Christensen, Lars Saabye "Byens spor, Jesper og Trude"

Vi har kommet til den nye tid, 80 årene i bok nr 4.

Jeg begynte på denne bibliotekboka i september, men rakk ikke å lese den ferdig, før biblioteket- tiden utløp, men nå fikk jeg endelig avsluttet denne serien. 

Moren dør, Jesper og Trude sitter og venter i Fagerborg kirke på at Stine skal komme. Hva har skjedd med disse menneskene som vokste opp i Kirkeveien og hva har skjedd, siden vi møtte de sist? Har noe forandret seg, vi har nå kommet til 80 tallet. Jeg liker serier som beskriver tid og rom jeg selv kjenner meg godt igjen i og kan nikke med i fortellingen, ja, ja slik var det. Videre liker jeg å høre om hvordan det gikk med dem, historien har kommet oss så nære i tid, så vi blir inkluderte. 

I denne boka snakker forfatteren til oss, han inkluderer oss i historien og skriver vi. (Han hadde litt av det i tredje boka også, synes jeg å minnes). Jeg synes det egentlig er et morsomt trekk og liker det på en måte, men noen ganger ble det for mye. Eks; Jesper og Stine tar trikken til, så går de av også trikken. "Hvem skal vi følge først nå...." Det blir nesten som et filmmanus noen ganger.

Maj er død og skal begraves. Men hvor er Stine? Det er mange år siden Jesper var innom, er det 10 eller 15år spør Stine når Jesper møter henne. Stine er sliten og beklager, men reagerer først med tårer i sammenkomsten på kjøkkenet i Kirkeveien etterpå. Det ble en litt turbulent begravelse, med folk som ikke kan glemme gamle konflikter, og uvennskap bryter ut. Alt topper seg når gamle kjæresten til Stine, Are dukker opp. 

Jesper og Trude bor sammen, det er de som har underteksten i bokas overskrift, men boka handler ikke så mye om dem. Jesper er pianolærer, han har seks elever som kommer hjem til han. Trude har leilighet og jobb. Hun jobber hos billedhuggeren Karl Ask, en vanskelig mann. Det er Trude som ordner alt og styrer hjemme, hun har nærmest overtatt omsorgen for Jesper. Hun er mer en mor for han og ikke mye kjæreste, skjønner vi. 

Jesper og Stine har ikke noe godt søskenforhold, de bor like ved hverandre, men besøker eller møtes mer. Stine har utdannet seg til lege og jobber på Legevakta. Hun treffer igjen Are og de prøver å bli kjærester igjen, men det lykkes ikke. Jesper bruker mye tid på å vandre rundt og undre seg over livet. En dag går han og besøket Jostein.

Jostein følger vi også videre i denne boka, han bor i huset til Wilder. Han har ikke stelt med det han lovet. Elisabeth sin grav har han ikke stelt og huset er kaos osv.  Livet hans er kaos, og han finner på mye rart. Han har store drømmer om å komme opp igjen og kanskje bli daglig leder, en dag. Jostein blir hardt skadet i en sloss kamp og flytter hjem, til sine gamle foreldre.  Morsom episode da Jostein tar med foreldrene på Mac Donalds ....

Wilder finner Jostein i Hurdalen, men han er ikke sint og Jostein flytter tilbake til sine foreldre som skranter. Han dro aldri tilbake til Hurdal. 

Her i denne boka er det den nye tiden, den eroderte tiden, hvor alt faller fra hverandre, Christensen vil skildre. Stine som har lykkes i livet, men ikke i kjærligheten. Jostein som tross alt fikk et liv, selv med endret utseende. Det jeg undrer på, er Trude. Hun greier seg fint økonomisk, men med en kald kjæreste. Hvorfor i alle dager lot hun Jesper bli boende, og hva skjedde på deres tur til Gardasjøen. Han var jo helt fjern..... Hvorfor overtok hun rollen som mor for han, jeg ble litt irritert på henne. 

