Enright Anne "Veien til Boolavaun"

En familiehistorie fra Irland

Familien Madigans, er mor, far og de fire barn Constanse, Dan, Emmet og Hanna bor i Irland. Tilsynelatende en vanlig familie......

Moren Rosaleen er av apotekerfamilie og faren, Pat var fra en bondeslekt. Fra en avsidesliggende gård i vakre Boolavaun. Rosaleen giftet seg under sin stand i 1956 og det  kommer hverken hun eller  familiene over og det er mye usikkerhet, uenighet som ligger i luften allerede fra de første sidene. Det er mange familiefeider mellom morens fam Considienes og Madigansene. Da 12år gamle Hanna går til apoteket for å handle for sin farmor kommer dette tydelig fram og Onkel Bart har sine meninger.....

En dag forteller Dan ved middagsbordet at han vil bli prest, moren blir så sjokkert at hun blir senge-liggende i to uker. Først da Hanna forteller at Dan har kjæreste står hun opp. Hanna har vært og besøkt Dan i Galway og truffet hans venninne Isabelle. Moren sier at hun ikke liker Dan, han er så rar.

Så får vi høre mer inngående om de ulike familiemedlemmene:
Dan dro til New York i 1986, der lever han det glade liv mellom kunstnere, homoseksuelle og studerte. Mange scener fra det homofile miljøet og frykten de opplevd når Aids ble kjent, og vennene døde som fluer. Presten, Dan finner seg Billy, for det måtte bli dem selv om Dan ikke er helt ute av skapet. Billy er smittet og dør.

Eldste søster Constance er gift med Dessie og de har tre barn. De har vært og besøkt Dan i Brooklyn en gang. Moren deres hadde mislikt Dessie i starten, men nå var de blitt perlevenner. De bor i Irland like ved moren Rosaleen sitt hus. Hun bor fortsatt i sitt gamle hus i Ardeevin hvor taket lekker og hun prøver å være familiens overhode.

Emmet er gutten som er tiltrukket av lidelser, sult, hjelpearbeid og bor i Mali. Kjæresten Alice jobber med barnedødeligheten i Afrika. Emmet har tidligere jobbet både i Kambodsja og Sudan. Han har opplevd mye og en dag drar Alice fra han og han sitter alene igjen med marerittene sine.

Rosaleen sitter i november og skriver julekort og tenker på Dan som har blitt 44 år. Hun har ikke sett han sin han var 18 år. Hun savner gutten hun kunne snakke med, som nå bodde i Toronto omgitt av rike mennesker. Emmet var bare negativ og stiv og i mot alt. Han var bare fylt av raseri. Hanna ville hun ikke skrive til, hun var en skitten protest mot alt, mener moren......skikkelig disharmoni.
Hva hadde hun gjort galt, alle er så sinte på henne og klandret henne for alt og  alle klaget de på henne.

Faren arvet familiens huset ute i Boolavaun, men han gjorde ingen ting med det. Hans elskede Pat,  hun satt igjen i huset sitt, ensom og alene etter at han døde. Hun ville selge huset skrev hun, fordi hun har jo blitt 76 år. Da kom alle barna hjem til jul.....
Constanse gjorde i stand og styra for å få alt slik det skulle være til en felles jul. Rosaleen oppførte seg helt umulig og dro avgårde med bilen 1.juledag for å gå en lang tur..........det ble mørkt, kalt og hun var lykkelig over å bli reddet, og ikke minst for det å bli sett!

Denne boka leste jeg meste parten av i sommer, men utstilling min var viktigere, så den ble liggende til nå. For dette er en  bok man må være litt konsentrert når man leser, så mye ble lest på nytt.

Det er en skikkelig godt bok, med tettpakket info i en forholdsvis kort tekst, så informasjonen og forståelsen av familien kommer lagvis frem. Boka handler om innlevelse, raseri, til tider ironisk situasjoner og noen ganger morsomme historier. Men det viktigste er at den viser mye medmenneskelig innsikt, hvordan det kan bli for noen. Flott komposisjon av boka i fortellerstil som veksler mellom både i før og nå tid.

Anbefales, den er god og spennende!

Utgitt på Pax, 2016
283 sider, bokmål
Lese eksemplar

Fra coveret: Anne Enright, f 1962 er en av Irlands mest anerkjente forfattere. Hun er født og bor i Dublin. Hun har vunnet flere priser og skriver både romaner, noveller og essay


Andre som har lest boka:, Beate, Rose-Marie, Artemisia, Tine