Cora Sandel "Alberte og Jacob" en 1001 bok

 

       

Lest i Elidas "1001 bøker" Kategori 12: Bok utgitt mellom 1901 og 1960

Alberte og Jacob ble utgitt 1926, 

Dette er første boka om Alberte i en serie på tre bøker, jeg trodde at jeg hadde lest den men, nei. Dette er en triologi som regnes som et hovedverk i Norsk litteratur. Den første bok i serien er på 1001 lista. 

Boka starter med fine skildringer av en by i Nord- Norge, for så å omtale folket som bor der, hvordan de er og ser på hverandre. Alberte er en kvinne som kommer fra sosieteten et sted i Nord Norge, på begynnelsen av 1900 tallet. Faren er Sorenskriver, men sliter økonomisk. 

Boka tar opp essensielle problemer ved å være ung, og forventningene foreldrene har til Alberte. De vil ha henne godt gift, slik som andre jevngamle jenter, og at hun  oppføre seg sådan. Amalie er en taus, innesluttet jente som vet godt hva hun “ikke vil”. Hun vil ikke ha kontorfullmektigen Grønneberg, som har begynt å komme hjem til dem på frierføtter. Samtidig registrer hun at flere av hennes venninner gifter seg, eller har måtte gifte seg.  

Alberte savner broren Jacob som klarte å komme seg vekk fra småbyen, og gikk til sjøs. De hadde et spesielt godt søskenforhold og støttet hverandre på alle måter. Hun søker trøst og ro ved å sitte på Jacob sitt rom. Foreldrene sliter, moren er som en jakthund på Alberte. Hun følger med på alt hun gjør. Faren har hun et bedre forhold til, men han har sine problemer. Hun vil gjerne få mer utdanning, men vi har ikke rå sier faren. 

En dag ligger det et brev til moren, fra svogeren, som hun leser i smyg. De bor i Kristiania og var nordpå med familien sist sommer. I brevet står det "Vi lever i en klasse som krever sitt, slik har Lydia blitt kjent med sin tilkommende. Alberte kan ikke te seg og har mye å lære, hun vil bare bli veggpynt her i Kristiania. Alberte bør finne seg en ung mann der oppe i ishavet". 

Hortensia lukter lik, den som blomstrer så flott. Blomsten hun fikk fra fullmektigen Grønneberg som moren ber hjem til dem. Alberte vil ikke snakke eller se på han, hun synes han er vemmelig. Hun melder seg inn på turning og går to ganger i uke, for å komme vekk. Fullmektigen vil hente henne og følge henne hjem. Alberte blir møtt av fullmektigen i allés påsyn, og hun håner han. Hun ber om unnskyldning ved trappen, hjemme. Hun får medlidenhet med han, men vil ikke ha han. 

Folkesnakket er over alt, om mangt og meget. F.eks. om Beda som skal gifte seg med den 20 år eldre byfogden. Hun vil vite hva folk mener om dette, så hun lytter og vurderer. Hun treffer Breda og hun sier at du er hjertelig velkommen til oss, etter at vi har vi giftet oss og flyttet. Alberte som kjenner den fri Breda, hva har skjedd med henne? For ikke å snakke om Palmine faller, da hun gikk på magen over bommen, hun er med barn. Er det flere? 

Helmine har blitt forlovet, et krav at hun også må snart. Hun føler seg halvgammel, å vurdere å ta sitt eget liv, men gjør det ikke. Hun vil vekk, hvorfor fikk hun ikke posten på Røst? 

Dette er en psykologisk skildring av et ungt sinn, hennes tanker og handlinger, som mange nok kan kjenne seg igjen i. Bortsett fra det enorme presset om å gifte seg med den rette. Det er hennes følelsesliv, frykten om ikke å være bra nok og forventningene alle har til henne.

En strålene god roman, så bok 2 i trilogien er allerede satt på play. 

 Lest av Gjertrud Jynge, fantastisk god lest. Spilletid 10t 25 min, fra Storytel.

"Ett minutts stillhet" av Cecilie Enger

 

En vakker og tankevekkende bok!

 Åsta er en norsk kvinne på over sytti år, Hun har fulgt sin engelske ambassade mann rundt om i verden. Hennes hovedspråk har derfor vært engelsk de siste førti årene. Nå er paret bosatt i Warszawa og de har den norske unge jenta Ane Knutsen boende hos seg som Åstas selskapsdame. 