Jeg likte de andre bøkene veldig godt, men i denne ble det for mye snakk fra forfatterens side. Han kom med for mange kommentarer, spørsmål osv. til at jeg ikke synes denne boka ble så bra som de andre i serien totalt sett. 

Tross alt, jeg har kost meg med boka og nikket gjenkjennende mange ganger, ja, slik var det. Så, dette er jo en historisk roman om tiden som jeg selv har opplevd i Oslo.

Cappelen Damm, 460 sider, 2021,  lånt på biblioteket.

De andre bøkene i som jeg har lest finner du her serien Byens spor

"Byens spor- Skyggeboken" av Lars Saabye Christensen

 Avsluttende, tredje bok i serien "Byens spor"

En god og fantastisk bra bok om gamle Oslo- om livsendringer og om hvilke spor vi etterlater oss, og ikke minst hvor fort alt endrer seg.

Byen, hvordan lyder har den egentlig? Hva ser og sier vi om de skiftende forandringene i byen. Tiden, det tidstypiske og gruppetilhørighet man er i. De stadig oftere skiftningene i livet og ungdomstiden og dens rask skiftninger og hvordan man prøver seg på å finne sin plass i samfunnet.

Maj Kristoffersen er limet i denne fortellingen også. Hennes liv, Røde Kors, barna hennes, jobben, og livet på Fagerborg.  Det er ikke like enkelt å følge med på hva ungdommene driver med. 
Stine er hovedpersonen i denne boka og den det handler mest om, tross alt. Stine er ferdig på gymnaset, og fått seg en kjærest, Are heter han og er en ung opprører i Afghaner-pels fra Vindern. Hun begynner å studere medisin, men så var det all den påvirkningen og ungdommelig kjærlighet som førte henne på litt omveger i livet. Der følger vi henne.

Jesper hvor er han? Han stakk til sjøs i bok 2. Men hvor er han?

Jesper kommer hjem, som psykiatrisk pasient og rett inn på Gaustad, sendt hjem på statens regning fra Italia. Det var  ingen lett beskjed å få i familien. 

Vi får høre om noen av hans opplevelser som musiker i Italia. Livet på Gaustad og noen av pasientene der inne. Jesper er taus og lite medgjørlig, men det endrer seg heldigvis. Trude er den som er hos han hver dag og støtter han.

Jostein er supergutten som er hele bokas muntrasjon og kommer med overraskelser og nye påfunn hele tiden. En romanfigur jeg synes virkelig var morsom, fordi han tenker og gjør ting litt annerledes enn andre og bryr seg ikke om hva andre mener om han og hvordan han handler. Jostein ble Henry Wilder sin reservesønn etter at Elisabeth døde i bok 2. og han støtter Jostein i alt.

Margrethe Hall sin leilighet står tom, så dit flytter Jostein inn og etterhvert skjønner vi at Margrethe ikke har det så bra med Olaf Hall. Det samlivet ble ingen dans på roser, slik livet er noen ganger.

Stine skal jeg ikke røpe noe mer om, for hun fortelles det mye om. Dette er 70 tallet og jeg kjenner meg så godt igjen at det kunne vært en beskrivelse av en av mine venner, troverdig til tusen. Sier ikke mer om den saken.

Fantastisk flott avslutning på serien, en tankevekker om livet. Hva betyr egentlig noe for oss, er det de som koster penger eller er det hyggelige ord, som Lars Saabye Christensen snakker litt om i etterordet.

Lars sin refleksjon over livet når han får beskjed om at det var kreft han har og hva livet er, forventninger og aksepten over levd liv. Flotte refleksjoner vi alle kan ta med oss og bør tenke mer over.

Det at han ble syk, har gjort denne boka helt spesiell, for han skriver litt om sine egne følelser og hva som skjer rundt han og blander det inn i historien. Han skriver om barndommen, hjemplassen sin Fagerborg, barndomsminner og morens Røde Kors bok. 

Dette er hans siste bok skriver han, vi får se! Håper han vil skrive mer! 

Jeg liker hans måte å se verden på, hvordan han sanser og fanger så mange daglige situasjoner. Hvordan han fletter inn personer på en fin, naturlig og på en nøytral måte.

