"Idioten" av F. Dostojevskij, 1001 bøker

Kategori 7: les en murstein i Elidas lesesirkel 1001 bøker.

Vi møter den unge mannen, Fyrst Mysjkin 27 år som har bodd i utlandet. Han sitter på toget og skal hjem til St. Petersburg, etter å ha opphold seg i Sveits i fire år. Han har epilepsi og har vært til behandling på for dette i Sveits. Han er en etterkommer av en gammel adelsfamilie, og hans hensikt er å bli kjent med sin fjerne slektning Lizaveta Prokofjevna. På toget treffer han Parfjon Semjonovitsj Rogozjin, han er besatt av en ung kvinne som heter Natasja Filippova Barasjkova. 

Fyrst Mysjkin får høre div. nytt om hva som har skjedd, av ulik grad, både det som har skjedd i virkelige og de uvirkelige  hendelsene dvs. sladder. Han er en mann som er barnslig, troskyldig og tror på alt.

Han har få slektninger i live, men oppsøker denne fjerne slektningen Lizaveta. Han ser sjuskete ut, men en bylt i hånden, men hjelp får han. Han blir mottatt og blir kjent med Lizaveta og hennes tre døtre Aleksandra, Adelaida og Aglaja. De synes det er morsom å høre alle hans historier og tanker om filosofi, kjærlighet, dødsstraff og hans inntrykk fra Sveits. Han har en spesiell medlidenhet med de svake i samfunnet og vi hører flere slike historier som tipper over til religiøse historier eller lignelser. Det ble litt vel mange halv-religiøse fortellinger som ble ganske kjedelige å høre på. Folk engasjerte seg og lyttet. 

I samfunnet i St. Petersburg florerer mange underlige historier og løgnhistorier, misunnelse og falske oppdiktede sladre fortellinger. Sammenkomster og konflikter, er det mange av og fyrsten har sterke meninger. Folk undrer seg er Mysjkin egentlig fyrste? Har han en bror som også skulle ha arv? Mange spekulasjoner.

Han blir bare kalt idioten, for tidligere kunne han ikke ordlegge seg på samme måte, pga. sykdommens sin. Epilepsien hans kunne komme svært uventet og når dette skjedde kunne han virke skremmende på folk, og noen ganger virket han litt gal. Så folk begynner å tro at han er litt gal. 

Men, Fyrst Musjkin var ikke gal, bare veldig naiv og vil alltid være 100% ærlig når noen spør han om noe. Dette er ikke folk i den sosiale kretsen han omgås vant til. Han ler av småligheter som er helt absurde i hans hode og han kan ikke de sosiale kodene. Han ønsker seg det sanne, ekte og gode liv, men hvor finner man det? 

Han ble så lei av å skulle spille skuespill, slik de andre gjorde med hverandre hele tiden. For omverden virker han litt gal, fordi han hadde andre mål og meninger med livet enn alle andre. Uansett hva folk hadde gjort kunne det tilgies mente han, for hans tro på det gode i menneske var viktig.  

Hvem lyver for hvem og hvilke hensikter har ulike folk? Noen blir avslørt og det skaper store skandaler som blir utbrodert i boka, (til det kjedsommelige). Fyrste står for de kristne holdningene, men folk rundt han er mer opptatt av å klatre i samfunnet og hevde ser selv, og fremstilles som egoister. De fattige og de rike får begge sine pass påskrevet, på godt og vondt. 

Veldig mye snakk om kjærlighet, hvem står høyest økonomisk sett, og æren ved å være rik. Dette er alle russiske overklasse jenter og de fra borgerskapet opptatt av, men kan lykke kjøpes for penger? Å komme i rett posisjon og bli kjent i selskapslivet er viktig. Dvs, bli kjent i de viktige kretsene av folk som har noe av betydning. Fyrsten lager litt rabalder, med å knuse en vakker vase og kommer med noen sannhetsord, som ikke faller i god jord.   

Giftemålet, hvem vil Natasja Filippova Barasjkova gifte seg med? Ragozjin er forelsket i henne. Fyrsten roter det til og det blir en kamp mellom to kvinner, han er litt treg og hun som han ville ha drar. En langtekkelig historie som endte i mye folkesnakk, og ble endret underveis til ondsinnet sladder. Det blir til slutt giftemål fot fyrsten, men så skjer det noe virkelig rabalder som ble veldig spennende. ....en uventet slutt.