De to norske kvinnene hygger seg, går på museer, leser for hverandre, går på forelesninger og har det hyggelig sammen. Ane arver en masse klær av Åsta som passer henne perfekt.  Åsta fikk aldri noen datter som kunne arve de fine klærne, som hun hadde samlet på, og synes det er fantastisk at Ane passer inn i dem.  

 Åsta Cooper , svartner det helt for en dag hun er på en  forelesning ved universitetet. Hun skjønte ikke hva dette var med en gang, men kom seg hjem. Det hadde vært et hjerneslag og hun mister sitt engelske språk. Heldigvis var det en logoped med navn Kowalsi i Warszawa, han hadde bodd i Norge en stund, og snakket Norsk. Han hjelper henne og kommer med tips om hva hun trenger å gjøre.

Det norske morsmålet var ikke skadet, men de engelske ordene kommer i ut helt feil, og hun har ikke kontroll på det språket mer. Hun som har behersket det i sitt lange ekteskap. Heldigvis har hun Ane å snakke med, men plutselig endres hennes forhold til Ane. Hun hygger seg mer sammen med mannen hennes, Thomas.

Åsta, blir sittende å mimre over barndommen i Asker, der foreldrene drev en forretning og hun som enebarn skulle overta der. En dag kom den en gutt som heter Nils og skulle jobbe der, en sommerferie. Det viser seg at han var halvbroren henne. Noe foreldrene hadde vært helt tause rundt.  

Barndommen og ungdommens tid, med islandshesten Frøya som hun var så glad å stelle og ri på. Mange minner dukker opp, fra den gang hun var unge og har preget livet hennes. For ikke å glemme den kvinnelige læreren Ranveig som lærte henne så mye om litteratur, en spennende og fantastisk fin del.

Hun fikk et vanskelig forhold til foreldrene sine etter det faren gjorde med forretningen. Moren prøvde hun å ha et forhold til, men hun er litt merkelig. Hun husker venninne hennes bedre enn, sin egen datteren og hva som skjedde med henne i barndommen. 

Åsta  flyttet til Oslo og fikk seg jobb på Tanum bokhandel, der hun traff Thomas som skulle bli hennes livsledsager.  Åsta hadde så mange drømmer, om å bli forfatter osv... De bodde rundt om i verden, men det kom ingen barn og det tok sin tid før Thomas ble for-fremmed, mange sorger og gleder over livet, familierelasjoner, savn, bokutgivelser og forventninger.

Det er svært mange minner som kommer opp, noe som gjør boka spennende, både de gode og vonde. Alle de litterære referansene er fine. For meg som i ungdomstiden bodde i Asker, gikk på Torstad Ungdomsskole og hadde venner på Høn, Vakås og rundt om i området, er det  kjent terreng å la tankene vandre tilbake til, på en varm og fin måte. 

En veldig god bok, om hvor tøft det kan være å ikke bli forstått etter et hjerneslag, når du ikke lenger kan snakker med din nærmeste og bli forstått. 

Cecilie Enger er en dyktig forfatter og hun skriver om så mange fine ulike temaer i bøken sine: link til de fem andre bøkene jeg har lest av henne.

Les gjerne Tine sin omtale av denne boka. 

Utgitt på Gyldendal 2023,192 sider.

 

Cusk, Rachel "Omriss"

Dette er en helt spesiell bok, merkelig, men fengende med alle sine historier!

Dette er en bok som er består av mange historier, små og lange som forfatteren Faye får iløpet av ei uke, når hun skal ha et skrivekurs i Athen.

Den første møter hun rett før hun skal ta flyet: 
Boka begynner ganske spesielt med et møte med en mangemillionær, han var så opptatt av å gi meg omrisset av livshistorien sin. Ønsket han å bli forfatter?

Den andre fortellingen er sidemannen på flyet:

Jeg skal til Aten og holde et skrivekurs, for å tjene penger, sier hun. Sidemannen min i flyet er greker og de begynner å prate. Han begynner å fortelle om sin oppvekst og hvordan han opplevde å bli sendt på kostskole i England fra den greske øya han kom fra. "Så alle faktene mine er engelske, mens hjerte er gresk", sier han. Å vokse opp på ei øy med matrikatet styre, hvor han var fjerde sønnen, var som en synd for foreldrene. Derfor hadde han lange krøller og moren kledde han i kjole, det ble frihet fra dette når han kom på kostskolen.