En utrolig flott bok! 

De to første bøkene finner du omtale av  HER

Utgitt på Cappelen Damm, 2019

Lest av Kim Haugen

tid 15 timer og 28 minutter

Kilde: biblioteket!

Christensen Lars Saabye "Byens spor , Maj"

Bok nr. 2 om familien Kristoffersen på Fagerborg i Oslo.

Den første boka, "Byens spor" handlet om etterkrigstiden og 1948, der vi blir kjent med familien, Ewald, Maj og barna Jesper og Stine. Nå har det gått 8 år og mye har endret seg. Faren Ewald døde i første boka og Maj ble enke, med to barn. 

Boka starter med at Maj fyller 40år, noe hun ikke har lyst til å feire, men slik går ikke u-påaktet hen i Kirkeveien.... skjønne omtanker har barna og vennen om Maj.

Moren Maj får jobb på Dek-Rek som kontordame, det er samme sted der faren jobbet. Hun er en kreativ kvinne som setter i gang med viltre ideer i reklamebyrået, morsomt!

Jesper har blitt 15 år og er forelsket og blir kjæreste med Trude. Vennen Jostein drømmer om å bli rik, oppgir læretiden som slakter for å fortsette skolegangen. Han får tilbud om å være med på en reklameannonse og det går nesten til hodet på denne litt naive gutten. Litt av en type!

Jesper sin klasse skal ha skolefest, de opplever et sjokk da Elisabeth gjør noe uventet, som skaker alle. Hennes far Henry Vilder blir Josteins venn og arbeidsgiver. Fru Vilder havnet på vidvanke, dvs. på Vinderen psykiatriske Klinikk.

Maj drar til Roma, en uke med Enzo Zanetti, pianolæreren. Hun kommer alene hjem og føler seg ensom og har dårlig samvittighet til alle for hun har jugd om hvorfor hun er borte. Men ryktene sprer seg og hun sitter igjen med konsekvensene, folkesnakket og fortvilelsen.

Mange morsomme episoder, eks da Jesper og Jostein var med faren til Jostein til København, på smugletur....litt av en tur! 

Det er sommer og Jesper er i sterk opposisjon til moren da de er i Hurdal på ferie, et skikkelig gammeldags ungdomsopprør.

Jesper er en forvirret ung mann og skjønner seg ikke helt på jenter.  Han spiller piano og det er det eneste han har lyst til, men så skader han armen og seinere blir Jesper jult opp. Han føler seg forfulgt og vil vekk fra Oslo.  Han drar på hyrekontoret og drar etterhvert til sjøs, skjønner vi etterhvert.

Det blir iallfall en bok til om Stine, gleder meg!

Ufattelig mange morsomme situasjoner og hendelser, så folkelig om ungdomstiden og livet. Fantastiske skildringer av byen Oslo og livet der, bostandard, folkeliv, osv. 

En fin skildring av livet på slutten av 50 tallet, med holdningene som endres og suget etter å oppleve noe nytt i livet, ny musikk, nye folk, nye steder, for unge mennesker....

Utrolig bra serie!

Boka kom ut på Cappelen Damm 2018

540 sider

Kilde: Biblioteket

Christensen, Lars Saabye "Byens spor"

Et bilde av Oslo, familieliv og hendelser fra etterkrigstiden.

Denne boka handler om familien Ewald og Maj Kristoffersen, de bor i Kirkeveien 127, Oslo og året er 1948.  Det er fred i Norge og mange "etterkrigsbarn" er født, May og Ewald har Jesper som er født under krigen. Det er harde tider for mange og Maj er aktivt med i Røde Kors.

Ewald er en glad litt tykk mann som elsker å ta seg noe å drikke sammen med gutta på jobben, etter arbeidstid på Bristol. Maj er 32 år og hjemmeværende, sosial og hjelpsom, liker å se på pene ting og prøve lekre kjoler, men økonomien tilsier at det kan hun ikke gjøre, så det får holde med drømmene. Fru Vik er en eldre enslig, barnløs kvinne som bor i etasjen over dem, hun har telefon og ser ofte etter Jesper. En dag møter hun en enkemann på kirkegården og vennskap oppstår, men tør hun å håpe på kjærligheten en gang til? 

