Viser innlegg med etiketten tankevekkende. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten tankevekkende. Vis alle innlegg

søndag 24. august 2025

Elin Anna Labba "Dra ikke til havet"


 Hennes førstebok:  Herren som sendte oss hit

En roman om kraftutbyggingen i Sverige på 1900 tallet, og en sterk mor-datter historie. Dette er andre boka om familien. 

Kort oppsummering: Inga på 13 år kommer hjem sammen med moren Ravdna (Ragnhild) og tanten Ana til sommerbeite. Kraftselskapet har demt opp sjøen der bosetningen deres var, uten forvarsel og området det har blitt som et hav. De føler seg fortapte av samfunnet rundt seg og hvordan de blir behandlet.

 Ravdna søkte om å få bygge et hus, men nei! De var samer og ble regnet som nomader. Dette ble en kampsak for Ravdna, som gikk i gang og bygde hus, et hus alle synes var stygt, men som Ravdna elsket og ordne med, de likte og var fornøyde med å bo i, selv om de ikke hadde strøm. Hun hadde bygd et ikke godkjent hus, og en dag skulle demningen bli enda større. De måtte forlate huset, for vannet skulle også gå over Ravdna sitt hustak, denne gangen også. 

En trist historie som handler om urbefolkningen og hvordan politikere og myndighetene behandlet det samiske folket i Sverige fra 1900-1945. Et folk med sterke tradisjoner, og levemåter. Dette ble det ikke tatt hensyn til fra myndighetene sin side og hadde alltid sitt på det tørre. 

Det jeg likte aller best i romanen var forholdet og skildringene mellom mor Ravdna og datteren Inga. Hvordan de prøvde å leve sine liv, og demonstrerte for sine rettigheter.  Men, også hvordan Ravdna på en måte hadde ansvar for den svake søsteren sin Ana, og hvordan de tok vare på sin kultur, gjennom gode og dårlige tider. De hadde jo nesten ingen ting, men tok vare på, og reparerte, satte i stand alt de hadde. 

Jeg har hørt den som svensk lydbok, men også hatt den som norsk bok gjennom Book Bites 358sider, når noe måtte forklares litt bedre, med norske ord. 

En spennende, og absolutt en informativ og god bok om hvordan samene har lidd både i Norge med (Alta-utbygningen) og på lignende vis i Sverige. Dette er historisk litteratur.

Elin Anna Labba, fikk August prisen for første boka. Se link øverst, den 1.boka likte jeg aller best av bøkene.

mandag 19. juni 2023

"Året uten sommer" av Erika Fatland



En bok som beskriver ondskapen og skildringene fra Oslo og Utøya 22 juli 2011

Hvordan kunne dette skje i det trygge Norge. Denne boka kom ut i 2012 og beskriver noe vi alle kjenner, men Erika Fatland klarer her å forklare ondskapen, fortvilelsen til de etterlatte, og ABB sin barndom og oppvekst. Hun ser og analyserer dette opp mot sin erfaring fra skole massakeren Beslan i Russland -08, som hun akkurat hadde tatt master oppgaven sin på.

Erika har reist rundt til mange av de etterlatte rundt om i Norge. Til de overlevende og hørt deres fortellinger om hva og hvordan de har opplevd det under og etter. De etterlatte og berørte har også fått en viktig stemme i denne boka. Hva kunne vært gjort annerledes og hva har vi lært om hva som skjedde? Her skjønner vi at utrolig mange sikkerhets tiltak som ikke ble fulgt. Det var skremmende å høre om, så får vi håpe at politiet har lært noe av det. 

 Vi vet jo hva som skjedde i Oslo og på Utøya den 22 juli, men å høre ulike beretninger og få et annet perspektiv hvordan de hadde det, både under angrepene og under rettsaken var sterke fortellinger.
Hun setter hendelsen opp mot andre lignende tragedier internasjonalt, ikke bare fra Beslan i Kaukasus men også til ulike hendelser i USA og i Sør-Tyskland, med de "ensomme ulvene". Historier som sikkert har vært til inspirasjon for ABB.

Jeg synes også det var spennende å høre om hans nettverk på Malta, der Erika traff flere ekstremister. Jeg har vært i Valletta og synes det var en så vakker by, men nå bleknet bildet litt. Boka kommer med mange sjokkerende fortellinger som jeg synes var utrolig spennende og informative, men mange vonde fortellinger også. 

Det har gått 11år siden boka kom ut, og håper at myndighetene har lært noe. Foreldrene til den jenta fra Georgia som ble skutt og drept, hadde nok rett i at de anklaget den Norske stat for ikke å være mer våkne ... et viktig tankekors.   

