Viser innlegg med etiketten Hoem familien. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Hoem familien. Vis alle innlegg

tirsdag 23. januar 2024

Edvard Hoem "Husjomfru"

Yngstedatteren til felemakeren, Julie og hennes liv.  

Vi blir kjent med yngste datteren til felemaker Lars Olsen Hoem, i Kristiansund. Julie Elisabeth var bare 11år gammel når moren døde. Julie hadde et spesielt godt forhold til faren sin og var opptatt av å hjelpe han til han døde i 1852. Hennes gode venninne Stella hadde giftet seg med Lars, og flyttet til Bergen. Hun hadde lovet Stella å komme og jobb i deres hus som "Enepige" etter at faren dør. Hun tar 18 år gammel dampbåten "Princ Gustav" til Bergen.

Juli sitt liv vet man egentlig lite om, hun bodde på og døde på Nordnes Gamlehjem, 75 år gammel i 1911. Hun hadde oppgitt at hun ikke hadde noen slektninger eller etterlate. Hm - hun hadde jo seks søstre som hadde barn, hvorfor var hun så alene i verden. Man pleide å holde kontakten via brev på den tiden, i alle fall med søsknene sine.

Stella fikk barn, ei jente kom til verden. Stella endrer seg totalt og det samme gjør vennskapet. Klaus kommer og han vil ha henne, men nei. Han skal dra til sjøs og det skal gå mange år før hun treffer igjen han. Bybrannen i Bergen endrer mye i Julies liv. Hun har blitt 20 år og hvor skal hun gjøre av seg....

Julie jobbet flere steder, i Bergen. Det har gått ni år og forfatteren vet ikke hva Julie har gjort i disse årene, så det er bare diktning. Tilfeldighetene gjorde at hun kom i kontakt med enkefru Kroepelin, som drev vinhus, der ble hun Husjomfru og lærte seg mye om vin osv. Før hun søkte seg jobb hos Bucher, som Husjomfru. 

Rasmus var en som likte Julie godt, han ville ha henne med på konsert, men hun takket nei. Fru Bucher ble syk så Bucher ville ha henne med på konserten. De skulle høre på Ole Bull og andre kjente kunstnere, hun fikk lånt en grønn vakker kjole, og Bucher presentert Julie som felemakerens datter. Så begynte en ny tid hos fam. Thesen i 1867. Hos Johan og Ulrikke, hvor Ulrikke ville være husfrue selv. 

Julie ble hos Thesen i 9 år, før hun hun ble med ekteparet Tøsdal til Amerika, i 1876. Med båt til Glasgow og videre til New York, før de kom fram til Silver Lake, i Iowa. Der Tøsdal skulle være prest. Amerika, de så endeløse åkere og et helt annet landskap enn det de var vant til. Magdalene Tøsdal var 30 år og Julie var 41 år når de kom til Amerika. Julie ble der i 5år og lærte mye om et annet land, og fikk et spesielt forhold til lille Aksel.

Hun kom tilbake til Bergen og ble husfrue i Peder Jebsens hjem. Julie var belærende ovenfor Peder, en gang og fikk sparken. Hun hadde heldigvis en venninne Caroline og de kokkelerte i sammen i mange år, på ulike steder og av ulik art utsalgssteder og med mye ulike kunder.  

Fine skildringer av Bergens miljøet og tiden, men jeg følte ikke at jeg ble ordentlig kjent med Julie, hun var en litt for mye "Teflon" dame. Ingenting bet på henne og hva hun egentlig følte, hun ble litt for diffust. Kun et par ganger i begynnelsen av boka ble hun levende for meg, når hun snakket om følelser. Det var nok derfor Caroline og Julie til slutt ble gode samarbeidspartnere, for de var ganske like.

Andre som har blogget om boka er Tine.

tirsdag 15. desember 2020

Felemakaren av Edvard Hoem


Enda en fortryllende vakker fortelling om Hoem slekta og Norges historie.

