Anne Enright «Sammenkomsten»

Historie fra en storfamilie i Irland,

 "1001 bok" Kategori 3, kvinnelig forfatter. 

Veronica kommer hjem til moren for å fortelle at broren hennes Liam er død, i London. Moren reagere med å slå til henne, i fortvilelsen over sjokkbeskjeden hun fikk. Veronica Heagarty er 39 år, gift med Tom og mor til to døtre. Hun drar fra Irland til England for å skjønne hva som har skjedd med hennes et år yngre bror Liam. Liam var hennes høyt elskede bror, de var så tette, og nå har han tatt selvmord, og hun må ordne med å begravelses-byrået om ulike ting, som kiste, transport osv. 

Via Veronica bli vi kjent med familien og hun er fortelleren i boka. Historien strekker seg over tre generasjoner, hvor fortid og nåtid veves sammen til et ganske godt bilde av en litt lurvete familie.

Bestemoren Ada og Carlie Spillane, deres første møte er beskrevet så flott, så levende som om det skulle vært en filmsnutt. De er besteforeldrene i boka, og et forbilde for Veronica tror jeg.

Moren og faren fikk en drøss med unger, det ble tolv fødsler for moren. Alle små hint som kommer innimellom i boka skjønner jeg var viktige puslespill brikker, som man får mer kunnskap om seinere i boka. Veronica, husker mer og mer fra barndommen og om alle de dramatiske episodene fra barndommen, som hun hørte om og opplevde selv. Mange av de hadde hun egentlig fortrengt, men kommer opp i minnet hennes på turen til London.

Boka veksles mellom nåtid og fortid hele tiden, man må være fokusert for å få med seg alle brikkene i historien. Veronica beskriver begjæret hos folket sitt, det må ha vært mye sex, kjærlighet og livsglede, tross alt? Alle barna som kom som perler på en snor, må ha vært slitsomt. (NB: prevensjon og abort var jo ulovlig i Irland).

Veronica og Tom (ektemannen) sklir fra hverandre etter begravelsen, hun betrakter han og hans grånende hår, hun fastslår for seg selv at han jobber for mye. Hun avstands forelsket seg i begravelsesagenten, den unge mannen i London, og tenker tilbake på studietiden med kjæresten hun hadde da, uff det var 17 år siden. 

Hennes erindringer fra den tiden og barndommen med Liam, og skildringene av bestemor Ada, osv. Det er mange nydelige fortellinger, for jeg skjønner at bestemor Ada var en kvinne som så Veronica, mye mer enn foreldrene. Fordi hun fikk være mye hos bestemor Ada i oppveksten, bare sammen med to søsken av gangen, og  alltid med Liam. Hun og Liam hadde et helt spesielt søsken-forhold, det hadde moren lagt merke til og kommenterte i begravelsen. 

Tidlig falt Liam ut i alkoholens verden, når han drakk gjorde han mye ondskapsfullt mot andre, da forlot Veronica han. Å drikke ble også hans død, selv om han druknet, noe som Veronica ikke helt klarte å takle.    

Noen ganger synes jeg boka er litt kjedelig, for så å gløde opp i nye historier. Da må jeg gå tilbake for å se, overså jeg noe viktig? Det er noen langdryge sekvenser, så kommer noen humoristiske og avslørende sekvenser. Jeg føler at jeg aldri blir helt kjent med noen av personene i boka, det er noe som ligger under i fremstillingen av familien Heagarty jeg aldri får helt tak i, noe vagt som ikke kommer helt tydelig fram. Kanskje det er det irske lynnet jeg ikke har nok kunnskaper om..., men hyggelig at de fikk treffe lille Rowan, han med Heagarty øynene.

 

Jeg må innrømme at denne boka aldri vil bli en av mine favoritter. Jeg har slitt meg gjennom den og er litt flaut,  lånetiden har gått ut for tredje gang på biblioteket, så nå kan jeg ikke låne den flere ganger synes jeg. Egentlig litt rart at denne ikke falt i smak, for jeg har lest en bok av forfatteren før som jeg likte veldig godt, det var Veien til Boolavaum. Den handlet også om en storfamilie.   

Den boka vant Booker-prisen i 2007. Utgitt i 2007, utkom på norsk i 2008, 302 sider. Cappelen Dam.

Lest som 1001 bøker i Elidas lesesirkel Kategori 3: kvinnelig forfatter. På engelsk heter den "The Gathering", fra  2007.

"Eufori" av Elin Cullhed

En roman som forteller om Sylvia Plath. 

Boken handler om Sylvia Plath, men den er ikke en biografisk skildring. Sylvia forelsker seg i engelskmannen og forfatteren Ted Hugdes , de giftet seg i 1956 og fikk etterhvert to barn, Frieda og Nicholas. 

Sylvia forteller om svangerskapet med barnet, hun har i magen, det er Nicholas. Hun føler seg ubekvem som en flodhest og synes alt er slitsomt. Ted synes hans arbeid er viktigst, hun er jo gravid og fått ukeblader fra moren sin i Amerika, om hus og alle mulige hus mor sysler. Sylvia elsker og lengter etter å skrive, men barna tar all hennes tid. 

De har kjøpt det huset de ønsket seg, et stort hus på landet med fire mål tomt. Sylvia er amerikansk og engelsmannen Ted har mange drømmer om hagen. De kommer fra to ulike kulturer og det blir ofte krangel om små ting. Ted, som liker det litt sluskete og halv-slitte stilen, mens hun er elsker orden, det nye og moderne. 

De blir invitert bort til naboen, Ted blir svært opptatt av datteren i huset som er i tenårene. Sylvia føler at hun bli veldig sjalu, hun følte seg utenfor og var bare en kone som lekte med deres barn på gulvet. Hvorfor var Ted så opptatt av den unge jenta? Hun var bare ekkel og gravid. Hun hadde i ungdommen vært depressiv og innlagt, nå følte hun at depresjonen kom over henne og det ble ikke bedre når noen dikt hun hadde skrevet kom i retur. Hun ble motløs.

De giftet seg bare 3 mnd. etter at de møttes. Nå lurer hun på hva hun så i Ted. Moren hennes likte ikke Ted. Hun er høygravid og savner Ted når han er borte, føler seg ensom. Rett før fødselen er i gang drar Ted på fisketur, hun føder barn nr. to en sønn. Heldigvis har hun en god jordmor.

To forfattere som kjempet om å få alenetid til å skrive, det er nok ikke lett for noen med to små barn. Ted kommer seg hele tiden unna med det han skal, noe hun er forvirret over.... "Hun skal amme og være den gode kone og mor". Dette sliter på forholdet, men kjærligheten til barna var viktig for henne.

Så en dag får hun telegram om at boka, Glassklokken har blir antatt og skal utgis, stor lykke for henne. Hva vill moren i Amerika si? Hun var på en måte knyttet til moren. Var innholdet klarert? spurte forlaget. Ted mente hun burde gi boka ut under pseudonym,...., noe hun absolutt ikke ville. Men røper ikke hvordan det gikk.

Paret får forfatter besøk fra London, Ted blir forgapt i Asia, den billedskjønne kvinnen. Sylvia ble sjalu til opp gjennom ørene. Det blir krangling og Ted sin hemmelighet blir avslørt. Uff, så nedsettende han er, og hvordan han angriper henne verbalt. Moren er på besøk, og hun støtter ikke Silvia, for hun hadde skjønt hvordan han var før de giftet seg. Sylvia strever med psyken, og Ted forsvinner til London. 