En hel sommer har jeg brukt på disse bøkene og til tider ble det veldig kjedelig med alle konfliktene med kjærlighet, brever, alle hemmelighetene, pengeproblemer, sykdom, og mannen som var dødssyk. Etter å ha lest en hel del i den danske versjonen, lette jeg og fant hele boka som lyd på storytel, da gikk det unna, fikk med meg alt på nytt og etter nesten 29 timer på øret, når jeg har sparklet og malt ble den ferdig. Erik Hivju leste veldig bra. 

En litt gammeldags bok, tematisk. Ikke minst alle de lange fortellingene som hørtes ut/minner om historier fra bibelen, bortsett fra at de er ikledd Russisk drakt. Men, er i ettertid glad for å ha kommet igjennom den, for mange kloke ord og avgjørelser ble tatt, selv om boka ble i lengste laget, men heldigvis med en spennende avslutning. 

Utgitt 1868-69, Lyttet til i storytel 28 t 48 m, lest av Erik Hivju, og måtte lese en del i bøkene også, mange navn, steder osv. å holde orden på.  Egne bøker, bind 1.og 2. til sammen 719 sider

Litt om, fra bak på boka: 

Fjodor Dostojevskji 1821 - 1881. Faren jobbet som lege ved et av Moskvas verste sykehus for fattige, familien bodde også der og dette har preget liv hans som forfatter og menneske. Denne boka er visstnok den mest selvbiografiske boka han gav ut. Idioten ble skrevet 1867-1868, på den tiden var Dostojevskij i landflyktighet, med epilepsi, fattigdom og spillegalskap. Som f.eks: «Spilleren»

Tematikken i mange av hans verk handler om de ondes problem, om sympati, klasseskille og kjærlighet. Det er spørsmål som vi i den dag den dag sliter med, så intet er nytt under solen. 

Gardam, Jane "Venner til sist"

Den siste boka om advokatene som styrte det engelske imperiet, hvem var de egentlig?

Bok nr.3 begynner med begravelsen til Old Filth, Edward Feather. Dette til tross, er dette den morsomste og mest rørende av bøkene.  

Det er spennende å høre hva de tenker om hverandre og hvordan de har sett på hverandre. De var en gjeng med engelske advokater i Hong Kong, men de viste egentlig ikke noe særlig om hverandre. De var bare fiender og strebet seg fram, mot høyere og høyere karriere og heder i det engelske imperiets storhetstid. 
Hvordan de har strebet seg fram, med massevis av intriger og mye baksnakkelse om hverandre. Alt dette blir skildret på en fantastisk flott og humoristisk måte. Hun har tydelig en god innsikt om alderdom (forfatteren er selv født i 1928) og ser ironien i de ulike personene også etter deres død.

Den første  boka handler mest om Edward Feather, født i Malaysia. Moren døde og han flytter til ammen og han snakker bare malayisk. Faren sender den stammende gutten til England, for skolegang og han utdanner seg vider til advokat. Edward giftet seg med Betty og de bodde i Hongkong, til de var nær 70 år gamle, flytter de hjem til England.

Bok to handler mest om Betty. Hun levde et barnløst liv med tørrpinnen Edward. 
Det var Edward sin argeste motstander, den kjekke og utadvendte Terence Veneering, som vant Betty sitt hjerte. Betty forgudet hans sønn Harry, som sitt barn.

I denne boka handler det mest om Terence (Terry) Veneering. Hvem var han egentlig?

Vi får vite om hans oppvekst, hvem han var, og mulighetene han fikk. Vi blir også kjent med Edward sin forlover, advokat Fred Fiscal-Smith. Han kjente godt til Veneering sin historie, - den sanne historien om han, for de har kjent hverandre fra de var barn. Noe han ikke gikk rundt og plapret om, men forholdt seg trofast til sin venn Terry Veneering.

Terry ble betraktet som et usedvanlig oppvakt barn, da han vokste opp i Nord England under svært fattige forhold. Moren var kullselger, med hest og vogn. Faren var en russer som brakk ryggen og var sengeliggende mye av tiden. 
Men, Terry med sitt lyse hår var en selvstendig gutt og et viljesterkt barn, som gjennom sin mor hadde fått mye selvtillit og gjennom sin far hadde han arvet et godt hode. 

Terry, snakket russisk med sin far og faren snakket mange språk. 
Som vi skjønner så opplevde Terry litt av en klassereise i sitt liv. Han hadde store ambisjoner fra barnsben av, men å komme fra en slik oppvekst og fram i livet har man også hatt gode medhjelpere på sin veg. 

