Ferrante Elena, "Innafor margane, om gleda ved å lese og skrive"

 Elena Ferrante bekrefter her sin posisjon som en reflektert og litterær tenker!

Her forteller hun om oppvekst og de ulike skrivestiler. Man lærer som barn og skrive og hvordan det utvikler seg til den skolerte måten å skrive på. Hun veksler i bøkene sine mellom disse to kategoriene. Forklaringene om hva som ligger bak skrivingen av de ulike bøkene hun har skrevet, det er spennende å høre om. 

Hvordan hun skifter blikk som forfatter, og hvordan de ulike karakterene fremstår. Hennes utforskning av alle mulighetene innen de ulike sjanger, her hopper hun bevist ut og inn av dem hele tiden.  Man har alle mulighetene i oppbygningen av en roman og hun bruker romanformene om hverandre, bevist.  

Det er morsomt å høre om hvordan en bok som Elena Ferrante skriver utvikler seg. Hun tar oss med inn i tankene om hva en skriveprosess er og om sin skriveprosess av bøkene sine. Hvordan hennes forfatterskap har endret seg og utviklet seg. Hvilket blikk skal man velge? Sitt eget eller andres? 

Napolikvartetten om de to unge jentenes utvikling og valg, der hun skriver på en måte. I bøkene "Kvelande kjærlighet og Sviknedagar" er det det innestengte og hva som egentlig ligger bak fortellingene vi aldri får vite, som blir det åpne mysterium.

Jeg liker også hvordan hun filer på ord og lager stemninger på sin måte i kapitelet Akvamarin, der hun også ramser opp noen viktige triks hun bruker. Dialekter og bruk av dem er også et viktig virkemiddel for henne. 

Hva er en biografi?  Snakker mye om biografien og hvordan den kan tolkes f.eks. tar hun for seg boka om  Gertrud Stein skrevet av Toklas, venninnen hennes . Hun nevner flere forfattere som hun er inspirerte av som: Virginia Woolf, Samuell Beckett De unevnelige, (har jeg liggende, og vil rykke opp på min liste.) osv. Vi plukker hele tiden opp det beviste og det ubeviste vi har hørt og lest. Å skrive er å bruke alt det som er skrevet og opplevd, å omforme det til sitt, sier hun.  

Dette er en bok med så mye spennende tekst, om tanker, forteller teknikk og komposisjon. Denne må jeg skaffe meg, for å ha og skrible og understreke i. 

Veldig Bra!

Elena Ferrante er fremdeles et pseudonym og vi vet enda ikke hvem hun er, (men er det så farlig?). Dette foredraget "om å skrive" skulle egentlig holdes på en Umberto Eco- forelesningen, men avlyst på grunn av pandemien. Det ble lest opp av skuespilleren Manuela Mandrracchi i Teatro Arena del Sole, i Bologna, november 2021.   

Utgitt på Samlaget 2022, sider 102. Oversatt av Kristin Sørsdal, Essay om skriving

 

Ferrante Elena "Dei vaksenes løgnaktige liv"

 

Italienske familie og venne-feider så det suser.

Denne boka handler om Giovanna, hennes familie og flere middel klasse miljøer i Napoli på 1990 tallet. Om klasseskille, vennskap, utroskap, oppvekst, løgner og om livet fra ungdomstid til å prøve ut livet i de voksnes verdene. Hun skriver om råskapen mellom mennesker, sinne og hvordan kjærligheten endrer folks oppfatninger, oppførsel og tilhørighet. Skriver om språket i Napoli og hvordan det brukes som et virkemiddel.

Vi møter Giovanna som opplever at faren og moren krangler, han roper og er forbanna på et eller annet og han sier: "Giovanna er like så stygg som søstera mi Victoria". Hvem er Vittoria, lurer Giovanna på og leter igjennom gamle foto for å se om hun ligner henne visuelt, denne tanta som hun ikke kjenner. Vittoria og faren Andrea ble bitre fiender etter at foreldrene døde, for hva?

Dette opptrinnet endret synet og all tro for Giovanna og etter hvert er det mye som endres i livet rundt henne. Både med Giovanna, foreldrene og sannheten de skjuler for henne. Da er det som alt faller i grus. Foreldrene er ikke de hun hadde trodd og livet om å bli voksen må hun se på med helt andre øyner.  

Giovanni fikk et armbånd i dåp, det blir en viktig rekvisitt i handlingen. Det armbåndet er med på mye og får betydning i familien og hvem man er. Vittoria dikter opp historie og hun forteller om hvor mye armbåndet har betydd for henne. Hun ville ha Giovanna med i kirka, der blir hun kaldt enka til Enso, en hun aldri var gift med. 

