




En roman som bygger på flere sanne historier som er tvunnet inn i hverandre, på
en elegant måte og blitt til denne romanen.
Boka starter med den jødiske jenta Ester Pasternak som treffer sin tilkommende Fillip på kirketrappa. Det oppstår kjærlighet, og det ble giftemål, med krigen som bakteppe.
Ana er en ikke jødisk jordmor, hun
er gift og har to halvvoksne sønner og sammen med Ester ankommer hun Auschwitz.
Ana er en godt voksen kvinne, men hun har med seg papirer på at hun er jordmor,
og hun slipper unna gasskammeret. Ana og hennes assistent Ester blir tatovert
med hver sitt fange-nummer og blir ført til fødeavdelingen.
På fødeavdelingen er det Klara
som er sjef for brakke 24 og barna som blir født der, er ikke noe å ta vare på
de blir druknet i ei balje rett etter fødsel. Dette vil Ana ha en slutt på og
noen av barna får bli hos moren, men de er så svake at mange dør.
Tyskerne taper mange menn i krigen, de beordrer barn med ariske trekk, de skal utplassere i tyske hjem for å bli å voks opp der. Ana og Ester finner ut at de kan tatovere barnet med moren nr. slik at de kan bli funnet etter krigen.
Naomi, Ester sin greske
venninne har blitt utnyttet og blitt gravid med en tysk soldat, hun hører vi en del
om.
Det blir mange konflikter i
leieren og mye jævelskap skjer, men de håper på at krigen snart er slutt og de
kan vende hjem. Mange harde og tøffe beskrivelser av hvordan frigjøringen skjedde og hvordan de kom seg ut av leiren og hjem til sin kjære. Ikke alle hadde noen
å komme hjem til, andre hadde mistet alt.
En bok om vennskap, om å ta vare på hverandre og sitte igjen med opplevelsen av ondskapen de opplevde i fange leieren. Noen barn kom til rette og andre fikk nye foreldre. En sterk og vond bok. Hvorfor skal vi krige nå? Lærte vi ikke nok av 2. verdenskrig om ondskap, sult, frost osv.
Tankevekkende og sterke fortellinger, om de nyfødte og barna, om hvordan de ble behandlet. En bok med fokus på hva som skjedde med de gravide og de nyfødte barna.