Sylvia prøver på gjenforening, de drar sammen til Irland, men det blir et nytt nederlag. Hun vil skape seg et liv i London med barna. Hvorfor sitte her alene med 72 epletrær og stor hage?

London er heller ikke greit, så det ender som vi sikkert alle kjenner til.....    

En fantastisk fin fortelling over det å være mor, kone og kunstner. Om ikke å få tid til alt man ønsker å få tid til når skaper trangen er så stor og omverden ikke er der som støtte, men som en konkurrent ....    

De var gift fra 1956-63, til hun begikk selvmord

Dette var en bok jeg lånte lenge siden på biblioteket, men kom ikke i mål med boka før den skulle leveres. Heldigvis har jeg behold bilde av boka og notatene jeg hadde så langt, nesten ferdig. Nå fikk jeg en fin repetisjon i lydbok fra Storytel. 

Vinner av Augustprisen 2021. 

"Begynnelsen, den hvite haren" av Cyntia Harrod - Eagles,

 

Året er 1434. del 1. "Den hvite haren" En slekts-serie om makt og begjær.

Vi drar i morgen sier  Edvard Moland til sin sønn Robert. Robert, er Edvard sin eneste sønn etter at moren og broren hans  døde, de bor ved York, i Yorkshire. Hvor skal vi?  Spør den unge tynne gutten Robert om? Vi skal sørover for å skaffe deg en kone, sier faren som synes Robert oppfører seg, og ter seg barnslig, som ei jente. Faren, selv er som en vill-mann og spiser som en gris, han er en mann som ikke eier manerer. 

 

De rir i mange dager fra Yorkshire, sørover i England. Der skal Robert få treffe Eleanora Beauford, som skal bli hans kone. Hun er et godt gifte for deg, sier faren. Hun er 18 år og har en adelig tittel, men familien hennes er død så hun har vokst opp hos familien til Lord Edmone. Den familien har beskyttet henne, og hun vil bli et perfekt kone evne for deg Robert, fordi hun ikke har familie, men en adelig tittel. Denne jenta vil gi deg familie og du vil blir en gentleman, sier faren til Robert.

 

Eleanora har mange like interesser som deg, hun  liker å skrive og lese, så da har dere i alle fall en felles ting. De drar av gårde på den lange reisen, 5 menn med 6 hester. 

Robert sin hund "Lady Break" hadde nylig fått et valpekull, så han tar med seg den fineste valpen, til sin vordene brud som en gave. Den vil han personlig overrekke henne.  

Eleanora fikk et sjokk da Lorden kom å fortalte at en brudgom og hans far skulle komme å hente henne. Hun var blitt 18år og klar for å stifte familie. Da Eleanora får vite hvem hun skulle gifte seg med, tenker hun. Ufff... den sauebonden fra Scottland. Og så langt vekk!

Selv hadde hun egne drømmer om en mann, han var 23 år og hun hadde danset med han. Richard hadde gitt henne et kyss, men han var Hertug, så det var uoppnåelige drømmer. 

Følget fra nord kommer og hun gruer seg for den lange reisen. Det ble et mareritt med mange dager på hesteryggen på sølete veger. Og når de kommer fram får hun et nytt sjokk. Huset er ekstremt møkkete og nedslitt, det er kaotisk og det flyter med skitt og søppel over alt, som et sauefjøs. Der trengs en kvinnehånd til å ordne opp. Både tjener og herskap må skjerpe seg med vask både av seg selv og huset.

Edmond familien har mye jord ved York, men de har ikke den rette familiebakgrunnen. Derfor er giftemålet med Eleanora så viktig for faren, for hun har en adelstittel, men ingen formue og familie. Det er et godt giftemål sier faren Edvard.

Eleanora er en kvinne med bein i nesa og setter høye krav. Hun ble skikkelig fornærmet på svigerfaren da de tre første barn hun fødte, bare var jenter barn. Hun skulle føde gutter. Heldigvis, barn nr. 4 kom, det en sønn og svigerfaren rakk akkurat å få se sin sønnesønn før han  døde. Det kommer barn i hopetall, når hun var 42 år, hadde hun født 13 barn, så noe latmannsliv ble det ikke for henne selv om hun hadde mange tjenere.

Hun fikk mye makt og inflytelse etter hvert og de bygde opp et flott gods. Robert elsket sin kone  Eleanora, men hun var mer reservert for sine følelser ovenfor han. Hun kunne aldri slippe Hertug Richard av York, ut av tankene. Det er først når Robert ligger for døden hun skjønner hvor god en mann han var, så hun sørger voldsomt over hans død.  

Kriger og uvennskap skildre og flere av sønnene drar ut for å kjempe, og noen av dem kom aldri hjem. Sterke og gode menn, dør. Den er en del historiske fakta, som boka er bygd opp rund, for eksempel med kongene om hva og hvem de sloss mot og med. Richard den 3 døde i kamp 1485. 

Huset Tudor overtar makten og Henrik den 7 tar over makten i bok nr 2 i serien, regner jeg med. Jeg liker bøker som bygger på historie, så hadde det ikke vært for alle navnene jeg ikke klarte å holde orden på var den ok.

  

Jeg liker Eleanoras sitt pågangs mot av og å se muligheter, hele tiden. Hvordan hun klarer å komme i gang med en  bedrift, hvor alt skjer på ett sted. De har ulla, spinner og vever stoffene og har lager ved elva Ous, og får stoff rullene raskt i  båt og sendes av gårde. Men, hun er for hard mot barna sine, synes jeg.

Vi følger Eleanora, som fikk 13 barn. Hun bestemte og styrte mye over dem. Hvem barna skal få gifte seg med, og de som ble lovet bort som små barn. Men, ingen ble gift før de var 14 år, der gikk grensen. Barna hadde ingen mulighet til å bestemme selv hvem de ville ha. Å gifte seg under sin rang, var utenkelig, det var derfor de formuende familiene giftet seg med hverandre. Hennes barn ville ikke helt godta dette og valgte sine egne kjære.  

Dette er en roman som jeg vil si går litt under fanen "en feel -good roman", selv om det er mye tragedier av ulike art, barnefødsler, krig og bygger på historiske hendelser. Forfatteren er dyktig til å skildre natur, klær og tidsånd og konfliktene mellom de kongelige. Det ble veldig mange navn etter hvert, fordi de samme navnene dukker opp i hver nye generasjon. Mye barnefødsler, sykdom, krig og uroligheter. 

Men, jeg likte den såpass at bok  nr. to blir nok lest eller hørt som lydbok. Liker å drømme meg litt vekk og se for meg tiden og tidsånden. 

Boka utgitt på Aschehoug  2023, 549 sider, leseeksemplar.

Bokserie: Morlander dynastiet, de neste er:

Bok nr: 2 "Den mørke rosen" 

Bok nr 3 "Den unge prinsen"

 

Var det en slik vevnad Eleanora fikk på sin 70-årsdag?

Del 2 av "Kvinnen jeg tenker på om natten" av Mia Kankimäki

     Del 2 av boka "I fotspor til mine heltinner "tar Mia Kankimäki for seg fem kvinnelige Oppdagere. Mia kaller dette prosjektet, "hjemmelaget yrke": Skrivende oppdagelsesreisende:

NB: Jeg elsker å lese biografisk stoff, så jeg surfer rundt på nettet samtidig som jeg leser om hver enkelt av Mia sine heltinner, så det tar sin tid. Men, kanskje kan jeg bruke det til noe, derfor noterer jeg i hytt og gevær. Det er så spennende å finne annet stoff/bøker om dem samtidig. Som havner på min lange må lese liste. 

