"Gutten i den stripete pyjamasen" av John Boyne

 En bok som fortelling til barn, om 2. verdenskrig og hvordan det var.

Året er 1942, vi er i Berlin og Bruno er 9 år. Han blir helt forvirret når Maria, hushjelpen begynner å pakke alle sakene hans, skal vi flytte? Bruno ser at øynene til moren er sorgtunge, vi skal flytte alla fire: mor, far, søsteren på 12år og han. Det er pga. av at faren må flytte til et nytt arbeider, noe en liten mann med liten bart, krevde. Etter å ha vært på et besøk hos dem. 

Hva drev faren egentlig med, tenke Bruno? Han har et arbeid med fin uniform, det var det eneste 9åringen viste. De levde i et stort hus, hadde mange selskaper, en rik familie. Hva skal vi gjøre med Lars, kokka og Maria, når vi flytter? spør Bruno, og huset hvem skal bo der?      

Er det langt vekk vi skal flytte spør han. Ja, vi skal flytte langt, sier moren. Din fars jobb, er viktig og han har fått en enda finere uniform. Vi kommer nok tilbake en dag til vennene dine, sier moren.  Bruno følte seg forrådt som ikke har fått vite noe om dette. Han hadde jo andre planer med vennen sine, så Bruno var imot å flytte, men det hjalp ikke.

Det nye huset lå helt ensomt til, og det var mye mindre. Moren sier: "vi må gjøre det beste ut av dette" her skal vi bo nå og vi må godta det. Fra vinduet på rommet så han omtrent 6 meter unna huset at der var det et høyt gjerde med piggtråd på toppen. Bak det mange mennesker, barn og menn,  i det fjerne røyk fra et hus. 

Så stygt det er her, bare lave hus i det fjerne. Dette må være landsbygda, sier søstera på 12.  Berlin, der vi bodde er hovedstad, mens dette er landsbygda fordi her er det store tomme områder, sier hun. Hvor er alle dyrene? lurer Bruno på. Det burde ha vært husdyr her, det er bare leire på bakken. 

Dette er ikke landsbygda, men noe annet.... 

Der er en flokk barn, på andre siden av gjerde. De ser ut som de gråter, er skitne og triste. Hva er dette? Alle folkene der på andre siden av gjerde har på seg grå stripete pysjamas og lue. Hmm...

Bruno, måtte snakke med faren om dette, men han fikk ikke noe svar. Moren misliker at faren har den jobben, og begynner å drikker, mye for hun mistrives og vil ikke være vitner til hva som skjer der.

En dag går Bruno på oppdagelsesferd, da ser han en liten gutt i pysjamas som har et bånd med en stjerner på armen, han er på andre siden av gjerde. Bruno synes gutten ser trist ut, han snakker til den magre gutten. De kommer i samtale og gutten sier at han heter Smhuel og de finner ut at de er akkurat like gamle, et vennskap oppstår.....  Dette ble en søt historie om disse to guttene, om vennskapet som endte så veldig trist.

Formidlet litt barnslig til å være en ungdomsbok, men utrolig bra i henhold til mindre barn. Jeg ble så rørt at tårene trillet hos meg.....

Kan absolutt anbefales for at barn, men boka avsluttes med at dette vil nok aldri skje igjen. Boka er fra 2007, så dessverre gikk det ikke slik, for  krig og djevelskap driver folk med verden til enhver tid, også nå.  

Innlest veldig bra Pål Christian Eggen, spilletid 4timer 22 min

"FRIDA " av Nina F. Grünfeld

En gripende, rystende fortelling om Frida. Nina sin ukjente farmor og det omflakkende liv i Sentral-Europa.

                                                                                                   

Frida ble født i Østerrike-Ungarn i 1908, hun var moren til Berthold Grünfeld, psykiater som er en kjent mann for oss i Norge. Jeg leste for kort tid sidene forfatterens bok: Ninas barn, der Berthold var et av barna på barnehjemmet. Han kom til Norge via Nansen hjelpen i 1939 og fikk bo hos en familie i Trondheim. Så kom krigen og familien torde ikke ha han boende der mer og han kom til Nina i Oslo.

