Cusk Rachel "Transitt"

En novelle/dagbok med mange fine fascinerende historier fra folk i farten.

Bok nr. 2 i en serie på tre. Den første het "Omriss", små fortellinger fra et opphold i Athen med et skrivekurs med en ukes varighet som ramme. Ut fra dette reflekteres, tanker og historier om hvordan vi formes som mennesker, gjennom ulike møter med ulike skjebner. Særlig barndom, svik, sorg, moral om å være sin lykkes smed, her i livet. 

Denne boka handler om folk som er på veg ett eller annet sted. Derfor den passende tittelen "Transitt". Faye som er hovedpersonen i denne boka også. Hun er en forfatter som har også ulike oppdrag på for eksempel: festivaler og underviser voksne elever i skrivemetodikk.

Faye har akkurat skilt seg fra mannen sin og har flyttet inn i en rønnelignende leilighet i London som må renoveres. Det blir både konfrontasjoner, hat, sinne og vennskap med nabolaget, der hun strever med å bygge seg en ny tilværelse for seg og de to sønnene, bare leiligheten blir litt mer beboelig. Selv er hun nærmest husløs, barnløs (fordi barna bor hos faren).

Hun er fri og vil leve et kvinneliv, men det har blitt et liv med mye kaos, med alt som skjer rundt henne.  Boka består av mange små scener, med leiligheten og renoveringen av den som en rød tråd.  

Boka kan minne litt om en dagbok i formen, hvor vi følger Faye rundt om og treffer mennesker. Faye selv utleverer ikke seg selv og sine tanker sier ikke hva hun selv mener, det er de hun møter som eksponerer seg.  Historiene skifter fort, uten noen tydelig slutt. 

Noen eksempler fra boka: 

Dale, frisøren som snakker om sannheten ved å bli gammel, få grått hår og endres. Han som ser nevøen bak masken og hjelper han til nye muligheter ved å gi han tillit! Han sier, "jeg er bare en frisør, ikke psykiater noen mange tror frisører er". 

På litteraturdagene: Historien om Oliver, han som har blitt hjemløs, fordi han forelsket seg i Marc og var husmor for han i tre år, før han ble kassert. Foreldrene hans som ikke ville se han, fordi han er homofil. Nå fikk han bo hos Julian, den gode fe som bruker språket, teksten som våpen.

Hennes voksne elev Jane som vet hva hun skal skrive, men ikke hvordan? Hennes litt surrealistiske fortelling om en maler, merkelig og fin symbolsk historie.

Snekker Tony som er fra Albania og hans spill med de sinte naboene under (trollene), morsomt.

Mannen Faye dater og fortellingen han har. Han og søsteren var adopterte og hvordan sinnet blomstret i han som 17-18 åring, han som hadde vært en engel som barn. Han beskriver typiske trekk hos adoptivbarn, som opprør, samhold, hat, svik. Hun får virkelig satt ord på det.

Aller mest fantastisk er nok historien om fetteren Lawrence som hun reiser og besøker og det selskapet som er der. Utrolig bra, snakk om transitt. På jakt etter lykken, men finnes den eller må man skape den selv?

En bok man storkoser seg med, en og en fortelling om gangen. Alle de fengende historiene, de svirrer rund i hodet mitt og vil ikke helt hoppe ut!

Gleder meg til å lese siste boka som nå har kommet ut, den heter "Kudos"

VELDIG FENGENDE!

Rachel Cusk er kanadisk-britisk (f. 1967) ble allerede i 2003 kåret til en av de tjue beste britiske unge forfatterne av det litterære magasinet Granta. Med denne 1. ste boka "Omriss" boka fikk hun et litterært gjennombrudd i 2014. Dette er 2.ste bok i en trilogi. (Fra coveret)

Utgitt på Gyldendal, 2018, 224 sider

Originaltittel: Transit, 2016

Oversatt av Agnete Øye

Leseeksemplar fra forlaget

Ishiguro Kazuo "En kjempe begravd"

Nå skal vi langt tilbake i tid, med myter, drager og skrømt!

Dette er en roman tilbake til tiden da verden var en ukjent arena og kriger, makt, overtro og drager, fantes i troen og verden blant folk. Vi er tilbake i til det post-romerske Britannia på slutten av 500-eller tidlig 600 tallet.