Del to:  Det var et sjokk for Mia og komme hjem til Finland etter å ha vært i Afrika. Drikke vann fra krana, gå på gata uten frykt for å bli ranet, kjølig sol osv. Samtidig strevde hun med å komme videre. En dag finner hun ut at de hun vil finne ut mer om de oppdagelses reisende kvinnene:

  Skrivende oppdagelsesreisende:"Det var 1800 tallskvinnene som var ferdig med å stelle med barn og familie, som gjorde drømmen virkelig og dro ut i verden i korsett og lange skjørt". I denne boka er det historien om 5 middelaldrende kvinner, som rev seg løs fra det kjedelige livet hjemme, hundre og femti år før det ble moderne. Menn som var oppdagelses reisen de kom hjem som helter, og kvinner ville også ut i verden, og sette sine lyster ut i livet, men gjett hvordan folk betraktet dem?. 

Etter at Mia hadde jobb med å kutte ut mange ble det  fem, tre av dem skriver om her. Det var helt spesielle kvinner. De hadde ikke penger, hadde ikke god fysisk form, ingen vitenskapelig utdanning, ikke støtte i samfunnet, og ikke helt ung eller  friske men dro avsted. Derfor har forfatteren valgt disse fem: (Her en liten fakta blokk om tre av dem, skal du vite mer må du lese den utrolig morsomme boka, for forfatteren bryter ofte inn i fortellingen, med sine synspunkt og kommentarer)

1. Isabella Bird, født 1831- 1904 fra  Yorkshire i England. Oppdagelsesreisende, fotograf, naturforsker/ botaniker, forfatter av 11 bøker og avis-skribent. 

Hun var gammeljomfru og prestedatter som led av søvnløshet og hodepine og var deprimert. Hun gikk til legen, han anbefalte henne å ta en tur vekk, kanskje til Brighton. Hun hørte på legen, men kjøpte billett til et litt annet sted: til Australia, hun var 42 år gammel da hun dro ut i 1872. Hun reise verden rundt alene de neste 30 årene. Skrev titalls reiseskildringer og ble opptatt som kvinnelig medlem i kongelig geografisk selskap. 

I Australia klatret hun på høye vulkaner og red på hester på mannfolkvis, over skrevs. Hun synes Australia var litt kjedelig og dro til Hawaii. Der ble hun et halvt år, det var paradis synes hun.  Dro videre til Colorado i 1873, til Rocky Mountains. Der bodde hun i ei koie med jegere, og forelsket seg i en øyet, fredløs mann som fridde til henne. Hun takket nei og dro hjem. Han ble skutt et halvt år etter. Hun gav ut to bøker, reise-skildringer fra denne turen, som ble veldig populære. 

Når hun kom hjem, ble hun den prektige kvinnen igjen. Hun levde et schizofrent dobbetliv, -den anstendige kvinnen hjemme og -den viltre, frie kvinnen på tur. Det ble kjedelig å være hjemme, hun tjente bra på bøkene og skrev til Charles Darwin om hvordan fjellklatring i Andesfjellene var, han frarådet henne dette. Så hun dro i 1878  til Japan i stede. Et fremmed land hvor man ikke snakket engelsk. Hun dro med en hjelper over mange lange "hvite" strekninger på kartet. Hun registrerte hver by, hvor mange hus, temperatur, vegetasjon, folket og maten. Over alt hvor hun dro, hver dag. 

Kyoto synes hun var verdens vakreste by. Hun dro derfra med båt til Kairo. Fra Kairo gjennom Sinai-ørkenen (18 dager på kamel), ble syk og veldig skuffet over munkene på Sinai-fjellet som var full og bare opptatt av å tjene penger. Dro hjem etter et år på reise, skrev bøker om turen. Det kom ut to bind i 1880 fra denne Japanturen.

Hun giftet seg i 1880 med legen John Bishop, han døde bare noen år etter. Da var hun fri og neste tur gikk til Sentral Asia, -Himalaya. Major Sawer reiste hun sammen med til Persia (en forferdelig tur som nesten tok knekken på henne) 57 år. Hun overlevde og dro alene gjennom Syria, Tyrkia, Armenia og kom hjem etter 2 år. Dette ble det bøker av og hun ble invitert for Dronning Victoria og holdt flere foredrag. 

Isabella har blitt 62 år, er i dårlig form men drar på en lang tur med foto-apparat de neste tre årene til Korea, Kina og Japan. På denne turen opplevde hun litt av hvert. Dette endte naturligvis også i noen bøker. Hennes siste tur ble til Marokko, med telt på hesteryggen alene i Andesfjellene. 

Hun hadde pakket ferdig reiskista si og skulle reise til Kina, 72 år gammel. Hun døde en oktober morgen i 1904 i sin egen seng, alt pakket og klart for nye eventyr. 

 2. Ida Pfeiffer, født Reyer 1797-1858 fra Østerrike. Kone, mor, Oppdagelsesreisende, 2 ganger rundt jordkloden, forfatter av mange reisebøker oversatt til 7 språk

Hun var datter av en velstående familie, og hadde fem brødre. Faren oppdro alle barn likt, kledde henne i gutteklær og farens ønske var at hun kunne bli offiser. De fikk en streng oppdragelse hvor de lærte å tåle både lite mat, smerte og harde forhold. Dette fikk hun brukt for seinere i livet.

Wien, hun var 44år, hadde to sønner som var ferdig utdannet og flyttet ut. Mannen Doktor Anton Pfeiffer hadde tatt seg jobb i Lemberg, hun ble sittende alene og studerte globusen. En pilgrimsvandring ble unnskyldningen hennes for å dra til Konstantinopel. Hun klippet håret og skrev testament og 1.mars 1842 dro hun med dampskipet. Det tok 14 dager å komme seg til Konstantinopel, hun lærte mye om alt mulig på den reisen, om overnatting, drikkepenger osv. Kledd i kysehatt og biedermeier-drakt var reise-antrekket hennes på alle hennes reisene. 

Hun dro videre til Kypros, Beirut, Jerusalem, Libanon, Egypt og Italia. Hun skrev notater hele tiden og da hun var tilbake et halvt år seinere ville en forlegger utgi dagbøkene hennes, de kom ut i 1844, (anonymt)de ble en suksess. Honoraret ble til ny reise til Island og Skandinavia, i 1845. Hun hadde lært seg preparering av planter og dyre-prøver og den nye oppfinnelsen fotografi.

Hun solgte alt hun eide og dro på sin 1.ste jorden rund tur fra 1846-1848, besøkte flere land i Sør-Amerika, Tahiti, Kina, India, Persia, Lilleasia og Hellas før hun kom tilbake til Wien. Hun skrev et trebindsverk fra turen, som utkom i 1950, på engelsk året etter og på mange språk. Hun samlet inn planter, biller, sommerfugler og etnologiske gjenstander som hun solgte til museer. Hun møtte sterk motstand blant enkelte, særlig mange menn likte ikke at hun reise rundt på denne måten, men hun ble en kjendis.
   

