Anne Enright «Sammenkomsten»

Historie fra en storfamilie i Irland,

 "1001 bok" Kategori 3, kvinnelig forfatter. 

Veronica kommer hjem til moren for å fortelle at broren hennes Liam er død, i London. Moren reagere med å slå til henne, i fortvilelsen over sjokkbeskjeden hun fikk. Veronica Heagarty er 39 år, gift med Tom og mor til to døtre. Hun drar fra Irland til England for å skjønne hva som har skjedd med hennes et år yngre bror Liam. Liam var hennes høyt elskede bror, de var så tette, og nå har han tatt selvmord, og hun må ordne med å begravelses-byrået om ulike ting, som kiste, transport osv. 

Via Veronica bli vi kjent med familien og hun er fortelleren i boka. Historien strekker seg over tre generasjoner, hvor fortid og nåtid veves sammen til et ganske godt bilde av en litt lurvete familie.

Bestemoren Ada og Carlie Spillane, deres første møte er beskrevet så flott, så levende som om det skulle vært en filmsnutt. De er besteforeldrene i boka, og et forbilde for Veronica tror jeg.

Moren og faren fikk en drøss med unger, det ble tolv fødsler for moren. Alle små hint som kommer innimellom i boka skjønner jeg var viktige puslespill brikker, som man får mer kunnskap om seinere i boka. Veronica, husker mer og mer fra barndommen og om alle de dramatiske episodene fra barndommen, som hun hørte om og opplevde selv. Mange av de hadde hun egentlig fortrengt, men kommer opp i minnet hennes på turen til London.

Boka veksles mellom nåtid og fortid hele tiden, man må være fokusert for å få med seg alle brikkene i historien. Veronica beskriver begjæret hos folket sitt, det må ha vært mye sex, kjærlighet og livsglede, tross alt? Alle barna som kom som perler på en snor, må ha vært slitsomt. (NB: prevensjon og abort var jo ulovlig i Irland).

Veronica og Tom (ektemannen) sklir fra hverandre etter begravelsen, hun betrakter han og hans grånende hår, hun fastslår for seg selv at han jobber for mye. Hun avstands forelsket seg i begravelsesagenten, den unge mannen i London, og tenker tilbake på studietiden med kjæresten hun hadde da, uff det var 17 år siden. 

Hennes erindringer fra den tiden og barndommen med Liam, og skildringene av bestemor Ada, osv. Det er mange nydelige fortellinger, for jeg skjønner at bestemor Ada var en kvinne som så Veronica, mye mer enn foreldrene. Fordi hun fikk være mye hos bestemor Ada i oppveksten, bare sammen med to søsken av gangen, og  alltid med Liam. Hun og Liam hadde et helt spesielt søsken-forhold, det hadde moren lagt merke til og kommenterte i begravelsen. 

Tidlig falt Liam ut i alkoholens verden, når han drakk gjorde han mye ondskapsfullt mot andre, da forlot Veronica han. Å drikke ble også hans død, selv om han druknet, noe som Veronica ikke helt klarte å takle.    

Noen ganger synes jeg boka er litt kjedelig, for så å gløde opp i nye historier. Da må jeg gå tilbake for å se, overså jeg noe viktig? Det er noen langdryge sekvenser, så kommer noen humoristiske og avslørende sekvenser. Jeg føler at jeg aldri blir helt kjent med noen av personene i boka, det er noe som ligger under i fremstillingen av familien Heagarty jeg aldri får helt tak i, noe vagt som ikke kommer helt tydelig fram. Kanskje det er det irske lynnet jeg ikke har nok kunnskaper om..., men hyggelig at de fikk treffe lille Rowan, han med Heagarty øynene.

 

Jeg må innrømme at denne boka aldri vil bli en av mine favoritter. Jeg har slitt meg gjennom den og er litt flaut,  lånetiden har gått ut for tredje gang på biblioteket, så nå kan jeg ikke låne den flere ganger synes jeg. Egentlig litt rart at denne ikke falt i smak, for jeg har lest en bok av forfatteren før som jeg likte veldig godt, det var Veien til Boolavaum. Den handlet også om en storfamilie.   

Den boka vant Booker-prisen i 2007. Utgitt i 2007, utkom på norsk i 2008, 302 sider. Cappelen Dam.

Lest som 1001 bøker i Elidas lesesirkel Kategori 3: kvinnelig forfatter. På engelsk heter den "The Gathering", fra  2007.