Reisen til Milano, til Roberto, hvor Giovanna og Juliana (Roberto sin forlovede) dro. Det var en stor opplevelse for dem, både som turist, og folkene de møtte der. 

Bokas handling er mellom mange familier, venner og hvordan de stadig skifter side og ståsted. Noe som ofte skyldes løgner, oppdragelse og svik.

En bok som er en veldig typisk Elena Ferrante fortelling, hvor vi kommer på innsiden i den italienske familien og samfunnet. 

Kan absolutt anbefales!

Book bites spilletid 11.42, lest av Kristin Sørsdal, utgitt sept. 2020

Felemakaren av Edvard Hoem

Enda en fortryllende vakker fortelling om Hoem slekta og Norges historie.

Lars Olsen Hoem (1782 - 1852) var minstegutten i familien Hoem. Moren ble enke, giftet seg på nytt og fikk Lars, da hun var 51 år. Moren hadde vært gift før, mannen og tre av sønnene døde i skarlagensfeber bortsett fra Pe på seks år. Hun klarte ikke alt arbeidet på gården aleine så derfor, hadde hun giftet seg på ny. 

Lars hadde et spesielt forhold til tjenestejenta Guri, hun var så varm, kjærlig og en som alltid hadde tid til han, som han så opp til som en mor. Lars ser også opp til sin 14 år eldre halvbror Pe, helt til en dag Pe og Guri går og hun kommer ikke tilbake. De hadde et forhold, men hvor har hun blitt av? Dette endrer forholdet mellom brødrene for alltid... .. og er et tema som han aldri kommer unna.  

Lars var opptatt av musikk, han hang runde spellemenn, og får etter hvert prøvd seg på tromme. Han ber faren kjøpe ei fele til han, men det er ikke mulig "Du har for store fingrer" svarer faren til den 16 år gamle sønnen. Bortsett fra musikk hadde Lars store drømmer om å bli kaptein, på egen skute.  

Da han var 18 år ble han innkalt til Admiralitet i den store orlogsflåten i København. Det var ufred og Lars skulle være med å forsvare Norge-Danmark mot Engelskmennene. Det ble en fire mnd. lang tur, gjennom vårt lang land og Sverige før de 57 mennene kom til Københavns Red. Mange fine skildringer på turen. Det ble blodig og mange fryktelige historier fra krigen, og fine menneskelige betraktninger.

Lars kom seg hjem etter hvert og i 1803 kom han til Christiansund og fikk kjøpt seg sin første fele. Levde livet med mange ulike jobber. Det var hungersnød i 1809 og om våren dro han til Arkhangelsk for å kjøpe korn, det endte med at skipet ble tatt. Han ble i fem år krigsfange, der traff han Monsieur Jean på fangeskipet Brave som lå i Playmouth- bukta. Av han lærte han felemakerkunsten og ferdigstillingen av feler. 

Lars var 32 år når han kom tilbake til Christiansund og der treffer han Gunhild som han deler livet sitt med i gode og vanskelige dager. De fikk 7 døtre, alt dette og hvordan det gikk må du lese selv.........

Jeg elsker Hoem sine bøker og spesielt lydbøker der han leser selv som i denne fra Lydbokforlaget. Hoem er en mester til å bygge opp fortellingene og å få liv i sine beskrivelser av folkene, naturen og tankene deres. Mine øyner har vært fulle av tårer mange ganger. Historien fremstår så ekte, og vi vet også at mange av felene til Lars Olsen Hoem finnes den dag i dag på Ringve museum i Trondheim. 

Det at han bruker familiehistoriene så livaktig er imponerende, samtidig som han klarer å få med seg mye av Norges historien, noen ganger bare i en bisetning som f.eks. når han snakker om kvekerne og Haugianerne som dro med båten "Restauration" ( link til Toril Brekke sine bøker om dem.)

En fantastisk bok! HØR DEN! 

Jeg er enig, dette må være høstens vakreste roman!

Utgitt som bok 2020 på Oktober, 351 sider. kjøpt selv. Lydbokforlaget spilletid 9t 43 min, Lytteeksemplar fra forlaget

Jeg måtte jo naturligvis ta med dette bilde av noen av felene broren min har laget, i det siste. 

Han er billedhugger, men musikk og å spille på fela og å lage feler er hans store lidenskap ved siden av å være kunstner. 

Han har laget over 100 feler.

 

Her ser vi broren min Svein-Tore som virkelig har store hender. Jeg glemte å ta bilde av de små høvlene han også jobber med. Han er en fantastisk felespiller og lager utrolig flotte feler. 

Han forteller Bente hvordan han jobber. Fra i sommer da vi stoppet hos han på veg til Vestlandet.  

Andre som har omtalt boka :Tine