torsdag 6. februar 2020

"Under krigen, vi må ikke falle" av Ingar Sletten Kolloen




En god, ryddig og lærerik fortelling om okkupasjonsåret 1940

Jeg har lest veldig mange bøker om krigen og dette temaet spesielt i disse to bøkene: 

Ingar Sletten Kolloen har lagt til noe som de andre bøkene bare skildrer i nøkterne tall og hendelser, her får vi hele gode historier om hva vanlige folk opplevde personlig etter som krigen nærmet seg, de ulike stedene i Norge.  
Hva de trodde skulle skje, hva de snakket om osv. og plutselig var landet okkupert!
Hva nå?

Hvordan de taklet det den gangen, både kongen, regjeringen og alle nordmenn rundt i landet. Det blir mange personlige inntrykk som er sterke og vanskelige for oss som ikke har opplevd krig til å skjønne helt.
Det er god flyt i de historiske fortellingen, hvor enkeltpersoner blir trukket fram og fortalt om, det er som vi ser dette for oss og alt blir et troverdig dokumentasjon.

Å omtale denne boka på en fornuftig måte er vanskelig. Kongefamilien og hva politikerne gjorde ble godt dokumentert i filmen "Kongens Nei!
Mine valg blir naturligvis å trekke fram noen historiene til folk og steder man kjenner godt til. Jeg velger å vise til noen små eksempler om hvordan de vanlige menneskene hadde det:

Hanna Hansen var tretten år og bodde i Harstad. Hun var den fattige jenta som bodde i kjelleren under Sangerhallen, sammen med mor. De betalte husleia ved å vaske det 150 kvadratmeter store gulvet etter alle sammenkomstene og Hanna måtte hugge ved og bære koks til oppvarming etter skoletid. Hennes fortelling om forelskelse og drømmen om å bli sykepleierske er fine skildringer. Denne Hanna ble Hanna Kvanmo.

For meg som bor på Hamar, ser jeg for meg alle stedene Kongen og Stortings folkene var og oppholdt seg. Historien om de 22 sivilistene som ble drept i Ringsaker har jeg ikke hørt før, grusom. Det var mange fryktelige historier om folk som fikk voldsomme lidelser da de ble skadet.
En historie om flyet som ble skutt ned, der Kyllingmark og Eggen ble hard skadet. Hvordan i all verden klarte de å kom de seg til folk og fikk hjelp. For så å bli satt i hver sin halve likkiste for å stabilisere bruddene i en fiskeskøyte til Tromsø.  Det er vanvittig hvordan noen måtte lide.

Andre historier er så vakre at tårene trillet.  Horst Karl Götz sin historie. Han var tysk bombeflyger som skulle bombe Bodø. Han var en farløs fattiggutt som i fire sommere på rad var blitt send til familien Heggelund på Andøya for å bli foret opp etter 1.verdenskrig, han elsket Norge og nordmenn. Han og kona hadde vært der året før på besøk, nå skulle han bombe byen! 
Han slapp de åtte bombene i Vestfjorden i sted. Tenk om dette hadde blitt oppdaget?

Sensuren av aviser, bøker og ukeblader var også ganske vanvittig! Avisfolket som ble fengslet. Særlig var Sigrid Undset sine bøker spesielt farlige...

Rolf Jacobsen som brente alle sin kommunistiske bøker og meldte seg inn i NS (han holdt det hemmelig),slik at han ble redaktør som takk for medlemskapet. Hmmmm..
Han fikk sin Petra og sjarmerende at han tok med diktet om dagen de giftet seg, det er så fint!
.

Jeg sier LES BOKA!
Gi den til den oppvoksende generasjonen!

Til slutt vil jeg si:
Boka er virkelig godt organisert og dokumentert. På side 435 starter etterord, ærlig og bra.
Viktige datoer er kronologisk satt opp med viktige hendelser. Det er 30 sider med Noter og en lang Litteraturliste som bekrefter hans leting og dokumentasjon av hendelser.
Personregister til slutt. En ryddig bok, som et oppslagsverk over hendelsene. Takk for flott utført arbeid, gleder meg til neste bok !

Utgitt på Gyldendal 2019
sider 434 + div = 493
Kilde: Leseeksemplar

Lydbokforlaget 2020
spilletid 17.02.55
lest av Håkon Ramstad

6 kommentarer:

  1. Hvis jeg skal være ærlig, og det skal jeg jo, så vil jeg ikke lese mer om krigen. Men det er nyttig for unge mennesker. Hilsen Tove

    SvarSlett
    Svar
    1. Det skjønner jeg, men for oss som ikke har opplevd krigen var dette en fin bok og ikke minst til den oppvoksende slekt.
      Ha en fin helg som snart er der!

      Slett
  2. Et viktig tema som aldri må slutte å engasjere, takk for flott lesetips!

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig! Håper dette vil bli noe vi aldri får oppleve her i Norge, men hvem vet???

      Slett
  3. Jeg er også mett av å lese om krigen, men jeg har sans for fokuset til Kolloen i dette prosjektet; kvinner og hverdagshistorier og -helter. Hørte han snakke om serien på bokmøte i høst, hvor vi fikk denne boka. Jeg ga den til min far som er særdeles interessert i alt om krigen som mange i den generasjonen er.
    Bra det kommer nye bøker for nye lesere..

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes denne boka var veldig folkelig skrevet,han fikk satt kjøtt på historiene.
      Ha en fin helg!

      Slett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!