mandag 15. februar 2021

"Der vi en gang gikk" av Kjell Westö


 Finlands utvikling og historie fra første halvdel av 1900-tallet.

Dette er en historisk roman som omhandler Finlands utvikling og historie fra 1905 til krigens slutt. Det er veldig mange navn å holde orden på, så der kaver jeg enda. Har klart å holde tak i hovedpersonen og det har blitt det viktigste for meg

Boka starter i Helsingfors, på begynnelsen av 1900 tallet. I de tre første kapitlene blir kjent med ulike familier som skal flettes inn i hverandre på ulike måter.  Alle er ungdom og kommer fra ulik bakgrunn og med store ulike politiske synspunkter. Det er voldsomt kontraster i folks økonomi, en klassekamp og de røde brygger opp til kamp mot overklassen, det ble en voldelig og blodig kamp som skal brenne seg inn i ungdommene for alltid.

En av de vi følger er Vivian som kommer til Helsingfors som stuepike i en åtte roms praktleiligheten på Boulevardsgatan. Hun treffer fiskersønnen fra Sibbo, Enok Kajander. De får sønnen Allu som får en turbulent oppvekst, fattig sammen med mor. Blir sendt til far, Enok som er en aktiv rødegardist 1918 og ser og opplever mye.  Seinere drar han til sjøs, men kommer tilbake etter noen år. Han får sin Mandi og de gifte seg, men stakkars Allu som hadde så store drømmer og deltok i den første krigen, men nektet å delta i den andre og ble desertør, ble tatt og henrettet for sabotasje etter krigen.  

Boka har mange betraktninger om kunst, særlig fotografering som Ecco blir viden kjent for. Morsomt å høre hvordan han jobbet med lys i mørkerommet osv. Men at plutselig er et foto-apparat alle manns eie og folk slutte å komme til han.

Overklassa jenta Lucie Lillihjelm som flyttet til Paris og om hva hun opplever, beskriver Josefine Baker og masse teater og musikken, spesielt jazzen som kom er et morsomt og viktig innslag også.

Henning som lurte Ecco til å undertegne papirer som gjorde at han gikk konkurs, mens Henning selv bygget seg opp som en mektig mann med mye makt og penger. Flere nevner jeg ikke….

Arkitekturen og alt som skjer av endringer når Helsingfors endres fra en småby til en livlig hovedstad. Hvordan de legger vekt på at det skal bli et åpent sentrum, med Esplanaden, Havnen  osv. Jeg har vært såpass mye i Helsinki, og kjenner meg igjen på flere steder (Jeg var utvekslingslærer på Borgå kunst og håndverkerskole mange ganger, det var spennende. Skolen ligger en liten busstur unna, pluss at jeg har vært turist i Helsinki, mange ganger)

Boka ble tildelt Finlandiaprisen da den utkom i 2006, og ble kåret som årets store roman i Finland både blant publikum og kritikere.

Egentlig en fin bok, bra og flott beskrivelse av hva Finland har vært igjennom, utviklingen og hva folk har opplevd, fra voldsomme forskjeller på fattig og rik, borgerkrigen og utviklingen i landet. Han er en skikkelig flink historieskribent. Svakheten min ble alle de uvanlige Finske navnene å holde orden på. Glad jeg hadde boka og kunne lese meg opp på der jeg glapp, selv om jeg er flink til å skrive ned notater med navn, alder osv. men det ble for mange.

Boka ble utgitt 2007, 499 sider Pax. Etter å ha lest en del, fant jeg endelig lydboka på storytel, 17t 19 m.

Andre bøker jeg har lest av forfatteren er:

Den svovelgule himmelen og Svik 1938

6 kommentarer:

  1. Artig å høre om din lesing av denne boken, det er godt ikke det bare er meg som må frem med penn og papir av og til, for å holde styr på karakterene. Hvis du ikke har lest Tritonus av Westö, kan jeg anbefale den :)

    SvarSlett
  2. Jeg har bestilt Tritonus på biblioteket, men det var den lange køen, derfor ble det denne først. Han skriver godt!

    SvarSlett
  3. Så spennende! Finland kan jeg veldig lite om og jeg har aldri vært der. Men jeg er jo glad i kunsthåndverket deres. Jeg tror jeg trenger å lese denne boken for å lære mer, de er jo naboene våre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, så sant. Men de har hatt det tøffere enn oss med borgerkrigen, sult og frykt for russerne.

      Slett
  4. Historien til Ecco fikk meg til å tenke på Pushwagner.
    Fin nyansert omtale :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, egentlig kan man sammenligne Ecco med Pushwagner. De falt i allefall begge for stimulier av ulik art som drev dem nedover, som menneske og kunstner.

      Slett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!