Edvard Hoem "Husjomfru"

Yngstedatteren til felemakeren, Julie og hennes liv.  

Vi blir kjent med yngste datteren til felemaker Lars Olsen Hoem, i Kristiansund. Julie Elisabeth var bare 11år gammel når moren døde. Julie hadde et spesielt godt forhold til faren sin og var opptatt av å hjelpe han til han døde i 1852. Hennes gode venninne Stella hadde giftet seg med Lars, og flyttet til Bergen. Hun hadde lovet Stella å komme og jobb i deres hus som "Enepige" etter at faren dør. Hun tar 18 år gammel dampbåten "Princ Gustav" til Bergen.

Juli sitt liv vet man egentlig lite om, hun bodde på og døde på Nordnes Gamlehjem, 75 år gammel i 1911. Hun hadde oppgitt at hun ikke hadde noen slektninger eller etterlate. Hm - hun hadde jo seks søstre som hadde barn, hvorfor var hun så alene i verden. Man pleide å holde kontakten via brev på den tiden, i alle fall med søsknene sine.

Stella fikk barn, ei jente kom til verden. Stella endrer seg totalt og det samme gjør vennskapet. Klaus kommer og han vil ha henne, men nei. Han skal dra til sjøs og det skal gå mange år før hun treffer igjen han. Bybrannen i Bergen endrer mye i Julies liv. Hun har blitt 20 år og hvor skal hun gjøre av seg....

Julie jobbet flere steder, i Bergen. Det har gått ni år og forfatteren vet ikke hva Julie har gjort i disse årene, så det er bare diktning. Tilfeldighetene gjorde at hun kom i kontakt med enkefru Kroepelin, som drev vinhus, der ble hun Husjomfru og lærte seg mye om vin osv. Før hun søkte seg jobb hos Bucher, som Husjomfru. 

Rasmus var en som likte Julie godt, han ville ha henne med på konsert, men hun takket nei. Fru Bucher ble syk så Bucher ville ha henne med på konserten. De skulle høre på Ole Bull og andre kjente kunstnere, hun fikk lånt en grønn vakker kjole, og Bucher presentert Julie som felemakerens datter. Så begynte en ny tid hos fam. Thesen i 1867. Hos Johan og Ulrikke, hvor Ulrikke ville være husfrue selv. 

Julie ble hos Thesen i 9 år, før hun hun ble med ekteparet Tøsdal til Amerika, i 1876. Med båt til Glasgow og videre til New York, før de kom fram til Silver Lake, i Iowa. Der Tøsdal skulle være prest. Amerika, de så endeløse åkere og et helt annet landskap enn det de var vant til. Magdalene Tøsdal var 30 år og Julie var 41 år når de kom til Amerika. Julie ble der i 5år og lærte mye om et annet land, og fikk et spesielt forhold til lille Aksel.

Hun kom tilbake til Bergen og ble husfrue i Peder Jebsens hjem. Julie var belærende ovenfor Peder, en gang og fikk sparken. Hun hadde heldigvis en venninne Caroline og de kokkelerte i sammen i mange år, på ulike steder og av ulik art utsalgssteder og med mye ulike kunder.  

Fine skildringer av Bergens miljøet og tiden, men jeg følte ikke at jeg ble ordentlig kjent med Julie, hun var en litt for mye "Teflon" dame. Ingenting bet på henne og hva hun egentlig følte, hun ble litt for diffust. Kun et par ganger i begynnelsen av boka ble hun levende for meg, når hun snakket om følelser. Det var nok derfor Caroline og Julie til slutt ble gode samarbeidspartnere, for de var ganske like.

Andre som har blogget om boka er Tine.

Vetle Lid Larssen "De Stjernekyldige"

 

 

En historisk roman som faktisk bygger på faktiske hendelser, fra Wien til Vardø. 

Vi er i år 1767. Jens Finne Borchgrevink, en litt mislykket Botaniker, nordmannen som sammen med Hoff-astronom Maximilian Hell og hans ungarske samarbeidspartner astronom Swainowich, drar ut på en fantastisk lang reise fra Wien til Vardø.