Enright Anne "Veien til Boolavaun"

En familiehistorie fra Irland

Familien Madigans, er mor, far og de fire barn Constanse, Dan, Emmet og Hanna bor i Irland. Tilsynelatende en vanlig familie......

Moren Rosaleen er av apotekerfamilie og faren, Pat var fra en bondeslekt. Fra en avsidesliggende gård i vakre Boolavaun. Rosaleen giftet seg under sin stand i 1956 og det  kommer hverken hun eller  familiene over og det er mye usikkerhet, uenighet som ligger i luften allerede fra de første sidene. Det er mange familiefeider mellom morens fam Considienes og Madigansene. Da 12år gamle Hanna går til apoteket for å handle for sin farmor kommer dette tydelig fram og Onkel Bart har sine meninger.....

En dag forteller Dan ved middagsbordet at han vil bli prest, moren blir så sjokkert at hun blir senge-liggende i to uker. Først da Hanna forteller at Dan har kjæreste står hun opp. Hanna har vært og besøkt Dan i Galway og truffet hans venninne Isabelle. Moren sier at hun ikke liker Dan, han er så rar.

Så får vi høre mer inngående om de ulike familiemedlemmene:
Dan dro til New York i 1986, der lever han det glade liv mellom kunstnere, homoseksuelle og studerte. Mange scener fra det homofile miljøet og frykten de opplevd når Aids ble kjent, og vennene døde som fluer. Presten, Dan finner seg Billy, for det måtte bli dem selv om Dan ikke er helt ute av skapet. Billy er smittet og dør.

Eldste søster Constance er gift med Dessie og de har tre barn. De har vært og besøkt Dan i Brooklyn en gang. Moren deres hadde mislikt Dessie i starten, men nå var de blitt perlevenner. De bor i Irland like ved moren Rosaleen sitt hus. Hun bor fortsatt i sitt gamle hus i Ardeevin hvor taket lekker og hun prøver å være familiens overhode.

Emmet er gutten som er tiltrukket av lidelser, sult, hjelpearbeid og bor i Mali. Kjæresten Alice jobber med barnedødeligheten i Afrika. Emmet har tidligere jobbet både i Kambodsja og Sudan. Han har opplevd mye og en dag drar Alice fra han og han sitter alene igjen med marerittene sine.

Rosaleen sitter i november og skriver julekort og tenker på Dan som har blitt 44 år. Hun har ikke sett han sin han var 18 år. Hun savner gutten hun kunne snakke med, som nå bodde i Toronto omgitt av rike mennesker. Emmet var bare negativ og stiv og i mot alt. Han var bare fylt av raseri. Hanna ville hun ikke skrive til, hun var en skitten protest mot alt, mener moren......skikkelig disharmoni.
Hva hadde hun gjort galt, alle er så sinte på henne og klandret henne for alt og  alle klaget de på henne.

Faren arvet familiens huset ute i Boolavaun, men han gjorde ingen ting med det. Hans elskede Pat,  hun satt igjen i huset sitt, ensom og alene etter at han døde. Hun ville selge huset skrev hun, fordi hun har jo blitt 76 år. Da kom alle barna hjem til jul.....
Constanse gjorde i stand og styra for å få alt slik det skulle være til en felles jul. Rosaleen oppførte seg helt umulig og dro avgårde med bilen 1.juledag for å gå en lang tur..........det ble mørkt, kalt og hun var lykkelig over å bli reddet, og ikke minst for det å bli sett!

Denne boka leste jeg meste parten av i sommer, men utstilling min var viktigere, så den ble liggende til nå. For dette er en  bok man må være litt konsentrert når man leser, så mye ble lest på nytt.

Det er en skikkelig godt bok, med tettpakket info i en forholdsvis kort tekst, så informasjonen og forståelsen av familien kommer lagvis frem. Boka handler om innlevelse, raseri, til tider ironisk situasjoner og noen ganger morsomme historier. Men det viktigste er at den viser mye medmenneskelig innsikt, hvordan det kan bli for noen. Flott komposisjon av boka i fortellerstil som veksler mellom både i før og nå tid.

Anbefales, den er god og spennende!

Utgitt på Pax, 2016
283 sider, bokmål
Lese eksemplar

Fra coveret: Anne Enright, f 1962 er en av Irlands mest anerkjente forfattere. Hun er født og bor i Dublin. Hun har vunnet flere priser og skriver både romaner, noveller og essay


Andre som har lest boka:, Beate, Rose-Marie, Artemisia, Tine