Den 2. jorden rundt turen varte fra 19851-1855, da dro hun i den motsatte retningen. Den turen tok 4 år og hun var mye syk på turen. Via Berlin, London også til Sør- Afrika, Borneo, Java, Sumatra, Indonesia. Mange steder var hun den første europeer folk hadde sett. Hun padlet på elvene og ble kjent med dajakene (hodejegerne). Hun ville i Sumatra til baka-stammen (som spiste menneskekjøtt), hun var ikke redd, for hun mente at hun var for gammel og seig til å spises. Men dit fikk hun ikke lov av myndigheten til å dra, hun ble stanset. Turen videre gikk til Mellom Amerika, og videre til USA. På reisene samlet hun ukjente planter og mineraler, som hun solgte til naturhistoriske museer. Hele tiden skrev hun rapporter, om stedene hun kom til, funn hun gjorde osv. Hun kom hjem i 1855, da var hun 57 år gammel. Hun fikk ofte gratis billetter på reisen for hun var blitt berømt. Denne turen ble det 4 bøker av, med navnet hennes på forsiden. 

Madagaskar 1856-1858, og det ble hennes siste reise. Hun kom til Sør- Afrika og skulle utforske Madagaskar, der ble hun tatt som fange og satt 53 døgn. Det var div. politisk stridighet der og hun ble utvist derfra 1857. På Mauritius fikk hun malaria og dro hjem i mars 1858. Hun døde i brorens hus 27 okt. 1858. Reiseskildringene fra denne turen kom ut i 1861 i 2 bind, ink. biografisk stoff skrevet av sønnen, Oscar Pfeiffer.

3. Mary Kingsley f 1862-1900 fra England. Hun pleide foreldene til de døde, dro hun til Vest-Afrika, britisk oppdager, etnolog, skrev reiseskildringer og samlet mye til Natural History Museum, London 

Faren var lege men, nesten aldri hjemme. Han var hos ulike adelige i Asia, Amerika osv. En far som ikke var tilstede, men som Mary så opp til og ville gjerne vært med han. Moren var svært deprimert og var store deler av Mary sin oppvekst sengeliggende. Mary lærte å lese av lille broren Charles, hun lærte seg latin, fysikk, kjemi, matematikk, biologi og samfunnsvitenskap. Dette var i Victoriatiden og kvinner fikk ikke utdanning, så det ble selvstudier. 

 

Foreldrene døde med noen ukers mellomrom, hun var 29 år og fri. Hun reiste en tur til Kanariøyene i 1892 noen måneder. Hun og broren flyttet til London, der tok hun sykepleier kurs i tropiske sykdommer, hun ville dra til Vest-Afrika. Dit dro hun i 1893 med enveisbillett, til Saint Paul som var det sydligste punkt. Hun reiste alene, men var en munn rapp og frisk dame, som svarte at hun lette etter "han", og pekte den retningen hun skulle når hun ble spurt om hvorfor hun reiste alene. Hun dro mot nord i til Calabar, en tur på 4 mnd. og båt hjem.

Året 1894 var hun på farten igjen etter å ha lært litt mer om preparering av Albert Günter ved British Museum, og hadde fått kontrakt med et forlag. Hun var 32 år og dro til Fransk Kongo. I langt skjørt, korsett og hvit bluse dro hun med to veivisere på floden Ogooüe. Hun var ikke redd for noen ting, bannet og svor når noe gikk galt, og hun hadde mye selvironi og lo mye. Hun var alltid pen i tøyet, og hadde visst nok bukser på under skjørtet for ikke å få stikk, bitt osv. 

Underveis hadde hun med div handelsvarer som fiskekroker, tobakk osv. som hun byttet i transport og mat. Underveis hjalp hun også syke, hun hadde jo lært tropisk sykepleie. 

 "Fang-ene" en stamme i boområde, var fangstfolk og menneskeetere. Hun ble venner med dem, men så makabre ting der også. Hun klatret sammen med noen av dem opp på en 4000høy vulkan som det tok 7 dager å komme opp på. 

Under hele denne turen som varte nesten et år hadde hun sendt kassevis med innsamlet materialer av krypdyr, sommerfugler, fisker osv. til British Museum. Avisene skrev om hennes ved hjemkomst og det ble stor ståhei når hun gikk av båten, med apen sin på skulderen. 

Tilbake i London, der var alt som før. Hun gikk i selskaper og holdt foredrag over alt. Skrev to bøker, det var visst litt av et mareritt oppi alt. Bøkene kom ut i 1897, -99 og ble bestselgere. Hun ble en betydningsfull kvinne i kolonipolitikken, for hun hadde mange egne meninger. Hun ble en betydningsfull kvinne i kolonipolitikken, for eksempel var hun mot misjoneringen i Afrika.  

Boerkrigen herjer i Sør -Afrika og Mary fikk sydd seg sykepleier-drakt og dro til Cape Town. Tyfusen herjer og hun hadde ansvaret for 100 pasienter, det hjalp ikke at hun drakk vin og røykte om kveldene. Hun ble syk og døde 3. juni 1900, 37 år gammel.

  

4. Aleksandra David-Neel f 1868-1969, Belgia/fransk reisende. hun skrev over 30 bøker om sine reiser, filosofi og religion. 

5. Nellie Bly .f 1864-1922. Amerikansk. Reiste jorden rundt på 72 dager, var pioner innenfor undersøkende journalistikk

NB: de to andre kvinnene 4 og 5 kommer det mer om. For meg blir dette et mer dypgående prosjekt som jeg bruker alt for mye tid på, men akk så morsomt. For jeg leser ikke bare om dem i denne boka, men har div. andre infokilder som: bøker, video snutter osv. som jeg leker meg med, og googler mye rart som de drev med.

Tror nok jeg skal lage noe ut av dette på et tidspunkt, får se hva det blir til.........morsomt er det.  

"Unge Mungo" av Douglas Stuart

Om å være skeiv og bo i de fattige strøk av Glasgow .  

Dette er den andre boka forfatteren gir ut, den første Shuggie Bain ble en suksess, som han ble Bookepris vinner med. Denne boka har mange likhetstrekk, men er naturligvis en annen historie. Begge bøkene handler om det fattige miljøet, sviktende voksne, alkohol, dop og oppveksten fra Glasgow. 

 James er hovedpersonen, og hans familie blir vi kjent med. Moren er svært alkoholisert, hun var 15 år da hun ble mor og har blitt 34 år og er allerede bestemor. James føler et voldsomt ansvar og ønsker å ta vare på moren sin, han er selv bare femten år og føler et håpløst foreldreansvar for henne. 

 Mungo blir venn med James, noe han absolutt ikke burde være i Glasgow, der katolikker og protestanter bør holde seg til sine. De blir gode venner og begge er skeive, de drømmer om å komme seg vekk. Moren sender Mungo på en fisketur sammen med to tvilsomme menn, som hun egentlig ikke kjenner. Det utvikler seg til noe forferdelig....

Denne boka viser de brutale konfliktene som er i denne delen av byen de bor i, både religiøst og fattigdom, arbeidsløshet osv. En brutal virkelighet blir skildret, nesten så man ikke tror at slikt går, en macho-kultur som man ikke trodde fantes i våre dager. Særlig kommer sårbarheten hos Mungo veldig godt. frem, frykten for å bli stemplet homoseksuell. 

 En sterk og fantastisk god bok, den rystet meg. For en brutal virkelighet mange vokser opp under. Men, heldigvis finnes det mennesker som ser og prøver å trå til selv i det hardbarkede samfunnet.

Kan anbefales på det varmeste, selv om den er sjokkerende å les. Den er hard, sår, brutal, men viser også de ømme sidene hos oss mennesker. En fantastisk historie, godt skildret miljø.