Erika Fatland er forfatter og sosialantropolog, en kvinne som har imponert meg med sine bøker.

Lydbok fra Storytel, lest av Camilla Belsvik, 13 timer spilletid. 

onsdag 26. april 2023

Karolina Ramqvist "Brød og melk"

 

En bok om morskap, omsorg med fokus på mat, lukt, smak og stemninger.

 En svært annerledes bok, som handler om minner av smak, lukter og mat, men også om å bli tatt hånd om og hvordan omsorgen hun fikk i barndommen var vanskelig. Hun forteller om sine gode, vonde og dårlige opplevelser fra barndommen. Hovedpersonen i boka er jeg, som blir "hun" her. En roman som troverdig forteller om tre kvinner fra ulike generasjoner, og deres forhold til, oppvekst, mat og barn.  

Boka starter da hun forteller om sine barndomsopplevelser. Hun minnes som treåring, da moren hadde kjøpt klementiner til jul. De lå på et fat og hun klarte å spise alle 13 klementinene, mens moren satt i naborommet og jobbet. Hun husker den søte gode smaken, som ble som en besettelse, og moren som ikke ble sint for at hun hadde spist opp alle, bare forundret, over at hun reagerte på klementinene og fikk utslett.  

Her skildres en liten jentes oppvekst, med mor som måtte jobbe om kveldene og fatet med pannekaker som sto på det hvite bordet og ventet på henne. På det store arvede bordet som var ment for mange mennesker, satt hun alene som barn og spiste kalde pannekaker. Hvor var mor, den lille jenta var ofte ensom og redd. Var mor på jobb, eller hos en kjæreste, noen ganger ble hun borte hele natten. Noen ganger hadde de ikke mat i skapet, de levde uten mye penger og utskeielser.  

Besteforeldre, var folk som vil henne alt godt. Mormor som bakte de mest fantastiske bollene, som hun fikk servert melk til. Mormoren som viste kjærlighet og god omsorg for henne på alle måter. Mormoren som pyntet huset sitt med pepperkakehus og annen julepynt til jul for å glede barnebarnet. Moren hadde vokst opp hos disse gode foreldrene, hvorfor viste ikke moren den samme omsorgen for henne, og gav henne ordentlig mat?

Hun var mye hos besteforeldrene. De hadde helt andre matvaner enn hva hun var vant med hjemme. Besteforeldrene spiser rista brød, det var så fantastisk! Varmt brød, med smør og kamille-te til. De tok seg mye av barnebarnet sitt og lærte henne mye. Beskrivelser som får meg til å bli sulten og rørt.

Da hun var liten var bare moren til stede, hadde hun ikke far? Jo, faren hennes var fraværende i hennes tidlige barndom, han bodde langt vekk. Men, som litt eldre fikk hun møte han og hans kone. Han var den som laget fantastisk gode middager til henne, men hun klarte ikke å spise der, i det vakre huset.   

Hun ble voksen og fikk selv en datter som hun også vil gi det beste og mest utsøkte av alt, slik hennes mormor hadde vært.  Hun skilte seg fra pappaen til datteren, og datteren skulle bo en uke hos hver. Hun ville lage noe godt til sin datter. Rispudding slik hun husket bestemoren hadde laget den, med rosiner og smør og alt som skal være i, til sin lille datter. 

Hennes datteren ville ikke en gang smake, på rispuddingen. Mammaen ble litt lei seg og synes datteren ikke var opptatt av hennes ønsker om å formidle sine barndomsminner til henne, men hun tar seg sammen og trøster datteren, Ingen klarte ikke tvinge henne til å smake når hun var liten, og minnes at hun heller ikke ville smake på mormors rispudding, det var noe med de varme rosinene! 

Moren fortviler over at hun ikke husket, at noe mat er noe man må venne seg til. Hun spiste opp alt selv og trøstet seg med enda mer. Forferdelig med slike spiseforstyrrelser. En vond historie på mange måter, men hun fikk hjelp, til slutt! 

Hun og moren var sammensveiset, og følte trygghet i hverandre når de sov i samme seng, men ikke like greit når mor ikke kom hjem om natten...ååå, et sårt og vondt minne som ingen barn burde oppleve. Hun elsket å lage kaker, og bake. Da var hun i sitt ess, hun glemte tid og sted. Hun bakte fantastiske kaker til morens 70 årsdag, for å glede henne.  

En sterk og opprivende roman, langt unna alt annet fokus for det som er vanlig å skrive om.

Jeg har lest noen bøker av Karolina Ramqvist før og hun skriver fantastisk bra. Hun er en av mine favoritter for tiden. 

 Les gjerne Beathes omtale.

Utgitt Gyldendal 2023, 269 sider, på svensk utgitt 2022