Gøril Emilie Hellen "Hundreogtretten"

 

En fin bok om et viktig tema, å miste et barn og valgene man må ta.. 

Irene og Peder er gift de har datteren Eira på fem år sammen. Peder har Sondre og Iver fra et tidligere ekteskap,  de veksler med å bo en uke hos faren Peder og Irene, og en uke hos moren Eva og Knut. Det høres veldig enkelt ut å ha det slik, men det viser seg at det er det ikke. Peder som er lege å jobber for Leger Uten Grenser er stadig på farten. Da må Irene ta seg av guttene. Eva vil styre og bestemme over barna sine på sin måte, selv om de bor borte hos Irene.

Irene og Peder traff hverandre som unge for mange år siden, så dro Irene til Frankrike og ble der i 10 år. Hun både studerte der, jobbet som lærer og var sammen med Oliver, til det ble slutt. Hun dro tilbake til Norge og der traff hun tilfeldig igjen Peder på et bokbad, der han snakket om boka si. Det gikk som det måtte ....

De ble et par og hun flyttet inn i hans store gamle hus i Sandefjord. Irene vil gjerne flytte til et mer moderne hus med varmekabler på badet osv. Peder elsker det gamle og vil ha det slik det er, mest mulig autentisk til slik han vokste opp. Han bestemmer og hun føyer seg.

De drar på hyttetur, med deres eget felles barn og hans barn. Ikke til en egen hytte, men til en hytte tilhørende turistforeningen, som de har vært på flere ganger før med barna. Irene hater å våkne opp når hun, eller noen av barna skal ut for å tisse, men ellers er det ok.  

Peder har takket ja til å jobbe en tid i Mosambik, for Leger Uten Grenser. Han gruer seg for å fortelle det, han har heller ikke diskutere det med Irene på forhånd, men husker bestemorens ord: "glem deg selv og lev ditt liv". Dette ble som en leveregel for han, og var ute første gang ute som 28 åring og etter det har det blitt mange turer ut i verden, for å hjelpe nødlidende.  Han hadde lovet Irene at han ikke skulle dra ut igjen, før ungene ble store. Hans siste opphold hadde vært for krevende og slitsomt for henne. 

På hytta opplever Irene og Peder noe uventet med Eira …. Peder, legen ble med helikopteret til sykehuset. Det viser seg at det ikke er håp for den lille jenta. Det er Irene som må ta den endelige avgjørelsen, etter seks døgn i respirator måtte avgjørelsen ta. Irene måtte ta en avgjørelse om å avslutte Eiras liv, hun ble kunstig holdt i live. Et valg hun ikke klarte, "for tenk om hun våkner" tenkte hun. Peder ville avslutte livet hennes, for som organdonor kan hun redde 6-7 andre mennesker, sa han og slik ble det. 

Et år har gått, hun klarer ikke jobben som lærer og er sykemeldt. Hun er tross glad i mannen sin, og sier at det er greit at Peder drar ut i verden. Peder sier til Irene at foreldre mister barn hver dag, så ta deg sammen. 

Vi har guttene, du men ikke jeg (sier hun inni seg). Hun blir apatisk og ensom. Han når ikke lenger inn til Irene, så egentlig fungerer det ok for begge at han drar ute på jobb, men han sliter også med egne tanker. Peder reiste til Hellas for å hjelpe folk, men han er ikke seg selv og klarer ikke å fokusere på oppgavene sine mer. Dette var ikke lett for han heller skjønner vi. 

Det skjer noe når Irene drar alene til hytta, hun utsetter seg for noe farlig … som skremmer henne, men samtidig gir styrke. Hvem har Eira sitt hjerte nå?  Stesønnen Iver har blitt stille, etter Eiras død. Hvordan tok han egentlig at søsteren døde? Sondre, villstyringen kommer en dag på besøk og snur verden opp ned for Irene ….

En vond fortelling, men veldig godt fortalt. Jeg ble skikkelig rørt på slutten, så boka ble helt våt. Det har tatt litt tid for meg å blogge om boka, fordi det har surret så mange ganger på "tenk om situasjoner" i mitt hode. Hva og hvordan hadde jeg handlet i en slik situasjon?  Et spennende og vanskelig tema, men som gav meg mye tanker.

Peder som jeg synes var litt brå og styrende i begynnelsen, hadde nok et godt hjerte tross alt når det kommer til de nærmeste. Han var bare litt mer realistisk i hva som kunne reddes, og gi et verdig liv til andre. En fin tanke, jeg absolutt støtter i dag, men da jeg for mange år siden ble spurt om å gi fra meg en nyre til broren min, sa jeg nei. Det gnagde i meg i mange år, at jeg kunne være så egosentrisk? En annen bror gav han en nyre, så det ordnet seg!

 

 Lese-eksemplar fra Cappelen Damm, 

Takk for hyggelige ord fra forfatter, 271 sider, utgitt 2023.