Denne er fortellingen om hans mor, Frida som satte Berthold bort 8 dager gammel. 

Det er ikke bare en bok om Berthold og hans familie. Her formidles et historisk godt materiale om hvordan jødene hadde det den gangen på begynnelsen av 1900 tallet. Hvordan nazismens fremvekst og alt det forferdelige som skjedde under Holocaust.  

Nina Grünfeld begynte som barn å spørre om hvem farmor var. Hun savnet en farmor, ville vite sin tilhørighet. Faren Berthold kunne ikke svare på det for han hadde ikke sett henne mer en gang da han var liten. Da kom hun på besøk og Berthold fikk en rød brannbil av henne. Det var Bratislava, der han bodde hos fosterforeldrene Jan og Elisabeth. Hva skjedde med Frida? Hvor ble hun av?  Hvorfor gav hun vekk barnet sitt?

Våren 1931ble hun første gang registrert hos politiet. Hun var jøde, prostituert og var mistenkt for spionasje. Myndighetene hadde slike som Frida i kikkerten. Hun ble stadig vekk tauet inn og forhørt.

Frida var 23 år gammel når Berthold ble født i januar 1932. Han hadde det godt i fosterhjemmet, men etterhvert ble den mye flytting for han. På grunn av Nansen hjelpen fikk han leve et langt liv i Norge.  

Frida hadde det derimot vanskelig, allerede i 1923 fikk jødene skyld for alt, de ble kalt "pestrotter". Nyenberglovene og alle jøder prøvde å flykte fra Tyskland når nazistene kom til makten. Frida flyktet til Ungarn sommeren -40, men så kom Operasjon Barbados og massakrerte tusenvis med jøder, de ble statsløse. 

Frida kom i ulike konsentrasjons og arbeidsleier som Nina omtaler i boka, skrekkelige historier. Dessverre døde Frida etter at hun ble syk og ble gasset i hjel 6. april 1945.

En godt komponert bok, hvor alt ikke kommer kronologisk, men bygget opp med spenning. Nina og faren som er i Bratislava, Nina som tror hun har funnet farmoren, da hun er i Israel osv. Mange nedturer og noen oppturer i fortellingen. 

Det som er viktig er at hun forteller om sin egen farmor uten at det blir sosialpornografi, men konkret fakta. Hennes historie er tøff og forferdelig!

Nina har brukt mange år og mye leting i dokumenter og arkiv i ulike land for å finne spor etter henne, noe som har gjort denne boka veldig spennende. 

En applaus til Nina som har skrevet denne informative og godt dokumenterte biografien om Frida.

Anbefales på det varmeste og les Ninas Bok også!

Utgitt av Lydbokforlaget 2020

spilletid 7.52.14

Lest av Nina Grüfeld selv, veldig bra!!

Sjanger: Fakta og domumentar, biografisk

Kilde Lytteeksemplar

Morris, Heather "Tatovøren i Auschwitz"

En sann kjærlighets historie fra fangeleiren som varte livet ut i Australia!

Lale, født Ludwig Eisenberg -1916 i Krompachy i Slovakia. Han var jøde og ble transportert fra Praha til Auschwitz 23. april 1942 og fikk tatoveringnr 32407. Da var han 24 år og ble ønsket velkomment til Auschwitz etter 2 dager i en overfylt kuvogn uten mat og drikke. Han viste den gang ikke at foreldrene var ankommet samme sted en måned tidligere og sendt rett i døden.