Fred Fiscal-Smith, kom fra samme sted som Terry.  Han var sønn av rektoren på skolen, litt yngere enn Terry, en flink elev og student.  Han har jobbet mange år i Singapore som advokat. Slik Edward og Terry også gjorde. 
Når de vender nesa hjem kommer de alle i samme situasjon, de hadde tjent mange penger, men penger er ikke alt. Fred ble aldri helt aksepter som nær venn hverken av Edward eller Terry, og er blitt en ensom gammel mann.

Ingen av disse tre har barn, Terry hadde sønnen Harry, han døde i bok to. Så spørsmål rundt arv og streben etter å bli rik er ganske ironisk. Hvem skal arve oss? 
De bosetter seg i nærheten av hverandre i Dorset, alle bortsett fra Fred som flytter tilbake til Nord England. 

Et annet advokat ektepar som også var i Singapore, sammen med Fred var  Dalsy og Willy (død).

Fred blir med Dalsy hjem til Dorset, etter begravelsen til Edward. Fred vil så gjerne snakke om gamle dager. Alle er ikke like klare i hodet og det skjer mye merkelig og morsomt pga dette. Fred blir nærmest skysset på dør og blir veldig skuffet, noe Dalsy angrer på, så det blir forsoning tilslutt.

En fantastisk god serie, jeg har storkost meg med!

Jane Gardam skriver veldig bra, med masse ironi, menneske kunnskap og humor. Veldig gode beskrivelser av folk, klær, stil. Boka er skrevet i og om den tradisjonelle overklassen i stil og form, men konsekvensene av det kan være noe annet...

Dette er en bokserie om vennskap, lidenskap, kjærlighet, lojalitet, uvennskap, svik, mishandling, klassereise, penger, stil, arv osv...

Den har en fin fortellerstruktur og er spennende både historisk og i klasse skildringene. 

Denne serien anbefaler jeg, den er veldig bra! 

Kunne skrevet mye om denne boka, men vil ikke røpe alt for mye.

Anders Ribu er fantastisk god til å tolke teksten. Stemmen hans passer så perfekt og han leser så levende og tydelig, veldig bra! 

Takk, Anders Ribu du gjør lydboka til en kjempeopplevelse!

1. bok: En ulatelig mann
2. bok: En trofast hustru
3. bok: Venner for livet

Utgitt på LYDBOKFORLAGET
Oversatt fra engelsk: Ragnhild Eikli
spilletid; 6t 50 min
orginal tittel: Last Friends  
Lytteeksemplar fra forlaget


Jane Gardam f 1928, engelsk og har gitt ut mange barnebøker, romaner og noveller. Fra Wikipedia.

Andre som har lest den: 

Smith Zadie "Swing Time"

                    

Kan man bli sin egen lykkes smed?

Vi er i England, i et arbeiderstrøk hvor to jenter ca. ti år, med brun hudfarge møtes på et balletkurs. Det er fortellerstemmen, jeg og Tracy. 

Moren min følger meg dit, hun liker ikke at jeg og Tracy blir bedre og bedre venner, og henger sammen hele tiden. Tracy bor sammen med moren sin, faren hennes sitter i fengsel.

Det var alltid Tracy, og jeg, en gang ble vi buden i bursdag til Lilly, hun var så barnslig, og vi kledde oss ut, med klær vi fant i morens skuffer. Lilly var hvit, det var de andre barna også, så stygge ord om svarte kom ...…

Tracy hadde takt og rytme, jeg hadde ingenting på dansegulvet å gjøre. Vi danset og så på dansefilmer og musikaler, hver dag hjemme hos henne etter skolen, moren var på jobb.

 Så dette handler mye om identitet, dans, musikk,  rase og samfunnsklasse som de vokser opp i.

Hver lørdag måtte jeg og faren min, som var engelsk ut av huset. Mor skulle lese seg opp, hun skulle bli til noe, fordi det hadde hun ikke fått muligheter for på Jamaica, der hun vokste opp. Da dro vi ofte til onkel Lambert, mors bror. Der satt de to gamle vennene og røyka hasj og man skulle man tro at vi var på Jamaica med alle plantene rund over alt.

Boka hopper mellom fortid i oppveksten, ungdomstid og om årene hun var hos Aimee. Barndom og ungdomsminner kommer i en god miks med historier eks: uventede halvsøsken faren aldri har snakket om, ungdomsfyll, vennskap, dop, tjuveri, utprøving av sex og livet hun har levd de siste ti årene. Noen ganger må man konsentrer seg virkelig for å få med alle sprangene.

