Alice Walker « Purpurfargen»

 

En usedvanlig hard, fin og trist bok om afroamerikanernes liv fra  1900-1945, USA, og Afrika. 

Celine "Celia" ble voldtatt av stefaren sin og fikk to barn med han. Hun blir så gift med Mister som hun kaller han, hans egentlig navn er Albert. Det var stefaren som tvang henne til å gifte seg med han. Det er forferdelig hvordan de unge svart kvinnene ble mishandlet seksuelt, og behandlet psykisk. De er/var ikke verdt en dritt, i samfunnet. Handlingen er fra amerikas-sørstat i Georgia  

Sofia og Harper var så forelsket i hverandre, men det varte ikke lenge. Sofia orket ikke mer og dro fra Harper som laget ei bule/bar ut av hjemmet deres. En dag dukker jass- sangerinna Shug  Avery opp og hun endrer etter hvert livet til Celine, en ganske spesiell fortelling.

 Sofia hadde et voldsomt tempra mang og en dag ble hun så forbanna på en hvit kvinne og gikk til angrep på henne, Straffen ble ikke fengsel, men måtte slite i over 11 år som tjeneste jente i henne hjem. 

Celine er hovedpersonen i boka, mens søster Nettie, er en viktig forteller stemme fra Afrika og livet der.  Nettie ble med til Afrika som tjeneste jente sammen med et misjonær par. Misjonær-paret Samuel og Collin adoptert to unger, Adam og Olivia. Det viser seg at de er, de to eldste barna til Celine, som forsvant en dag på mystisk vis.  

Fine historier fra overgrep av kulturen og livsgrunnlaget til folkegruppen Olinkarene i Afrika, der Nettie havnet. Hun skriver mange brev til søsteren Celine, men Mister skuler brevene for henne. Etter mange år finner Celine brevene og lest hvordan søsteren og barna hennes har det der blant de innfødte. Misjons-frua Collin er sikker på at det er mannen hennes Samuel og Nettie som har avlet de to barna, fordi de er så like Nettie. Hun er tanta til de to barna, og viser god omsorg for dem. De opplever i mellomkrigstiden at det blir bygget veger,  og jordene og landsbyene ble tatt av staten til Gummi-plantasje dyrkning. Hele stammen må flytte, og de har mistet alle rettighetene sine, til vann, dyrking osv. . En trist fortelling som er tett opp til virkeligheten, slik jeg har hørt om før og hvordan de ble behandlet. Misjons frua Collin dør og resten av familien drar tilbake til USA.  

 Endelig kan de to søstre som fikk to helt ulike liv, møtes. Ikke bare dem, men Celina som har blitt en gråhåret kvinne, møter igjen de voksene barna sine, rørende. Celina har kommet seg opp og fram i verden, tross mye motgang, fra den stille lydige ungjenta til en frisk og kyndig forretningskvinne. 

 En bok med et meget spesielt ordforråd, rått og vulgært, men en ganske spesiell slang. Vi hører om et folk som har vært veldig undertrykt og volden har herjet blant dem, slik mange fattigste har det. Folkene i boka beskrives ikke som noe feige eller beskjedene folk, men er et stolt folk tross hudfarge, hår og annerledes afrikansk utseende, enn mange andre amerikanere. Noen vil si det er en dyster historie, men her er det også mye humor å smile av. 

Spilletid 6timer 38 min, lånt fra Book Bites. lest veldig bra av Sarah MacDonald Berge.

Jeg har vært innom en del halvleste lydbøker i det siste, men har gitt opp i varmen der jeg driver å sparkler, pusser  maler panel på vegger og i tak. Men, med  denne lydboka på øret har tiden og jobben flydd....dddd avgårde. 

"Barndom" av John M. Coetzee

En oppvekst roman fra Afrika. 

En selvbiografisk roman fra Afrika, om oppveksten litt utenfor  Cape Town. Der har familien flyttet inn i et hus, boligstrøk der alle hus er lik, i området. Han vokser opp med en lillebror, en mor han elsker og ser opp til og en far han mislikte. 

Hovedpersonen er han selv som liten og han er litt av en luring og observatør som aldri faller helt i ro noen steder. Han liker seg ikke på skolen, speideren starter han i, og faller ut. Fotball hater han, men cricket liker han, osv. 