De har fått i oppdrag fra det Dansk Fyrstedømme om reise til Vardø hus, i et astronomisk oppdrag. Det ble en spennende reise både teknisk, og om de rakk fram i tide. En utrolig spennende bok om hvordan folk kan oppføre seg ovenfor hverandre, på en negativ måte. Forholdet mellom disse tre mennene skildres imponerende, også hvordan samfunnet fungerte på denne tiden.

De tre reiste til Vardø, så langt nord og øst, fordi der kunne de observere Venus passasjen. Der vil det være mulig å fastslå jordens avstand til solen. Det vil være mulig en spesiell dag, den 3. juni 1769, og da hadde de 6 timer på seg til å måle og beregne dette ut i fra 4 ulike fastsatte kontaktpunkter. Da måtte alt utstyr og alt annet være i orden, de måtte ordne alt selv. 

De regne med at turen ville ta ca. to år med planlegging, og tid for komme opp dit, og til Vardø for å bygge observatoriet. Det er en ferd på 5000 kilometer en veg.  De to astronomene dro av gårde på hester og kjerrer. De visste det ville bli en vanskelig reise gjennom Norge, og de skulle plukke opp en kjentmann, en  tredje mann i Trondheim. De hadde hørt mye rart Norge og i Vardø. De måtte være forberedt på å møte et ugjestmildt folk, været var forferdelig og det vil bli en strabasiøs tur. 

De to Astronomiske kom seg av gårde fra Wien i 1768, en strabasiøs tur. På vegen stanset de hos Fyrstinnen i København. Fra Wien til Trondheim er det 3000 km. På vegen får vi høre mange morsomme episoder på hva de opplevde på ferden, utrolig fargerikt og morsomt fortalt. Fine beskrivelser av endringer i natur og folke gjennom Tyskland og Danmark. Ferge over Svinesund, Kristiania, langsmed Mjøsa, Gudbrandsdalen og over Dovrefjell til de endelig ankom Trondheim i mai, etter tre måneders reise på dårlige veier. Maximilian Hell var en underlig mann, og hadde med seg en hund, en Kongepuddel på hele turen.

Innimellom hører vi hvordan Jens Finne Borchgrevink fra Røros sin historie hang sammen. Faren hans ville at han skulle bli prest, men selv ville han bli biolog, men mislykkes i det meste. Han ravet rundt i Trondheim og havnet som et fylle-svin. Faren hadde sluttet å underholde Jens så Biskop Gunnerus i Trondheim, vil gi Jens en siste mulighet som en gave fra Gud, at han skulle få bli med på dette eventyret.

Astronomene ble godt tatt imot av Biskopen i Trondheim. Jens sier han har vært flere ganger i Nord. Vi må ha båt til de siste 2000 km, det finnes ikke veier, sier han. Vi reiser ikke om 8 måneder men om 8 dager svarer Maximilian Hell. Båt ble skaffet, og mannskap på 12 mann, forsyninger for et år og alt utstyret deres ble lastet ombord. Det ble mange avskjedsfester i Trondheim, i "Norges Athen" som de kaller byen. 

Ferden vider gikk med båt i august, ut på ishavet hvor de opplevde et fryktelig vær og store bølger. Hell var sjokkert, men «måtte man så måtte man holde det man hadde lovet» svarte de to astronomene i den kongelige i ekspedisjonen.

Det blir mange konfrontasjoner om bord. Noen litt på kanten og noen veldig morsomme historier når de ankommer de ulike stedene oppover nordlandskysten. Eks: Ungareren som skjønte hvert eneste ord kvenene sa, vi hadde jo samme språk.

De kom fram til Vardø. Hvordan skal de få bygget tidenes viktigste observasjon. Isolasjon, vinden, kondens, mugg og kulden. De måtte ut og studerte den lokale byggeskikk. Vardø var ikke noen småby men et sted med ca.100 innbyggere bestående av Nordmenn, lapper, kvener, russere og noen kommandanter og de militære.

