  2. Åh, denne har jeg lest om, via intervjuer med forfatter og anmeldelser-- og har bestemt meg for å lese den. Ble bare enda mer inspirert nå.:) Har den ikke en slags paralell til Ida Jacksons bok; morfar, Hitler og jeg?

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, egentlig ikke for den er like undrende på hvorfor hun dro avgårde og ble i AAO så mange år. Hun sier det var hennes untaktilstand, min skam og hevnelyst og mitt mentale sykehus. Ja, det er litt om faren og hva han hadde bedrevet med under krigen, men anderledes fordi vi får fortalt at hans familie ble slovakere pga det som skjedde etter 1.verdenskrig. Les den!
      Dette boka, jeg syns den var fantastisk bra

      Slett
    2. Ok, men likevel veldig interessant!

      Slett
  3. Woao... denne må jeg lese! Takk for at du tipset meg, og viste vei til omtalen din!

    SvarSlett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!