Foreldrene og holdningen hjemmefra er sterke, de er opptatt av raseskille, og har masse fordommer mot neger og spesielt mot de fattige. Faren har en nedlatende holdning til kvinner og hva de kan. Spesielt vond er han ovenfor kona når hun anskaffer seg en sykkel, han mobber henne. 

Farens familie kom fra Nederland på 1600 tallet, for lenge siden men men er stolte av det enda. Faren er utdannet advokat, men jobber ikke som det, noe vi skjønner i slutten av boka, da det går helt over styr for faren.

Engelsk, er språket de snakker hjemme. Moren er utdannet lærer, men mannen hennes synes ikke hun skal jobbe når hun har to barn å holde styr på i hjemmet, men det er noe ble hun nødt til etter hvert. Moren forguder han, sønnen sin. Noe han vet og setter pris på, og utnytter. Eks: Hun lar han være hjemme fra skolen, når han ymter om det. Hun skjønner at han ikke føler seg vel der. 

Han vil være den beste i klassen og det vet moren, han er intelligent og kan mye. Hun skjermer han fra farens utbrudd av raserianfall og når han truer med juling. Noen ganger skjermer hun han for mye, synes han. Da reagerer han ved å liksom ikke bry seg om hva hun vil, en litt bortskjemt gutt, tenker jeg ....

Skolen hører vi mye om, lærere som forguder noen elever og banker lærdom med spanskrør i de elevene som de ikke liker, eller er fattige.  Her handler det mye om hvem du er, hvem foreldrene dine er, og hvordan status de har i samfunnet, - og naturligvis hvordan hudfarge og religion man har.

Familien snakker om lengsel etter slik det var før, da familiens overhode eie en gård. Han elsket å høre historier fra farens og hans søskens oppvekst. Han ble som fortryllet av alle fortellingene slektninger kunne fortelle, et slikt liv drømte han om. Han fikk bli med på jakt, og så hvordan de slaktet og alt livet ellers på gårde. 

På slutten av boka flytter de, og han blir med en venn hjem som har "boy". Han får sjokk over at noen er så rike, at selv barna kommanderer tjeneren, til alt mulig. Et helt annet live, enn det han selv levde under, der det gikk verre og verre for faren og ekteskapet …. 

En ærlig og fin barndomserindring, som sier noe om stedet og tiden han vokste opp i Afrika. Født i 1940. 

Dette er første del av en trilogi.

Han mottok Nobelprisen i litteratur,2003, han er en Afrikansk forfatter.   

Lest av Anders Ribu lydbok 5t 5m, fra Storytel

Tomm Kristiansen "Afrikanske Fortellinger"

                  En mann med fantastisk fortellerglede skriver om sine ulike møter med folk i Afrika

Etter å ha lest om de tre kvinnen som dro på oppdagelses reiser på1800 tallet, av Mia Kankimäki, fikk jeg lyst til å høre denne lyd-boka av Tomm Kristiansen. Som hadde så flott reportasjer fra sitt liv i Afrika, synd at han vi aldri mer skal høre hans glade stemme med reportasjer mer. 

Tomm  jobbet i NRK i 53 år. Han dro første gang som reporter i 1990 til Afrika og jobbet der i åtte år, han var «stemmen fra Afrika». Tomm vokste opp med en far som var prest som elsket å fortelle, noe Tomm også var veldig god til. Han lærte også en del triks av faren som: "Hold katten i sekken ikke fortell alt", tipset fra faren. 

Den første fortelling i denne lydboka er om Skattene fra Timbuktu og hvordan så mye ble ødelagt av IS i 2012. Om Timbuktu som for 2000 år siden hadde universitet, med tre fakulteter og at det var en viktig by for handelsveg for de handelsreisende som hadde mye varer. En by full av krydder, gull og over en million bøker og skrifter. De var arabiske/Islam og spilte musikk, danset og sang. Så kom IS, i 2012 og brente opp, knuste alt gammelt og ødela alt djevelens verk som IS  kalte det. Men, mye ble visst nok reddet etter det Tomm forteller, spennende fortellinger. Timbuktu er en tuareg-by (De med indigo hode-tørklær) byen ligger ved elven Niger i Mali. Mali som for 800 år siden var klodens rikeste land, de hadde 2/3 av verdens gullbeholdning, og Sahara gjemmer enda mange skatter. 