Aimee, er en kjent sanger fra Australia. Jeg stemmen sier: jeg fikk jobb hos henne, som 30 åring, ble head-huntet som personlig assistent. Aimee er spesielt kjent som videoartist, og det hadde jeg jobbet med. Aimee var 42 år, men så ut som hun var 26 år, hun brukte mange timer hver dag til trening og mye tid for å bli kjent med meg.

Moren min synes jeg var for besatt og ble styrt av Aimee, og som foreldre forventet moren min at hun snart skulle få barnebarn, noe jeg selv ikke var opptatt av, jeg så bare alle fordelene med å kunne reise rundt og ha det fint.              

Tracy og jeg kommer vekk fra hverandre i mange år, forteller hun Aimee. Tracy kom inn på skole og ble danser, men jeg ble «gotter», inntil jeg fant ut at jeg måtte studere. Moren ble ikke imponert da jeg dro for å gå på høyskole i tre år, vi kranglet og ble uvenner. Moren fikk en høy utdannelse, det hun jobbet hard med som voksen. For henne var det en selvfølge at jeg utdannet meg.

Aimee skal starte skole for piker i Afrika ,i Senegal «Det rosa huset», hun ordner lokaler og lærere ved hjelp av folk der nede. Hun pøser på med penger, det er fint så setter vi folk i arbeid, - utdanning for jentene, mente hun. Jeg drar ned dit mange ganger, og registrerer at ting ikke alltid blir slik man trodde. Midlene forsvinner på vegen og man kan ikke styre et folk. Det er også uro i folket som ikke har de samme forventningene og tradisjonene som vi har.

Afrika, og åpning av skolen, med den merkeligste barne-paraden jeg noen gang har hørt om....mye refleksjoner over u-hjelp, de som drar over havet- båtflyktninger osv.

Men da Aimee adopterer et lite nyfødt barn, blir det en skikkelig kontrast i fortellingen. Dette liker ikke fortelleren …..det må du finne ut av selv, hva som skjedde, les boka!

 (Mange likhetstrekk hele vegen mellom Aimee og Madonna, tenker jeg.)

Moren ligger for døden på et hospits, hun har vært den pågående lokalpolitiker og feminist hele sitt voksne liv. Men, nå har hun ingen som støtter henne, når hun ligger nede, folk forlanger og forlanger at hun skal ordne opp. Mobilen har hun gjemt.

Dette er en lydbok på ca.13 timer og det er de basale ting i livet som kommer opp gjennom hele boka. Vi ønsker alle å skaffe oss utdanning, penger, leilighet, familie og ha det godt. 

Er det de samme kravene like over alt i alle klassesamfunn og land? 

Kan vi dytte penger, datamaskiner til Afrika og tro at alt ordner seg? 

Religion, kan vi knipse med hendene og si se her…..

Forfatteren peker på utrolig mye viktig, den handler om de store linjene i verden. Hvordan vi kan omgås og hva er lykke, og vellykkethet? 

Handler det om man er hvit, brun eller svart?

Kan vi endre andre folk, ved og ikke akseptere andres form for levesett.

Mye spennende og aktuell tematikk blir tatt opp.

Fortellerteknisk, litt mye hopp og sprette, som blir en bagatell etterhvert når man kommer inn i stilen.

 Jeg fikk absolutt lyst til å lese mer fra denne forfatteren, spennende dame!

Om forfatteren:

Denne boka er ganske så selvbiografisk når man går å ser på Wikipedia: Zadie Smith, født 1975 er født Sadie, i England oppvokst i et arbeiderstrøk. Moren hennes er fra Jamaica og kom til England i 1969, Faren er engelsk, med et ekteskap bak seg, så hun har to halvsøsken, en søster og en bror. Som barn var hun begeistrer for dans, særlig steppdans, som i boka.

Hun har skrevet en rekke betydningsfulle romaner; særlig  hennes debut, "Hvite tenner"  (2000). I 2003 ble hun inkludert i det britiske litterære tidsskriftet Grantas liste over de tyve beste unge forfattere. (Hentet fra Wikipedia)

Lest av Fanny Vaager, bra!

Utgitt på Lydbokforlaget, 2018

Oversatt fra engelsk av Hilde  Stubhaug

Spilletid ca. 13 timer

Lytteeksemplar

Andre som har lest boka: Tine 

Tre bilder jeg har tatt i Tanzania.

Rytme og glede lyste det av disse!

 

 Hun må passe lillebroren på dagen, tatt på Zanzibar. 

Unge jenter, lurer på hvilken  krav og drømmer de har.....