Det som er litt morsomt er at dette er tredje boka jeg leser av denne forfatteren og dette er en fantasiroman, den er totalt annerledes en de to første, totalt! 

Boka starter med at et eldre ektepar skal dra og besøke sin sønn i en annen by. Ekteparet er Axl og Beatric som har blitt gamle og de bor i en liten landsby, med underjordiske ganger. De har blitt fratatt å ha lys i huset sitt, noe som plager dem om kvelden. De er litt i opposisjon til regelverket i byen, for de føler seg ikke helt verdsatte mer. 

De lever i en tid som er slitsom og all energi brukes på å overleve, så folk er nesten ute av stand til å huske de viktige ting her i livet. Men, de har en sønn og han bor i en annen by langt vekk, det minnes de. En dag pakker de sekken og legger ut på en strabasiøs tur til fots, for å komme til sin sønn.

De treffer mange folk, både hyggelig som de får mat og overnatting hos, og skumle folk. Samhandlingen mellom folkene de møter og dialogene er noen ganger veldig lange. (da faller jeg litt ut)

På sin ferd treffer Axl og Beatric, noen viktige personer, det er krigeren Wistan, som er sakser og var Kong Arthurs trofaste ridder. Gutten Edwin, han slår seg sammen med dem på sin veg, han har magiske evner.  De møter også en ridder, Sir Gawain som har en hest og  rustning, han blir en viktig brikke i jakten på dragen Querig. Det er denne dragen som lager en dimme/tåke slik at folk mister hukommelsen, derfor må dragen drepes. 
   

Den klokke Fader Jones sier at dere kan dra til deres sønn, når dragen er drept. 

Axl og Beatric møter en båtsmann hvis oppgave det er å ta folk over til de dødes øy. Bare dersom et par kan overbevise han om at de virkelig elsker hverandre vil han ta dem med over sammen. De blir plaget av redsel for at de ikke vil klare testen og dermed bli avskilt som par for alltid. 
Kan kjærligheten overvinne alt? Selv døden? 

Boka er full av referanser til britisk mytologi, sagn og fortellinger som jeg ikke kan nok om, til at jeg skjønner alt. Derfor må jeg innrømme at den ikke falt i helt god smak hos meg.

Dette er en Fantasy roman, men litt for eventyraktig til at jeg klarte å henge med på alle drager og skrømt de sloss med på sin veg. Jeg klarte ikke helt å konsentrere meg nok i alt dette og falt stadig av og måtte se, hæææææ hva har jeg lest nå? 
Men, etter en lang stund ble jeg ferdig med boka tilslutt. 

Slutten var bra, den var mer mellommenneskelig slik at jeg forsto alt.

Dette er en sjanger jeg personlig ikke er helt godt nok kjent med. 

Liker du Tolkien-bøkene, er denne midt i blinken. Jeg likte filmene men ikke bøkene, det ble som her,-for urealistiske, flytende  og eventyr historier for meg.

Morsomt at en og samme forfatter kan skrive så ulik litteratur.  
Resten av dagen og skumring over landskap er to andre bøker jeg har lest av han

Utgitt 2016, Cappelen Damm

Sider 352,

Lånt på biblioteket

Honeyman, Gail "Eleanor Oliphant har det helt fint"

En tankevekker av en bok om omsorgssvikt og viljen til å klare seg selv.

Dette er en bok man lett kan si er en glad bok, men for en gripende og tankevekkende bok. Jeg lo, smilte og gråt med Eleanor når jeg fikk hennes harde historie, som hun skjøv under teppet og sa, jeg har det helt fint!

En forferdelig barndom med en litt forskrudd mor, brannen, tapet av søsteren og alle fosterhjemmene hun bodde i som ikke gav henne noe støtte eller forståelse.

Eleanor er snart tretti år og jobber på et designbyrå, i administrasjonen, på kontoret med fakturering. Der fikk hun jobb som 21åring og har det bra. Den dagen hun kom til jobbintervju hadde hun aldri trodd at jobben skulle bli hennes. Men, Bob, sjefen synes nok synd på Eleanor der hun satt med et blått øye, brukket arm og noen utslåtte tenner. Hun hadde papirer på sin universitetseksamen i klassiske studier men ingen erfaring.