I Nigeria så forteller han historien om to kvinner og hvor viktig det er at de får gå på skole og lærer seg å lese og skrive. Amina som skulle steines, fordi hun hadde hatt sex før bryllupsnatten, dvs. blitt gravid før bryllupsnatten.. Hun var analfabet og kunnne ikke lese dommen, hun ble steinet til døde. Mens Haova 13 år skulle giftes og bli kone nr. 4, men klarte å komme seg unna og ble jurist. Hun er i dag frivillig og hjelper fattige kvinner, med å lese og skrive. 

Rwanda og alt det forferdelige som skjedde der. Folkemordet hvor 800 ble drept på 100 dager, det er ubeskrivelig å høre om. Hutuene, som har flate neser og var bønder, har vært der i over 1000 år. Tutsiene som drev med kveg, de ligner Etiopiere med har lang smale nese. Alle de som var mix, ble også hogget ned, for hvem var hvem?

Kongo, ingen brydde seg om Moland og French, deres historie var godt kjente i Norge, men i Kongo var de bare to vanlige hvite leiesoldater som var tatt til fange, og folket i Kongo brydde seg ikke.

Rober Mugabe som forvillet over sønnene sine som ikke var opptatt av å få seg utdanning, de bare festet.  Mugabe sin kone Grace, hun var ikke helt god.....en svært spesiell fortelling.

Mye om Mandela, fra fengescellen til frihet og Desmond Tutu som var hjelpeprest i Soweto, og bodde i en garasje.  

Hvem var Gud i Afrika? Hun var svart! Tomm, preste-sønnen hadde et ganske kritisk blikk på misjoneringen som tidligere ble drevet i Afrika, de som ville fordrive den enkle legekunsten. 

Slavehandel og David Livingstone og hans galskap, var en vri jeg ikke hadde peiling på egentlig, var det virkelig slik? Utrolig hva Tomm Kristiansen kunne fortelle.  

Denne boka har mange, mange fine fortellinger. Boka er som et eventyr. Tomm må ha vært en modig mann som torde å være med på alt det han opplevde.  Han gav ut billedboka Afrika på 200 sider rett før han døde, den skal jeg låne meg på biblioteket og ta en titt på-. Tomm Kristiansen f1950 – døde i nov. 2022, bare 72 år gammel 

Denne boka finnes som lydbok i Storytel, 8timer 47minutter. Lest av Tomm selv. Jeg måtte låne boka for å følge med, det var så mange navn, så jeg måtte se det på trykk.  Boka utgitt 2021, 239 sider.

Solsøsteren av Lucinda Riley

 

Denne gangen treffer vi Electra, fotomodellen i bok nr. seks.

Electra er 26 år gammel hun er super foto-modell, tjener masse penger og har alt. Electra har vært modell fra hun var 16 år og før det en umulig jente som ikke orket skoler og kom i konflikter med alle over alt. Fra barnsben har hun hatt en uro i kroppen og gråt mye.

Hun er mørkhudet og er usedvanlig vakker, høyden er186 cm Hun er en skikkelig berømt førstesidemodell som jobber både i Europa og i USA. Hun er ikke vant til å tenke selv mer, for alt ordner seg med innleid personale som holder orden på alt for henne. Fra møter, - fotografering til å passe hvor de skal- reisested og transport, mat, klær, pakking, rengjøring og alt annet. Det eneste hun må passe på er å holde seg i form, slank og får i seg riktig mat. 

Å være modell kan være både slitsomt og lange dager hvor man blir utsatt for både kulde og ekstrem varme under fotografering. Så man må tåle litt av hvert og da er det hun begynner med kokain, en stripe her og en stripe der, litt alkohol også er man klar for nesten all type jobbing! Dette blir det bare mer og mer av og hun må ta sovepiller for å få sove. Dette går naturligvis ikke godt...... hun har leilighet i New York

Handlingen er lagt til 2008. Farens død går inn på henne og hun blir kontaktet av en kvinne som sier hun er bestemoren hennes.Hun avviser henne i begynnelsen,  etter hvert blir de kjent og hun får høre historien om familien og hvordan hun kom til Amerika fra Kenya.

Bestemoren er som et speilbilde av Electra, selv om hun har blitt 68 år gammel. En naturlig og rikt utsende kvinnen heter Stella, litt høyere enn Elektra, hele 187cm. Hun insisterte på å starte på begynnelsen av historien når hun skal fortelle, Det starter med Cecily Hutley-Morgen som dro til Kenya i 1939. Jack hennes tidligere forlovede har brutt med henne så hun vil til Afrika, der gudmoren hennes bodde Hun var en skikkelig overklasse jente som vi skjønner.    