Lale fikk først jobb som bygningsarbeider i leieren, fikk tyfus. Han overlevde og fikk etter en stund jobb som tatøver. Alle nye som ankom leieren fikk et nummer tatovert inn på armen. Han har jobbet som tatovør en stund og gjør en god jobb. En dag er det en vakker kvinne, Gina som står foran han. Hun kom til leieren 10 dager før han og nå skal nummeret bli tydeligere fordi hun skal overflyttes fra Auschwitz til Birkenau, noen kilometer unna. Gina er engstelig fordi mannen i hvit frakk Dr. Mengele, går langsmed rekka for å plukke ut sine offer i køen og han snur på hodet hennes. Lale får risset inn tallene på nytt og holder blikket hennes når han gnir inn det grønne blekket i armen hennes. Kjærlighet ved første blikk….

En av vokterne Baretski hjelper Lale med å få kontakt med Gina. Hun er 18 år også fra Slovakia. Hun jobber med å sortere de dødes eiendeler i en avdeling de kaller "Canada". Lale gjør en god jobb som tatovør og har fått eget rom og mer mat enn de andre fangene og er privilegert på mange måter. Lale får en avtale med damene som sortere at kan de skaffe smykker, steiner, sedler så bytter han det i mat med ansatte i leieren, som går gjennom portene hver dag på jobb. 

Der Tatoier blir kjent og skaffer mat til mange, blant annet Jakub fra Amerika. En hjelp Jakub ikke glemmer den dagen Lale ble tatt fordi noen hadde tystet på han. Da bar det til fengslet i Straffekompaniet der Jakub hadde jobb med å torturere fangene til sannhet. Jakub måtte gjøre jobben sin så litt juling fikk Lale, men overlevde.

Mange historier fortelles om han og mange om Gina, rystende fortellinger, om sult, sykdom, fanger som lider og tuktes til idiotarbeid osv...mange historier som jeg har lest mye om.

Det ble fred og de møttes igjen, de giftet seg i oktober 1945 Bratislava. De måtte rømme etterhvert til Melbourne, Australia i 1949 da Lale ble beskylt for noe straffbart….

Lale og Gina byttet navn til Sokolovs. De ønsket seg barn og i 1961 fikk de en sønn Gary, som har etterordet i boka.

Boka formidler en sterk historie, den er spesiell og rørende. Lale blir fremstilt litt helte-aktig, noe man skjønner når han klarte seg så godt. Noen klarte jo det. 

Gina som person er litt flytende, hun ble litt diffus. Historien har ikke noen god flyt, kan hende det skyldes oversettelsen?

Jeg har lest utrolig mange bøker fra krigen og dette var jo en fin solskinn historie med lykkelig slutt. Vet du ikke hvem Mengele var må du lese Mischling fra 2017 om Mengeles grusomheter, denne synes jeg var helt fantastisk til jeg leste: 

Tomas Buergental " Et lykkelig barn", biografi fra 2008. Han var barn i Auschwitz, i dag/var dommer i Haag.  En fantastisk god bok, godt skrevet, spennende og utrolig bra.

NB: Mange av hans egne historier er brukt i romanen Mischling, men boka til Buergental er ikke nevnt som kilde, begge utgitt i USA. Hmmmm,.. 

Lyttereksemplar fra Lydbokforlaget, 2019

Lest av Kai Remlov

Spilletid 7 timer

Lale, Gary og Gita fra begynnelsen av 60 tallet. (fra boka)

Det er så fint med bok, og spesielt her hvor det var mang bilder av Lale og Gita.
Boka er fra Achehoug, 2019
274 sider
Oversatt av Cecilie Winger
Kilde : Leseeksemplar

Andre som har lest boka: Beathesbibliotek

Kelly Martha Hall "Syrinpikene"

En sterk og hjerteskjærende roman fra krigens dager

Det er høsten 1939, vi møter tre kvinnestemmer i romanen:
Caroline Ferriday, er en ugift sosietetskvinne som jobber på det franske konsulatet i New York.

Kasia Kuzmerick, en tenåringsjente i Lublin, Polen.

Herta Oberheuser, en nyutdannet tysk lege.

