søndag 28. mai 2023

Bjørn Hatterud "Mjøsa rundt med mor"


En skjønn liten fortelling om livet til Bjørn, "en livsreise" som jeg ble betatt av .

 Bjørn Hatterud.( se wikipedia) er funksjonshemma, han forteller om livet og oppveksten i Ringsaker, i Veldre nærmere bestemt på Byflaten. Byflaten var ei grend hvor alle kjente alle, der var det butikk, posthus og benker å sitte på. Nå er det bare private hus der, og ingen steder og møtes. Bjørn bor nå i Oslo, i Groruddalen sammen med Peder. Han flykta fra bygda når han var 21 år, for han ble mobbet som homofil. Nå har han bodd i Oslo i 21 år, men drømmer om å få bo i en lita bygd. 

Bjørn og moren drar ut på en biltur, hvor de minnes mye. Dette er en reise-metafor som har mange vinklinger. Historiene kommer i nåtid og fortid om hverandre. Fortiden handler om hvordan ting var når han eller forfedrene hans var unge, hvordan de levde og hva de drev med. 

Det er ikke bare den fysiske reisen som han skriver om, men en historie som forteller om hans barndom, med mange historiske tilbakeblikk på endringer at steder, byer, og om hvordan vi omgås hverandre. Hvor viktig det var å holde kontakten med slekta, og alt det den sto for. Samtidig å huske på hvor man kom fra, om klasseskille i bygde-Norge, det var enormt stort. Fra storbøndene på Hedemarken til husmanns standen man kunne hesje med og bestemme over, de som var nederst på rangstigen, som Prøysen. 

Den sosiale reisa som Bjørn har opplevd fra å være kroppslig dårlig, til å bli den mannen han er i dag. Jeg er imponert over han og alt han ble utsatt for i barndommen av u vitenskap og fordommer. Gutten som kom fra et arbeidermiljø på landsbygda, til å jobbe med kunst og ulike former av kultur i Oslo. (se linken over). Hans humoristiske måte å fortelle om seg selv, folk og steder er imponerende. Han forteller om hyttelivet, slekta, historiske ferjer, bruer som ble bygd og hvordan vi har endret reisemåter. 

 Moren var flink, de hadde lite penger og de hadde dårlig råd, men Bjørn minner tiden som en lykkelig tid. Moren sydde alle klærne til seg selv, og reparerte. Bjørn var gjerne fjerde person som arvet klær fra slekta. Hvor stas det var å få moped, da følte han seg fri. 

En hyllest til oppveksten han hadde, til foreldrene og stedet han kom fra, Ringsaker. For man glemmer aldri stedet og folkene man omgav seg med, det som var så viktig i barndommen. Nå har ikke slekta den samme betydningen, og man besøker ikke hverandre på samme måten. Vi dra til "Syden" i stedet.  

En fortelling som jeg likte godt, fordi den forteller om mitt nærmiljø, stedene og folket jeg kjenner så godt. Jeg ble inspirert av boka og skal få med meg mannen min, å ta meg en sommer biltur rundt Mjøsa. 

 Vinner av Kritikerprisen 2020 og ble Nominert til Brageprisen i 2020. 


4 kommentarer:

  1. Jeg lyttet til denne for et par år siden og drømte om en biltur rundt Mjøsa, så det hadde vært alle tiders om du kunne ta turen rundt der. Da håper jeg det blir et lite innlegg om det.
    Likte boken veldig godt jeg også, og ble nysgjerrig på den nye boken hans, Blokka på Bjerke,som også er biografisk.
    Ha en fin pinsedag, Ingun.

    SvarSlett
    Svar
    1. Skal prøve å få med mannen min, om han har tid på en slik tur. Vi er som regel en tur til helgøya hvert år, ser Hovinsholmen ligger oppe på populære innlegg hos meg nå. En herlig bok! Jeg viste ikke at han hadde kommet med ny bok, den skal jeg lese, takk for tips!

      Slett
  2. Det er mange ting som har forandret seg. Vi som er godt voksne har både gode og vonde minner. Det skulle ikke mye til for å være annerledes og bli ertet og sett rart på på bygda før. Men fremdeles finnes det dessverre fordommer mot folk som er litt annerledes enn de fleste. Og kanskje er det fremdeles mer av dette på bygdene.
    Mor, som kom fra en fjord på Nordvestlandet, fortalte at lillebroren hennes drømte om å bli kaptein på en stor båt på Mjøsa. Da hun kom som barnepike til en prestefamilie på Hedmarken og fikk se Mjøsa for første gang, tenkte hun at det nok ikke ble noe av drømmen til lillebroren, for Mjøsa var ikke store greiene! Det er mange som rømmer til storbyen for å leve livet sitt fritt som den de er. Det er godt når man kan legge vekk det vonde og ta vare på det gode og komme seg videre i livet.
    Høres ut som ei fin bok!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er helt sikkert på at denne boka vil du like godt Jorunn. Den er så vakker på så mange måter og samfunns skildringer. :-)

      Slett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!