Cecily drar først til England, London. Hun er noen dager hos en bekjent (overklasse)hun synes både London og huset er kaldt,  hun treffer en sjarmerende mann før hun drar videre til Kenya. Hun kommer til Gudmoren som snuser kokain og livet er som en dans på roser hvor det går i selskapsliv. Hun får en venninne Katherine og treffer Bill som blir hennes mann, en beryktet ungkar som driver med kvegdrift. De bygger hus og hun er mye alene, så en dag møter hun en ung kvinne som hun gir et løfte til........det endrer livet til Cecily. Hva dette er må du lese selv!

Hva jeg synes om boka: Jeg har vært i Kenya. Kjørt bil gjennom Rift Walley til Tanzania og vært på safari i Serengeti og sett løver og elefanter osv. noen dager. Kjørt småfly og sett snøen på Kilimanjaro, over Kenya og sett det vakre landet fra lav høyde til vidunderlige Zanzibar. Så mine Afrika minner strømmet på fra den tre uker lange perioden jeg var i Afrika og jeg elsket den delen av boka. Fantastiske minner som kom foran øynene mine og ja, Masaien er utrolig høye, ranke, slanke og et vakkert folk.

Historien som bestemor fortalte ble litt vell lang og utbrodert til tider, men som lydbok gikk jeg ikke lei, selv om det ble til tider ble litt vell mye fokus og unødvendig skille poengtert til det slitsomme om hvor rike de rike var og de fattige hvor lite de hadde (det er et av triksene til forfatteren) som hun bruker til det kjedsommelige i sine romaner. 

Budskapet i fortellingen likte jeg derimot veldig bra. Det om adopsjon synes jeg var veldig bra og mange fine tanker rundt. At vi som er adoptivforeldre kan bli like opptatt og altoppofrende foreldre som om barna er egenfødt, det stemmer. Jeg har selv tre adoptivbarn. Det er kanskje derfor jeg liker denne serien og følger med.

Hvordan Electra bestemmer seg for å bruke sin posisjon som kjendis, et veldig godt og fornuftig bra trekk! 

Lucinda Riley er en god forteller, med gode spenningskurver, slik at man må lese/lytte ferdig. Og slutten var hjerteskjærende. Selve boka er på ca. 800 sider, så her kunne det vært kuttet litt blir min kritikk.

Gleder meg til å høre om den syvende søsteren og hvor hun kommer fra og hvem hun er? 

Serien:
Bok nr. 1: De syv søstre, fra 2014 omhandler Maia, oversetter, Brasil
Bok nr. 2: Stormens søster  omhandler Ally, seileren og fløytisten, Norge og Bergen

Bok nr. 3:  Skyggesøsteren fra 2017 omhandler Star, den jordnære, Nord England

Bok nr. 4: Perlesøsteren, utgitt 2018 omhandler CeCe, kunstner spiren som drar til Australia

Bok nr. 5: Månesøsteren, utgitt 2019 omhandler Tiggy, Skottland og Spania

Bok nr. 6: Solsøsteren, 2020 Electra, den kjente foto modellen, handling er i USA og Kenya. 

Bok nr. 7: Kommer, hvem er den syvende?

Spilletid 23 timer og 22minutter, Storytel. Utgitt som bok Cappelen Damm 2020

Andre som har blogget om boka, som jeg fant i forbifarten er Tine, 

"Vanære," av J. M. Coetzee

Vi er i Sør- Afrika

 Elida sin "1001 bøker" har en afrikansk forfatter som tema nå i  februar. Mitt valg ble denne!

Professoren David Lurie, jobber på universitetet i Cape Town. Han er 52 år og har to ekteskap bak seg, skilt fra begge med en voksen datter, Lucy.

Hans liv er litt tomt alene, så hver torsdag har han besøkt en elskerinne i et år som han betalte for. En dag ble det brått slutt. Dette synes han var synd og savner henne, hun avviser han.

Han treffer en av sine unge kvinnelige student i parken en dag han går en tur. Det utvikler seg etterhvert til et voldsomt mareritt for David. Når dette ble oppdaget forventet skolestyrelsen at han skulle be om unnskyldning, men han følte seg lurt opp i en felle og sier heler opp jobben.