"Vanære," av J. M. Coetzee

Vi er i Sør- Afrika

 Elida sin "1001 bøker" har en afrikansk forfatter som tema nå i  februar. Mitt valg ble denne!

Professoren David Lurie, jobber på universitetet i Cape Town. Han er 52 år og har to ekteskap bak seg, skilt fra begge med en voksen datter, Lucy.

Hans liv er litt tomt alene, så hver torsdag har han besøkt en elskerinne i et år som han betalte for. En dag ble det brått slutt. Dette synes han var synd og savner henne, hun avviser han.

Han treffer en av sine unge kvinnelige student i parken en dag han går en tur. Det utvikler seg etterhvert til et voldsomt mareritt for David. Når dette ble oppdaget forventet skolestyrelsen at han skulle be om unnskyldning, men han følte seg lurt opp i en felle og sier heler opp jobben.

Han føler seg forfulgt og drar til sin datter Lucy. Hun eier en liten farm, der hun driver med blomster og hunder.  Der bor hun nå alene, etter at kjæresten hennes Helene har dradd tilbake til Cape Town. Faren er ikke så lykkelig over at hun har en kvinnelig kjærester, hvordan er de mot hverandre undrer han seg på..

David tenkte bare på besøk en ukes tid, men blir involvert i landsbylivet og folkene. Et totalt annerledes liv en det han er vandt med å leve. Petrus, som hjelper henne har fått jord av Lucy og skal bygge hus til seg og kone nr. 2. David liker ikke Petrus og mistenker han for å ha mange baktanker.

En dag kommer det tre mannlige personer til gården, som ligger et godt stykke utenfor storbyen. De spør om å få låne telefonen og Lucy slipper dem inn. Det skulle hun ikke ha gjort, for dette utvikler seg til et skikkelig drama. De blir utsatt for et brutalt angrep, som skader og skaker han og Lucy blir skjendet på det groveste.

Dette forandrer dem begge på en måte han aldri kunne ha tenkt seg. Lucy vil ikke snakke om det, men det viser seg at hun har blitt gravid og vil bære fram barnet, noe faren er helt uenig i. David liker ikke at Lucy bor på gården alene, uten noen form for beskyttelse så han føler at han må ta hånd om henne. Hun vil ikke ha han boende der, hun kan ikke være hans barn for evig, hun er voksen.

Etter å ha vært borte fra leiligheten sin, har den blitt robbet også, så han drar tilbake til Lucy.

David får et bosted i nærheten og begynner å jobbe på en mottak for dyr, dyreligaen. Han tar oppgaven alvorlig og særlig behandlingen av å redde døde dyrs ære.

Dette handler mye om maktbalansen i landet, hvordan de fattige svarte har urimelige relasjoner og tanker, til den hvite befolkningen og går til angrep på dem og tar seg tilrette. Det er en bok som på mange måter vil si noe om Sør Afrika etter apartheidregimets fall. 

Også om mennesker sine relasjoner til hverandre, til dyr, skam, om å ta ansvar  og politiet som ikke bryr seg/maktesløse.

En bok som er velskrevet, spennende, ærlig og sannferdig. 

Jeg likte boka!

Boka utkom i 1999, Orginaltittel Disgrace,
oversatt av Aud Greiff.

Storytel, spilletid 8t 4 m 

Det var Lasse Kolsrud som leste.

J. M. Coetzee fikk Nobelprisen i litteratur 2003

Elida sin "1001 bøker" har en afrikansk forfatter som tema nå i  februar.

Jeg var tre uker i Afrika for noen år siden og husker frykten hos de jeg besøkte, da jeg ikke kom hjem til rett tid og det begynte å bli mørkt. 
Vaktene og hundene de hadde og redselen for at bilen skulle stoppe eller punkterte etter at det var blitt mørkt og man ikke hadde kommet seg i hus.  

Tar med noen bilder for moro skyld, for boka fikk meg til å minnes min reise.

To jenter sitter i skyggen bak hytta og slapper av

 Skal L. ta den klippen der? Litt annen standard!

på markedet!

Handel over alt i bredden og høyden

Cusk, Rachel "Omriss"

Dette er en helt spesiell bok, merkelig, men fengende med alle sine historier!

Dette er en bok som er består av mange historier, små og lange som forfatteren Faye får iløpet av ei uke, når hun skal ha et skrivekurs i Athen.

Den første møter hun rett før hun skal ta flyet: 
Boka begynner ganske spesielt med et møte med en mangemillionær, han var så opptatt av å gi meg omrisset av livshistorien sin. Ønsket han å bli forfatter?