Lydbok fra BookBites, Spilletid 12t 17 min. Lest av Odin Wage

" Orlando" av Virginia Woolf, "1001bøker"

En vanvittig, fantastisk, særegen og spesiell bok, med mange morsomme påfunn og historier

 En bok jeg har startet på flere ganger, og gitt opp. Når jeg fikk vite at det er en fabel, drømme-fiksjon eller kall det fantasy bok, falt ting mer på plass for meg og startet. 

Den omhandler Orlando, han er en mann på 1500tallet og boka slutter i 1928, da Orlando har blitt kvinne. Ganske ekstremt, men som det står bak på boka: Virginia Woolf skal ha påbegynt Orlando som en spøk og som en hilsen til Vita Sackville-West, som hun hadde et kjærlighetsforhold til. Men under den sprudlende overflaten ligger Woolfs store temaer om kvinnens stilling, kjønnets betydning, tidens gang, øyeblikket og evigheten.   

Litt om boka: 

Vi er i Elisabeth 1 av England, sin tid (1533- 1603) "Jomfrudronningens tid"! En tid som var helt annerledes enn tiden vi lever i nå. Orlando er en ung mann, en aristokrat. Han innleder en kjærlighets affære med dronningen, hun er mye eldre og han bestemmer seg for aldri å eldes. 

Kort tid etter på vinteren, det er iskaldt og alt fryser til is. Der møter han isdronningen som danser på skøyter, hvem er hun? Hun ter seg helt annerledes, skuler hun noe? Hun, Sasja skinner ikke som de engelske jentene og hvorfor er hun her sammen med onkelen sin. Er hun like høyt på stå som han? Sasja er en ung russisk kvinne, og han blir besatt av henne og drar til Russland. 

 Etter noen måneder drar han tilbake til England, ensom og ligger som død i syv dager etter hjemkomsten. Lord Orlando lever et ensomt liv på det store godset, snur døgnet på hodet. Han var en stilig ung mann, synes alle, men han ter seg merkelig. Han gjør mye rart og blir opptatt av å lese bøker, - han vil skrive en bok. Han følte at han ikke tilhørte de adelige, men de åndelige. Han drar til og med til Norge for å få en elghund. Hunden og boka skulle bli hans venner, bestemte han seg for.

 Orlando blir utnevnt som ambassadør i/til Konstantinopel, en slitsom jobb i et annerledes land. Mye spennende opplevelser. Tidene skifter og mye skjer.

Orlando, har blitt 30 år, våkner en morgen og han har blitt en kvinne. Hun stikker fra Konstantinopel og slår seg sammen med noen Sigøynere. Mange morsomme episoder. Det tar ikke lang tid før sigøynerne går lei av henne og hun drar videre. 

Hun kjøper seg en komplett kvinne-garderobe, med perlene sine og tar båten tilbake til England. Her er det mange fine og morsomme episoder som omhandler hvordan det er å være kvinne, gå i kvinneklær og oppføre seg som en kvinne. Hvilken makt hun hadde som mann og hvor lite en kvinne kan gjøre og hvor sårbare de er. osv. Alt sett fra et kvinneperspektiv. Romanen avsluttes i 1928, da har Orlando blitt mor og kjører rundt i bil. 

Dette var en komplisert bok fordi så utrolig mye skjedde, men en ting er sikkert: Nå vet jeg mye mer og skjønner fortellingen på en måte. Den skal leses om igjen en dag, eller aller mest kunne jeg tenkt meg å høre den som lydbok, men har ikke funnet den. Det er en fantastisk beretning om verdensbildet og utvikling fra 1500 tallet og fram til boka ble skrevet ferdig i 1928, der den også slutter. 

 Jeg vil nok kalle dette en "Fantasy" roman. Etter å ha vært på foredrag om fantasy på Middelalder-festivalen, på Hamar sist helg. Der foreleseren startet med å fortelle om fantasy og eventyr helt tilbake til historiske funn. F.eks av sumeriske skrifter, Aleksander den stores fortellinger osv. og frem til Tolkien og Harry Potter, som alle kjenner i dag.

 Skrevet i 1928, 220 sider, min utgitt på Pax 2021, 

Lest i lesesirkelen "1001 bøker" Juni boka: Forfatter fra Europa 

 

"Vi kom fra Liverpool" av Thomas Marco Blatt

 

En roman om familien O`Brian i Liverpool og livet deres der, i 1989

Faren Fred O`Brian er bare 45 år, han har hatt et alvorlig hjerte-infarkt. Han ligger på sykehuset og familien møtes hjemme i October Street i Liverpool. Kona Helen er helt knust og vet ikke hvordan dette skal gå. 

Joseph på 17 år (Joe) forteller om Emma som er 19 år og drømmer om å flytte til London, men jobber nå i en brukthandel i Liverpool, hos Stuart.  Joe, har et klart mål i hodet. Han skal ikke bli havnearbeider i Multon slik faren har vært. Han skal bli proff fotballspiller, og venter bare på å bli oppdaget. Joe sin søster Emma har boka Elskeren av M. Duras på rommet sitt, han snikleser i den og drømmer seg vekk og ser for seg, han og Ivy.   

Fred sin bror David kommer ofte til familien, han har tatoveringer av amfibier og fisker over alt på kroppen. Han har lånt penger av Emma, som hun krever tilbake, slik at hun kan flytte til London. David skal fiks det sier han. Hva driver egentlig David med, hva tjener han penger på ? 

En dag i brukthandelen blir Emma kjent med Andy. Han er en gift, voksen mann med to barn. Vi skjønner at Andy ikke er den ærlig og hensynsfulle mannen Emma trodde han var, og det skjønner hun også. 

Fred dør og i begravelse holder David en tale, hvor han forteller om barndomsminner, med broren Fred,. Joe spiller fotballkamp seinere på dagen og han får der et tilbud han bare hadde drømt om kunne gå i oppfyllelse. David hadde kjøpt billetter til familien som skulle være en gave fordi moren deres Helene, hadde bursdag og alle skulle på fotballkamp.

Liverpool og Nottingham Forest skulle møtes i FA-cupens semifinale på fotballstadion Hillsborough Stadion i Sheffield, den endte tragisk. De opplevde Hillsborough tragedien i 1989, der 96 mennesker ble trampet i hjel.   

En god bok og en god roman om arbeiderklassens drømmer og håp. Om familie O`Brian som opplever alt for mye traumatisk på en gang. Boka forteller både om lyspunktene i livet, og tragediene, slik livet kan være. 

En kort bok som forteller mye, fordi den sier så mye om hvor sårbare vi er.

Utgitt på Kolon Forlag 2021, 170 sider, Leseeksemplar fra forlaget  

En leilighet i Paris av Kelly Bowen

Aurelia arver en leilighet i Paris, etter bestemoren sin. 

Aurelia var barnebarnet til Estelle Allard som bodde i Marseille, det viser seg at under krigen var hun en svært aktiv kvinne. Aurelia bodde hos bestemoren hver sommer, men hun fortalte aldri noe historier fra krigen eller at hun hadde en leilighet i Paris. 

Estelle var sanger på hotell Ritz og venn med  Herman Göring og vennen hans, de likte henne godt og gav henne flotte gaver. Der hørte Estelle mye og plukket informasjonen som hun gav videre til sine allierte. En morgen våkner hun av bråk nedenunder, der bor det jøder som skulle deporteres. Hun hadde også jøder rett over ganger, hun får reddet den 6 år gamle jenta Aviva, som hun skjuler. Hun skjulte ikke bare henne, men etter hvert mange soldater som trengte beskyttelse, i det skjulte rommet i leiligheten. Det viser seg at leiligheten er full av kunst og skjulte hemmeligheter.