Han føler seg forfulgt og drar til sin datter Lucy. Hun eier en liten farm, der hun driver med blomster og hunder.  Der bor hun nå alene, etter at kjæresten hennes Helene har dradd tilbake til Cape Town. Faren er ikke så lykkelig over at hun har en kvinnelig kjærester, hvordan er de mot hverandre undrer han seg på..

David tenkte bare på besøk en ukes tid, men blir involvert i landsbylivet og folkene. Et totalt annerledes liv en det han er vandt med å leve. Petrus, som hjelper henne har fått jord av Lucy og skal bygge hus til seg og kone nr. 2. David liker ikke Petrus og mistenker han for å ha mange baktanker.

En dag kommer det tre mannlige personer til gården, som ligger et godt stykke utenfor storbyen. De spør om å få låne telefonen og Lucy slipper dem inn. Det skulle hun ikke ha gjort, for dette utvikler seg til et skikkelig drama. De blir utsatt for et brutalt angrep, som skader og skaker han og Lucy blir skjendet på det groveste.

Dette forandrer dem begge på en måte han aldri kunne ha tenkt seg. Lucy vil ikke snakke om det, men det viser seg at hun har blitt gravid og vil bære fram barnet, noe faren er helt uenig i. David liker ikke at Lucy bor på gården alene, uten noen form for beskyttelse så han føler at han må ta hånd om henne. Hun vil ikke ha han boende der, hun kan ikke være hans barn for evig, hun er voksen.

Etter å ha vært borte fra leiligheten sin, har den blitt robbet også, så han drar tilbake til Lucy.

David får et bosted i nærheten og begynner å jobbe på en mottak for dyr, dyreligaen. Han tar oppgaven alvorlig og særlig behandlingen av å redde døde dyrs ære.

Dette handler mye om maktbalansen i landet, hvordan de fattige svarte har urimelige relasjoner og tanker, til den hvite befolkningen og går til angrep på dem og tar seg tilrette. Det er en bok som på mange måter vil si noe om Sør Afrika etter apartheidregimets fall. 

Også om mennesker sine relasjoner til hverandre, til dyr, skam, om å ta ansvar  og politiet som ikke bryr seg/maktesløse.

En bok som er velskrevet, spennende, ærlig og sannferdig. 

Jeg likte boka!

Boka utkom i 1999, Orginaltittel Disgrace,
oversatt av Aud Greiff.

Storytel, spilletid 8t 4 m 

Det var Lasse Kolsrud som leste.

J. M. Coetzee fikk Nobelprisen i litteratur 2003

Elida sin "1001 bøker" har en afrikansk forfatter som tema nå i  februar.

Jeg var tre uker i Afrika for noen år siden og husker frykten hos de jeg besøkte, da jeg ikke kom hjem til rett tid og det begynte å bli mørkt. 
Vaktene og hundene de hadde og redselen for at bilen skulle stoppe eller punkterte etter at det var blitt mørkt og man ikke hadde kommet seg i hus.  

Tar med noen bilder for moro skyld, for boka fikk meg til å minnes min reise.

To jenter sitter i skyggen bak hytta og slapper av

 Skal L. ta den klippen der? Litt annen standard!

på markedet!

Handel over alt i bredden og høyden

Kopperud Gunnar "Vi som elsket Afrika"

En bok som fikk meg til å reflektere over debatten om flyktninger, bistand og nødhjelp i Afrika

Gunnar Kopperud f.1946 har rapportert fra nesten de aller afrikanske land.  Han har elsket, håpet og trodd på sine drømmer om Afrika. 

Om du leser boka skjønner du at han i dag erkjenner at etter tjue år med reiser som journalist i Afrika tok han feil.

I denne boka ser forfatteren på flyktning strømmens spor. Hvor og hvorfor startet de?

Dette er en essayistisk bok om menneskene i Afrika, som går tilbake på hans tidligere opplevelser av journalistisk arbeid på reise i Afrika. Han ser tilbake på dette og reflekterer på hvordan kan Afrika reddes fra seg selv?

Denne boka har mange forferdelige historier om nødhjelp, korrupsjon og alle som tjener på krigene og sulten i Afrika, det er et politisk spill. Her er noen eksempler:

Boka starter med å fortelle om den omstridte spanske enklaven Ceuta på den marokkanske nordkyst. Det er en gammel militærbase og handelsby før fønikere, romere, vandaler, bysantinere og arabere. Den ligger helt i Schengens yttergrense, med ekstrem streng grensekontroll. Den har vært spansk i over 500 år, siden 1580. Der stanser flyktningestrømmen i enorme flyktningeleirer utenfor gjerdene.