Denne boka handler om hvordan folkene gikk hverandre på nervene og ville tråkke på hverandre for ære og stolthet. De snikker i hverandres saker, og hvem skal man tro på, alle juger og dikter opp de villeste historier.

Sognepresten Kaurin som Jens måtte bo hos, legger Jens for hat og kaller ekspedisjonen for katolsk. Fordi ekspedisjonen forlangte å få tømmeret han hadde samlet gjennom flere år til Nykirke, som skal restaureres. Den tørrlagte presten klarte ikke alt dette og havnet på flaska.

Jens fikk bare oppgaver som alle andre kunne gjøre, utføres av soldater osv. Han skulle jo botanisere, men det fikk han liten tid til. Ungareren var bare opptatt av språket.

Jens hadde lovet Sognepresten å holde gudstjeneste den 27 nov. Han gruet seg, men preken ble en braksuksess. Jens forelsker seg i Dorotea, og kvinnehistorier ble det også, som ikke endte så godt. 

Jens drar av gårde og finner diverse blomster, han finner 11 ulike arter og får presset dem. Dette forteller han til M. Hell. Hell svarer bare bra, men du må bidra til byggingen av observatoriet, for det er det som er viktig.

Store konflikter oppstår mellom alle tre. Hell og ungareren er aldri fornøyd med Jens, bortsett fra talen hans. Jens blir en syndebukk for alt som skjer og han blir stadig kastet ut fra bostedene sine, hard og brutalt i vinterkulda. Han finner de utroligste stedene til overnatting. 

 Vardø observatorium skulle bli perfekt, det beste, var visjonen til de to astronomene. Det var 76 punkt rundt om jorda som skulle måle Venuspasasjen, men Vardø var det viktigste. Jens mente han måtte sikte til topps og skaffe seg et navn, slik at han også kunne bli til noe. 

Jens smisker seg inn på Hell, og de blir venner. Plutselig vil Hell slippe Jens fram og de ser stjerner som flykter fra sin egen refleks. Ser du den nye stjernen, den døper jeg "Tripola Borchewinci", sier Hell. De allierer som mot ungareren. Jens er så lykkelig at han nesten svever over å være den perfekte assisten. 

Men det varer ikke lenge for noen har ødelagt botanikksamlingen hans. Alt var ødelagt, knust, trampet på og "Flatstjernen" gnidd på veggen, Herbariet var også ødelagt. Hell sier det må være hunden som har gjort dette......?

 Konfliktene tar seg opp og det blir verre og verre. På ferden til Nesseby en vinterdag går det helt galt. Jens må redde ungareren fra isen og selene i havet. Da ble astronomen og Jens venner og han får nye oppgaver på observatoriet. Ekspedisjonen ble fulgt med argusøyne over hele verden, så brev-dokumentasjon var viktig.

 Observasjonene, fikk de gjort og Jens følte seg lykkelig ved å ha deltatt på dette. Ungareren er rask med å utgi og forelese om resultatene og tar all æren, så her oppstår det enda en Maktkamp om hvem som gjorde hva. I etterordet får vi endelig vite om sannheten som kom for dagen i 1883. 

 En fantastisk historie, utrolig morsomt og beskrivende godt fortalt om tiden, folket og maktkampene om posisjoner som folk tilstrebet den gangen. Har vi blitt så annerledes, og endret oss på det punktet i dag monn tro?

 

Denne har jeg virkelig storkost meg med og Anbefales på det varmeste.

Det ble en litt for lang anmeldelse, men slik blir det når lydboka er lang. Jeg noterer noen fra hendelsen etter å ha lyttet ca. en time. Her er det mye jeg ikke har sagt noe om, så her er det mye å glede seg til av sjalusi, frost, uvær, kjærlighet, slavearbeid, forgiftninger, løgn osv.

Boka utgitt 2023, Bonnier Norsk Forlag 567 sider, og på Book Bites lydbok nesten 16 timer. 

Lest fantastisk bra av Lasse Lindtner.