En sterk og viktig bok om kvinnefrigjøring.
Abida er storesøsteren til Abid Raja. Boka til Abid har jeg hørt som lydboka, han selv boka. Det var en skremmende oppvekst hans opplevde, og hvordan han
ble behandlet av foreldrene er sjokkerende. Han slet blant annet med en tarm som lakk,
og som foreldrene ikke tok tak i, for de nærmest ble tvunget til å skjønne at
han måtte behandles. Faren kalte Abid for en feilvare.
Storesøsteren
Abida født 1973, den eldste av søsknene Raja. Hun var ei lita jente da hun ble med foreldrene til Pakistan
første gang, der forlot de henne hos besteforeldrene. Foreldrene dro hjem til
Norge. Hun snakket bare Urdu når hun kom tilbake til Norge for å begynne på
skolen på -80 tallet. Hun kunne ikke norsk og alt var ukjent, Adiba kjente
ingen på skolen. Hun var norsk statsborger, - men levde i en pakistansk
familie, med pakistanske regler og oppdragelse.
Faren
var en streng mann, som slo både barna som kom som perler på en snor og kona
si, når det ikke gikk slik han ville. Faren ba ofte barna om å finne pinner som
han kunne bruke til å rise dem med, når de hadde gjort noe galt. Faren var
sjefen og bestemte alt i hjemmet. F.eks.: Abida fikk ikke delta i
svømmeundervisning, pga. religion. osv. Hun fikk heller ikke gå i Norske klær,
slik venninne gjorde. Faren kalte henne ei tispe, som ville gå i bukser.
Som ungdom fant Abida noen brev som faren hadde gjemte, der kom det fram at hun skulle giftes
bort i Pakistan. 18 år gammel ble hun tvangsgiftet med en mann hun ikke liker,
i Pakistan. Han var også en svært voldelig mann, og voldtar henne ofte. Sammen med
denne mannen fikk hun fire barn, etter at de flyttet til Norge. Mannen jobbet
mye, men alle barna og Abida var livredd han.
Abida klarte å flykte fra han og klarte å skape sitt egnt liv. Men for et fryktelig
nedverdigende liv hun må ha levd i alle disse årene sammen med mannen sin. Det var heller ingen enkel
sak, å få hjelp. Hun ble giftet bort det året hun skulle begynne på vg. skole i
2. kl., så hun hadde ingen utdanning. Hun viste egentlig lite om hva en
skilsmisse innebar, før hun dro fra mannen sin. Som Norsk jente med Pakistanske
røtter viste hjelpeapparatet, den gang lite om hvordan de skulle forholde seg
til Pakistanske jenter som trengte hjelp.
Det
tok syv år fra boka ble påbegynt til Abida endelig torde å slippe boka. Abid
(broren) sin bok var opplysende og jeg endret mitt syn på han. Han støttet
henne i ekteskapsbruddet og å gi ut boka.
Abida sin bok synes jeg var en grusom
historie. Har lest noen slike bøker før, men hennes liv må ha vært forferdelig.
Med alle voldtektene, som er seksuale-lovbrudd. Hvordan han snakket til henne
som skitten hore og hund. Ufff
Les
den eller hør den som lydbok i Storytel. Kanskje
vi alle kan lære noe og skjønner mer om hvordan mange kvinner kan ha det.
Lydboka
utgitt på Kagge forlag. Det er yngste datteren som leser, utgitt som bok 2022, lydbok
2023
Huff, høres helt grusomt ut dette. Samtidig viktig og bra at noen orker å skrive om sine opplevelser. Jeg har lest Abid sin bok som jeg likte veldig godt, og denne ligger i lesebunken min. Tror slike bøker er viktige å lese, selv om det blir en sterk leseopplevelse. Ha en fin søndag, Ingun :-)
SvarSlettJa, det er jeg helt enig i. Vi trenger å høre om hvordan innvandrere fortsetter å leve etter sine regler selv om vi bor i Norge. Regler som er så patrikalske eller middelalderske at man kan få helt hakeslepp. Jeg oppfordrer spesielt alle kvinner til å lese denne boka. For kanskje er det hun på bussen eller naboen din, som rett og slett lever under slike forhold. Vi må lære oss til å se og tolke disse kvinnen og kanskje kan vi hjelpe dem.. :-)
SlettDet er så sant det du skriver der. En ung jente jeg jobbet med for mange år siden sluttet brått for hun måtte gjemme seg fra familiemedlemmer, hun skulle bli tvangsgiftet med en i hjemlandet. Jeg aner ikke hvordan det gikk med henne, om hun klarte å holde seg skjult eller om hun ble tatt med og giftet bort. Helt horribelt at slike ting skjer i dagens samfunn.
SlettHåper hun kom seg unna :)
SlettDet låter som en intressant och berörande bok.
SvarSlettAbsolutt en spennende, trist, alvorlig biografi som endte godt. :)
SlettMin svigerdatter arbeider som veileder for innvandrerungdom på videregående skole i Oslo. Det er dessverre ikke blitt mye bedre enn dette i mange miljøer. Vi trenger å vite hva innvandrerjenter/kvinner har å stri med, de bor midt iblant oss!
SvarSlettNår vi ser på de to siste bøkene du skriver om, ser vi noe av hva kvinner har måttet og fortsatt må kjempe med. Kvinnekampen er på ingen måte over!
Nei, kvinnekampen er ikke slutt. Det er så mye urettferdigheter i verden om et verdig liv. :)
Slett