Det er satt opp et dobbelt gjerde som er seks meter høyt, fordi her prøver mange flyktninger å komme seg inn, slik at de kan ta fergen over til Spania. For mange er drømmen å komme denne vegen. Over gjerde, under gjerde eller klippe seg veg gjennom gjerde for å skjule seg i den muslimske bydelen, der de kan kjøpe seg billige falske papirer, og komme til Europa. Dette er veien man kan ta om man ikke risikere en synkeferdig båt over Middelhavet.

For Europa er disse menneskene på andre siden av gjerdet, flyktninger, asylsøkere eller emigranter. For Afrika er de utvandrere og dette er bare begynnelsen av hordene som vil komme. Desperate mennesker på flukt fra krig, undertrykkelse og fattigdom? Hvorfor flykter de fra Afrika? Hvor får de alle pengen fra til å betale smuglerne? Det koster ca. 20 000 dollar- 160 000 norske kroner, hvor får de pengene fra?

Han skriver utrolig godt, humoristisk og provoserende. Han skriver i en veldig direkte tone, korte presist og fengende fortellinger eller historier om hva han har opplevd. 

Jeg må innrømme at denne boka har jeg lest i små porsjoner for virkelig å skjønne og forstå hva han skriver. Eks: Alle flyktningene som står i kø for å få vann, matvare rasjoner eller medisinsk hjelp. Mens soldatene i FN-teltene like ved får flydd inn mat til seg, de har diet-satser på 100 dollar dagen og det er åpne alkoholkraner døgnet rundt. Er det virkelig sant eller sarkasme?

1990 Mauritania, det er i Vest-Afrika, som har vært Fransk koloni 1898 -1960.

I 1990 ble 100 000 mennesker kastet ut av sitt eget land, sine egene hus og sendt ut i ørkenen, det er et ørkenland. Vestlig bistand fikk økonomiske interesser der de bodde og kastet dem ut. 80 000 tusen til Senegal og 20 000 til Mali. Der ute i ørkenen i 40 grader, ingenting gror der og det er ingenting å gjøre der. De får mat, vann så de overlever, men så er det sykdommene....

Kopperud var tilbake i 1991. Han viste frem en firedobbelt sider fra en avis, hvor han hadde skrevet om dem. De var ikke interessert i hva som sto der, men bildene. De sa: "Dette er et bevis på at vi enda finnes". Et folk uten fremtid. 
I Mauritania eksisterer det også slavehandel den dag i dag.

1994, krigen mellom Tutsiene og Hutuene i Rwanda. Det er en krig vi så mye om på tv og han dekket den, først hutuene som drepte - slaktet ned en halv million Tutsier og tre mnd. etter var krigen snudd og han skulle dekke den også. Det angrer han på i dag, det var tøft....
En kort forklaring: Tutsier er kvegfolk, de lever på proteinrik diett av kjøtt, melk og blodmat, de blir et høyreist folk. Hutuene er gårdbrukere og lever på en proteinfattig kost med frukt og mye grønnsaker, kortvokste. 

Og alle FN soldater som var øyenvitner til alt dette, men fikk ikke ta til våpen.

1992, Sudan. Borgerkrig mellom arabiske muslimer og kristne som var mot et islamsk militærregime.

Han skriver om guttflokker på 200-1000 unger i alderen 9-16 år som flakker omkring langs den kenyanske grensa. De lever av frukt og nøtter, stjeler det de kommer over og prøver å holde liv i seg selv. Han beskriver sultedøden, fryktelig. 

Sult brukes som våpen og sult er gullgruve for forretningsmenn. Tenk om maten hadde kommet frem til dem som skulle ha den, men ca. en tredjedel forsvinner til forretningsmenn som tjener seg rike, kall det plyndring eller korrupsjon, i de høye kretser kaller de det kapitalflukt. For ikke å glemme spesialflyene med nødhjelp, hver last koster 100 000 i utgifter til mannskap og leie av fly osv. osv.  

Noen av feilene som er begått og som han skriver om kan summeres slik:

- Alle frigjøringskrigene har ikke skapt frihet eller fred.

- All nødhjelpen vi har drevet med er et politisk spill og ødelegger.