Den andre fortellingen er sidemannen på flyet:

Jeg skal til Aten og holde et skrivekurs, for å tjene penger, sier hun. Sidemannen min i flyet er greker og de begynner å prate. Han begynner å fortelle om sin oppvekst og hvordan han opplevde å bli sendt på kostskole i England fra den greske øya han kom fra. "Så alle faktene mine er engelske, mens hjerte er gresk", sier han. Å vokse opp på ei øy med matrikatet styre, hvor han var fjerde sønnen, var som en synd for foreldrene. Derfor hadde han lange krøller og moren kledde han i kjole, det ble frihet fra dette når han kom på kostskolen.

Forfatteren forteller om sitt ødelagte ekteskap og følger opp med å fortelle om sine to ødelagte ekteskap. Om det første sier han "Vi traff en hump i veien og derved veltet vi", vi hadde inntil da hatt et lykkelig ekteskap,-autentisk ekteskap. Det har jeg ikke opplevd siden og var for 30 år siden, etter det har livet ikke blitt det samme. Med mange drømmer, hard jobbing og økonomisk katastrofe "men jeg tror på kjærligheten», sier han.

Forfatteren skriver: Alt dette får meg til å tvile på om han snakker sant, dette er hans versjon, hans syn, var det virkelig slik?

Da de går av flyet ber han henne om at de kan møtes igjen. Etter noen dager ringer han. Han forteller at han har vært gift og skilt tre ganger, når de kjører til havnen. Han kjører ustrukturert og snakker i veg. Forteller om sønnen som lider av schizofreni, det var han som var sperret inne og det tåler han ikke. Moren ville ikke ha noe mer med han og gjøre, så han bor hos meg, sier han. Båtturen er litt macho kjøring også og hun er livredd, de bader og samtaler, før de kjører tilbake.

Den andre læreren på skrivekurset er Irske Ryan på 41 år. Han forteller om sin oppvekst i Dublin, i en leilighet som var rå og luktet mugg, der levde de på en usunne måte. Han fikk et stipend og dro til USA på skrivekurs, samtidig vervet broren hans seg inn i den amerikanske marinen. Vi kom hjem begge tre år etterpå, veltrente og slanke. Jeg med lærerutdanning, bok-kontrakt og kjæreste, men broren min kom hjem med en grotesk tatovert kropp og psykisk ustabil.

Forfatteren lurer på hvorfor han dro tilbake: Han ville dra hjem, han synes folk i USA var så anonyme, de hadde ingen røtter slik jeg har som irsk.

Ryan gav ut en novellesamling, men så ble det ikke mer. Han hadde mer en nok med undervisningen, tre unger og huslån. Han mener også at lidenskap om å skrive, må være der. Det hjelper ikke å få tid til det, sier han.

Faye bor i en leilighet utleid av gresk forfatter, ryddig og fin. Sentralt, med cafe rett nedenfor. Hun tolker kvinnen som bor der ut fra sine egne referanser som hun gjør om inventar, ryddighet osv. På skrivekurset ber hun elevene fortelle om hva de opplevde på veien hit i dag. Man opplever fortellingene på en ny måte og det er noe av det hun vil ha frem i dem og i boka.

Hennes gamle greske venn, Paniotios på 51 år, har drømt i mange år om et eget forlag. Drøm og virkelighet var langt fra hverandre, innrømmer han. De møter en tredje person Angeliki, som har blitt en berømt forfatter, han synes ingen ting om boka hennes. 
Men, mange fine historier, konklusjoner, sannheter og et hyggelig møte ble det.  Jeg kommer ikke inn på flere historier, for det er så mange. 

Man får mange historier fortalt, mange av de handler om foreldre og barn, relasjoner mellom dem som endres når de skiller seg. Eks: Hvor ensom man kan føle seg på ferie med sine tre egne unger.  
Elevene på skrivekurset får ulike oppgaver som skal besvare, mange av disse refereres her i boka. Så det er mange historier om dyr, utseende og hva man spiser og drikker. Disiplin, smerte, kjærlighet og andre følelser er også momenter som gjentas ofte i fortellingene.

Fantastisk flotte beskrivelser av folk og stemninger, om hverdagen og ting som skjer.  Hun dramatiserer veldig bra og skriver lekende lett. Dette er en frisk, original og en tankevekkende bok. 
Faktisk leste jeg et kapittel hver dag som er en historie og den ble surrende i hodet mitt den dagen. Det var spørsmålene som kom opp underveis og som man begynte å reflektere over. 

En meget spesiell bok!

En bok jeg likte veldig godt og anbefaler. LES DEN! 
Det står bak på coveret, for å skjønne denne boka må du lese den, det stemmer!

Rachel Cusk er kanadisk-britisk (f. 1967) ble allerede i 2003 kåret til en av de tjue beste britiske unge forfatterne av det litterære magasinet Granta. Med denne boka fikk hun et litterært gjennombrudd i 2014. Dette er 1.ste bok i en trilogi. (Fra coveret)

Utgitt på Gyldendal, 2018

Originaltittel: Outline 2014

Oversatt av Agnete ØyeOversatt av Agnete Øye
Leseeksemplar fra forlaget