Ingvar Ambjørnsen "Hvite Niggere"

 

Trist at Ingvar Ambjørnsen ikke er blant oss mer. 

Ambjørnsen er død og jeg står og ser på denne boka i bokhylla mi, en bok jeg aldri har fått lest før. Noe jeg har tenkt på mange ganger, men det har blitt med tanken. Endelig har jeg nå fått lest den og skjønner godt at denne boka vekket oppsikt når den kom ut i 1986. 

 Romanen en troverdig skildring av miljøet i Oslo på begynnelsen av 70 tallet. Hovedpersonen er Erling, og hans to barndomsvenner Rita og Charly. De var alle tre kunstner-spirer som ønsket å leve av kunsten sin. De var venner som holdt sammen i tykt og tynt, og støttet hverandre.

 Boka begynner i 1983 med at han, Erling kommer hjem til Oslo etter å ha vært i Spania, på stipend penger. Nå er pengene borte og han er pengelens og bostedsløs, men hvor er hans gode venner, han leter og etter dem i flere dager. Så finner han sine gamle venner Rita og Charly og blir med på kjøret etter penger, dop og et trygge steder å bo. Huset som Rita og Charly bor i, er et reir for alle som står utenfor samfunnet, horer, narkomane, tyver, rockere osv., men de hadde faktisk leiekontrakt på et år, før huset skulle rives..

Charly hadde fått gitt ut sin første diktsamling, og pengene går til drikking, festing og dop av alle slag. Rita, har det ikke bra, og de leter febrilsk etter henne da de tror hun har startet med å prostituere seg for å få dop, hun er virkelig ute og kjører på det tunge narkomarkedet. De to guttene er virkelig begge to bekymra for henne, noe de får rett i etter hvert. Det er ikke bare Rita som det står dårlig til med, for broren til Erling som heter Ed har dopa seg så mye at han er innlagt på psykiatrisk. Der skjer det må rart....

 Charly får stipend fra forfatterforeningen, og det blir mye festing og feiring. Erling liker ikke å gå på sosialen, for han husker alt for godt hvordan de nærmest tvang han til å søke en utdanning, for noen år siden.. Du kan ikke leve av å være forfatter sa de og han fyller ut diverse søknadsskjemaer. Erling hadde vært en skoleflink gutt på ungdomsskolens, men falt helt av på gymnaset. Han valgt yrkesskolen i stedet, som setter (boktrykker), noe som heller ikke gikk så bra, for han jobba som skiftarbeider på Rockwool, og der var det også mye dop. 

En dag fikk han beskjed om at han kom inn på en gartnerskole på Vestlandet, det måtte gå som det gikk der også. Han dro til Bergen i stede og slik fortsatte dop livet, i kalde hus og mye drikking og røyking.

En vanvittig historie som fortelles utrolig godt, og man kjenner jo til folk som levde slik Erling gjorde på slutten av boka. 

Utrolig bra, jeg har blitt trist noen ganger av valgene Erling gjorde, men til gjengjeld har jeg smilt mye over mange morsomme og uventa vendinger.     

Jeg er glad for at jeg endelig fikk satt meg ned og lest boka, jeg har lest flere av hans bøker tidligere. Men ingen siden jeg begynte å blogge, ser at jeg ikke har noen av hans bøker på bloggen min. Merkelig! 

 Min bok utgitt 1986, 350 sider, Cappelen Forlag

Edvard Hoem "Husjomfru"

Yngstedatteren til felemakeren, Julie og hennes liv.  

Vi blir kjent med yngste datteren til felemaker Lars Olsen Hoem, i Kristiansund. Julie Elisabeth var bare 11år gammel når moren døde. Julie hadde et spesielt godt forhold til faren sin og var opptatt av å hjelpe han til han døde i 1852. Hennes gode venninne Stella hadde giftet seg med Lars, og flyttet til Bergen. Hun hadde lovet Stella å komme og jobb i deres hus som "Enepige" etter at faren dør. Hun tar 18 år gammel dampbåten "Princ Gustav" til Bergen.

Juli sitt liv vet man egentlig lite om, hun bodde på og døde på Nordnes Gamlehjem, 75 år gammel i 1911. Hun hadde oppgitt at hun ikke hadde noen slektninger eller etterlate. Hm - hun hadde jo seks søstre som hadde barn, hvorfor var hun så alene i verden. Man pleide å holde kontakten via brev på den tiden, i alle fall med søsknene sine.

Stella fikk barn, ei jente kom til verden. Stella endrer seg totalt og det samme gjør vennskapet. Klaus kommer og han vil ha henne, men nei. Han skal dra til sjøs og det skal gå mange år før hun treffer igjen han. Bybrannen i Bergen endrer mye i Julies liv. Hun har blitt 20 år og hvor skal hun gjøre av seg....

Julie jobbet flere steder, i Bergen. Det har gått ni år og forfatteren vet ikke hva Julie har gjort i disse årene, så det er bare diktning. Tilfeldighetene gjorde at hun kom i kontakt med enkefru Kroepelin, som drev vinhus, der ble hun Husjomfru og lærte seg mye om vin osv. Før hun søkte seg jobb hos Bucher, som Husjomfru. 