2017. Da Aurelia blir låst inn i bestemorens leilighet får hun sjokk over all kunsten som er der. Hun tilkaller en kunstekspert Gabriel Seymore og de gjør enda større og flere merkelige funn i leiligheten. Den har stått urørt siden krigens dager, men alle utgifter har blitt betalt regelmessig. Aurelia. skjønner at egentlig kjente hun ikke bestemoren, for hvorfor skjule dette? Var hun nazist under krigen? Hvem var bestemor? All kunsten, alle de flotte kjolene?

Romanen handler også om en tredje kvinne Sophie som etter at mannen hennes døde, vervet seg som spion. Hun var skikkelig tøff, modig og en hard negl. Estelle og Sophie følger vi i perioden 1938-43, de ble venninner og prøver å gjennomføre et stort oppdrag.....

 2017. Aurelia og Gabriel sine funn, blir viktige historiske funn og slike funn har stor betydning for vår samtid. De fikk laget en stor utstilling i Paris. Der kommer en mann bort til Aurelia og sier til Aurelia at hun har et smykke på seg som han kjenner. Det ble et hjerteskjærende møte med en gammel kvinne som bestemoren hjalp under krigen.   

Er man historie og kunstinteressert var dette en fin og god roman fra krigens dager på mange vis. Den handlet og tre sterke kvinner som virkelig gjorde og har gjort en innsats, om historiske funn og hvor betydningsfulle det er for vår samtid og håndteringen av dette. Det var nok alt for mange som hadde opplevd traumatiske ting, eller gjort feil ting som de aldri fortalte om etter krigen til familie og venner. 

Jeg har hygget meg med denne lydbok,  og prøvd og ikke se og hørt alt det forferdelige som skjer i Ukraina, jeg er sjokkert over scenen vi ser på tv .Heldigvis fantes det kvinnelige helter under 2. verdenskrig, slik det sikkert finnes i dag også. 

Lyd bok fra Book Bites, spilletid 12t. 56 min. Utgitt på Cappelen Damm 2022

Nino Haratischwili "Det åttende livet (til Brilka)"

En slektshistorie fra Georgia som forteller om krig, fred og kjærlighet gjennom et århundre. 

Boka handler om en familie i Georgia, historien starter begynnelsen av det tjuende århundre  da de slår seg opp ved hjelp av en hemmelig sjokolade-oppskrift. Dette er fortellingen om familien og historien til Brilka forfedre. Heldigvis er det et fint stamtre i boka, så man kan følge med. Det kan virke som mange navn, men det går bra. Boka handler hovedsakelig om familien Jasji, men også om fam. Eristavi, som flettes inn og ut av hverandre. Det er en reise gjennom Europa i endring og et rystende og rørende flettverk av kjærlighet, krig og tragedier. Dette var rene historieboka sånn sett, fra 1900 til i dag. Her er det mye korrupte ting som skjer og hvordan makt og maktkampen råder. Stamfaren K. Jasji er sjokoladefabrikanten og har midler og makt. Men, det er seinere i boka barnebarnet Kostja viser sin makt, hvordan han styrer og splitter familien på mange måter. 

Historien starter med at Stasia ble født i 1900 og vi føler familien opp gjennom revolusjoner, kriger i Russland og verdenskrigen, sult og helvete. Den handler om hva som skjedde med dem, alt det de opplevde gjennom et hundre årene.  Historiske hendelser og nyheter blir flettet inn mellom familie feider, hat, sorger, gleder, kjærlighet, lengsler, håp og mye maktkamp. En utrolig godt oppbygd bok, den var utro spennende komponert, en bok som jeg ble helt fanget av.

Boka er inndelt i 8 bøker, hvorav den siste bare er historisk bakgrunn kronologisk ordnet med årstall. Forteller-stemmene varierer fra bok til bok, også innenfor hver bok. Dette blir bare noen stikkord for meg selv, for en bok på 1150 sider er det ikke mulig å blogge om i kortform. Jeg fant ut at det enkleste for meg er å skrive et lite resyme fra hver bok, litt stikkordspreget, men mest som en huskeliste for meg selv, eller gjenkjennbar for de som har lest boka. 

Bok 1. Stasia f 1900: Boka starter i nåtiden, men hopper raskt ned til 1900 da Jasji Ketevan, sjokoladeprodusenten, datteren Stasia blir født i 1900. Hun blir hans elskede datter, hans øyensten. Stasia, gifter seg med Simoni i 1917. Hun får den hemmelige sjokolade oppskriften i bryllups presang av faren. Stasia hadde en drøm om å bli ballettdanser. Stasia og Simon fikk bare en natt før han ble utkalt til St. Petersburg, han var løytnanten for de røde. 

Stasia vil besøke han, hun har adressen hans, men finner han ikke i St. Petersburg, der sult og Bolsjevikene herjer. Hun får bo hos Tante Thekla, midt i hjertet av den russiske revolusjonen, med sult og drap. Stasia vil reise hjem til Georgia, men må reise til Moskva for å få utreise-tillatelse, der etter nesten tre år treffer hun igjen Simon. Stasia får sønnen Kostja i 1921. Når Simon endelig kommer hjem, er det en psykisk knekt mann Stasia får hjem. De flytter på landet og  datteren Kitty blir født 1924. Stasia får etter hvert vite en del av hva Simon har opplevd disse årene.

Bok 2. Kristine f 1907: datteren som Larissa hadde før hun giftet seg med sjokoladefabrikanten, etter at han ble enkemann. Kristine, 20 år giftet seg med Ramas, 36 år. Han har makt og midler og eier et stort hus i Tbilisi. Ramas er stadig bortreist og Kristine blir elskerinnen til, den store /lille mannen. Stasia bor hos stesøsteren Kristina og blir kjent med en helt annen verden, enn den søsteren lever i. Hennes venninne Sofhio, feministen og opprøreren opplever fryktelige ting. Stasia overtar ansvaret for sønnen hennes Andor, han blir hennes adoptivsønn. Kristine sitt utroskap blir kjent for Ramas og stygge, fryktelige ting skjer. 

Bok 3. Kostja, f. 1921: er Stasia sin sønn, Kostja utdanner seg i Leningrad, på Marine-akademiet. Han deler rom med Alania, som også er fra Georgia. De to blir etter hvert venner, et spesielt vennskap som skal bety mye for familien etter hvert. Alania er hans eneste virkelige venn som hjelper han i alle situasjoner. 1939 og krigen tar til, Tyskerne går inn i Polen. Kostja må ut i krigen. Andor og Kitty vil gifte seg, noe Stasia er sterkt imot. Andor lar seg overtale og blir motstandsmann og Kitty er gravid. Dette fører til forferdelige scener, som Kitty overlever takket være Miriam. Krigen er over, men alle kom ikke like hele fra den krigen. 

Bok 4. Kitty f. 1924: datteren til Stasia. Krigen er slutt, Miriam og Kostja blir kjærester. Kitty og Miriam vil hevne den lyshårete kvinnen Alla, som de kjenner igjen på en fest. Kitty og Miriam oppsøker kvinnen, og det resultatet blir blodig. Kostja har en finger med i alt og det ender dårlig for Miriam, hun ble sendt til kvinneleir. Kitty ble landsforvist til Vesten og beskjed om aldri å komme tilbake til Georgia. Andor kommer tilbake til Tbilisi, han har opplevd grusomme leirer og er psykisk og fysisk en nedbrutt mann.  

