Viser innlegg med etiketten 2010. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten 2010. Vis alle innlegg

onsdag 19. september 2012

Riley Lucinda "Jenta på klippen"



         Atter en handlingsmettet oppskrytt bok på markedet!
Jeg hørte den ferdig, men den gav meg lite. Dette er en for tynn story! Nei, egentlig ikke, men ikke godt nok fortalt, full av språklige klisjeer og lettvinte vendinger! Hun har prøvd å få til en komposisjon,med veksling i form av forteller, men den fungerer heller ikke ordentlig.

Dette er historien om Irske Grania, en vellykket billedkunstner som har slått igjennom i New York. Hun har vært kjæreste med Matt i 8 år også blir hun gravid og mister barnet. Reiser hjem til mor og vil ikke ha mer med Matt og gjøre. Hun legger igjen en skriftlig beskjed til han og stikker. Han prøver å ringe, men mobiltlf er ikke helt oppfunnet eller funker ikke i Irland.(ironi fra min side). Matt er en rikmanns gutt naturligvis, som tar avstand fra fam. sine penger og vil leve sitt eget liv. Han er utdannet psykolog.

En dag ser Grania en pike, Aurora på klippen og en tragisk familie historie og feide får vi høre om, og skal den gjentas?Dette er hovedtemaet i boka, på en måte. Samtidig som det er en kjærlighetshistorie med forviklinger som holder den samlet. Deler av historien er helt i "herskap og tjenere" stil. Moren Kathleen forteller denne delen eller hemmeligheten til oss og Grania. Om Mary som er oppvokst foreldreløs i et kloster, hvordan hun kommer til London i 1914 og blir etterhvert adoptivmor til Anna via mye omveier. osv......................Dette er den beste delen av boka!

Lilly, Auroras mor er død, og faren skjønner vi kjapt er syk. Så er det prinsessen som får hele kongeriket ved at hun gifter seg med Aleksander (faren) og Grania blir adoptivmor. Derved får hun masse penger og kan gjøre som hun vil.
Uff, dette ble banalt, selv om det er faren som dør og det er trist, men den 9år gamle Aurora bryr seg ikke bare hun får danse ballett.
Stakkars Matt (psykologen) skal bli far på nytt med Charley, en utspekulert motbydelig rikmannskvinne. Men her blir han lurt opp i stry!

Men det topper seg for meg når Aurora drar til USA, alene? Hun skal være Kirsten Giftekniv og koble kjærestene sammen igjen. Helt sykt skrevet om en 9-10åring, så veslevoksent og dumt med masse moral.
Dette hadde aldri funka i det virkelige liv. Men prinsen får prinsessa og hele kongeriket, fordi Aurora dør.

Historien fortelles med ulike forteller stemmer, som ikke funker i boka. Verst er det når Aurora forteller, da skjønner jeg ikke helt når noe skjedde? er det nåtid eller var det i gamle dager?

Jeg er vist håpløs! Jeg synes dette var en  klisjefylt og utspekulert bok på lik linje som jeg synes den populære /Lansens Lori "Reisen-hjem"  var. Begge disse bøkene har fått kjempeomtaler og masse terningkast. Greit det er en "Good read" bok som det står bakpå
Her er det satt opp maler med fattig mot rik, ond mot god, parallelle historier, familie feider osv alle klisjeene. Så skriver man slalåm mellom punktene........tynt, men fengende til tider, svært lite troverdige personer!

For å si det: et imponerende innviklet og spekulativt manus!

Tove Danielsen imponerte heller ikke som oppleser i 15t og 30m
Utgitt på Cappelen Damm 2012

Ok, jeg tror ikke på engler!
Skal heller slenge inn en lotto til helgen!

onsdag 7. juli 2010

Xinran "Tapte døtre"



Dette er en bok om savn og kjærlighet over jentene som ble adoptert bort eller drept i Kina.Vi hører om forfatteren/radioreporteren som prøver å få kvinner til å fortelle sin historie. Ikke like lett, da folk er redde for angiveri. 
Det er  grusomme historier om Kina som vi ikke ønsker var sanne. Jeg trodde at mange Kineser-jenter kom til Norge pga et barnspolitikken. Med det er mye, mye mer enn det.  Systemet, politikken og gamle tradisjoner som enda holdes i hevd på landsbygda.

Mange rystende historier.....Historien om en far som sitter på toget og pludrer med sin et år gamle datter, for så å sette henne av på en stasjon midt på natten når toget stopper. Hans kone er  gravid og han må få en sønn for å få plassen som leder av klanen på hjemplassen. De har fått 4 døtre som de har kvittet seg med og håper nå at det vil være en gutt. De har vært på flukt i over 7 år. Levd i utkanten av de store byene og stikker av etter hver fødsel slik at ikke fødselskontrolørene tar de. Man må først få en sønn, så kan man få døtre i deres kultur!

Jeg er sjokkert, sint, irritert og frustrert over at kvinner blir behandlet som om de lever i middelalderen enda.

Når et barn blir født er ikke det viktigste å sjekke om det puster, men sjekke med en oljelampe hvilket kjønn det er, det er viktig!  Dette gir ofte brannskader. Er det ei jente som blir født høre vi om at de kan blir kvalt, druknet eller kastet i søppelspannet. De er ingen ting verd.

Første del av boka fikk meg bare til å tenke, ok jeg har 3 adoptivbarn selv (søsken). De kommer fra Colombia og vi var og hentet de for 21år siden langt oppe i Andesfjellene. Vi vet at de barna hadde små muligheter for å klare seg og de var heldige som kom til oss og Norge.Vi har også vært tilbake i 2001 og sett barn i hopetall som lever som hunder på gata. Men det er ikke en kvinneforakt på lik linje som i boka, det er bare mye og mange andre problemer.

Historien til Grønne Mari var også forferdelig, hun var 42 år når hun endelig fikk et barn. Hun jobbet med adopsjon og så hvordan barna fikk det i utlandet. Det endte med at hun ga vekk sitt eget barn....uff, snufs...

For 5 år siden var jeg i Kina, da så vi forelskede par, småbarnsforeldre og lykkelige barn i barnehager. Så å høre om disse historiene er nesten uvirkelige, men jeg skjønner at de er sanne. Den gang var vi både i Shanghai, Beijing som var som vestlige storbyer, på ett vis. Men i Xian, to timers flytur inn i landet der var det helt anderledes. Det er et enormt land med mange kulturer og folkslag skjønner man. 
På de store hotellene bodde rike kinesere og de hadde ofte tre barn, det var status fikk vi høre pga at det var en måte å vis at man hadde penger på. 

Dette er sterkt stoff, men jeg har en plan om å reis tilbake til Kina. Så jeg lar meg ikke skremme, da vil jeg heller ha mer åpene øyne.
Denne bør leses eller høres som lydbok!