Hun er en arbeidsom jente som er døds nøyaktig og pirker på det meste, for rett er rett og ingen slurv. Ingen på jobben ser henne, for hun er som en grå mus der hun utfører jobben sin i ensomhet. Hun snakker helst ikke med noen for hun vil ikke utlevere seg selv, og blir betraktet som naiv og merkelig av de andre på jobben.

Vi skjønner at hun har hatt en traumatisk barndom, med en mor som innprenter at henne i hele oppveksten bare negativt om seg selv, kan ikke noe og er ingenting.

Eleanor sier hun har kontakt med moren hver onsdag på telefon, hun er på en institusjon, sier hun. Hvem faren er får hun ikke vite.

Eleanor har vokst opp i ulike fosterhjem og har opplevd mye merkelig, beskyldninger som ikke stemmer med virkeligheten osv...Hun får oppfølging to ganger i året, som er helt overfladiske kontroller. Hun er ensom, men liker det for da er hun trygg. Rutiner er viktig for henne.

En dag avstandsforelsket hun seg i en musiker, det er drømmen om mannen! Hun kjøper seg datautstyr for å ha hjemme og bruker mye tid på å følge hans bevegelser på nettet. Han blir en besettelse og hun endrer stil.

En dag snakker hun med dataansvarlige Raymond på jobben og de går sammen ut av lokalet. De ser en mann falle om på gata, de ordner sykebil og før man vet ordet av det er de to inkludert i familien til Sammy og hans barn.

Det er en nye opplevelser for Eleanor, livet endres totalt for henne.... mer sier jeg ikke.

Så drikker hun seg fra sans og samling. Raymond oppsøker henne. Selvbedraget om en fremtid med en sanger jeg ikke kjente, hvorfor hadde jeg trodd at jeg kunne leve et normalt liv. Jeg trenger noen som kan hanskes med mamma! Hvordan skal man leve livet, ingen har lært meg det! Jeg trenger noen som kan ta vare på meg.....

Eleanor skjønner ikke selv at hun er psykisk ustabil og at hun trenger hjelp. Raymond overtaler henne. Han har valgt selv å ha en relasjon til meg, så han må bry seg om meg, mener Eleanor.

Raymond kommer på besøk, han har med en katt til henne. Så varm og god den er, den blir en fin trøst. Raymond hadde funnet katten i søppelkassa. Glenn, skal hun hete, sier Eleanor.

Maria Temple, psykologen, hun lignet på en apekatt med gull golf-sko, hun er negativ til henne i starten, men det snur seg og hun begynner å fortelle om livet sitt. Mamma er den eneste mammaen jeg har, men skyldfølelsen over hva som skjedde. Jeg skulle ha passet på Marianne, jeg sviktet henne sier hun gråtkvalt til psykologen.

Raymond er en gutt som liker henne, setter pris på og snakker pent til henne. De åpner seg for hverandre og er kompiser. Han gleder seg til hun kommer tilbake på jobb og det gjør Bob også. En positiv slutt, hvor hun leser avisutklippene på hva som egentlig skjedde i 1997.

Dette er en roman som er så godt skrevet at man klarer ikke å få Eleanor ut av hodet. Det er en psykisk forvandling den jenta gjennomgår i løpet av boka. Dette er absolutt en viktig bok.

En spark til hjelpeapparatet, andre medmennesker og samfunnet vi lever vi. 

Boka er humoristisk skrevet og tar for seg tematikken om at vi må bli bedre til å bry oss om hverandre, se mennesket bak sminke, klær og sosial status.

LES DEN, VELDIG BRA!

Utgitt på Aschehoug 2018, oversatt fra engelsk.

415 sider. lese eksemplar

Utgitt på lydbokforlaget 2018, lest av Elisabeth Vatn

12t 35 minutter, lytte eksemplar

Andre som har lest den Bjørnebok

Gardam, Jane "Venner til sist"

Den siste boka om advokatene som styrte det engelske imperiet, hvem var de egentlig?

Bok nr.3 begynner med begravelsen til Old Filth, Edward Feather. Dette til tross, er dette den morsomste og mest rørende av bøkene.  