Alania, jobbet høyt oppe i ministeriet i London, og han får Kitty til London. Kitty spiller gitar og er visesanger, hun treffer Amy og får spille jobber. Flytter inn hos Amy, treffer malerinnen Friederike som blir kalt Fred, kjærlighet, rus, fravær og legsler. Kitty gjør det bra og tjener penger og har mange konserter, gir ut plater.  Generalissimusen i Georgia er død, Kitty ramser opp alle drapene han står bak. Kitty blir nærmest forelsket i den anonyme mannen som følger henne opp, via telefonen. Det er Alania, men som ikke vil si hva han heter, han er kun et hjelpe-ledd og må være anonym. 

Bok 5. 280 sider. Elene født 1953: datteren til Kostja og Nana. Elene må bo i Moskva hos faren og gå på skole der, noe moren Nana misliker. Andor kommer til Stasia og ber om at Mika, sønnen hans kan få bo hos dem og gå på skole. Stasia er overlykkelig over å se adoptivsønnen sin igjen. Mika får bo hos de to gamle tantene Stasia og Kristine, Nana bor der også. Mika er en flink, kjekk gutt de skryter av, men Kostja, fordømmer han. Stasia eksploderer ovenfor Kostja og hans maktbruk. Årene går og i 1959, er det ni år siden Kitty hadde kontakt med familien sin. Kitty hadde blitt en kjent musiker og hadde mange konserter. Hun skal ha konsert i Praha, men må avlyse konserten, da den urolige Praha våren kom. Kontaktpersonen hadde fått Stasia til Praha slik at mor og datter kunne treffes, et kort møte. 

Elene flytter tilbake til moren, hun er sjalu på Mika. Elene er en utspekulert ung kvinne. Da Elene er17 år føder hun Daria i 1970, barnefaren Vasili, sender hun til Amerika. Tre år etter er hun gravid igjen og foreldrene fortviler over jenta og faren beskyller Mika for at han har ødelagt henne. Mika får skikkelig hevn av Kostja og ender i fengsel, for en film han har laget som eksamensoppgave på film-instituttet, ingen har sett filmen, tragisk, forferdelig. 

Kitty blir mer og mer populær i hippietiden, men sliter med Fred som doper seg. Hun har i mange år hatt mannen som følger henne opp i London, Alania. Han får ordet en konsert i Russland og i Tbilisi, slik at Kitty får møte moren sin og familien igjen, på godt og vond. Andro rekker hun også å se, uff, tragisk, trist og med tre sikkerhetsvakter på slep.    

 Bok 6, Daria f. 1970. 280 sider: Nitsa er stort sett fortelleren:  Elene, studerer engelsk, har to døtre Daria og Nitsa, med to ulike fedre. Elene gifter seg med Aleko, en alkoholiker, og de lever som hippier, 1976. Stasia og Kristine blir uvenner.  Kitty vil hjem, og gjør strålende karriere som visesanger i Europa. Hun er ensom og trist, har tomheten inne i seg, alt er meningsløst og Fred er på avrusning. 

De to søstrene Daria og Nitsa avskyr hverandre. Hva hjelper det å være pen, synes Dario når hun ikke får lov å spille i en film. Og Nitsa blir mobbet for hun er for skoleflink. Kostja har avvik i regnskapene og mister antagelig jobben i ministeriet. Han ber Alania om hjelp.  

Kitty er psykotisk på tuppa, hun ser Andro over alt og snakker med han. Hun drikker alt for mye, og etter veldedighets konsert blir Fred med henne til havet, da går noe helt galt. Tsjernobyl- ulykke skremmer alle. Gorbatsjov kommer til makten i 1985 og i 1989 slår sovjetiske sikkerhetsstyrker ned på demonstrasjon i Tbilisi, Kristine dør. 

Daria blir filmstjerne og gifter seg med Lasja, 1991, de flytter til det fri Russland. I Georgia er det store økonomiske og politiske problemer. Folk sulter og selger alt på svartebørsen. Dario føder Anastasia/Brilka i 1993. Daria og Kostja dør, Stasia dør 99 år gammel. Elene viet seg til barnebarnet sitt og Nitsa forlot Georgia i 1995. Hun dro til Severin, som bor i Tyskland, en gutt hun traff i byen. 

Bok 7. Nitsa f 1973. 90 sider: Severin var homofil, men de giftet seg slik at hun kunne få opphold i Berlin. Hva skulle hun gjøre der? Hun begynte å studere historie og statsvitenskap og årene gikk, hun skilte seg fra Severin og fikk egen leilighet. Hun er flink, og gjør det godt. Foreldrene besøker henne, men hun drar ikke tilbake til Georgia. Nitra elsket å spille poker og sendte penger hjem til familien. Hun kjøpte seg bil oppdaget Europa, gjennom endeløse bilturer alene. Først i 2006 får hun en telefon fra moren sin, at tantebarnet Brilka har forsvunnet i Amsterdam, hun var med på en tur og lagt igjen en beskjed om at hun skulle til Wien, men hun er bare 12år. Slik rulles de siste brikkene på plass i familien Jasji. 

Stamtreet fra boka

Herlighet for en fortelling, spennende, godt skrevet, fine skildringer av hva som har skjedd i Georgia og ellers i Verden, både historisk, politisk og hva makt mennesker kan få seg til i krig og fred! 

FANTASTISK BRA! 

 Utgitt på Aschehoug, 2021, en mega tykk bok på 1150 sider. 

Jeg kjøpte denne boka i fjor, den mursteinen skremte meg litt. Men, etter et fall (ved nyttår) med brist i ribbeinet og smerter, måtte jeg holde meg  i ro. Så da var det bare å hive seg over denne. Nå er jeg ok igjen og boka er ferdig. Jeg har storkost meg!

Nino Haratiscwili er født i Tbilisi i 1983, bor i Tyskland. Hun er forfatter, dramatiker og teater-regissør. Boka kom ut på tysk i 2014, og har fått mange priser. 

Linket til: En smakebit  på søndag

"Sommerfuglrommet" Lucinda Riley

 En skikkelig lang ukebladroman

Vi møter en kvinne på snart 70 åt, Posy Montague. Hun har to sønner hvorav den eldste er Sam som er gift med Amy og har to barn. Han er en håpløs drømmer med stadig håp om store prosjekter og gevinst som forretningsmann, men det går aldri hans veg. Han sliter med alkohol og er ikke snill mor Amy.

Yngste sønnen Nick driver med antikviteter og har bodd ti år i Australia. Han har kommet hjem til England og vurderer å flytte hjem til London og starte på nytt der. Han treffer en fantastisk lekker jente og forelsker seg hodestups i henne. Men hvorfor er han plutselig så opptatt i helgene og ikke kan være sammen med henne? Naturligvis er det at man ikke kan fortelle sannheten,(det er magien i hennes bøker) og blir litt kjedelig tematisk i lengden.

Posy sin mann døde ung og hun har blitt boende på familien gods. Et herskapelig hus: Admiral House, der hun har anlagt en praktfull hage, men huset forfaller. I det huset tilbrakte hun en nydelig barndom sammen med faren spesielt når de to var sammen og fanget sommerfugler. Faren døde en tragisk død skal det vise seg og er magien i boka, arvesynden Sam fikk ….

Freddi hennes gamlekjærestene møter hun tilfeldig, han ber henne ut til lunch. De snakker og plutselig må han gå? hva var det??