- All bistand misbrukes

= Resultatet av dette er at menneskesmugling har blitt verdens tredje største industri. Dette er noe han begrunner veldig grundig. 
I slutten av boka forklarer han journalistenes jobb, Dvs:

- mediedekkingen av kriger og katastrofer. Redaktører som krever....

- Nødhjelp, alle de kritiske spørsmålene man ikke tar opp.

- Innsamlingsaksjoner i Norge hvor hver 5. krone går til hovedorganisasjonen, 

    utgifter til NRK og reklame osv.

- Asylpolitikk og enda mer.

Som jeg nevnte over er dette en meget sterk bok, den er på bare litt over 200 sider, men jeg måtte bare ta en og en historie om dagen, dette var heftig lesing. Skal jeg ta opp hans stil, så kan jeg spørre om: kan jeg tro på han?

Det vil alltid være uenigheter om slikt, men jeg synes denne boka var utrolig spennende og bra. Jeg setter noen spørsmålstegn med det  han hevder, men slik er vi for vi vil verne oss selv.

Les den og bli orientert fra en mann med lang erfaring, og hva han mener.

En bok jeg anbefaler å lese, for å bli klokere og får å få en annen informasjon.

Jeg var for noen år siden og besøkte noen venner i Tanzania som jobbet med informasjon om trær og jordvern, et svensk prosjekt. Det slo meg hvor mange sikkerhetsfolk de hadde og hvor redde vennene var om jeg/vi ikke kom hjem akkurat da sola gikk ned. Vi var aldri utenfor det høye gjerde etter at det var blitt mørkt. Jeg følte meg alltid overvåket av vaktene deres, noe jeg ikke tenkte så mye på da, men som jeg har reflektert over etter å ha lest boka.

Jeg hadde et fantastisk spennende opphold, bortsett fra og at jeg ble kort svindlet, på et flott hotell i Serengeti av de ansatte på hotellet. Banken reagerte heldigvis fort. Vi hvit-ingen ble sett på som noen man kunne utnytte, og det klarte de veldig bra med mine to kort.

Gunnar Kopperud (f 1946), forfatter, journalist og medielærer. Han har magistergrad i filosofi og er utdannet skuespiller. Han har vært krigsreporter i Afrika og Asia og skrevet for mange aviser, les mer om han på wikipedia.

Utgitt, Gyldendal 2018

Sakprosa

208 sider

Leseeksemplar

Smith Zadie "Swing Time"

                    

Kan man bli sin egen lykkes smed?

Vi er i England, i et arbeiderstrøk hvor to jenter ca. ti år, med brun hudfarge møtes på et balletkurs. Det er fortellerstemmen, jeg og Tracy. 

Moren min følger meg dit, hun liker ikke at jeg og Tracy blir bedre og bedre venner, og henger sammen hele tiden. Tracy bor sammen med moren sin, faren hennes sitter i fengsel.

Det var alltid Tracy, og jeg, en gang ble vi buden i bursdag til Lilly, hun var så barnslig, og vi kledde oss ut, med klær vi fant i morens skuffer. Lilly var hvit, det var de andre barna også, så stygge ord om svarte kom ...…

Tracy hadde takt og rytme, jeg hadde ingenting på dansegulvet å gjøre. Vi danset og så på dansefilmer og musikaler, hver dag hjemme hos henne etter skolen, moren var på jobb.

 Så dette handler mye om identitet, dans, musikk,  rase og samfunnsklasse som de vokser opp i.

Hver lørdag måtte jeg og faren min, som var engelsk ut av huset. Mor skulle lese seg opp, hun skulle bli til noe, fordi det hadde hun ikke fått muligheter for på Jamaica, der hun vokste opp. Da dro vi ofte til onkel Lambert, mors bror. Der satt de to gamle vennene og røyka hasj og man skulle man tro at vi var på Jamaica med alle plantene rund over alt.

Boka hopper mellom fortid i oppveksten, ungdomstid og om årene hun var hos Aimee. Barndom og ungdomsminner kommer i en god miks med historier eks: uventede halvsøsken faren aldri har snakket om, ungdomsfyll, vennskap, dop, tjuveri, utprøving av sex og livet hun har levd de siste ti årene. Noen ganger må man konsentrer seg virkelig for å få med alle sprangene.