Maj tar med Jesper til legen fordi han har fortalt fru Vik at Jesper har sagt at han faller om natten.

Jesper har livlig fantasi og er en gutt som handler mer med hjertet enn hode, noen ganger. Han har en venn Jostein, slaktersønnen som nesten er døv. Jesper begynner på skolen, May er gravid, men Jesper vill heller ha et piano enn et søsken...

Ewald blir syk, men sier ingenting til kona. Han endrer seg og jeg føler at det er han jeg blir mest kjent med i boka. Mange tanker som surrer rundt i hodet hans og så ekstatisk han ble når de fikk telefon...

Jesper drar til besteforeldrene i Hurdal på sommerferie, hugger ved med bestefaren.

Når han kommer hjem er alt forandret, nytt kjøleskap. Faren har blitt såååå tynn, og Stine har blitt stor og fått seng i stua.

Dette er en bok om dagliglivet på slutten av 40tallet og hvor vanskelig stilt mange var og fikk hjelp av Røde Kors. 

Tenk at folk gikk mann av huset for å se det nye Rådhuset i Oslo i 1950. Alle var opptatt av dette stygge bygget, men alle ble forundret og fasinert av det når de får se huset innvending. Se bildene under som jeg tok for noen år siden.

En fin skildring av Oslo, familieliv og miljø fra slutten av førtitallet begynnelsen av femtitallet. Det er mye humor i boka, men også triste hendelser som får store konsekvenser både for slakterens sønn Jostein og May sin familien.

Norges røde kors og arbeidet som ble nedlagt i dette får vi god kjennskap til. Det sier mye om tiden, men tok litt mye plass. En varm og hyggelig bok om tiden da. Jeg har lest at dette skal bli en trilogi så jeg skal nok følge med familien. Særlig fordi boka ender litt trist.

En god bok!

Flotte skildringer fra Oslo, og hvordan omgangsformene har endret seg oss medmennesker i mellom. 

Cappelen Damm, utgitt 2017,
442 sider
                                                   Noen bilder fra Oslo Rådhus!

Oslo rådhus er en kommunal bygning i Oslo som huser bystyret, byrådet og visse andre kommunale organer. Dagens rådhus ble oppført 1931–50 etter tegninger av arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Rådhuset ligger i Oslo sentrum på nordsiden av Pipervika, det vil si ut mot Rådhusplassen, rådhusbryggene og honnørbryggen ved Oslofjorden. Øst for Rådhuset ligger Akershus festning, rett bak Fridtjof Nansens plass.

Rådhuset er bygget i rød teglstein med to tårn på henholdsvis 63 og 66 meter. Det østre tårnet har et klokkespill med 49 klokker. En rekke arrangementer og seremonier finner sted i rådhuset. Den ene begivenheten som er sikret internasjonalt mediafokus hvert år, er utdelingen av Nobels fredspris.

(Fra Wikipedia)

Rådhushallen
Henrik Sørensen og Alf Rolfsen har stått for utsmykningen av Rådhushallen, som er 31 meter bred, 39 meter lang og ca 21 meter høy. Gulvet og delvis også veggene er kledd med marmor. Rommet har en rekke veggmalerier som gir et bilde av nasjonen og byen i mellomkrigstiden og under okkupasjonen, og viser utviklingen av byens næringsliv, med fremveksten av arbeiderbevegelsen. Monarkene og byens skytshelgen St. Hallvard inngår også i programmet (Fra Wikipedia)

 .

jeg må innrømme at det er utrolig mange år siden jeg var her, men det er storslått vakkert.

Rådhuset er vakker, men under bilde til venstre ser vi at det trenger litt renovering

Toalettet i Rådhuset er en fryd, er det ikke like vakkert som en festsal?
Har du ikke vært på Rådhuset, så ta deg en tur innom der!