Gjernes Birgit "Marie Hamsun, et livsbilde"

  

Biografi om Marie Hamsun.

Marie Hamsun f. 19. november 1881 på Elverum – 1969 Nørholm, hun var skuespiller, forfatter og gift med Knut Hamsun

Jeg har lest så mye om Knut Hamsun(1859 – 1952) og føler at kona hans Marie må ha vært en utrolig person som har klart å holde ut med han. Jeg fikk vite en del om henne i Kolloen sine to bøker om Knut, men vil gjerne vite mer. Jeg dro på biblioteket og fant meg tre biografier om og av Marie Hamsun. 

Denne boka er skrevet av kulturjournalisten Birgit Gjernes, de ble kjent sommeren 1959 på Nørholm  og de to holdt kontakt de siste tiårene Marie Hamsun levde. 

 Marie Andersen var av bondeslekt. Hun var eldste barnet og moren Gjertrud og Carl fikk etter hvert 9 barn til hvorav 7 vokste opp. Foreldrene hadde en butikk i Leiret i Elverum, når prisene falt på tømmer i midten av åttiårene gikk den konkurs. Det ble tvangsauksjon og de overtok en ny butikk som også gikk konkurs. De ble «Konkursfanter». Faren Carl ble forsikringsagent og de kjøpte et vanskjøttet og i dårlig stand gårdsbruk i Strandbygda, Elverum. De hadde heldigvis en sæter «Nupen» som gikk godt. Marie gikk på Svanåsen skole og var gjeter og måtte passe søsknene, hun måtte arbeid som en voksen, fra hun var liten. De solgte gården i 1897og flyttet til Kristiania.

                                 Marie som Agnes i Ibsen sitt stykke "Brand " i 1905

Marie gikk på Ragna Nielsen private middelskole og fikk studenteksamen i 1902. Hun fikk skolejobb i Solør, men hadde en stor interesse for teater. Hun traff  skuespilleren Dore Lavik og blir med hans trupp. Dette er en stor tragedie for foreldrene og de klarer ikke å akseptere at Marie gav seg sammen med en halvgammel gift skuespiller, de var samboere i seks år. Lavik vil sette opp Hamsun sitt stykke og Marie skulle spille dette på Nasjonalteateret, slik treffer hun Knut Hamsun.

En lang kjærlighets historie, med sykdom og Dore som dør. Hamsun var svært ustabil, hun måtte lære seg å leve med det skjønte hun tidlig. Han kalte teateret for «Gjøglerlivet» ganske så ironisk. Knut fikk sin skilsmisse i april og 49 år gammel giftet han seg med Marie på 26, (det var 23 år mellom dem). De gifter seg 25. juni 1909. Allerede noen uker etter drar han fra henne for å være sammen med datteren Victoria og skrive. De flyttet etterhvert til Elverum, men var på utkikk etter en gård.

De fikk tak i Skogheim på Hamarøy, en gård på 100 mål. De flytter dit i 1911, bare noen kilometer fra Hamsund der Tora, Knut sin mor bodde. Tore ble født 1912 og de fikk fire barn på fem år.  Marie følte seg som en sjømannshustru, for Knut var stadig på farten. 

Marie var lykkelig og hadde tre nordlandskuer og gris, hun var litt av et arbeidsjern tidlig og seint. Etter 6 år finner Knut ut at de skal selge og de flytter til Larvik. Der bor de i et år, men liker seg ikke. Knut skriver på Markens grøde og har en drøm om jord, da er Knut nesten 60 år.

Nørholm var et gammelt herresete fra dansketiden, uten vann og lys. Det lå vakkert til, men Marie ville helst flytte tilbake til Hamarøy, men i 1918 kom flyttelasset til Nørholm. Hun elsket å jobbe i hagen, «Min største glede er arbeidsgleden», sa Marie

Med barna på Nørholm: Barna vokste opp. Knut var ofte urimelig på småting, når barna kranglet, men han var en snill far. Han regjerte og tok raske beslutninger,hun var langsint. 

Tore 1912-1995, utdannet maler. Den eldste sønn ble Marie sin beste og fortrolige venn. 
Arild 1914- 1988 overtok gården. Ellinor 1916-1987 var skuespiller, men slet med store psykiske problemer, hun ble lobotomert to ganger. Cecilia 1917-1985 slet også med psykisk problemer. Begge søstrene var ut og inn av ulike institusjoner.
Marie drømte om å stå på scenen igjen og i 1922 fikk hun dra på opplesningsturne i Tyskland.

Rettsaken mot Marie Hamsun i Grimstad tinghus 23. august 1946. Marie har på seg sølvcapen, selv om det var en fin sommerdag.