Rasmus var en som likte Julie godt, han ville ha henne med på konsert, men hun takket nei. Fru Bucher ble syk så Bucher ville ha henne med på konserten. De skulle høre på Ole Bull og andre kjente kunstnere, hun fikk lånt en grønn vakker kjole, og Bucher presentert Julie som felemakerens datter. Så begynte en ny tid hos fam. Thesen i 1867. Hos Johan og Ulrikke, hvor Ulrikke ville være husfrue selv. 

Julie ble hos Thesen i 9 år, før hun hun ble med ekteparet Tøsdal til Amerika, i 1876. Med båt til Glasgow og videre til New York, før de kom fram til Silver Lake, i Iowa. Der Tøsdal skulle være prest. Amerika, de så endeløse åkere og et helt annet landskap enn det de var vant til. Magdalene Tøsdal var 30 år og Julie var 41 år når de kom til Amerika. Julie ble der i 5år og lærte mye om et annet land, og fikk et spesielt forhold til lille Aksel.

Hun kom tilbake til Bergen og ble husfrue i Peder Jebsens hjem. Julie var belærende ovenfor Peder, en gang og fikk sparken. Hun hadde heldigvis en venninne Caroline og de kokkelerte i sammen i mange år, på ulike steder og av ulik art utsalgssteder og med mye ulike kunder.  

Fine skildringer av Bergens miljøet og tiden, men jeg følte ikke at jeg ble ordentlig kjent med Julie, hun var en litt for mye "Teflon" dame. Ingenting bet på henne og hva hun egentlig følte, hun ble litt for diffust. Kun et par ganger i begynnelsen av boka ble hun levende for meg, når hun snakket om følelser. Det var nok derfor Caroline og Julie til slutt ble gode samarbeidspartnere, for de var ganske like.

Andre som har blogget om boka er Tine.

Anita Østerbø "Skammens mødre"

 

En fin historisk nær fortelling om jenter som ble alenemødre på 50 og 60 tallet.

Jeg viste at det var skam for både jenta og familien, om en kvinne fikk et barn uten å være gift på den tide, men ante ikke at de var så vanskelig den siste tiden før kvinnekampen slo til på 70- tallet. 

Boka handler mest om Anna, en arbeidsom og kvikk jente på 25 år fra Sogn som flyttet til Bergen i 1950, der hun har fått huspost hos en direktør-familie på Nygårdshøyden. Anna kom fra liten gård hvor alle i familien deltok i alt på gården. Det var et tungt og et strevsomt liv og Anna var lykkelig over å komme seg vekk. Hun kom til en streng og kresen Direktørfrue, som hadde mann og to små sønner. Hun jobbet fra morgen til kveld, og utførte alt av husarbeid for familien. De første månedene uten lønn, for det var prøvetiden. Hun klarte det og fant seg til rette, og klarte å takle den streng og kravfulle kona.

Ragnhild er hennes gode venninne som hadde flyttet til Bergen tidligere, og hadde det fint hos Dank-direktøren og hans familie. Anna ble sjokkert over hvor fint hun hadde det, stort rom, avtale og en grei og hensynsfull kone, som hun jobbet for. Anna skjønner at Ragnhild tross dette ikke har det helt bra. Etter en stund får vi vite at mannen i huset hadde voldtatt henne.    

Det er disse to og tre andre unge kvinner vi følger. Alle fikk barn utenfor ekteskapet. Det ble en kamp for tilværelsen, hvordan de ble sett ned på og lite verdsatte i arbeidslivet. De møter store utfordringer og må ta vanskelige valg som får store konsekvenser for dem seinere i livet.

 Ragnhild ble naturligvis kastet ut fra huset, når fru Sivertsen oppdaget magen hennes. Ragnhild hadde en søster i byen, men mannen hennes nektet Ragnhild å bo der, med en lausunge som snart ville komme. Hun kom inn på et mødrehjem, fikk en gutt som hun adopterte vekk. Ragnhild så hvem som adopterte sønnen hennes, det var helt tilfeldig...... 

Anna var ei jente som både passe husets to barn, lage mat og var en jente som direktør-fruen ikke hadde noen problemer med. Marie, var direktør-fruens svigermor som bodde i samme hus. De ble gode venner og hadde mange hyggestunder sammen. Anna krevet ingen ting og bodde nærmest på et kott. Både Ragnhild og Anna var arbeidsomme jenter, som arbeidet både sein og tidlig. Det var ikke store tabber de skulle gjøre før de fikk avskjed, og måtte komme seg vekk på flekken.

Broren til Anna tok henne med ut på dans, for hun var så glad i å danse. Hun treffer sjømannen Torgeir og hun ble gravid. Anna kom på et mødrehjem og føder Ingrid, hun skulle aldri i verden adoptere bort sin lille jente. Hva skulle Anna gjøre, hun fikk tilbake jobben, men barnet måtte hun få vekk. 