Denne boka startet jeg å lese i fjor, rett etter at jeg hadde lest boka "Mischling" av Konar. Dette ble litt for lik historie, en voldsom sterk historie, så jeg måtte legge den vekk. Jeg kom ca midt i boka til den delen hvor Kasia, søsteren, moren og mange kvinner fra byen Lublin i Polen ble fraktet til arbeidsleiren Ravensbrück, for så og blir prøvekaniner, på sykestua.

Det er en så forferdelig historie så jeg orket ikke mer da. Nå er det gått nesten et år og boka kom ut på storytel som lydbok den 4. februar, så da var jeg i gang igjen.

Boken starter med:

Caroline er den gode hjelperen fra USA, hun er 37 år i 1939. Faren hennes er død, mor kommer fra russisk adel og de har mye penger. Caroline har jobber litt som skuespiller, men mest med frivillig arbeid ved det franske konsulatet i New York. 
Hun forelsker seg i en fransk skuespiller Paul. Han drar tilbake til Frankrike og hun mister kontakten med han!

Caroline sender klær og utstyr til barnehjem for foreldreløse barn i Frankrike, selv om dette er dyrt selger hun noe arvesølv for å få sendingene avgårde under krigen. Paul overlever, hans kone overlever også, hva med datteren deres?

Caroline forsetter etter krigen med å hjelpe krigsfanger og gjør en imponerende innsats. 

Kaisa er bare 16 år, jobber som kurer for motstandsbevegelsen. Det ender med at hun, søsteren Zuzanna og moren ender i Ravensbrück, en kvinneleir utenfor den vakre byen Fürstenberg. Forferdelige scener og opplevelser beskrives. De to søstrene blir prøvekaniner på sykestua og gjennomgår forferdelige ting.  De overlever, men livet er ikke enkelt i det kommunistiske Polen etter krigen.

Herta, er nyutdannet lege som får tilbud om jobb i Ravensbrück, en omskoleringsleir for kvinner. Hun er glad for å få jobb. Da kom hun seg bort fra onkelen som stadig forgrep seg på henne. Det tar en stund før hun skjønner hvor hun har havnet og hva jobben er.  
Dette er ikke hva hun forventet, men går inn i rollen og blir en av de som utfører ordre. Hun sliter psykisk og selvskader seg selv, men har hun hjerte for andre?

En bok jeg absolutt vil anbefale!  
En roman man ikke så lett glemmer, for denne gjør inntrykk!

Noen ganger lønner det seg å lese etterordet til slutt, for jeg trodde at dette bare var fiksjon, men Caroline Ferriday og Herta er helt konkrete personer. 

Caroline og Paul sin kjærlighetshistorien er fiksjon, men Caroline sitt arbeid med å hjelpe de som overlevde av de 74 "prøvekaninene" er helt sann. Huset hennes er i dag museeum. De  som overlevde fikk erstatning først i 1964, mye takket være henne.

Herta ble dømt til 20 års fengsel, men slapp ut, etter fem år i fengsel i 1952. Caroline sin innsats og oppdagelsen av at Herta jobbet som allmennlege, er også sann. Hun mistet sin legebevilgning i 1960, etter at en Ravensbrück fange hadde gjenkjent henne og Caroline fikk tatt opp saken i media. 

Historien om Kasia og søsteren Zuzanna er løst basert på to søstre som var i Ravensbrück og var polske "prøvekaniner" i leieren. Forfatteren har dokumentert dette utrolig bra og reist til stedene hvor alt hendte. Troverdige beskrivelser av steder og rom.

En forferdelig historie, men veldig god skrevet. 
At hun har tatt med litt fiksjon med kjærlighet midt i alt det onde er helt ok. Ellers vet jeg ikke om man hadde orket boka. Ryddig og tydelig merket fortellerstemme med årstall.  

Dette er forfatterens første bok. Hun er journalist av yrke.

Utgitt på Cappelen Damm 2017
sider 476
Kjøpt selv.
Storytel, 15t 27 min