Det er spennende å høre hva de tenker om hverandre og hvordan de har sett på hverandre. De var en gjeng med engelske advokater i Hong Kong, men de viste egentlig ikke noe særlig om hverandre. De var bare fiender og strebet seg fram, mot høyere og høyere karriere og heder i det engelske imperiets storhetstid. 
Hvordan de har strebet seg fram, med massevis av intriger og mye baksnakkelse om hverandre. Alt dette blir skildret på en fantastisk flott og humoristisk måte. Hun har tydelig en god innsikt om alderdom (forfatteren er selv født i 1928) og ser ironien i de ulike personene også etter deres død.

Den første  boka handler mest om Edward Feather, født i Malaysia. Moren døde og han flytter til ammen og han snakker bare malayisk. Faren sender den stammende gutten til England, for skolegang og han utdanner seg vider til advokat. Edward giftet seg med Betty og de bodde i Hongkong, til de var nær 70 år gamle, flytter de hjem til England.

Bok to handler mest om Betty. Hun levde et barnløst liv med tørrpinnen Edward. 
Det var Edward sin argeste motstander, den kjekke og utadvendte Terence Veneering, som vant Betty sitt hjerte. Betty forgudet hans sønn Harry, som sitt barn.

I denne boka handler det mest om Terence (Terry) Veneering. Hvem var han egentlig?

Vi får vite om hans oppvekst, hvem han var, og mulighetene han fikk. Vi blir også kjent med Edward sin forlover, advokat Fred Fiscal-Smith. Han kjente godt til Veneering sin historie, - den sanne historien om han, for de har kjent hverandre fra de var barn. Noe han ikke gikk rundt og plapret om, men forholdt seg trofast til sin venn Terry Veneering.

Terry ble betraktet som et usedvanlig oppvakt barn, da han vokste opp i Nord England under svært fattige forhold. Moren var kullselger, med hest og vogn. Faren var en russer som brakk ryggen og var sengeliggende mye av tiden. 
Men, Terry med sitt lyse hår var en selvstendig gutt og et viljesterkt barn, som gjennom sin mor hadde fått mye selvtillit og gjennom sin far hadde han arvet et godt hode. 

Terry, snakket russisk med sin far og faren snakket mange språk. 
Som vi skjønner så opplevde Terry litt av en klassereise i sitt liv. Han hadde store ambisjoner fra barnsben av, men å komme fra en slik oppvekst og fram i livet har man også hatt gode medhjelpere på sin veg. 

Fred Fiscal-Smith, kom fra samme sted som Terry.  Han var sønn av rektoren på skolen, litt yngere enn Terry, en flink elev og student.  Han har jobbet mange år i Singapore som advokat. Slik Edward og Terry også gjorde. 
Når de vender nesa hjem kommer de alle i samme situasjon, de hadde tjent mange penger, men penger er ikke alt. Fred ble aldri helt aksepter som nær venn hverken av Edward eller Terry, og er blitt en ensom gammel mann.

Ingen av disse tre har barn, Terry hadde sønnen Harry, han døde i bok to. Så spørsmål rundt arv og streben etter å bli rik er ganske ironisk. Hvem skal arve oss? 
De bosetter seg i nærheten av hverandre i Dorset, alle bortsett fra Fred som flytter tilbake til Nord England. 

Et annet advokat ektepar som også var i Singapore, sammen med Fred var  Dalsy og Willy (død).

Fred blir med Dalsy hjem til Dorset, etter begravelsen til Edward. Fred vil så gjerne snakke om gamle dager. Alle er ikke like klare i hodet og det skjer mye merkelig og morsomt pga dette. Fred blir nærmest skysset på dør og blir veldig skuffet, noe Dalsy angrer på, så det blir forsoning tilslutt.

En fantastisk god serie, jeg har storkost meg med!

Jane Gardam skriver veldig bra, med masse ironi, menneske kunnskap og humor. Veldig gode beskrivelser av folk, klær, stil. Boka er skrevet i og om den tradisjonelle overklassen i stil og form, men konsekvensene av det kan være noe annet...

Dette er en bokserie om vennskap, lidenskap, kjærlighet, lojalitet, uvennskap, svik, mishandling, klassereise, penger, stil, arv osv...