Det viser seg at Freddi som hun nesten ble gift med for lenge siden har en hemmelighet, som han ikke kan røpe. Men etterhvert kommer det opp i dagen og alt har en sammenheng….

Hun går i tanker om å selge det herskapelige huset, men er det noen som vil betale. Sam har planer og det blir krangling, kjærlighet, konflikter av alle slag og alle oppskrifter for en sommerroman i denne romanen. Ingen "høydare" eller har jeg lest for mange Riley bøker til at jeg nå kan oppskriften hennes.

Overklasse, innflytelsesrike personer, herskapelige hus, vakre mennesker, konflikter og hemmeligheter som man ikke skal snakke om osv. til det kjedsommelige.

Denne startet jeg på for et år siden og gav opp, for kjedelig. Men heldigvis kom den på storytel så nå har jeg fått med meg slutten.

Terningkast 3

Cappelen Damm 2019

s 542

Egen bok!

Ishiguro Kazuo "Skumring over landskap"

  Dette er debutromanen til  Kazuo Ishiguro, nobelprisvinneren 2017

Denne romanen handler om den unge Etsuko, hun er nygift og venter sitt første barn. De bor i Nagasaki og det er fem år siden atombomben falt. Det er fattigdom, bolignød og folk er i sjokktilstand enda. 

Det flytter inn en ukjent kvinne i en hytte  like ved, hun heter Sachiko og hennes datter Mariko. Alle naboene er kritiske til denne moren med den merkelige datteren som er så mye alene, har merkelige drømmer og forteller underlige historier. Hun har sett mye tragedie og tøffe scener i sitt unge liv.

Etsuko synes hun er en spennende kvinne og henger mye sammen med henne. Sachiko er mye borte og Mariko er derfor mye sammen med henne. Mariko var veldig opptatt av katten som skulle ha kattunger og hun likte ikke amerikaneren som moren var sammen med. Han drikker og er ikke til å stole på, men han skal ta de med til Amerika, sa hun. Etter mange måneder pakker Sachiko sakene til seg og datteren for å dra til Kobe. Mariko vil ikke flytte, og det utvikler seg. Hva med kattungene lurer Mariko på...

Mange år etter:

Etsuko flytter også fra Japan til England etter å ha truffet en engelsk journalist. Hun tok med seg datteren Keiko til dette fremmede landet. Giftet seg engelsmannen og fikk datteren Niki som nå er voksen og flyttet til London. Niki kommer på besøk og Etsuko sin historie fortelles. Hennes eldste datter Kiko som hengte seg ensom i Manchester, hvor lenge tok det før noen fant henne....mange tanker. 

Niki har ikke villet snakke om Kiko, selv om det har gått seks år siden hun døde, men nå har hun plutselig fått interesse for å snakke om henne. Niki sier at en venninne vil skrive om livet til moren og faren sin (han er død). Faren din forsto ikke min kultur sier moren, selv om han skrev mange artikler om Japan, men han var en god far, sier Etsuko.

Dette er en svært rolig roman, om oppbrudd, tradisjoner og minner. Kan folk i Europa forstå Japanere og deres måte å omgås?

Hun minner livet i Nagasaki og alt de prøvde å finne glede i etterhvert, etter atombomben. Nå lever hun ensomt på landsbygda i England og føler at ingen forstår henne. Savnet etter Kiko er vanskelig!

En utrolig langsom roman, men som får en til å tenke, gruble litt og gjør inntrykk.

Utgitt på engelsk første gang, 1982

utgitt på norsk første gang 1985, denne 2017

201 sider

Lånt på biblioteket

Har lest av han tidligere: "Resten av dagen" utgitt 1989 og  2017 Nobelprisvinner.

Shute, Nevil "En by som Alice"

En klassiker av en kjærlighetshistorie og ei gründer kvinne.

Boka handler om den engelske kvinnen Jean Paget. Under andre verdenskrig jobber Jean i Malaysia, men når krigen bryter ut får hun beskjed om å komme seg avgårde til Singapore og hjem til England. 
Jean vil dra, men vil si farvel til familien hun har blitt kjent med, familien Holland. Jean og fru Eline og hennes tre barn ble tatt til fange under den japanske invasjonen. De blir av japaneren drevet sammen med 32 andre Europeere, fra sted til sted på Malakka, ei stor halvøy i Malaysia. De fikk et minimum av mat og medisiner. Jean som kunne språket til folket i Malaysia ble en talskvinne for dem, for ingen av de andre kunne språket.

De er tilsammen 32 kvinner og barn som gikk og gikk. På sin veg møtte de den australske krigsfangen Joe Harmon, som kjørte lastebil. Han så hvordan de led med lite mat og prøvde å hjelpe dem så godt han kunne med mat og medisiner. Han ble tatt og de måtte se på at han ble mishandlet. Jean var overbevist om at han døde.

Etter tre år som fange, de siste årene ble Jean og de 16 andre som fortsatt levde boende og dyrket ris i en landsby. Da freden kom reiser Jean hjem til England og jobbet, hun var en ensom sjel, for mange i familien hadde død under krigen.

En onkel dør og hun arvet noen penger med en klausul, som advokat Noel bestyrte. Hun bestemte seg for at hun vil reise tilbake til landsbyen i Malaysia og bygge en brønn for dem, de hadde vært så snille mot henne. Det gjør hun og der får hun vite at Joe ikke døde, så hun drar videre til Australia, men der er ikke Joe...

Det viser seg at Jean er en kvinne med stor pågangsmot og vilje, starter entreprenørskap og ser muligheter. Joe kommer og kjærligheten...

Spennende å høre en så god og fargerik beskrivelse av landsbygda, tidligere liv og drømmene til Jean. Hvor enorme avstander og hvordan kvegdriften var i Australia. Ekstra spennende ble det da en "Roddy plyndrings-tyv" blir skadet og Jean gjør en flott innsats, langt ute i ødemarken.

En vakker fortelling, en litt gammeldags bok på en sjarmerende måte. Den er spennende, historisk godt fortalt med krigshistorien, menneskesynet, både på japanerne under krigen og urbefolkningen i Australia, avstander, fly, kommunikasjon osv.

Den er godt komponert med kjærlighet, spenningen, det feministiske synet Jean hadde på oppbygningen av byen og utviklingen, det er en bok om en skikkelig gründer.

Denne vil jeg absolutt anbefale, det er en god bok!

Etterord:

Det som gjør et ekstra inntrykk er at første delen av historien bygger på en sann historie fra krigen, og det skjedde på Sumatra. Miss Geisel som Shute hadde møtt bekreftet dette. Hun var nygift da Japanerne sendte de 80 kvinnene og barna ut på en to og et halvt år vandring. De gikk ca. 200 mil, mange døde på vegen.

Dette er egentlig en gammel bok, en klassiker som kom ut i 1950, den er oversatt på nytt til norsk av Ragnhild Eikli.

Nevil Shute 1899-1960 er en britisk forfatter. Han skrev en rekke romaner, men denne er hans mest kjente. Under 2. verdenskrig tjente Shute som frivillig, og romanen er inspirert av virkelige hendelser. Etter krigen bosatte Nevil Shute seg i Australia, hvor han fortsatte å skrive frem til sin død.

Utgitt på Lydbokforlaget 2018, lest av Bjørn Fougner som leser så fint! 
Det passer utmerket til bokas innhold.

Spilletid 14.30.55 boka utkom i 
Jeg ser at i 1981 kom filmen ut: "A Town Like Alice"

Ioo1 bøker i nov 2020