Marie var lojal mot Knut og hva han men mente under krigen. Marie og sønnen var medlemmer av NS, ikke Knut. 26 mai 1945 ble de informert og satt i husarrest, det skulle gå fem år før de møttes igjen. Tore satt sin straff på Grini og Arild i Åkebergveien og i Arendal.

En langhistorie ble rettsoppgjøret, noe jeg har skrevet om HER

Marie mellom Leif Hammer og Arne Johnson Ved utdelingen av Kirke og undervisningsdepartementets barnebokpris i 1958.

Marie gav ut «Smaadikt» i 1922, Knut like diktene hennes og oppmuntret henne. Hun gav ut to diktsamlinger og flere barnebøker, bygdebarn-serien i fem bind 1927-57. Knut likte ikke at jeg skrev romaner, men var stolt over barnebøkene mine.

 Marie var på mange rundreiser/foredrag i Tyskland 1939-43 med fulle hus. Hun snakket om Knut sine bøker og sine fortellinger. Dette synes hun var veldig greit, for det var nærmest borgerkrig mellom ektefellene. Nørholm var et ensomt sted hvor de knapt snakket sammen.

Etter krigen var de pålagt å betale mange bøter og fra 1957 fant de ut at de kunne tjene litt penger på omvisning, Marie var da 76 år. Hun viste grupper rundt i mange år, før hun ikke orket mer, sammen med seg hadde hun svigerdatteren Brit og eldste barnebarnet Anne Marie som overtok jobben etter hvert. Det var på en sånn visning forfatteren ble kjent med Marie i 1959. 

  

Marie ble gravlagt etter hennes eget ønske ved siden av Esben som døde i en trafikkulykke vel 20 år gammel, på Eide kirkegård. Hun var så glad og opptatt av barnebarna sine.

Marie under maleriet av Knut. 

Atskillelsen hadde vært en tragedie for begge. Nørholm hadde forfalt, taket lakk og malingen flasset. Marie ofret seg for å stelle så godt hun kunne med få midler. Marie skammet seg over at det ikke var penger så Knut fikk ordentlige klær den siste tiden han levde. De hadde heller ikke penger til begravelsen da Knut døde.  De var fem rundt kisten i hans begravelse, ingen prest, ingen taler, ingen blomster og det gikk åtte år før urnen kom i jorden. «fattigdommen var det verste av alt» minnes hun.

Marie var en kunstnersjel og likte å ha det vakkert rundt seg, både inne og i hagen.

Hennes nevø Kai Fjell, prøvde hun å støtte så godt hun kunne, med oppdrag i Gyldendal, men det falt ikke i smak hos dem.

Jeg har en opplevelse av at Marie var en god kvinne, som gjorde så hun kunne, det var mange stunder hun følte seg alene med barna, og at de to døtrene slet psykisk var tungt for henne, hun hadde mange tunge stunder, men også gleder i livet.

Marie døde på Nørholm den 4. august 1967, på Knut sin 110 årsdag, bitter og resignert, trett av dage.

Teksten på bildet: Kjære fru Birgit. Takk for alt. Marie Hamsun 14/12 - 68.

I forordet skriver forfatteren: sitat Marie var et menneske mange mente noe om. Sterk og dominerende, sa noen. Svak og ettergivende på samme tid, sier sønnen Tore som var hennes gode venn. Om hun var politisk svarte hun: «Jeg måtte rette meg etter den kongen jeg var gift med i det som i alt annet»

Birgit skriver: Marie var et menneske som hadde lett for latter og lett for tårer og kunne bli veldig rasende. Glad og slagferdig, men med en melankoli som etter hvert ga seg sterkere utslag. Full av kjærlighet og omsorg for sine nærmeste, men med liten evne til å være lykkelig. Liten tro på seg selv.

Hun var et betydelig menneske. Det viste seg i måten hun håndterte livet med Knut Hamsun på. Og selv om hun som regel føyet seg, beholdt hun en indre styrke, som særlig kom til uttrykk i årene etter krigen.

Boka er litt mye frem og tilbake i tid, litt vanskelig å følge kronologisk hva som skjedde. Men en personlig og fin bok fra en som tydeligvis kjente Marie godt og hadde fått mye informasjon av henne gjennom de gode samtaler med Marie Hamsun, og hennes familie.

Jeg skal nå til slutt ta en titt på Marie Hamsun sine egne selvbiografiske bøker Regnbuen (1953) og Under gullregnen (1959).

 Dette ble et skjematisk overblikk over Marie Hamsun, men jeg skal hedre henne ved å lage et smykke tilegnet henne til mitt Hommage til ..., prosjekt.

Utgitt på Aschehoug, 1994

Sider 185

ISBN 82-03-17201-6
lånt, biblioteket