Lars Olsen Hoem (1782 - 1852) var minstegutten i familien Hoem. Moren ble enke, giftet seg på nytt og fikk Lars, da hun var 51 år. Moren hadde vært gift før, mannen og tre av sønnene døde i skarlagensfeber bortsett fra Pe på seks år. Hun klarte ikke alt arbeidet på gården aleine så derfor, hadde hun giftet seg på ny. 

Lars hadde et spesielt forhold til tjenestejenta Guri, hun var så varm, kjærlig og en som alltid hadde tid til han, som han så opp til som en mor. Lars ser også opp til sin 14 år eldre halvbror Pe, helt til en dag Pe og Guri går og hun kommer ikke tilbake. De hadde et forhold, men hvor har hun blitt av? Dette endrer forholdet mellom brødrene for alltid... .. og er et tema som han aldri kommer unna.  

Lars var opptatt av musikk, han hang runde spellemenn, og får etter hvert prøvd seg på tromme. Han ber faren kjøpe ei fele til han, men det er ikke mulig "Du har for store fingrer" svarer faren til den 16 år gamle sønnen. Bortsett fra musikk hadde Lars store drømmer om å bli kaptein, på egen skute.  

Da han var 18 år ble han innkalt til Admiralitet i den store orlogsflåten i København. Det var ufred og Lars skulle være med å forsvare Norge-Danmark mot Engelskmennene. Det ble en fire mnd. lang tur, gjennom vårt lang land og Sverige før de 57 mennene kom til Københavns Red. Mange fine skildringer på turen. Det ble blodig og mange fryktelige historier fra krigen, og fine menneskelige betraktninger.

Lars kom seg hjem etter hvert og i 1803 kom han til Christiansund og fikk kjøpt seg sin første fele. Levde livet med mange ulike jobber. Det var hungersnød i 1809 og om våren dro han til Arkhangelsk for å kjøpe korn, det endte med at skipet ble tatt. Han ble i fem år krigsfange, der traff han Monsieur Jean på fangeskipet Brave som lå i Playmouth- bukta. Av han lærte han felemakerkunsten og ferdigstillingen av feler. 

Lars var 32 år når han kom tilbake til Christiansund og der treffer han Gunhild som han deler livet sitt med i gode og vanskelige dager. De fikk 7 døtre, alt dette og hvordan det gikk må du lese selv.........

Jeg elsker Hoem sine bøker og spesielt lydbøker der han leser selv som i denne fra Lydbokforlaget. Hoem er en mester til å bygge opp fortellingene og å få liv i sine beskrivelser av folkene, naturen og tankene deres. Mine øyner har vært fulle av tårer mange ganger. Historien fremstår så ekte, og vi vet også at mange av felene til Lars Olsen Hoem finnes den dag i dag på Ringve museum i Trondheim. 

Det at han bruker familiehistoriene så livaktig er imponerende, samtidig som han klarer å få med seg mye av Norges historien, noen ganger bare i en bisetning som f.eks. når han snakker om kvekerne og Haugianerne som dro med båten "Restauration" ( link til Toril Brekke sine bøker om dem.)

En fantastisk bok! HØR DEN! 

Jeg er enig, dette må være høstens vakreste roman!

Utgitt som bok 2020 på Oktober, 351 sider. kjøpt selv. Lydbokforlaget spilletid 9t 43 min, Lytteeksemplar fra forlaget


Jeg måtte jo naturligvis ta med dette bilde av noen av felene broren min har laget, i det siste. 
Han er billedhugger, men musikk og å spille på fela og å lage feler er hans store lidenskap ved siden av å være kunstner. 
Han har laget over 100 feler.

 
Her ser vi broren min Svein-Tore som virkelig har store hender. Jeg glemte å ta bilde av de små høvlene han også jobber med. Han er en fantastisk felespiller og lager utrolig flotte feler. 
Han forteller Bente hvordan han jobber. Fra i sommer da vi stoppet hos han på veg til Vestlandet.  

Andre som har omtalt boka :Tine