Forfatteren forteller om sitt ødelagte ekteskap og følger opp med å fortelle om sine to ødelagte ekteskap. Om det første sier han "Vi traff en hump i veien og derved veltet vi", vi hadde inntil da hatt et lykkelig ekteskap,-autentisk ekteskap. Det har jeg ikke opplevd siden og var for 30 år siden, etter det har livet ikke blitt det samme. Med mange drømmer, hard jobbing og økonomisk katastrofe "men jeg tror på kjærligheten», sier han.

Forfatteren skriver: Alt dette får meg til å tvile på om han snakker sant, dette er hans versjon, hans syn, var det virkelig slik?

Da de går av flyet ber han henne om at de kan møtes igjen. Etter noen dager ringer han. Han forteller at han har vært gift og skilt tre ganger, når de kjører til havnen. Han kjører ustrukturert og snakker i veg. Forteller om sønnen som lider av schizofreni, det var han som var sperret inne og det tåler han ikke. Moren ville ikke ha noe mer med han og gjøre, så han bor hos meg, sier han. Båtturen er litt macho kjøring også og hun er livredd, de bader og samtaler, før de kjører tilbake.

Den andre læreren på skrivekurset er Irske Ryan på 41 år. Han forteller om sin oppvekst i Dublin, i en leilighet som var rå og luktet mugg, der levde de på en usunne måte. Han fikk et stipend og dro til USA på skrivekurs, samtidig vervet broren hans seg inn i den amerikanske marinen. Vi kom hjem begge tre år etterpå, veltrente og slanke. Jeg med lærerutdanning, bok-kontrakt og kjæreste, men broren min kom hjem med en grotesk tatovert kropp og psykisk ustabil.

Forfatteren lurer på hvorfor han dro tilbake: Han ville dra hjem, han synes folk i USA var så anonyme, de hadde ingen røtter slik jeg har som irsk.

Ryan gav ut en novellesamling, men så ble det ikke mer. Han hadde mer en nok med undervisningen, tre unger og huslån. Han mener også at lidenskap om å skrive, må være der. Det hjelper ikke å få tid til det, sier han.

Faye bor i en leilighet utleid av gresk forfatter, ryddig og fin. Sentralt, med cafe rett nedenfor. Hun tolker kvinnen som bor der ut fra sine egne referanser som hun gjør om inventar, ryddighet osv. På skrivekurset ber hun elevene fortelle om hva de opplevde på veien hit i dag. Man opplever fortellingene på en ny måte og det er noe av det hun vil ha frem i dem og i boka.

Hennes gamle greske venn, Paniotios på 51 år, har drømt i mange år om et eget forlag. Drøm og virkelighet var langt fra hverandre, innrømmer han. De møter en tredje person Angeliki, som har blitt en berømt forfatter, han synes ingen ting om boka hennes. 
Men, mange fine historier, konklusjoner, sannheter og et hyggelig møte ble det.  Jeg kommer ikke inn på flere historier, for det er så mange. 

Man får mange historier fortalt, mange av de handler om foreldre og barn, relasjoner mellom dem som endres når de skiller seg. Eks: Hvor ensom man kan føle seg på ferie med sine tre egne unger.  
Elevene på skrivekurset får ulike oppgaver som skal besvare, mange av disse refereres her i boka. Så det er mange historier om dyr, utseende og hva man spiser og drikker. Disiplin, smerte, kjærlighet og andre følelser er også momenter som gjentas ofte i fortellingene.

Fantastisk flotte beskrivelser av folk og stemninger, om hverdagen og ting som skjer.  Hun dramatiserer veldig bra og skriver lekende lett. Dette er en frisk, original og en tankevekkende bok. 
Faktisk leste jeg et kapittel hver dag som er en historie og den ble surrende i hodet mitt den dagen. Det var spørsmålene som kom opp underveis og som man begynte å reflektere over. 

En meget spesiell bok!

En bok jeg likte veldig godt og anbefaler. LES DEN! 
Det står bak på coveret, for å skjønne denne boka må du lese den, det stemmer!

Rachel Cusk er kanadisk-britisk (f. 1967) ble allerede i 2003 kåret til en av de tjue beste britiske unge forfatterne av det litterære magasinet Granta. Med denne boka fikk hun et litterært gjennombrudd i 2014. Dette er 1.ste bok i en trilogi. (Fra coveret)

Utgitt på Gyldendal, 2018

Originaltittel: Outline 2014

Oversatt av Agnete ØyeOversatt av Agnete Øye
Leseeksemplar fra forlaget