Den har en fin fortellerstruktur og er spennende både historisk og i klasse skildringene. 

Denne serien anbefaler jeg, den er veldig bra! 

Kunne skrevet mye om denne boka, men vil ikke røpe alt for mye.

Anders Ribu er fantastisk god til å tolke teksten. Stemmen hans passer så perfekt og han leser så levende og tydelig, veldig bra! 

Takk, Anders Ribu du gjør lydboka til en kjempeopplevelse!

1. bok: En ulatelig mann
2. bok: En trofast hustru
3. bok: Venner for livet

Utgitt på LYDBOKFORLAGET
Oversatt fra engelsk: Ragnhild Eikli
spilletid; 6t 50 min
orginal tittel: Last Friends  
Lytteeksemplar fra forlaget


Jane Gardam f 1928, engelsk og har gitt ut mange barnebøker, romaner og noveller. Fra Wikipedia.

Andre som har lest den: 

Cusk, Rachel "Omriss"

Dette er en helt spesiell bok, merkelig, men fengende med alle sine historier!

Dette er en bok som er består av mange historier, små og lange som forfatteren Faye får iløpet av ei uke, når hun skal ha et skrivekurs i Athen.

Den første møter hun rett før hun skal ta flyet: 
Boka begynner ganske spesielt med et møte med en mangemillionær, han var så opptatt av å gi meg omrisset av livshistorien sin. Ønsket han å bli forfatter?

Den andre fortellingen er sidemannen på flyet:

Jeg skal til Aten og holde et skrivekurs, for å tjene penger, sier hun. Sidemannen min i flyet er greker og de begynner å prate. Han begynner å fortelle om sin oppvekst og hvordan han opplevde å bli sendt på kostskole i England fra den greske øya han kom fra. "Så alle faktene mine er engelske, mens hjerte er gresk", sier han. Å vokse opp på ei øy med matrikatet styre, hvor han var fjerde sønnen, var som en synd for foreldrene. Derfor hadde han lange krøller og moren kledde han i kjole, det ble frihet fra dette når han kom på kostskolen.

Forfatteren forteller om sitt ødelagte ekteskap og følger opp med å fortelle om sine to ødelagte ekteskap. Om det første sier han "Vi traff en hump i veien og derved veltet vi", vi hadde inntil da hatt et lykkelig ekteskap,-autentisk ekteskap. Det har jeg ikke opplevd siden og var for 30 år siden, etter det har livet ikke blitt det samme. Med mange drømmer, hard jobbing og økonomisk katastrofe "men jeg tror på kjærligheten», sier han.

Forfatteren skriver: Alt dette får meg til å tvile på om han snakker sant, dette er hans versjon, hans syn, var det virkelig slik?

Da de går av flyet ber han henne om at de kan møtes igjen. Etter noen dager ringer han. Han forteller at han har vært gift og skilt tre ganger, når de kjører til havnen. Han kjører ustrukturert og snakker i veg. Forteller om sønnen som lider av schizofreni, det var han som var sperret inne og det tåler han ikke. Moren ville ikke ha noe mer med han og gjøre, så han bor hos meg, sier han. Båtturen er litt macho kjøring også og hun er livredd, de bader og samtaler, før de kjører tilbake.

Den andre læreren på skrivekurset er Irske Ryan på 41 år. Han forteller om sin oppvekst i Dublin, i en leilighet som var rå og luktet mugg, der levde de på en usunne måte. Han fikk et stipend og dro til USA på skrivekurs, samtidig vervet broren hans seg inn i den amerikanske marinen. Vi kom hjem begge tre år etterpå, veltrente og slanke. Jeg med lærerutdanning, bok-kontrakt og kjæreste, men broren min kom hjem med en grotesk tatovert kropp og psykisk ustabil.

Forfatteren lurer på hvorfor han dro tilbake: Han ville dra hjem, han synes folk i USA var så anonyme, de hadde ingen røtter slik jeg har som irsk.

Ryan gav ut en novellesamling, men så ble det ikke mer. Han hadde mer en nok med undervisningen, tre unger og huslån. Han mener også at lidenskap om å skrive, må være der. Det hjelper ikke å få tid til det, sier han.