Ingrid ble plassert på et barnehjem til hun var to år, det ble enste utveg. Det må ha vært surrealistisk for mødrene som gikk inn på slike avtaler, for de fikk ikke ta en berøre bara sine på to år, bare se dem gjennom ei glassrute. Sjokk, fortvilelse, barn trenger kos og stimuli, det var det lite av....hva tenke myndigheten på den gangen?   

De fem kvinnene støtter hverandre og tar opp kampen. Vi møter Bergen bak fasaden. En spennende og rystende historie som ikke er så langt unna i år. Jeg er selv født -55 i en familie og synes dette høres utrolig gammeldags ut. Men det skjedde jo utrolig mye bra kvinnekamp på slutten av 60 tallet, noe vi hører om i boka og aller mest skjedde det på 70 tallet. 

En bok som grep meg voldsomt, kanskje fordi jeg selv har tre adoptivbarn (fra Sør-Amerika). Boka omhandler sanne personlige opplevelser, fra disse fem kvinnene. Heldigvis er tiden over når man skal holde alt skjult, for sannheten kommer alltid for en dag, og alle vil vite noe om sitt opphav. Jeg har sittet og sett på tv, den engelske serien om folk som vil finne sitt opphav via DNA, ganske så spennende. 

Dette er en viktig bok, historisk sett. Den er godt skrevet og med god variasjon i tematikken om de fem kvinnenes liv. En bok jeg sent vil glemme. For Bergensere må den være ekstra spennende, for gater, parker og miljø er så godt beskrevet, og ikke minst klasseskillet. 

Lydboka ble utgitt mai 2023, spilletid7t 47 min. storytel, bok utgitt som bok 2021

Sætre Geir "Knuste hjerter og halve sannheter"

En helt anderledes bok, denne gangen

Eddie og kameratgjengen hans ""Dritagjengen" har visse mål i livet. Drikking, prating om damer  og å få tak i damer! Han har et lavt selvbilde og ingen tro på seg selv ang å få tak i drømmedama, men får han tak i henne?

Jeg liker språket i boka godt, det står i stil med fortellingen ellers og det livet Eddie ønsker å leve eller gjør han det?

Morsom intro der han fyllesyk skal på middag hjem til foreldrene og moren sier at han ikke må gå i så trange jeans for de ødelegger forplantningsevnen hans (han er enebarn og det ligger under at hun ønsker seg barnebarn). Eddie tar en rask beslutning og legge noen doser i fryseren så han er sikret avkom...he,he. 

Dette var en utrolig morsom start, slik at jeg fikk sansen for 26 åringen Eddie.

Eddie er en figur vi kan le av, men her sies det mye fornuftig mellom linjene om fordommer vi har til ulike mennesker. Han er den moderne cowboyen på sin truck som ønsker å leve ut sine drømmer, men de er kanskje ikke som alle andres drømmer om jobb høyt på strå. Han skjønner ikke alltid at små ting som løgner kan få store konsekvenser for han. Hverdagen hans, der har han mer en nok med seg selv om han ikke skal følge opp damene alt for mye. 

Som kommer historien med Svein........litt belærende i stilen?

Hans oppførsel ovenfor Svein straffes og han blir forflyttet på arbeidsplassen og dette blir en forandring i livet hans og han begynner å se på seg selv med nye øyne, Mona vil så gjerne....

Jobben på proteskontoret går bra og selvbildet blir stadig høyere og han blir mer pågående utpå ranglekveldene sine.

Han får selvtillit og blir selvstendig og vågal, dette ble litt mye repeterende nesten like episoder og jeg begynner å kjede meg og boka blir lagt litt tilside en liten stund.

Firmafesten som ender på lespe-party er litt morsom og han digger å bli kalt skogkatt- villkatt osv. Han er nok litt anderledes en jeg har foretstilt meg han. Men, kanskje han er en ny Morgan Kane?

Morsom om porno og erotikk, ja man ser litt forskjellig på det skjønner jeg...

Syns boka hadde en uventet slutt i forhold til at forfatteren tenker at dette skal bli en serie, men mye kan skje...

Han er litt høy på seg selv av og til, typisk enebarn tenker jeg! 

Boka er en typisk guttebok syns jeg med fissing, pissing og litt tematikk som jenter hopper lett over. Det syns jeg er morsomt at vi kan oppfatte ting så forskjellig og det er jo forskjellig heter som tiltrekker hverandre, så....

Jeg hadde sans for boka og denne regner jeg med at gutta på vg. liker. Jeg tar den med til lesesprosjekt timene. Om ikke gutta på TIP gidder å lese den (for den er litt tykk) er jeg 100% sikker på at den faller i smak hos lærerne der. 

Gleder meg til bok nr 2 som han vistnok er igang med...

Tine har lest boka og Artemisies sine omtaler finner du ved å klikke på navnene 

Geir Sætre: Knuste hjerter og halve sannheter, 340 s

Comino forlag 2015

Leseeksemplar fått tilsendt av forfatteren, takk for det!