Rimstad Birgit H. "UNGE TIDSVITNER"

I denne boka får vi møter 14 unge jøder, som var barn eller ungdom under krigen.

I boka møter vi norske jøder som var barn og flukten deres til Sverige under krigen. Det var ca 1200-1300 som klarte å flykte fra det vi kaller det Norske Holocaust. Hvor først mennene ble tatt høsten 1942 også etterhvert, kvinnene og barna tilsammen 772 jøder ble fraktet ut med skipet Donau til Auschwitz 26 november 1942. Det var flere små grupper som også ble sendt rett i døden, både før og etter Donau. Det har jeg lest mange boker om, men viktig å formidle og ikke glemme:  Marte Michelet, jødenes historie, Gunvor Hoffmo sin kjære Ruth Maier,og diverse andre bøker.

Denne boka er altså om de lykkelige som kom seg vekk i sikkerthet og kom tilbake. Her fortelles, alle de som står frem om sine opplevelser den gang og hvordan det gikk med de etterpå. Pluss et kapittel om Wienerbarna og tre av Nansenhjelpens barn, får vi hører om. Boka er rikt illustrert med fotografier av personene som forteller og mye kildehenvisninger og dokumentasjon. Spennende og bra ordet! 

Dette syns jeg var heftig stoff, viktig og flott fortalt så jeg valgte å lese en historie hver dag. 

Det var en fin måte å takle boka på. 

Samtidig, har jeg lest på nytt Sigurd Hoel sin bok "Møte ved Milepælen" for kanskje å skjønne litt av hvorfor folk ble nazister. Det er bok jeg leste og studerte ekstra godt til Grunnfag i Norsk, men det er mange år siden, men boka var knakende god husket jeg. Se omtalen Her

Det er så mange fantastiske historier her, noen mer hjerteskjærende og spennende enn andre. Det er mange ulike historier, men det finnes mange fellestrekk og det er at alle familiene opplevde at hjemmene deres ble konfiskert av nazistene og det var stort sett tømt for innbo og eiendeler når de kom hjem. Så de sto på bar bakke, men hadde tak over hodet.

Til yngre de var, jo mindre har det preget dem i ettertiden og de som var ungdommer har alle hatt traumer om det som skjedde på en eller annen måte. Men nesten alle nevner at de satte så pris på hvordan de ble mottatt i Sverige og at de fikk varm kakao og lyst brød, godheten. 

Noen eksempler fra Historiene:
Evelyn Kahn fra Trondheim hun var fire år i 1942 og hun forteller sin  halsbrekkende historie. Moren og en mann ved navn Olav Prytz flyktet til Sverige. Faren hadde allerede flyktet og de bodde på hytta si i Haltdalen, etter at tyskerne hadde beslaglagt forretningen og huset deres i Trondheim.
Det som er spesielt var at foreldrene snakket aldri om dette etter krigen, så det var i lokalavisa i 1995 hun leste om sin egen ferd i full storm over Sylane i 4 døgn, hvor det var bilde av henne.
Hun var bare fire år og satt i en sekk på ryggen til Olav Prytz og på magen hadde han en annen sekk, med mat. Uten han hadde de aldri greid seg, så det ble et gripende møte mellom disse. Hun er som foreldrene og har aldri, eller sjelden snakket om dette.
Hun sier "Min barnetro gikk opp i røyk gjennom skorsteinene i Auschwitz"

Idar Levin var en gutt på fem år som flyktet fra Elverum med mor. Deres hell var at Idar ble påkjørt av en buss og havnet på sykehus. Faren var en allerede flyktet til Sverige.
Jeg syns denne historien var spesielt morsom å lese pga at fam. til Idar drev en av de tre klesbutikkene som var i Elverum. Jeg som har bodd og eller jobbet i Elverum i over 35år og kjenner bare til Markus. Den har eksistert frem til nå. Det var tre manufakturforretninger i Elverum, den tredje var drevet av Aron Levinsohn. Det var bare fem av jødene som bodde i Elverum som overlevde. Idar, hans mor og far og to fra Markus fam.
Idar giftet seg mange år seinere, i sitt andre ekteskap med ei tysk jente. Det syns mange var veldig merkelig, men Idar mener at vi kan ikke stå til ansvar for hva tidligere generasjoner har gjort og vi må leve videre i våre egne liv. Han sier: "Det store paradokseti mitt liv er at hadde det ikke vært for ulykken på Elverum, hadde mor og jeg blitt tatt".
 

Rosa Ullmann fra Jeløya, var 16 år når de  de måtte flykte og husker dette godt og det har preget henne hele livet. Bor nå i Trondheim.


En fantastisk fin bok, som jeg har lest så tanker og tårer har fått fritt spillerom. Deres takknemlighet for alle hjelperne som satt seg selv og familiene sine i farer er fantastisk godt dokumentert med navn osv. Denne boka er en ærlig og viktig dokumentasjon av mange svært ulike hendelser, fra den gang!
Hva preger oss videre og hvor sterke er vi?
Mange  ulike liv og valg er tatt og dokumentert her.
Takk for god bok!

Bildet fra coveret på boka 

Et lite tankekors i forhold til dagens situasjon og alle barna som kommer hit?

Hva er våre holdninger?

Det må hver av oss tenke på, hvordan ser vi og behandler vi dem....

Utkom i 2016 på Gyldendal, Takk for leseeksemplar!
Boka har 248 sider