Faye bor i en leilighet utleid av gresk forfatter, ryddig og fin. Sentralt, med cafe rett nedenfor. Hun tolker kvinnen som bor der ut fra sine egne referanser som hun gjør om inventar, ryddighet osv. På skrivekurset ber hun elevene fortelle om hva de opplevde på veien hit i dag. Man opplever fortellingene på en ny måte og det er noe av det hun vil ha frem i dem og i boka.

Hennes gamle greske venn, Paniotios på 51 år, har drømt i mange år om et eget forlag. Drøm og virkelighet var langt fra hverandre, innrømmer han. De møter en tredje person Angeliki, som har blitt en berømt forfatter, han synes ingen ting om boka hennes. 
Men, mange fine historier, konklusjoner, sannheter og et hyggelig møte ble det.  Jeg kommer ikke inn på flere historier, for det er så mange. 

Man får mange historier fortalt, mange av de handler om foreldre og barn, relasjoner mellom dem som endres når de skiller seg. Eks: Hvor ensom man kan føle seg på ferie med sine tre egne unger.  
Elevene på skrivekurset får ulike oppgaver som skal besvare, mange av disse refereres her i boka. Så det er mange historier om dyr, utseende og hva man spiser og drikker. Disiplin, smerte, kjærlighet og andre følelser er også momenter som gjentas ofte i fortellingene.

Fantastisk flotte beskrivelser av folk og stemninger, om hverdagen og ting som skjer.  Hun dramatiserer veldig bra og skriver lekende lett. Dette er en frisk, original og en tankevekkende bok. 
Faktisk leste jeg et kapittel hver dag som er en historie og den ble surrende i hodet mitt den dagen. Det var spørsmålene som kom opp underveis og som man begynte å reflektere over. 

En meget spesiell bok!

En bok jeg likte veldig godt og anbefaler. LES DEN! 
Det står bak på coveret, for å skjønne denne boka må du lese den, det stemmer!

Rachel Cusk er kanadisk-britisk (f. 1967) ble allerede i 2003 kåret til en av de tjue beste britiske unge forfatterne av det litterære magasinet Granta. Med denne boka fikk hun et litterært gjennombrudd i 2014. Dette er 1.ste bok i en trilogi. (Fra coveret)

Utgitt på Gyldendal, 2018

Originaltittel: Outline 2014

Oversatt av Agnete ØyeOversatt av Agnete Øye
Leseeksemplar fra forlaget

Smith Zadie "Swing Time"

                    

Kan man bli sin egen lykkes smed?

Vi er i England, i et arbeiderstrøk hvor to jenter ca. ti år, med brun hudfarge møtes på et balletkurs. Det er fortellerstemmen, jeg og Tracy. 

Moren min følger meg dit, hun liker ikke at jeg og Tracy blir bedre og bedre venner, og henger sammen hele tiden. Tracy bor sammen med moren sin, faren hennes sitter i fengsel.

Det var alltid Tracy, og jeg, en gang ble vi buden i bursdag til Lilly, hun var så barnslig, og vi kledde oss ut, med klær vi fant i morens skuffer. Lilly var hvit, det var de andre barna også, så stygge ord om svarte kom ...…

Tracy hadde takt og rytme, jeg hadde ingenting på dansegulvet å gjøre. Vi danset og så på dansefilmer og musikaler, hver dag hjemme hos henne etter skolen, moren var på jobb.

 Så dette handler mye om identitet, dans, musikk,  rase og samfunnsklasse som de vokser opp i.

Hver lørdag måtte jeg og faren min, som var engelsk ut av huset. Mor skulle lese seg opp, hun skulle bli til noe, fordi det hadde hun ikke fått muligheter for på Jamaica, der hun vokste opp. Da dro vi ofte til onkel Lambert, mors bror. Der satt de to gamle vennene og røyka hasj og man skulle man tro at vi var på Jamaica med alle plantene rund over alt.

Boka hopper mellom fortid i oppveksten, ungdomstid og om årene hun var hos Aimee. Barndom og ungdomsminner kommer i en god miks med historier eks: uventede halvsøsken faren aldri har snakket om, ungdomsfyll, vennskap, dop, tjuveri, utprøving av sex og livet hun har levd de siste ti årene. Noen ganger må man konsentrer seg virkelig for å få med alle sprangene.