Aimee, er en kjent sanger fra Australia. Jeg stemmen sier: jeg fikk jobb hos henne, som 30 åring, ble head-huntet som personlig assistent. Aimee er spesielt kjent som videoartist, og det hadde jeg jobbet med. Aimee var 42 år, men så ut som hun var 26 år, hun brukte mange timer hver dag til trening og mye tid for å bli kjent med meg.

Moren min synes jeg var for besatt og ble styrt av Aimee, og som foreldre forventet moren min at hun snart skulle få barnebarn, noe jeg selv ikke var opptatt av, jeg så bare alle fordelene med å kunne reise rundt og ha det fint.              

Tracy og jeg kommer vekk fra hverandre i mange år, forteller hun Aimee. Tracy kom inn på skole og ble danser, men jeg ble «gotter», inntil jeg fant ut at jeg måtte studere. Moren ble ikke imponert da jeg dro for å gå på høyskole i tre år, vi kranglet og ble uvenner. Moren fikk en høy utdannelse, det hun jobbet hard med som voksen. For henne var det en selvfølge at jeg utdannet meg.

Aimee skal starte skole for piker i Afrika ,i Senegal «Det rosa huset», hun ordner lokaler og lærere ved hjelp av folk der nede. Hun pøser på med penger, det er fint så setter vi folk i arbeid, - utdanning for jentene, mente hun. Jeg drar ned dit mange ganger, og registrerer at ting ikke alltid blir slik man trodde. Midlene forsvinner på vegen og man kan ikke styre et folk. Det er også uro i folket som ikke har de samme forventningene og tradisjonene som vi har.

Afrika, og åpning av skolen, med den merkeligste barne-paraden jeg noen gang har hørt om....mye refleksjoner over u-hjelp, de som drar over havet- båtflyktninger osv.

Men da Aimee adopterer et lite nyfødt barn, blir det en skikkelig kontrast i fortellingen. Dette liker ikke fortelleren …..det må du finne ut av selv, hva som skjedde, les boka!

 (Mange likhetstrekk hele vegen mellom Aimee og Madonna, tenker jeg.)

Moren ligger for døden på et hospits, hun har vært den pågående lokalpolitiker og feminist hele sitt voksne liv. Men, nå har hun ingen som støtter henne, når hun ligger nede, folk forlanger og forlanger at hun skal ordne opp. Mobilen har hun gjemt.

Dette er en lydbok på ca.13 timer og det er de basale ting i livet som kommer opp gjennom hele boka. Vi ønsker alle å skaffe oss utdanning, penger, leilighet, familie og ha det godt. 

Er det de samme kravene like over alt i alle klassesamfunn og land? 

Kan vi dytte penger, datamaskiner til Afrika og tro at alt ordner seg? 

Religion, kan vi knipse med hendene og si se her…..

Forfatteren peker på utrolig mye viktig, den handler om de store linjene i verden. Hvordan vi kan omgås og hva er lykke, og vellykkethet? 

Handler det om man er hvit, brun eller svart?

Kan vi endre andre folk, ved og ikke akseptere andres form for levesett.

Mye spennende og aktuell tematikk blir tatt opp.

Fortellerteknisk, litt mye hopp og sprette, som blir en bagatell etterhvert når man kommer inn i stilen.

 Jeg fikk absolutt lyst til å lese mer fra denne forfatteren, spennende dame!

Om forfatteren:

Denne boka er ganske så selvbiografisk når man går å ser på Wikipedia: Zadie Smith, født 1975 er født Sadie, i England oppvokst i et arbeiderstrøk. Moren hennes er fra Jamaica og kom til England i 1969, Faren er engelsk, med et ekteskap bak seg, så hun har to halvsøsken, en søster og en bror. Som barn var hun begeistrer for dans, særlig steppdans, som i boka.

Hun har skrevet en rekke betydningsfulle romaner; særlig  hennes debut, "Hvite tenner"  (2000). I 2003 ble hun inkludert i det britiske litterære tidsskriftet Grantas liste over de tyve beste unge forfattere. (Hentet fra Wikipedia)

Lest av Fanny Vaager, bra!

Utgitt på Lydbokforlaget, 2018

Oversatt fra engelsk av Hilde  Stubhaug

Spilletid ca. 13 timer

Lytteeksemplar

Andre som har lest boka: Tine 

Tre bilder jeg har tatt i Tanzania.

Rytme og glede lyste det av disse!

 

 Hun må passe lillebroren på dagen, tatt på Zanzibar. 

Unge jenter, lurer på hvilken  krav og drømmer de har.....