Aimee, er en kjent sanger fra Australia. Jeg stemmen sier: jeg fikk jobb hos henne, som 30 åring, ble head-huntet som personlig assistent. Aimee er spesielt kjent som videoartist, og det hadde jeg jobbet med. Aimee var 42 år, men så ut som hun var 26 år, hun brukte mange timer hver dag til trening og mye tid for å bli kjent med meg.

Moren min synes jeg var for besatt og ble styrt av Aimee, og som foreldre forventet moren min at hun snart skulle få barnebarn, noe jeg selv ikke var opptatt av, jeg så bare alle fordelene med å kunne reise rundt og ha det fint.              

Tracy og jeg kommer vekk fra hverandre i mange år, forteller hun Aimee. Tracy kom inn på skole og ble danser, men jeg ble «gotter», inntil jeg fant ut at jeg måtte studere. Moren ble ikke imponert da jeg dro for å gå på høyskole i tre år, vi kranglet og ble uvenner. Moren fikk en høy utdannelse, det hun jobbet hard med som voksen. For henne var det en selvfølge at jeg utdannet meg.

Aimee skal starte skole for piker i Afrika ,i Senegal «Det rosa huset», hun ordner lokaler og lærere ved hjelp av folk der nede. Hun pøser på med penger, det er fint så setter vi folk i arbeid, - utdanning for jentene, mente hun. Jeg drar ned dit mange ganger, og registrerer at ting ikke alltid blir slik man trodde. Midlene forsvinner på vegen og man kan ikke styre et folk. Det er også uro i folket som ikke har de samme forventningene og tradisjonene som vi har.

Afrika, og åpning av skolen, med den merkeligste barne-paraden jeg noen gang har hørt om....mye refleksjoner over u-hjelp, de som drar over havet- båtflyktninger osv.

Men da Aimee adopterer et lite nyfødt barn, blir det en skikkelig kontrast i fortellingen. Dette liker ikke fortelleren …..det må du finne ut av selv, hva som skjedde, les boka!

 (Mange likhetstrekk hele vegen mellom Aimee og Madonna, tenker jeg.)

Moren ligger for døden på et hospits, hun har vært den pågående lokalpolitiker og feminist hele sitt voksne liv. Men, nå har hun ingen som støtter henne, når hun ligger nede, folk forlanger og forlanger at hun skal ordne opp. Mobilen har hun gjemt.

Dette er en lydbok på ca.13 timer og det er de basale ting i livet som kommer opp gjennom hele boka. Vi ønsker alle å skaffe oss utdanning, penger, leilighet, familie og ha det godt. 

Er det de samme kravene like over alt i alle klassesamfunn og land? 

Kan vi dytte penger, datamaskiner til Afrika og tro at alt ordner seg? 

Religion, kan vi knipse med hendene og si se her…..

Forfatteren peker på utrolig mye viktig, den handler om de store linjene i verden. Hvordan vi kan omgås og hva er lykke, og vellykkethet? 

Handler det om man er hvit, brun eller svart?

Kan vi endre andre folk, ved og ikke akseptere andres form for levesett.

Mye spennende og aktuell tematikk blir tatt opp.

Fortellerteknisk, litt mye hopp og sprette, som blir en bagatell etterhvert når man kommer inn i stilen.

 Jeg fikk absolutt lyst til å lese mer fra denne forfatteren, spennende dame!

Om forfatteren:

Denne boka er ganske så selvbiografisk når man går å ser på Wikipedia: Zadie Smith, født 1975 er født Sadie, i England oppvokst i et arbeiderstrøk. Moren hennes er fra Jamaica og kom til England i 1969, Faren er engelsk, med et ekteskap bak seg, så hun har to halvsøsken, en søster og en bror. Som barn var hun begeistrer for dans, særlig steppdans, som i boka.

Hun har skrevet en rekke betydningsfulle romaner; særlig  hennes debut, "Hvite tenner"  (2000). I 2003 ble hun inkludert i det britiske litterære tidsskriftet Grantas liste over de tyve beste unge forfattere. (Hentet fra Wikipedia)

Lest av Fanny Vaager, bra!

Utgitt på Lydbokforlaget, 2018

Oversatt fra engelsk av Hilde  Stubhaug

Spilletid ca. 13 timer

Lytteeksemplar

Andre som har lest boka: Tine 

Tre bilder jeg har tatt i Tanzania.

Rytme og glede lyste det av disse!

 

 Hun må passe lillebroren på dagen, tatt på Zanzibar. 

Unge jenter, lurer på hvilken  krav og drømmer de har..... 

Riley Lucinda,"Kjærlighetsbrevet"

En skikkelig kjærlighetsroman med hemmeligheter, mystiske historier, de kongelige og drap!

En suppe av alt kan man si, men den er skikkelig godt komponert og fortalt. Selv om noe naturlig vis ender ofte slik man forventer, men ikke denne gangen. En dameroman vil jeg kalle dette, men det er ok etter å ha vært seriøs en tid ang. mine bok-valg, mens jeg har jobber på verkstedet, for den er underholdene.

Jeg trodde dette var en av de nye syv søstre bøkene, da jeg bestilte den på biblioteket, men det var det ikke. Denne boka er selvstendig og har mye krim i seg, med skumle typer, skygning, mystikk, hemmeligheter og underlige ting som skjer.

Joanna er en fersk journalist og får i oppdrag og dekke en begravelse for avisen hun jobber i. Hun ankommer kirken litt "heseblesende", i seineste laget og fryktelig forkjøla. Hun finner en plass ved siden av en eldre liten kvinne. Denne kvinnen får et illebefinnende, når hun ser mannen i rullestol. Johanna hjelper henne ut til en Taxien, men mannen nekter å kjøre den dødssyke damen hjem, uten at hun følger henne. Slik blir det til at hun blir med henne hjem og de snakker sammen i Rosa sin leilighet som stinker og er overfylt med kasser.

Etter noen dager kommer det et brev til avisredaksjonen med Joanna sitt navn utenpå. Det inneholder noen dokumenter fra den gamle damen, et program og noen dokumenter med mange kryptiske hentydninger, denne gåten er det som må løses. 

Joanna drar for å besøke den gamle, men Rose er død og leiligheten tømt. Hvor er sakene hennes og liket hvor har det blitt av? 

Simon er henne barndomsvenn, hun forteller han historien. Han jobber med ting ikke hun vet helt hva er, men det viser seg at han jobber innen sikkerhetstjenesten.

Mannen hun var i begravelsen til var en kjent skuespiller, James Harris. Det skal vise seg at han har hatt litt av et liv, uten at jeg vil røpe noe bortsett fra at det er en forbindelse mellom han og Rose.

Mange forviklinger og James sine to barnebarn blir vi kjent med og nye kjærlighetshistorier kommer og går. Her er det alt man ønsker seg og hva fantasien til forfatteren klarer å spinner.

Vi får en avklaring av hva som skjedde i 1923 mellom James og Rose. Dette skylles fordi arveprinsen er forelsket i barnebarnet og historien fra gamle dager må ikke komme frem i lyset.

Der kunne boka sluttet, men så virker det litt merkelig. Det er som om forfatteren angrer hva hun har skrevet på slutten og finner på noe nytt, merkelig avslutning. 

Men, det er kjærlighet, og hemmeligheter så det holder i denne boka. 

En skikkelig koble ut roman, triviallitteratur.....med litt snert!

Det som slår meg mest med denne boka er at har en god klaff med virkeligheten angående det kongelige bryllupet som skal være til våren i England med Harry og hans skuespiller kjæreste. Den utvalgte skuespillerinnen og mye av den samme tematikken taes opp, som media nå har diskutert i England etter at forlovelsen ble offentlig.

Dette dilemmaet, må jeg oppgi alt angående skuespilleryrket, lurer Souy på. Kan jeg virkelig ikke gå et skitt uten vakt? Nei, det skjønner ikke Arch er noe problem, han er jo født inn i det. Men, å komme inn i dette vil medføre så store endringer i hennes eget liv så.......hva blir det til må du lese selv?

Hedda Munthe leser bra som alltid.

Utgitt på Cappelen Dam, 2017

Originaltittel: "The Love Letter"

Spilletid 17.25 min

Lånt på biblioteket